Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjemspuser

Recommended Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager :) Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjempe sosial og utrolig kosete og søt frøken. Hun har 4 små kattunger, som vi ikke helt vet kjønnet på enda. Men vi tror det er 2 jenter og 2 gutter. De er født ute, så de er ikke tam og en del skeptisk til mennesker. Men med en slik mamma tror jeg det kommer til å gå helt fint :)

Første dagen gikk strålende! :) Kattene fikk badet som sitt oppholdsrom og slo seg fort til ro der. Kattemamma var sikkert lei av å være bare mamma, så hun fikk komme ut på kvelden og sosialisere seg med resten av oss. Da var kattungene på badet bak en kompostgrind, slik at hun kunne hoppe inn om hun ville. Snille gode Tidi hilste fint på kattemamma, og alle gikk godt overens. På et tidspunkt hadde jeg alle 3 i sofaen sammen :) På natten trodde jeg at kattemamma kom til å være på badet med sine små, ihvertfall hvis det var rolig i resten av leiligheten, så jeg lot henne være på badet med bare grinden foran. Plutselig på natten hadde hun hoppet over og lagde en rar lyd (jeg aner ikke hva hun holdt på, det hørtes enten ut som hun holdt på å kaste opp, eller at hun klorte på veggen eller noe) som gjorde at jeg våknet brått i redsel for at hundene skulle bli på vakt og det resulterte i at de akkurat gjorde det. Jeg fikk ikke på lyset, så jeg bare kastet meg ned på knær og skled over gulvet og tok tak i det jeg håpte var Blondie i slosskampen, for hun hylte sånn. Det viste seg å være kattemamma jeg fikk tak i, men det var likegreit, for da endte alt bråket, og Blondie og Tidi virket helt fine, ingen skade skjedd. Uten om at forholdet mellom flokken nå var litt spent. Blondie har kommet over det meste, hun er bare generelt skeptisk. Tidi og henne derimot, de er jeg er jeg mer forsiktig med. Jeg tror hun kanskje ser på Tidi som en større trussel for ungene enn Blondie. Jeg tenker å sosialisere de litt hver for seg, og se hvordan det går. Nå er ihvertfall kattemor og unger på badet med døren igjen om natten.

Nå, over til noe koseligere. Bilder! :D Jeg trenger forresten forslag til navn, gjerne med betydning. Med forbehold om at vi ikke vet kjønn på de små enda.

Kattemamma, supersosial og kosete frøken :ahappy: Jeg smeltet totalt for henne ved første øyekast. Hun er blant annet en slik katt som elsker magekos!

15269023811_d66b256d40_z.jpg

Kattunge 1, som vi tror er en jente pga de røde skilpaddefargene. Den nest tryggeste av de. Hun dilter mye etter tøffe søsteren sin og hermer etter henne.

15085572577_5b88d60d0f_z.jpg

Kattunge 2, tror vi er en gutt. Ganske usikker kar, men han kommer seg. I dag lå han på rygg og lekte med fingrene mine, søtingen! :wub: Han er også veldig flink til å gjemme seg, og er en selvstendig kar. Han drar ofte på eventyr på egenhånd. Jeg har lurt litt på å kalle han for Smaug. Han hisser nemlig på meg som en drage.

15085390949_d5abe652f9_z.jpg

Kattunge 3, min favoritt :wub: Dette tror vi også er en jente pga fargen. Hun er den mest sosiale, elsker kos, og er en skikkelig smarting! Hun kom seg ut gjennom grinden først, og koste seg inne i stuen med kattemamma. Hun er også selvstendig og drar på tokt alene. Alltid den som kommer frem når jeg er inne hos dem. Jeg tror også hun er den som er minst. Ikke enkelt å ta bilder av henne nettopp fordi hun er så sosial :lol: Hun kommer det til å bli hardt å gi slipp på!

15085572497_75e3ebef08_z.jpg

Sist, men ikke minst. Kattunge 4. En gutt tror vi. Han er den som er mest redd og prøver å bryte seg ut hver gang jeg holder han. Men han ble med litt på leken i dag da jeg og han andre gutten lekte. Vi har tenkt litt på å kalle han etter en gud eller noe med 3(eller flere) øyne. Argus eller Shiva. Jeg må nesten finne ut om det er en gutt først.

