Gå til innhold
Hundesonen.no

Marken og Spurven på nye eventyr


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Det var ikke søsteren til Lasse :/

Tusen takk Gåsa :D Det er mange som har spurt om han er schæfer/elghund mix

Tusen takk Havanaiselove :D Jeg husker deg veldig godt og har fulgt med og sett navnet ditt rundt om. Ble veldig glad for kommentaren din :) Står på og jobber masse for å komme i mål med Lasse så håper vi lykkes :)
Det stemmer. Mike var med på noen filmklipp på skjermene på Dogs4All.

Tusen takk Marie :D Må innrømme jeg synes de er temmelig pene :icon_redface::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke trodd denne dagen skulle komme før om veldig veldig lenge! Jeg har siden august klart å la vær å beholde hundene vi har hatt her på pensjonatet. Noen var værre å slippe taket på enn and

tusen takk for navnetips. Synes sånnt er veldig vanskelig. Mike og sulley er jo genialt Vi får se Jeg gikk tur i kveld og tok med kamera så det kommer flere bilder etterhvert. Her er to trøtte k

Hihihi tusen takk Jeg svever litt på skyer nå og har brukt tid på bli litt kjent med og beundre dyret. Han kom inn til omplassering og jeg smeltet helt for han med en gang. Så ble det til at eier

Posted Images

I går traff vi Magni og Damita igjen. Tenkte å ta med Lasse og Mike, men siden Damita muligens har løpetid snart. (skal man tolke Lasse og en annen hanhund rett) så da valgte jeg å la Lasse ligge hjemme å sove litt.
Mike synes det er kjekt å være på tur, men det spiller ingentrille om vi går alene eller treffer noen med hund. Eneste som kan være av betydning da er at det er en ekstra lomme å tigge godteri hos. Utover det er han ferdinand i blomsterengen og kunne ikke brydd seg mindre.
Vi fant noen nye stier og masse fine steder å ta bilder, så blir nok noen flere turer dit fremover.
Mike gikk løs langs veien i 15 minutter +. (Lite biler som kjører sakte forbi) Og han hadde fullt fokus på meg. Han var max 4 meter forran og gikk på samme side som meg. Når det kom biler kunne jeg si sitt, hvor han da setter seg ned ved grøfta og venter til jeg kommer bort. Vi gikk forbi biler, hester, hunder og mennesker uten at han gjorde mine til å gå bort. "littkvalmenedestolt"
dsc_4590-copy.jpg


dsc_4400-copy.jpg


dsc_4393-copy.jpg


dsc_4507-copy.jpg


dsc_4458-3-copy.jpg


dsc_4521-copy.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 months later...

Lenge siden sist jeg delte noen bilder her.

Nå har jeg hatt Lasse i 10 mnd. Det har vært mye tårer, frustrasjon, redsel og tanker, men for en god hund han er. Nå begynner ting å løsne og jeg ser mer og mer av den snille hunden som jeg vet bor i han. Før utagerte han på mennesker som var flere hundre meter unna. Nå i det siste har fremmede folk kommentert hvor fin og flink han er og at jeg har god kontroll på hundene mine. Det varmer et hjerte etter flere mnd med dømmende blikk og folk som har gått over veien når vi kommer. Når folk snakker til meg pøser jeg fortsatt på med godis til Lasse for å sikre at han ikke blir redd og utagerer, men bare det er et stort fremskritt :)

Før var han livredd når han så folk som dukket opp i hager rundt om. Nå kan han se folk som popper opp merkelige steder uten at jeg trenger å gi godbit.
Eneste vi fortsatt har igjen å jobbe med er passeringer hvor vi går mot en fremmed som går mot oss. Har jeg klikker og godbit så går det veldig bra, men uten så begynner han å fiksere. Vi får stadig flere passeringer uten hjelpemidler, men jeg tørr ikke slutte for tidlig. Ser heller ann situasjonen og leser hvor mye hjelp han trenger.
Jeg håper vi kommer helt i mål en dag og jeg gleder meg til han bikker to år og blir litt mer voksen i topplokket.

i vinter har jeg gått mye turer med hundene hver for seg så det er utrolig koselig og godt å endelig kunne ta med begge hundene på tur sammen.

Han utagerer fortsatt på hunder noe jeg håper vi får helt vekk en dag, men jeg lar det ikke gå så hardt inn på meg sålenge han takler mennesker.
dsc_5093-2-copy.jpg?w=500&h=726

original.jpg?w=500&h=332

dsc_4892-copy.jpg?w=500&h=340

dsc_5005-copy.jpg?w=500&h=332

dsc_5313-2-copy.jpg?w=500&h=382

dsc_4720-copy.jpg?w=500&h=332

345687.jpg?w=640

hm.jpg?w=500&h=755

d.jpg?w=500&h=337

dsc_5364-copy.jpg?w=500&h=725

dsc_5367-copy.jpg?w=500&h=664

dsc_5400-copy.jpg?w=500&h=730

dsc_5553-copy.jpg?w=500&h=737

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tusen takk :D Så koselig å lese :jump:

Det er så gøy å se på bildene jeg tar av Lasse nå og bildene jeg tok da han kom til meg. Jeg synes han har fått et mye mildere og rolig blikk. Skal bli gøy å se når han har blitt enda mer voksen i kropp og hode. Tenk at han snart er 18 mnd :|:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 year later...

Rart å bla gjennom denne tråden nå og lese om treningen med Lasse og se bilder.  Husker hver en tur med både oppturene hvor jeg var så stolt og glad som man kan få blitt og nedturene hvor tårene ikke var langt unna. 

17 juni. Ca 2 år etter at Lasse kom til meg så fikk han slippe å være redd. Vi kom langt, men ikke langt nok til at han kunne fått en hverdag uten angst og redsel.  På så mange måter var han min drømmehund, men det finnes desverre flere folk og hunder rundt oss enn de han kjente og likte. 

Veldig rart å bare ha Mike som nå er 10 år gammel. Det har vært vanskelig å motivere meg til å gå (lange) turer etter jeg avlivde Lasse, men jeg prøver å finne på morsomme aktiviteter med Mike og komme oss mer ut på turer igjen. 

20160912_193938.jpg

20160912_191254.jpg

20160811_204748.jpg

20160731_121809.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...