Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiggere


Gjest
 Share

Recommended Posts

Igår kom jeg over et innlegg om tiggere med sovende barn som visstnok ble spredd på facebook ifjor en gang, så mulig dere har sett det før, det hadde ikke jeg.

Hvorfor sover ALLTID barnet i hendene på TIGGEREN?

I nærheten av en t-banestasjon sitter en kvinne av ukjent alder. Kvinnens hår er flokete og skittent, og hun har hodet bøyd i sorg. Kvinnen sitter på et skittent betonggulv og ved siden av henne ligger det en bærepose. I denne posen kan forbipasserende kaste fra seg penger. Og i hendene til kvinnen, sover det en to år gammel baby.

Barnet har alltid på seg skitne klær..

"Madonna og barnet" - mange forbipasserende vil donere penger. Folk av vår type - som synes synd på de mindre heldige. Og vi er alltid klare til å gi disse uheldige menneskene den siste kronen vår fra lommen og med dette tro at vi da gjør en god gjerning.

For når vi hjelper, føler vi på en måte "Good job done"...

Jeg gikk forbi en tigger i en måned, uten å gi henne penger. For jeg forsto innerst inne at dette måtte være en svindel, og at pengene som ble innsamlet av tiggeren ville så bli gitt videre til den som styrer disse tiggerne i området.

Disse menneskene eiere luksuseiendommer og flotte biler. Den som tigger får også noe, selvfølgelig "En flaske vodka i kveld og en kebab".

En måned senere, gikk jeg på nytt forbi tiggern, og plutselig, som et sjokk, slo det meg.. Jeg står ved et travelt kryss, stirrer på barnet, kledd som alltid i den skitne parkdressen. Jeg innså at dette virket for "galt" at et barn skulle være her - på en skitten undergrunnsbane stasjon, fra tidlig morgen til sent på kveld.

Babyen sov. Man hørte aldri at det hulket eller skrek, barnet sov alltid, og ansiktet var begravd i fanget på kvinnen som var hans såkalte ”mor”.

Har noen av dere, kjære lesere, egne barn? Husker dere hvor ofte disse sov i en alder av 1-3 år? En ettermiddagslur varer vel bare en time, kanskje to, maksimum tre, og så er de i full aktivitet igjen?

Og gjennom hele måneden, hver dag, som jeg vandret i undergrunnen, fikk jeg aldri sett et våkent barn!

En dag stoppet jeg opp og stirret på den bittelille ”mannen”, med ansiktet begravd ned i fanget på sin "mor", og deretter på tiggeren. Mistanken bygget seg gradvis opp. - Hvorfor skulle han sove hele tiden? Så jeg spurte hans "mor" direkte om dette mens jeg fortsatte med å stirre ned på babyen.

Tiggeren lot som hun ikke forsto meg. Hun senket øynene og gjemte ansiktet sitt i kragen på en loslitt jakke. Og jeg gjentok spørsmålet: "hvorfor sover han hele tiden?" Kvinnen kikket litt opp. Hun så bort et sted bak ryggen min, lei og irritert. Hennes blikk lignet på noe av skapninger fra en annen planet. - F ** k off ... mumlet leppene.

-Hvorfor sover han hele tiden! Jeg gråt nesten..

Bak meg la noen hånden på skulderen min, og jeg så meg tilbake. Der sto det en eldre herremann og stirret misfornøyd på meg: - Hva vil du med henne?! Kan du ikke se hvor hardt hun har det i livet sitt..? Eh... Han tok noen mynter fra lommen sin og la dem i tiggerens pose.

Tiggeren gjorde en håndbevegelse som et kors, portretterer ansiktet av ydmykhet og universal sorg. Den eldre mannen fjernet hånden fra skulderen min og ruslet så ut av T-banestasjonen.

Jeg vedder på; der hjemme, forteller han hvordan han forsvarte en stakkars og fortvilet kvinne fra en sjelløse mann nede på t-banestasjonen.

Neste dag ringte jeg en "venn". Det er en morsom mann med øyne som oliven. Han er av rumensk nasjonalitet. Og han klarte bare å fullføre tre og et halvt års utdanning. Og selv med fullstendig mangel på utdanning, hindrer ikke det ham i å flytte rundt i bygatene og kjøre i svært dyre utenlandske biler og bo i et "lite" hus med utall av vinduer og balkonger. Og med hjelp av min "venn" klarte jeg å finne ut at denne virksomheten, som til tross for sin tilsynelatende spontanitet - er tydelig organisert!

