Gå til innhold
Hundesonen.no

Aska, schæferhund :)

Recommended Posts

Forumet fortsetter under annonsen

Takk for alle gratulasjoner da Aska ble godkjent lavinehund! Nå har Aska snart vært godkjent redninghund på sommer (ettersøkning) i 2 år og vi skal regodkjenne i år. På søndag prøver vi oss på A-prøvene for første gang i år. De fleste andre har prøvd andre steder allerede, men jeg har ikke hatt anledning pga. jobb. Så jeg håper at vi består på første forsøk søndagen før hovedkurs. Deretter følger en uke med testing på hovedkurs, da må vi gjennom det samme som når vi godkjente første gangen. om vi består denne "første re" så blir jeg titulert som "tidligere hundefører" og trenger aldri mer å måtte gjennomføre ukas arbeid på hovedkurs for å godkjenne verken med Aska eller fremtidige hunder. Det samme gjelder om vi godkjenner første re på vinteren i 2020. 

 

Vi har hatt en helt uvanlig varme også her i Nord (Bodø) de siste dagene. Hundene har takla det overraskende bra, og jobba godt på trening. Nå får hun ikke jobbe noe særlig fordi jeg ønsker at hun er ordentlig uthvilt til A-prøvene. For de som ikke vet det så er det altså først 1km spor og deretter 800 m rundering. 

 

37994160_10156243588810831_3136545845252

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

35887079_1978014828915233_10831520629857

Er forresten ferdig på PHS og nå venter en nervepirrende tid hvor jeg ikke aner om jeg får jobb eller ikke... En avgjørelse om å flytte til Lofoten er tatt, og vi flytter i midten av August. Min samboer har fått jobb på barneskolen på Gimsøya som lærer, så der skal vi bo. Jeg gleder meg veldig, har lenge vært en drøm å bo i Lofoten. Litt vemodig å forlate en trivelig jobb hjemmetjenesten, en trivelig stall og gode treningsvenner i NRH Bodø lag, men vi flytter ikke så langt, og jeg tror Lofoten blir vel så bra! Vi kjenner allerede noen av dem i NRH der også. 

avslutning .jpg

 

Endret av Sofie & Aska
  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er vi vel hjemme fra hovedkurs ettersøkning nord norge hvor vi skulle på 1-regodkjenning. Vi reiste en dag før fordi jeg enda ikke hadde hatt mulighet til å ta A-prøvene, og måtte ta de første dagen på kurset. Dette var kanskje det jeg var aller mest spent og litt nervøs for, spesielt runderingen. A-prøvene er 800 m rundering med inntil 3 figuranter og 1000 m spor med 4 gjenstander + slutt, sporoppsøk 100 m, og du må finne minst to gjenstander + slutt for å bestå. 

Man begynner alltid med sporet. Sporoppsøket gikk bra, men så rota vi litt med starten av sporet og jeg begynte å lure på om det ikke skulle gå veien, men så fant hun sporet igjen og ikke lenge etter fant vi 1 gjenstanden. Da var jeg letta. Vi fant til sammen 3 gjenstander + slutten, så vi gikk over en, men det var bra nok og vi besto!

