Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra. Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig. 26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh Til sammenligning, 1 år: 1910149_238518455640_1847486_n.jpg ...og 6 år: 992872_10152955956135641_1382630482_n.jp Alderen har altså også litt å si :)
Denne syns eg er akkurat passr pelsa, men syns det er mange no som har overdrevent med pels. Lik som denne under.. (kan vere kombinasjon av korte føter, men for meg er dette feil..)fann ikkjr bilete av ein sånn pommesheltie som eg meinte å demonstrere med.. post-3567-1408473214,0432_thumb.jpg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

Det var vel samme hund? Bare at den fikk mer og mer pels når den ble eldre? Altså den startet med relativt lite pels, så fikk den mer og mer som den ble eldre. Synes den var veldig fin :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Sånn sheltie kunne til og med jeg vurdert! Ser ut som en blanding av showborder og papillon minus litt pels, jo :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

wow, pen :-D Du må love oss å oppdatere med egen tråd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med avgjørelsen :)

hvilken oppdretter skal du ha fra?

du skrev at de røntger, men det gjør jo ikke eierene til Ice (hvertfall ikke tispene), så da regner jeg med at det ikke er de :P nysgjerrig!

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy: 

ja, men da er jeg med :)

uansett, grattis! bare den lange ventetiden igjen nå :D hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle ting jeg aldri trodde jeg skulle få lyst på så har jeg de siste månedene begynt å få lyst på sheltie.

Denne tråden er gull! :wub:

Så gøy :D

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy :D

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...


Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Åå da er jeg med! :)

Eg kjenner ein del frå britiske linjer som har godt gemytt. Berre for å understreke at der fins britiske som er herlige!

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...

Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Det har dere nok rett i, det fins drittbikkjer overalt :)

Tusen takk @TrasselTrollet, og så gøy du har hund etter Ice! Og så godt å høre at de alle har hatt et godt gemytt, det er nemlig mitt inntrykk også :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Det er helt klart britiske og amerikanske linjer blir mer og mer blandet sammen. Dette ser en spesielt hos de som satser veldig på Agility har jeg sett da de ønsker en eksplosiv hund som ikke er så alt for kraftig. Det er en fin tanke, for britiske linjer trenger definitivt å bli tøffere i hodet og en del kan godt ha litt mer kropp. Har sett noen linjer som har en tendens til å bli veldig små. Er bare ikke alltid like lett å få til i virkeligheten. Jeg personlig er mer fan av de britiske da mange av de amerikanske har en tendens til å bli for kraftige for min smak, men igjen blir en del britiske også for små og spinkle. Uansett gratulerer med valg av oppdretter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Jeg er veldig enig med deg og jeg er sheltie-eier. Det finnes altfor mange veike sheltier, rett og slett. Dessverre er det oppdrettere som ikke tar dette så seriøst så problemet føres videre. Jeg er innom en sheltie-gruppe på fb sånn innimellom og har oppfattet at flere oppdrettere mener at alt står og faller på eier (for dårlig sosialisering og miljøtrening) eller at de skal være sånn. Det står jo i standarden at de skal være reservert må vite :pinch:

På den annen side så er det blitt mer fokus på den mentale biten (har jeg inntrykk av), så hvis man sjekker rundt så skal det slettes ikke være umulig å finne en god sheltie. Jeg er i hvertfall ikke skremt av han jeg har nå og kommer til å ha flere sheltier fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

Det er nok vår kjære Luna du har sett, hun er fantastisk. Hun er etter Ice :) Luna er veldig feminin og ikke kjempe kraftig :)

post-13322-1410117243,1924_thumb.jpg

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Jepp, satt å ventet på gruppefinalen med aussien vår :)

Slenger med flere bilder ;)

post-13322-1410117378,066_thumb.jpg

post-13322-1410117412,3013_thumb.jpg

post-13322-1410117435,4946_thumb.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...