Tiggingen er veiledet av organiserte kriminelle. De har sine egne tigge-ringer. Og mange av barna som benyttes er "utleid" fra alkoholiserte familier, eller rett og slett stjålet!

Jeg trengte å få svar på spørsmålet mitt - "hvorfor sover egentlig barnet?"

Og jeg fikk det.. Min "venn" - ”Gypsy”, fortalte med en helt vanlig ro i stemmen mens jeg vred meg i sjokk! Det var akkurat som han snakket om været: - "De er på heroin, eller vodka"..

Jeg var målløs. "Hvem er på heroin, Hvem? - Eller vodka?"

Han svarte - "Barnet; så det ikke skal skrike og bære seg. Kvinnene skal jo sitte der hele dagen med det på fanget. Bare forestill deg hvor rastløs barnet ville ha vært uten? Så for at barnet skal kunne sove hele dagen, blir det altså pumpet opp med vodka eller presset i rusmidler! Og alle vet at barns kropper selvfølgelig ikke i stand til å takle et slikt sjokk som dette. Mange av barna har dødd på grunn av dette. Men det mest forferdelige er - noen ganger dør barnet under 'arbeidsdagen' mens ”mor” må fortsette å holde det i hendene hele kvelden. Dette er reglene! For tilfeldige forbipasserende vil jo allikevel kaste mynter i posen, og med dette tro at de er så moralske og hjelpsomme. Man hjelper en stakkars "alenemor" uten bosted."

Neste dag gikk jeg til samme t-banestasjon. Jeg mannet meg opp med en journalistisk identitet, og var klar for en alvorlig diskusjon. Men samtalen fløt dårlig. I stedet skjedde følgende...

En kvinne sittende på gulvet og i hendene holdt hun et barn. Jeg stilte henne et spørsmål om hun hadde dokumentene på barnet, og viktigst, hvor var det blitt av gårsdagens gutt?? Jeg ble ganske enkelt ignorert.

Men mine spørsmål ble ikke ignorert av forbipasserende. Jeg ble fortalt at jeg var tankeløs som snakket slik mot en stakkars tigger med et barn. Alt i alt, ble jeg skamfullt eskortert ut av t-banestasjon. - Så alt jeg kunne gjøre var å ringe politiet. Politiet kom, men både tigger og barn var alt forsvunnet. Og der sto jeg med følelsen av - "Jeg sloss mot vindmøller".

Så når du ser i undergrunnen, på gaten, kvinner med barn som tigger; tenk deg så først om før hånden din glir ned i lommen. Tenk på det, hvis det ikke var for de hundretusener av kroner som blir utdelt - ville ikke denne virksomheten lenger være eksisterende.

Virksomheten ville dø - ikke barna! Så ikke se på det sovende barnet med kjærlighet. Se heller med skrekk og gru, og tenk på hva det går igjennom. Du er ofte en turist! Og siden du leser denne artikkelen, vet du nå hvorfor barnet alltid sover i tiggernes hender ute på gatene i de forskjellige byer i verden.

P.S. Del denne artikkelen til veggen din - klikk "Share", så vil også vennene dine kunne lese den. Og når du så igjen en dag bestemmer deg for å åpne lommeboken din for å kaste en mynt eller to til en tigger som dette, så husk - "veldedigheten koster barnet livet."

Jeg vet at du har et godt hjerte og er glad i alle mennesker - du vil så gjerne hjelpe til så godt du kan! Men ikke alle mennesker er alltid slik du tror..

Jeg prøvde å finne ut mer om dette, og kom over denne artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10115286

Der påstås det at historien er rent oppspinn og kun bunner ut i hat og rasisme mot romfolket.

Men så leste jeg i kommentarfeltet at folk som var mye ute å reiste, hadde sett dette med egne øyne.
Også var den kommentaren her da (under samme artikkel, vet at de kommentarene må man ta med en klype salt, men la oss gå ut i fra at den er sann):