Så ble det en del venting før runderingen. Det ble ikke helt det gråværet jeg hadde bestilt, og min største frykt for runderingen var at hun skulle bli veldig varm og sliten etter hvert. Derfor fikk jeg bada henne et par ganger før det var vår tur. Vi hadde en haug med instruktørelever etter oss sammen med de to dommere som dømmer prøven, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å bare koble dem ut, og klarte igrunnen det. Så var vi i gang. Aska jobba helt supert. Blindslag etter blindslag løp hun rett ut, langt ut kom fint inn til meg, for så å være like ivrig ut på andre siden. Jeg ble nesten litt stolt. Men så følte jeg etterhvert at vi hadde rundert kjempelenge uten å finne noen. Det bruker ofte å være tre figuranter, og nå syntes jeg det var rart at vi ikke hadde funnet en. Kunne vi ha gått over en? Kunne hun ha vært hos noen uten å melde? Jeg ble litt stressa, og begynte å "sy litt tett", men Aska jobba på. Plutselig kom hun inn med melding! Da hadde vi rundert 500 m uten å finne noen. Jeg kobla på påvisningslinen i tilfelle hun hadde løpt lagt, men det viste seg å være en stående figurant som sto bare ca. 30 m fra midtlinjen. Endelig fant vi noen. Litt vann og pause før vi fortsatte. Aska begynte etterhvert å bli litt trøtt. Liten pause til, og ga vann. Tenkte at jeg skulle la henne ligge litt og ha pause, men hadde glemt å se på klokka, så jeg ante ikke hvor god tid jeg hadde (du har 40 min på deg) og med den gjengen med instruktørelever og dommere som sto og så på oss så ble pausen ganske kort. Jeg begynte istedenfor å sende henne ut med litt påvirkninger fra meg (ropte "hallo" før et slag, og ropte "hooo hoo" før et annet). Det fikk henne ut når hun egentlig var trøtt og begynte å gå litt kort spesielt på den siden hun hadde litt vind fra. Så vi fortsatte, og plutselig ser jeg hun slår bakover på et slag, og melder på noe. Der fant hun en figurant under en duk. Påvisning uten line og belønning. Spurte dommerne om jeg skulle fortsette. De svarte at det var ikke nødvendig at jeg runderte lengre enn 800 m. De spurte meg hva jeg syntes om runderingen selv, og jeg sa at jeg var fornøyd og følte vi hadde dekket godt, men jeg var jo litt nervøs for om vi hadde gått over en figurant likevel. Da kunne han røpe at han var enig med meg, og vi hadde ikke gått over en fig, og vi hadde bestått. Jippi!

Så ventet en uke med "ukas arbeid" hvor du skal vise frem forskjellig. Vi begynte med 3 km spor hvor jeg fucket det skikkelig. Vi fikk en flokk rein springende inn etter at vi hadde funnet to gjenstander. Rota kjempelenge inkludert fulgte antakelig et reinspor ganske lenge også. Så gikk jeg tilbake til der hvor vi fant den siste gjenstanden, og fant sporet igjen, og fant to gjenstander til etterhvert. Så kom vi på toppen av fjellet etterhvert, der fant vi også en gjenstand. Så fulgte vi sporet bortover fjellet med vinden rett i mot oss. Etter en stund ble hun litt høy i nesa, og jeg tenkte at her så vi jo reinen kom springende ned, nå går hun sikkert reinspor. Så jeg gikk tilbake til der vi fant gjenstanden og tok nytt sporoppsøk. Hun fulgte et spor akkurat samme vei. Jeg snudde og tok nytt sporoppsøk, vi endte opp samme vei, dette gjorde vi sikkert 6 ganger. De siste gangene jeg snudde henne så satte hun seg bare ned og var motvillig til å snu da jeg stoppet henne. Kan det være sporet likevel? Nei, det er rein, tenkte jeg. Vi fant ikke noen andre spor, og jeg, rimelig frustrert ga opp og snudde for å gå mot veien. Etter en god stund så plukket hun plutselig opp sporet igjen og vi fant slutten. Da vi sjekket gps-loggene viste det seg jo selvfølgelig at hun hadde fulgt det rette sporet der oppe på fjellet. Så det var sporet jeg dro henne av igjen og igjen. For en dust hundefører! Enn at hun til og med satte seg ned i et forsøk på å fortelle mor at sporet går jo faktisk her. Jeg er enda frustrert! Men men, vi fikk beskjed om at vi hadde vært mye på sporet, og hvis vi bare viste god sporatferd resten av uka så gikk det nok fint. 

Resten av uka gikk kjempebra. Dagen etter hadde vi teigsøk. Da må man finne 2 gjenstander + en figurant innenfor et gitt område. Jeg fikk en langt fra firkanta teig. Jeg skulle søke av noen odder rundt vannet. Vi fant først en genser, hun slo så fint på noe ned mot vannet og meldte fint. Så fant vi figuranten på samme måte. Så hadde vi brukt opp plassen hvor vi bare kunne gå bortover med sidevind, og jeg måtte ytterst ut på oddene med vinden i ryggen. Tenkte først å ta den nærmeste først, men så ser jeg Aska er veldig ivrig på å ta den ytterste, så ut som hun fulgte et spor, så jeg fulgte på. Vi fant sekken ytterst på odden ganske tidlig og bruke resten av tiden på å bare dekke teigen der hvor vi ikke hadde vært. 

Ellers sto stisøk, teigsøk, forskjellige sporoppsøk, urbane søk, øvelser m.m på programmet. Vi hadde det kjempegøy uka gikk innmari fort!

