Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaldblodsen Lisle Best (litt sånn sonenhest)

Recommended Posts

I dag har gampe-slampen lånt en flink liten sprangrytter, og hoppet litt høyere. 1m. går så det griner. 1.10 syntes han var litt overdrevent. Men han prøvde (og rev :teehe: ) Kameraet var med, og bilder kommer :thumbsup:

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tøft! :D Mener det ble opplyst at han hadde hoppet 80 før. Så metern er jo bra jo :D

Jupp, er vel 80 det ble sagt. Meter var helt fint, det, men med skikkelig flink rytter, da. Hun rir høye klasser med eget ponni-dyr, og er litt gal :P (men superflink med hestene - om dette er trenden i framtidens ryttere i Norge, så er det topp! Bare ros og kos og motivasjon hele veien :wub: ) Datteren er ikke heeeelt der, men får til litt og blir motivert av at hesten faktisk kan :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

I går ble det et brått og uventet farvell med den kjekkeste og blideste Lisle :(

Han har vært frisk og sprek siden vi fikk ham, litt opp og ned ridemessig med datteren, men i det senere har alt fungert fint, han har blitt brukt jevnlig, var i ok kondisjon, og planen hennes var horsemanshipkurs til sommeren.

I går var han helt normal da jeg hilste på ham etter kjøretur med bikkjene (spyler bikkjene ved siden av hestenes drikkeplass) Lisle var med, og tigget etter godteri. En drøy time senere kom datteren hjem fra skolen. Da ble jeg ropt etter mens jeg sto i dusjen, kikket ut vinduet, og så med en gang at dette ikke kom til å gå bra... Lisle hadde ligget rett ut da hun kom, men hadde såvidt greid å komme seg på beina. Han vinglet og hadde spasmer i beina. Før jeg rakk å komme ut, hadde han fallt på nytt. Dyrlegen skulle prøve å komme så fort som mulig. Så lå han der, rett ut, veivet litt med hodet, og virket helt borte. På et tidspunkt var vi sikre på at han kom til å dø før dyrlegen kom. Datteren satt forran ham, og klappet og koste med ham. Pluttselig prøver han å reise seg, men faller framover -over - datteren. Hun blir liggende under hesten, som igjen prøver å reise seg, detter over henne på nytt, før han detter forran henne. Det er seriøst noe av det jæveligste jeg har vært med på, å ikke kunne gjøre en dritt, mens alt ser ut til å gå til h*****.... utrolig nok går det bra. Datteren lever, og hesten kommer seg på beina. Men han er fortsatt helt ustø og krampeaktig, og helt borte i hodet. Men like blid, da!

Dyrlegen kommer endelig, og er glad for at vi har forstått hvor dette går. Hun tenker også i samme baner som meg, noe nevrologisk, anfall el. Ikke noe man begynner å tulle med på en hest. 

Jeg har aldri måttet avlive hest før (men får meg venne meg til det, siden jentene også skal være her livet ut) glad for at altgikk så fort, han ikke så ut til å ha noe vondt, var bare skikkelig "borte", men like blid som alltid. For det er seriøst den blideste hesten jeg har hatt. Og mest kosete. 18 år ble han, ikke såå galt for en traver. Takk til @Raksha for at de tre siste årene ble her :)

R.i.p Lisle Best, nå kan du løpe på heltid <3

20150821_202308-1.thumb.jpg.f6708f5c30047d28478e1fa1f70937c3.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Åååå fy ****! Hvordan gikk det med dattern,  @Pringlen ? Fy så skummelt! Stakkars fineste Lisle :cry:  Nå kan han løpe ja, alt han vil, på eviggrønnt gress, og fra og med i morgen så får han ny kompis fra Hodalen.  Jeg er evig takknemlig for at han fikk et så fint hjem :wub: Føler med dere i sorgen og savnet. :hug: 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det gikk heldigvis bra fysisk. Mørbanket i hele kroppen, men tror sorgen er større akkurat nå. Men det blir jo bedre etterhvert:)