15085573708_d011afe5f3_z.jpg

Det er mye jobb med disse små krabatene, men mest av alt kos :ahappy: Det er så herlig å se de leke og kose seg sammen.

  • Like 12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For en søt mammapus! :D Gjør hun noe med munnen/barten/boxen på bildet eller er hun så "smal"? Herlig utrykk! Og for noen søte små! Ligna på mammaen sin! Kattunge 3 er en definitivt favoritt her også, sååå skjønn da!

Forresten tror jeg du har lagt ut samme bilde som av siste hunnen på hannen også :)

EDIT: skriveleifer!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For en søt mammapus! :D Gjør hun noe med munnen/barten/boxen på bildet eller er hun så "smal"? Herlig utrykk! Og for noen sæte små! Ligna på mammaen sin! Kattunge 3 er en feninitim favoritt her også, sååå skjønn da!

Forresten tror jeg du har lagt ut samme bilde som av siste hunnen på hannen også :)

Jeg tror hun er slik :) Ja, hun ser helt herlig ut :wub: Nydelig utrykk og de store fine øynene :) Nå ligger hun her i sofaen med meg og hundene igjen!

Jeg så det, fikset det nå :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Så nydelige! Er nok veldig koselig å være fosterhjem :)

Du har ikke tenkt til å beholde en da?

Ja, veldig koselig :ahappy: Spesielt når jobben er mest kos og de fra dyrebeskyttelsen er så takknemlige for at du hjelper til. Det er som at noen takker deg for å hjelpe de å spise sjokolade! :lol:

Nei, planen er ikke å beholde noen :P Jeg føler jeg har nok med to hunder som student i en liten et roms leilighet. Det er vanskelig nok å finne pass til. Etter at jeg passet katten til mine foreldre her sa jeg egentlig at jeg aldri mer skulle ha en kattedo i min leilighet igjen :lol: Nå er det en her. Jeg håpet egentlig på at dyrebeskyttelsen her hadde like regler som de har hos @Sanne, man fikk ikke beholde som innekatt, for da hadde jeg ikke kunne valgt å beholde om jeg så ville (veldig trafikkert her jeg bor), men de hadde ikke de reglene :P De var veldig nøye med at de ville de skulle være inne puser om det var traffikert der de bodde. Så om favorittpusen blir glad i hundene blir det skikkelig vanskelig :o

@Wachita Kanskje du som katteekspert kan komme på besøk en dag og gi meg noen tips? Kjenner jeg er litt dårlig på kattespråk. Også lurer jeg på hvor ofte jeg bør bytte ut all sanden i kassen når man har 5 stk som bruker den?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så fint at du har tatt til deg noen som virkelig trenger det! Det er så bra at de som har mulighet til å hjelpe gjør nettopp det :flowers:

Hvordan er tidsaspektet når du sier ja til å være fosterhjem? Har du mulighet til å si at du kan passe en katt i et halvt år, men så skal du feks. reise eller flytte? Eller er det noe "minimum"? Jeg har inntrykk av at det er vanskelig å omplassere katter, så de kan kanskje bli boende ganske lenge i fosterhjem?

Jeg har ikke mulighet til å eie egen katt eller hund for øyeblikket, men kunne kanskje vært fosterhjem om det ikke er for permanent. Og da vet jeg ikke om det er noe poeng, for da må den jo kanskje flytte i et nytt fosterhjem før eller siden. Men hva slags avtale har du?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@idastef Det er bare å sende de en mail å høre. Jeg informerte om at ved langtids fostehjem kom jeg til å ha vansker for å finne pass til pusen, og da trengte jeg hjelp til det. Det var ikke noe problem. Jeg skulle egentlig ha en annen katt i fosterhjem i August, men tidspunktet passet ikke. Den ble omplassert ca 1 måned etter. Så hvor lenge de er i fosterhjem varierer nok veldig.

