Gå til innhold
Hundesonen.no

STOR edderkopp… I Sverige.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Liker hundene deres insekter?

Mine jakter de gjerne og dreper de, men når det går hull på dem så mister de interessen helt... Fordiiii: de lukter visstnok helt forferdelig! De snuser på de og gjør grimaser og flekker tenner, fnyser og er tydelig sur for at det lukter så fælt av den nyfanga godbiten.. ^^; (så jeg må plukke restene opp med papir).

My (australian shepherd) har også en tendens til å ville rulle seg på døde fluer (som ikke er gått hull på, vel og merke) :lol:

Nei, de blir ikke spist, bare drept :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du trenger ikke bikkje når du har den. Kjøp en sele og gå tur med den. Blir den nye bestevennen din

Ingen har overlevd å møte en så de kan fortelle det til noen....

Jeg regnet med at de som hadde så stor edderkoppfobi at de ikke ville tåle et bilde eller to, neppe ville gå inn i en tråd med tittelen "STOR edderkopp". Dessuten så fikk du jo svar på det du lur

Posted Images

Collien min elsket de store husedderkoppene, tok dem i munnen og når de bet så spytta han dem ut, tok dem i beina og slengte dem rundt. Spiste dem ikke da, så jeg måtte fjerne liket og delene av dem. 'grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker hundene deres insekter?

Teo har som mission å spise alle fluer osv som dukker opp her. Dog er det sjelden han får tak i fluene da, selv om han prøver så godt han kan.... :lol:

Jeg kverka nettopp et stankelbein, med papir.... Jeg bare takler dem ikke. Tar heller en liten edderkopp, enn de der ekle, ufyselige stankelbeina..... :ermm::barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, støvsuge edderkopper? Er jeg den eneste som har angst for at de overlever det og starter edderkoppkoloni i støvsugeren? Mine har hybel i takbjelka ved vinduet (etter at min nepenthes-plante tragisk døde, hunden rygger fra alt av insekter), og der får de værsågod bli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså, støvsuge edderkopper? Er jeg den eneste som har angst for at de overlever det og starter edderkoppkoloni i støvsugeren? Mine har hybel i takbjelka ved vinduet (etter at min nepenthes-plante tragisk døde, hunden rygger fra alt av insekter), og der får de værsågod bli

Hemmeligheten er å la støvsugere gå i ett par timer - minst, deretter hive den i fryseren noen timer - så dytter man papir i tuten på den så ingen kommer ut. Da er man trygg..........

Hilsen hun som vurderte å kaste sin splitter nye støvsuger pga. edderkopp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var "fanget" i et ventilasjonsrom sammen med verdens største husedderkopp på mandag. Jeg måtte sitte på gulvet med en PC koblet til aggregatet og fikk support fra leverandøren per telefon. Den var maks en meter unna meg, og jeg måtte sitte akkurat der jeg satt fordi det var det eneste punktet i rommet der jeg fikk skikkelig dekning i rommet så jeg hørte hva de sa i andre enden av telefonen. Heldigvis satt den bare helt stille på veggen uten å angripe eller noe som helst. Jeg vekslet mellom å se på skjermen min og se på den og fikk litt angst når jeg måtte snu ryggen til den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke edderkoppskrekk før første gang jeg var i USA. Da fikk vi låne et hus av noen vi kjenner i California. Det de ikke sa var at huset hadde vært ubebodd i noen måneder. Det var edderkopper overalt :| Typ hvis du skulle dusje og ikke satte i proppen først kom de opp av sluket når du skrudde på vannet. En gang hadde jeg skrudd på vannet og kom på at jeg måtte ha i proppen, i det jeg tar i proppen kom det lange edderkoppbein og tok rundt proppen fra undersiden :| Den fikk seg en flytur :aww:

En annen gang vi var i USA og var på bilferie i midtvesten hadde vi stoppet på et museum i en av dakotaene satt det en STOR edderkopp på gulvet foran førersetene. Tilogmed broren min (som skulle kjøre) hyla og slo rundt seg.

Vi tror i ettertid det var en slik

http://bilder.lovland.no/main.php?g2_view=core.DownloadItem&g2_itemId=2664&g2_serialNumber=3

Ulveedderkopp (tror jeg, orket ikke Google lenge).

Visstnok ufarlig. Men jeg satt med sokkene utpå buksa og beina oppetter setet foran med tårer i øynene i 3 dager etterpå. Vi så den aldri igjen :(

Nå har jeg IKKE lyst til å gå og legge meg i en kjeller. Grøss :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du stankelben eller spindelkjerring tro? Når jeg googla, kom det opp begge deler :P Den med vinger eller den uten?