Føler med deg for morgendagen :(

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tida flyr og i dag er Ceres 5 måneder gammel. Vi har kommet oss godt inn i tilværelsen med hund/valp og alt går veldig fint. Hun er fremdeles rampete innimellom, men hun begynner å bli flinkere til å finne roen og er en mer harmonisk hund nå.  Den siste måneden har hun riktignok vært litt plaget, både med tannfelling og ørebetennelse. Men ørebetennelsen er nå på bedringens veg, og tennene er hun ferdig med å miste. Nå mangler vi bare noen få som skal vokse ut igjen, så dette har gått veldig radig! Ellers har hjemme-alene-treningen gått veldig bra - heldigvis. Når vi drar på jobb er hun inne på badet med sengen sin, noen leker og vannskålen og hun legger seg rett ned og sover uten noen lyder i løpet av dagen. Hun er da hjemme mellom 6 og 7 timer hver dag. Etter høstferien skal vi også prøve å utvide til at hun en dag i uka må være hjemme 8 timer.  Hun er nå blitt en relativt stor valp! Over 11 kg tung, og er da innenfor rasestandarden på hva en fullvoksen Lagotto skal veie. Legger med noen bilder av Ceres fra den siste tiden:  
    • Har også toller, han er 11 måneder Han er skikkelig turboutgave og jeg tror han er litt ekstrem. Har hørt fra andre med tollere fra andre linjer i samme alder som har hatt en betydelig roligere valpeperiode! Han her må ofte begrenses og rotrenes for å slappe av, for han har alltid noe han gjerne skulle gjort 😂 Jeg syns det er helt fantastisk med en som er så mye hund, med så mye iver, nysgjerrighet og arbeidslyst, men jeg kan ikke si annet enn at valpetida var slitsom og jeg er glad vi er to om å ha ham! Likevel syns jeg valpetida med eldstemann som er eurasier var mer slitsom, fordi han var den første hunden vår og vi var ikke forberedt på hvor slitsomt det var (spesielt siden vi da bodde i blokk og ikke bare kunne slippe dem ut i hagen). Da vi fikk førstemann var jeg heller ikke helt frisk, så det ble ganske slitsomt. Nå syns jeg det var mye mer kos, spesielt siden vi følte oss tryggere på hva vi drev med! Når begynte valpen din å bli roligere? Roligere, hva mener du? Antar han vil lande litt i 2-3-års-alderen.
      Hvordan trente dere på bitehemming og når sluttet valpen å bite på alt hele tiden? Husker ikke helt hvor lang tid det tok før han slutta med valpebitinga, men det tok ganske lang tid. Det funka dårlig å hyle når han beit, for det var kjempegøy å få oss til å lage lyd! Samme med når han beit i buksebein, det funka ikke å stå stille, for han kunne ha drakamp med buksebeinet likevel, han! Så vi måtte bruke en del tid på å fjerne oss eller ham fra situasjonen når han beit, så han til slutt skjønte at ingen vil leke med ham når han biter hardt. I tillegg belønna vi mye for ikke-bit når vi gikk rundt inne og han ville bite i buksebeina. Men som valp var han rimelig ekstrem, og i en periode la vi oss med skihansker fordi han beit så mye før han roa seg for natta 😂 Han kunne også plutselig stirre på oss når vi satt i sofaen, få et skikkelig fandenivoldsk uttrykk og HOPPE opp i fjeset for å bite 😂 Morsomt å tenke på nå, bittelitt skummelt da det stod på.
      Når mistet valpen melketenner og når kom voksentennene ut? Husker ikke, men husker det var litt senere enn søsknene og at han begynte å få dobbelt sett med hjørnetenner en liten periode før alle melketennene falt ut. Når ble valpen stueren? Det gikk ganske fort med bæsjing, men tissing tok litt tid. Det var et par uker vi tenkte at nå er han stuerein, og så plutselig tissa han på teppet. Men det var sjelden de siste ukene før han slutta helt Når begynte kjønnsmodningen? Tror han var rundt 6 mnd. Hvordan fungerte hjemme-alene treningen og når ble valpen klar for å være alene? (Pep valpen mye når dere var borte, hva gjorde dere når valpen bråkte?)  Han syntes det var ganske kjipt i starten, og vi var redde det aldri skulle gå, men når han fikk modnet litt og vi fikk trent systematisk på veldig korte perioder, gikk det bedre. Han kunne være alene i 7-8 timer når han var ca 9-10 måneder, men kunne sikkert greid det før. Skal sies at vi har to hunder, og han er veldig avhengig av eldstemann, og enn så lenge kan han bare være alene om han også er hjemme, bortsett fra i bilen, hvor han greier å være helt alene.  Og så må jeg få sagt at han er verdens mest fantastiske valpetass, glad og ivrig, tøff og trygg, miljøsterk og sosial, går inn i nye situasjoner med selvsikkerhet og glede, er imponerende fokusert og har en så kul og morsom personlighet😍  
    • Det har jeg gjort masse også! Spesielt i T-kryss der jeg kommer "oppover" T'en liksom. Altså at min vei stopper og jeg må svinge enten til venstre eller høyre. Føles så veldig naturlig å vike, samme hvor mange ganger jeg får beskjed om å ikke gjøre det. 
    • Jeg vil anbefale dere å unngå all bruk av leker og godbiter sammen med andre hunder. Dere risikerer å utløse ressursforvar og gjøre det mye verre. Bruk av godbiter og leker er en av hovedgrunnene til at jeg unngår hundeparker, fordi noen tror det er koselig og/eller en god idé å dele ut godbiter til alle hundene som er der. Da risikerer du ikke bare din egen hund, men andres, sikkerhet, så fort ressursforsvaret trigges hos en av hundene som er involvert. Når det gjelder ting han tar/passer på hjemme, om han gjør det, så er det en god løsning å bytte det til seg med noe bedre. Finn noen godbiter, en leke han liker godt eller noe god mat, og bytt til dere det han har tatt som han ikke skal ha. Hvis hunden opplever at "verdifulle" ting blir tatt fra ham vil det bare gjøre ressursforsvaret verre.
    • Det går nok bra, høres ikke ut som noe ille tilfelle, men bare greit å ha det i bakhodet så man kan passe på at han ikke pushes for langt, og huske på at han kanskje ikke er helt voksen enda så ting kan fortsatt endre seg litt, spesielt ifht andre hunder av samme kjønn.
  • Nylig opprettede emner

×