Vi besto ukas arbeid og er dermed godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder på ettersøkning i 2 år til. Jeg ble også "tidligere hundefører" som betyr at neste gang jeg skal regjodkjenne så trenger jeg bare ta A-prøvene, og ikke ukas arbeid. Og med fremtidige hunder så trenger jeg også bare A-prøvene (+ appell, mørkesøk og teigsøk). Man trenger altså ikke ta B-godkjenning eller ukas arbeid med mindre man vil. 

39102198_10156272291570831_7351585590875

39020336_10156272291600831_4631003948101

  • Like 15

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer :D Så spennende å lese om treningen og godkjenningen deres. Det virkelig ganske gøy med redningshund altså!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk! :D 

Nå har vi flyttet til Lofoten, nærmere bestemt Gimsøya! Drømmen om å bo på landet har med andre ord endelig gått i oppfyllelse! Liker meg så godt her allerede! Hesten har fått plass på en liten travstall med veldig trivelige folk, hvor han får gå ute på kjempestort og flott område hele året (og komme inn på stall også). Så bor vi veldig nært, 5 min å kjøre og en halvtime å sykle (hvertfal når jeg sykler med Aska, hun traver ved siden av sykkelen). Er så deilig å endelig bo i Lofoten, det har jeg drømt om veldig lenge. 

Aska opererte bort en kul på fredag, og det var selveste lillesøster som sto for operasjonen. Hun har et år igjen på veterinærstudiene i Slovakia, men har hatt sommerjobb som veterinær på Leknes. Operasjonen gikk fint, men jeg var til tider litt nervøs der jeg sto. Ble et temmelig heftig "hull" igjen på ryggen der som kulen hadde vært, og mange sting til å sy det sammen. Men hun virker heldigvis ikke å ha vondt, og hun lar stingene være i fred, så hun trenger bare bruke kragen når hun er alene. Så nå er hun sykemeldt som redningshund inntil hun får fjernet stingene og det er grodd. Ikke noe særlig å ha tjenestedekkenet gnagende oppå der. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk  Åååh, dette var virkelig hyggelig å høre, tusen takk   Kanskje du må skaffe deg collie igjen 
    • Det er ikke for sent, og du må prøve å slappe av selv   Hvis du sitter og tenker på at nå blir det kaos når du skal gå,  så utsondrer du sikkert stresshormoner allerede og da lurer valpen iallefall på hva det er som skal skje. Gå ut av døra mange mange ganger om dagen, oppfør deg helt normalt. Du er jo tryggheten hennes så det er ikke så rart hvis hun blir bekymra i starten. Kong med mat er fint, som de andre her har foreslått    Og gjerne øv når hun er litt trøtt. 
    • Cavalieren er en fantastisk hund. Vi hadde en når jeg var yngre. Hun var godheten selv. Aldri noe tull. Hun var enkel som valp, enkel som unghund og enda enklere som voksen. Jeg bruker si hun var født oppdratt (var jo ikke det)  Det er altså noe av det simpleste jeg har hatt av hund uten at hun var dom. Hun hadde ingen av de småhund tendensene utenom at hun var litt redd store hunder, men hun ble aldri sint, hun bare trakk seg unna. Tror aldri hun kunne sagt ifra til noe som helst så hun måtte jo skjermes litt så hun ikke ble mobbeoffer. Hun var også kjempeglad i å lære triks og hadde man vært interessert så hadde hun vært fantastisk å trene rally og lydighet med. Det er jeg helt sikker på. Det jeg har hørt om andre sine Cavalierer har matchet det bilde jeg har av rasen og min egen. Jeg føler også at de er litt reserverte selv om de er kjempesosiale på samme tid. De jeg har møtt oppsøker ikke folk eller andre hunder, men de blir kjempeglad om man vil hilse på dem. 

      Nei jeg synes det er flotte hunder og hadde jeg fått typen med på det så hadde jeg helt klart lagt ned alt arbeidet som skulle til for å kunne finne meg en frisk valp (selv om man aldri kan være sikker) Jeg er frelst av rasen selv om det ikke er "min" rase. 

      MEN jeg har også litt samme følelse når det gjelder springer og de har jo mindre helseutfordringer så det er absolutt en hund som man kunne vurdert, men jeg tror Cavalieren krever litt mindre (men fortjener like mye) 
    • Sunlily's Hear Me Roar "Reidar" har også fått resultatene sine  

      HD: A/A
      AD: 0/0
    • Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal   Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass.  
  • Nylig opprettede emner

×