Googlet, de heter visst vevkjerring på godt norsk :P De uten vinger.

Høyhest er iallefall i nord-norge de MED vinger. De er ekle-ish, men takler de.

Har (HELDIGVIS) ikke sett flere monsterspideys. Bare en håndfull stankelbein (de som er små runde og brune i kroppen, men med meterlange tynne ekle bein).

Men nå er det edderkopp-barn på soverommet…. :cry: Og mannen bare dro på jobb uten å take care of it. ****. Jeg prokrastinerer kvelden og vil egentlig ikke inn og støvsuge driten. Kanskje jeg bare sover på soffaen i stua :ermm:

Neinei. høyhest er edderkopp, stankelbein/myggskank er de søte med vinger som har kroppskontroll som en drita full fjortis :rofl:

Og jeg føler med deg, edderkopp-barn er enda verre enn de voksne, for de vksne er gjerne alene, barna kommer i tusentall :x:frantics:

Hadde en traumatiserende opplevelse i går kveld :icon_cry:

Vi hadde lagt oss, og så sier gubben "ligg helt stille, og ikke se opp".

Selvsagt så jeg opp.

Og der tusler det en diiiiger (sikkert minst to cm, kanskje til og med tre cm) edderkopp rett over hodet mitt :|:|

Trenger vel ikke nevne at jeg var på andre enden av rommet i løpet av et millisekund, mens gubben måtte jakte edderkopp.

Jeg er enda traumatisert, og nektet å sove på den siden av senga i natt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker tarantellaer, og har hatt en selv. Men små edderkopper, det takler jeg ikke! Så min kjære må ta dem så fort jeg ser dem! Var en svææær edderkopp på soveromsdøra i dag, så den idet jeg skulle åpne døra. Endte opp med at jeg hoppa bakover og ropte på nærmeste persone som kunne ta den ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

:blink::|:huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

Broren min var på galapagos tidligere i år. De fant en edderkopp så svær på rommet at de måtte hente noen som bodde der for å fjerne den.. På kvelden sneik de seg ut for å gå ned til stranda, og det var så sinnsykt mye spindelvev og svære edderkopper der at de måtte slå foran seg med pinner.. Stien hadde de gått et par timer i forveien, og plutselig var den dekt av spindelvev :|
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde ikke jeg var redd for edderkopper, men... grøss, det bildet av han gutten med edderkopp på armen... :|

...og så er jeg veldig, veldig glad for at jeg bor i Norge, og at frøken vofs jakter og spiser alle slags insekter...

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.
Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.
Jæklarne. .

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min var på galapagos tidligere i år. De fant en edderkopp så svær på rommet at de måtte hente noen som bodde der for å fjerne den.. På kvelden sneik de seg ut for å gå ned til stranda, og det var så sinnsykt mye spindelvev og svære edderkopper der at de måtte slå foran seg med pinner.. Stien hadde de gått et par timer i forveien, og plutselig var den dekt av spindelvev :|

Jeg kunne jo virkelig tenkt meg å dra dit pga det utrolige dyrelivet. Skilpaddene er jo råkule, og iguanane! For ikke snakke om de rare pingvinene som har havnet i helt feil klima stakkars :lol: Men, de Edderkoppene gjør det ikke helt verdt det kjenner jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en dokumentar i går. Om galapagos - øyene.

Visste dere at edderkopper var en av de første artene til å nå øyene fordi edderkoppbarna lager seg fallskjerm av spindelvev og kan seile flere tusen meter opp i luften og sveve i opp til 1600 km? Det er sånn de sprer seg.

Jæklarne. .

Sånne flygende edderkopper er det masse av i danmark.... Var på sykkeltur, og plutselig kommer det en flygende bataljon mot oss, og vi havnet inni svermen...

:bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne jo virkelig tenkt meg å dra dit pga det utrolige dyrelivet. Skilpaddene er jo råkule, og iguanane! For ikke snakke om de rare pingvinene som har havnet i helt feil klima stakkars :lol: Men, de Edderkoppene gjør det ikke helt verdt det kjenner jeg :P

Jeg var på Galapagos uten å se en eneste edderkopp (bodde på båt og seilte rundt), så det går absolutt ann å reise dit, selv for de med edderkoppskrekk! :) Og definitivt verdt det! For et sted!! Biloginerden i meg var i himmelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...