Jeg var i Romania for 2 år siden da jeg var på turnè med bandet mitt. Vi kjørte oss bort helt sør i Romania og kom inn i en stor Rom-landsby. Det er absolutt det verste jeg har sett. Døde hunder som lå som strødd i veikanten og små barn som lekte rundt. Jeg blir fysisk dårlig bare av å tenke på det. (Jeg overdriver faktisk ikke her). Flere steder blant alle skurene som så nærmest ubeboelige ut lå det gigantiske villaer. Alle med høye murer rundt, svindyre biler parkert utenfor og toppmoderne overvåkning. Det var helt absurd å se. Jeg spurte flere rumenere om dette senere og alle sa det samme. Dette var det de der nede omtalte som "gypsy-kings" som håvet inn penger på menneskesmugling og håvet inn tiggerpenger fra hele Europa. Jeg vet jo bare det jeg har sett og hørt, men etter å ha sett det jeg har sett finner jeg det veldig vanskelig å tro at dette bare er oppdiktede rykter som er satt ut for å spre hat mot rom-folk. Ikke misforstå meg, det er jo ingen tvil om at det er fryktelig diskriminering mot rom-folket over hele Europa og jeg er 100% imot enhver form for rasisme. Men! Jeg synes også det blir feil når man er så redd for å være "rasistisk" at man ikke annerkjenner problemer som utvilsomt er der. Det kan ofte virke som om alt negativt som blir sagt om rom-folket bare er oppspinn og ondsinnet diskriminering. Det er ikke tilfellet. Det har jeg selv sett på nært hold. Så skal jeg virkelig tro på at alle tiggerne i Oslo bare tigger penger uavkortet til mat for familiene sine? Tja...

Så, hva er egentlig sannheten rundt tiggerne? Gir du til tiggere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 180
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det handler vel mer om at man synes de har plagsom adferd enn hvem de faktisk er...

Beklager, men dette er faktisk noe av det kvalmeste jeg har lest på lenge. Det er helt greit å ikke gi, men å skryte av å gi mennesker som livet har strippet for verdighet og som faktisk ikke har va

Om man ønsker å forstå i hvert fall mitt syn på rom-folket så kan de komme å gå en tur med meg på vestsiden av Sognsvann til våren. Husk å ha bikkja i 0,5 m bånd, ha på støvler (ja selv i 30+) og ikke

For å svare på det siste spørsmålet ditt; nei, jeg gir ikke til tiggere. Jeg ser ganske sort/hvitt på det, og tenker at hvis de er i Norge med rette forutsetninger så har de krav på offentlig støtte. Mottar de ikke støtte er det en grunn til det, - og da ønsker ikke jeg å støtte dem heller. Jeg er klar over at det finnes nyanser, men dette er nå mitt standpunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere grunner til at jeg ikke gir penger til tiggere. For det første så tigger de, og jeg gir aldri noe til folk som ber om å få noe de ikke har umiddelbar rett på. For det andre har jeg opparbeidet meg den erfaringen at de som trenger det mest, er de som ingen ser. For det tredje har jeg et stort problem med å gi noe til folk som senere på dagen godt kan finne på å drite i hagen min eller stjele sykkelen min. For det fjerde betaler jeg skatt slik at mennesker som trenger det skal få det de trenger. For det femte så har jeg ikke så mye penger at jeg bare kan strø om meg til tilfeldige. For det sjette prioriterer jeg saker jeg brenner for når jeg først skal gi noe, ikke en tilfeldig dame som følger meg inn på bussen med en bøsse. For det sjuende er jeg så skeptisk til fattige folk som har null problem med å komme seg til Norge hver sommer fra hvor enn de kommer fra. For det åttende er jeg så "nasjonalistisk" at jeg foretrekker å gi til mine egne dersom jeg på død og liv skal gi noe. For det niende så jeg en reportasje i VG for et par år tilbake hvor journalistene tigget i Karl Johan en hel helg, og endte opp med å tjene mange tjue tusen. For det tiende blir jeg rasende av å se voksne mennesker bruke uskyldige barn eller dyr for å tjene penger.

Det har hendt at jeg har gitt en brus, kaffe eller hamburger til noen som trengte det i troen om at jeg skulle få god samvittighet. Det endte heller opp med at jeg fikk dårlig samvittighet fordi den eneste grunnen til at jeg ga var for at jeg selv skulle føle meg bra.

Hva som er sant aner jeg ikke, men antar at den er relativ som alt annet.

Edit: De som selger =Oslo eller lignende blader, kan jeg finne på å kjøpe av. Det er en dame i en butikk her nede som er litt...Tilbakestående (pardon my french). Hun selger et sånt magasin, og så har hun en vanvittig snill Cocker Spaniel. Ho presser seg ikke på, og blir sinnssykt glad bare noen snakker til henne. Hun kan jeg finne på å kjøpe et magasin av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber sammen med ei jente fra Romania, vi jobber på samme prosjekt. Hun er utrolig flink og velutdannet. Vi har hatt en del interessante samtaler om dette, kan man jo si, og hun sier som man har hørt før at de som faktisk trenger hjelp er de som er igjen i landet. De som reiser til norge er stort sett organiserte og har det neppe bra - men det er jo mest fordi de nesten er innunder menneskehandel, ikke fordi de er "fattige på den måten de gir inntrykk av".