Jeg skal ha kattemamma og kattunger til kattungene er leveringsklare, som er om 8 uker ca. Det kan ta litt lengre tid å få mamma omplassert, og da må jeg ha henne litt lengre isåfall. Men om det skjer noe som gjør at du ikke kan ha katten lengre, regner jeg med de løser det :) Men om du får inn et kattekull bør du ha kullet til de er leveringsklare, da det kan stresse mor å flytte flere ganger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skikkelig flott gjort å ha pus der. Blir nok trist når de drar, men da har du plass til noen nye. :) Utrolig greit å kunne gjøre det mens du er ung og heller få deg en fast pus eller to senere i livet.

Fikk katt med en gang jeg flyttet ut og var stress hver gang jeg flytta. Katta stakk av hvis den skjønte at jeg skulle flytte, fant ikke leilighet og de jeg fant var for nærme veien.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Wachita Kanskje du som katteekspert kan komme på besøk en dag og gi meg noen tips? Kjenner jeg er litt dårlig på kattespråk. Også lurer jeg på hvor ofte jeg bør bytte ut all sanden i kassen når man har 5 stk som bruker den?

Selvfølgelig kan jeg komme bortom ^^

Er det klumpsand du har? Eller har du sand hvor alt bare trekker inn uten å klumpe seg?

Har du klumpsand så bare tar du ut klumpene hver dag, da vil resten av sanden fortsatt være ren.

Vi tar ut all sanden og vasker doen ca hver 20kg sand vi bruker, siden vi bruker klumpsand. De gangene vi ikke har brukt klumpsand så tar vi ut all sanden ca hver 3 dag, men vi må da ta ut både tiss og bæsj ganske ofte, helst et par ganger til dagen, da den trekker seg ut over hele sanden om det blir oppi der for lenge.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Wachita Kanskje du som katteekspert kan komme på besøk en dag og gi meg noen tips? Kjenner jeg er litt dårlig på kattespråk. Også lurer jeg på hvor ofte jeg bør bytte ut all sanden i kassen når man har 5 stk som bruker den?

Det kommer an på hvilken sand du bruker. Er det klumpsand er det strengt tatt ikke nødvendig å bytte ut all sanden, med mindre du selv føler den er veldig skitten. Bruker du ikke-klumpsand ville jeg byttet ut all sanden ganske ofte, 2-3 ganger i uken. Litt avhengig av hvor flink du er til å renske vekk "tissesanden" :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så nydelige de alle er, moren var helt utrolig skjønn :wub:

Når det kommer til kjønn, kan du ikke bare snu på dem og se etter om de har to hull (da er det jentepus) baki der eller et hull og en liten hevelse (baller)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så nydelige de alle er, moren var helt utrolig skjønn :wub:

Når det kommer til kjønn, kan du ikke bare snu på dem og se etter om de har to hull (da er det jentepus) baki der eller et hull og en liten hevelse (baller)?

Det er ganske vanskelig å se kjønn på kattunger når de er så små for de som ikke helt vet hundre prosent sikkert på hva de skal se etter "/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ganske vanskelig å se kjønn på kattunger når de er så små for de som ikke helt vet hundre prosent sikkert på hva de skal se etter "/

Ja, det er det kanskje, tenkte ikke over det, jeg ser det liksom så lett ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, det er det kanskje, tenkte ikke over det, jeg ser det liksom så lett ;)

Vi prøvde med de vi hadde i fosterhjem, men alt var så samlet der nede xD

Var lettere å se når de bikket 8 uker ca (:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da kan jeg ta bilde og sende til deg, @RenateA :lol: Veterinæren som sjekket mammapus før vi drog kunne heller ikke se slikt. Jeg lengter skikkelig etter å gi de navn da, så skulle gjerne visst hvilket kjønn de var.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan går det forresten med hundene og pusene sammen? Jeg hadde elsket å være fosterhjem for små kattepuser, men er veldig usikker på hvordan Luna hadde taklet det. Hun har aldri jaget katter, hun er veldig nysgjerrig, men samtidig veldig skeptisk. Går liksom i en stoooor halvsirkel rundt katter vi møter ute. Så er det liksom greit.

Hvordan har du gjort det med tilvenning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Lunatic

Det går helt greit. Hun har prøvd å ta Tidi et par ganger, men Blondie er hun bare snill med så langt. Jeg tilvendte de vel egentlig ikke stort. Jeg tok mamma pus med meg i sofaen mens hundene lån der og lot de hilse på henne :) Jeg må passe på ekstra godt når hun er her ute med hundene. Heldigvis følger hun stort sett meg.

Kattungene blir mer og mer sosiale og trygge. Når jeg er ute med hundene er de i hele leiligheten. Den mørkegrå og stripete kattungen som jeg foreløpig kaller Smaug, er veldig selvstendig og er ofte å finne for seg selv. De tre andre leker mye sammen, spesielt jentene :) Den hvite og grå prikkede pluss min favoritt jente er veldig flinke til å klatre. På badet har jeg noen stråkurver i en hylle med blandt annet skittentøy i, og her klatrer de to hele tiden. Flere ganger har jeg funnet de inni kurvene :lol:

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Haha, nå er de alle ute i stuen mens hundene sitter i sofaen og ser på. Blondie som syntes de var superekle er den som stirrer mest og er mest nysgjerrig :lol: Jeg holdt på å le meg ihjel! De hopper og løper rundt mens Blondie lurer på hva de er for noe rart :lol:

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Belgerpia

Det er ganske vanskelig å se kjønn på kattunger når de er så små for de som ikke helt vet hundre prosent sikkert på hva de skal se etter "/

Nei, det er IKKE vanskelig å kjønnsbestemme kattunger, det kan gjøres dag 1 og er faktisk ekstremt lett.

Om det er TO prikker, dvs. rompehull, ett lite opphold og ett "hull" til - så er det en hannkatt - er det en prikk og en strek så er det en hunnkatt - dvs. rompehullet og så vulva som ser ut som en liten strek.

Det er faktisk enklere å se det på helt unge katter enn kattunger som er så gamle som disse.

Og siden den trefargede kattungen helt garantert er en hunnkatt (en trefarget katt er alltid en hunnkatt og kan ikke være hann) - så kan du se hvordan hun ser ut bak, og så sammenligner du med de andre, ser de ikke ut som henne så er det hannkatter. Enkelt og greit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, det er IKKE vanskelig å kjønnsbestemme kattunger, det kan gjøres dag 1 og er faktisk ekstremt lett.

Om det er TO prikker, dvs. rompehull, ett lite opphold og ett "hull" til - så er det en hannkatt - er det en prikk og en strek så er det en hunnkatt - dvs. rompehullet og så vulva som ser ut som en liten strek.

Det er faktisk enklere å se det på helt unge katter enn kattunger som er så gamle som disse.

Og siden den trefargede kattungen helt garantert er en hunnkatt (en trefarget katt er alltid en hunnkatt og kan ikke være hann) - så kan du se hvordan hun ser ut bak, og så sammenligner du med de andre, ser de ikke ut som henne så er det hannkatter. Enkelt og greit.

Jo 3 farget kan være hann, men det er unntaket som bekrefter regelen :P

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

 

Nei, det er IKKE vanskelig å kjønnsbestemme kattunger, det kan gjøres dag 1 og er faktisk ekstremt lett.

 

Om det er TO prikker, dvs. rompehull, ett lite opphold og ett "hull" til - så er det en hannkatt - er det en prikk og en strek så er det en hunnkatt - dvs. rompehullet og så vulva som ser ut som en liten strek.

Det er faktisk enklere å se det på helt unge katter enn kattunger som er så gamle som disse.

 

Og siden den trefargede kattungen helt garantert er en hunnkatt (en trefarget katt er alltid en hunnkatt og kan ikke være hann) - så kan du se hvordan hun ser ut bak, og så sammenligner du med de andre, ser de ikke ut som henne så er det hannkatter. Enkelt og greit.

Ja, godt mulig det er lettere å se på de minste, men jeg har aldri sett en nesten nyfødt kattunge. Kun vært borti kattunger fra 4 uker og oppover. Men har sett en del på bilder å klødd meg litt i hode, men er vel noe som kommer når en har vært borti en del kattunger etterhvert ;p

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×