Det verste er de som er sånne skuespillere, gjør seg så innmari stakkarslige. Oscar-verdig.
3 timer senere går de mer spenstig enn en nordmann og prater på iPhonen sin.
En kompis sa en gang "you want money? sell your iPhone!" til en som ba om penger, kompisen min ble truet på livet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere grunner til at jeg ikke gir penger til tiggere. For det første så tigger de, og jeg gir aldri noe til folk som ber om å få noe de ikke har umiddelbar rett på. For det andre har jeg opparbeidet meg den erfaringen at de som trenger det mest, er de som ingen ser. For det tredje har jeg et stort problem med å gi noe til folk som senere på dagen godt kan finne på å drite i hagen min eller stjele sykkelen min. For det fjerde betaler jeg skatt slik at mennesker som trenger det skal få det de trenger. For det femte så har jeg ikke så mye penger at jeg bare kan strø om meg til tilfeldige. For det sjette prioriterer jeg saker jeg brenner for når jeg først skal gi noe, ikke en tilfeldig dame som følger meg inn på bussen med en bøsse. For det sjuende er jeg så skeptisk til fattige folk som har null problem med å komme seg til Norge hver sommer fra hvor enn de kommer fra. For det åttende er jeg så "nasjonalistisk" at jeg foretrekker å gi til mine egne dersom jeg på død og liv skal gi noe. For det niende så jeg en reportasje i VG for et par år tilbake hvor journalistene tigget i Karl Johan en hel helg, og endte opp med å tjene mange tjue tusen. For det tiende blir jeg rasende av å se voksne mennesker bruke uskyldige barn eller dyr for å tjene penger. 

 

Det har hendt at jeg har gitt en brus, kaffe eller hamburger til noen som trengte det i troen om at jeg skulle få god samvittighet. Det endte heller opp med at jeg fikk dårlig samvittighet fordi den eneste grunnen til at jeg ga var for at jeg selv skulle føle meg bra. 

 

Hva som er sant aner jeg ikke, men antar at den er relativ som alt annet.

 

Edit: De som selger =Oslo eller lignende blader, kan jeg finne på å kjøpe av. Det er en dame i en butikk her nede som er litt...Tilbakestående (pardon my french). Hun selger et sånt magasin, og så har hun en vanvittig snill Cocker Spaniel. Ho presser seg ikke på, og blir sinnssykt glad bare noen snakker til henne. Hun kan jeg finne på å kjøpe et magasin av.

Helt enig i alt du sier, som om jeg skulle sagt det selv :bow:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir rett og slett ikke nei, heller ikke til narkomane som evt måtte spørre. Derimot =Oslo/=Drammen kan jeg bidra til om jeg har penger der og da!


Satt ei i sentrum ved en undergang, husker henne godt for hun var livende redd for Terho! Han bjeffer jo litt på folk som sitter i veikanten og jeg skjønner det godt. hun ba meg da ta han vekk (vi gikk tre meter unna) og vi gikk forbi der flere ganger. En typisk tigger, slitte klær, vond rygg, barn i hjemlandet o.s.v.

Og du kan tro hun kjente meg igjen også når hun var innom Kiwin jeg jobber på! Bortsett fra at da sto hun der i flotte klær, iphone 5 (like etter den kom ut), sminke og flott oppsatt hår, uten tvil klar for byen (sammen med six-packen med øl, og rusbrusen hun kjøpte). Hun så bort mesteparten av tiden fordi hun pratet i telefonen, men de3t øyeblikket hun la på bare stirret hun på meg, svarte ikke på noe jeg spurte om og i ettertid når jeg har gått i undergangen har hun reist seg opp og gått sin vei så fort hun ser oss. Hun hadde et ganske kraftig arr på kinnet, så derfor jeg kjente henne igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg jo en del av sidene ved tiggingen i Oslo fra en bestemt folkegruppe som kanskje ikke alltid synes. Men det er jo ikke politisk korrekt å legge merke til dette. Så nei, jeg gir aldri til tiggere fra en bestemt folkegruppe.

Norske narkomane kan jeg kjøpe en matbit til, en kaffe el.l. om jeg er i sentrum i private ærender. Aldri i jobbsammenheng.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg jo en del av sidene ved tiggingen i Oslo fra en bestemt folkegruppe som kanskje ikke alltid synes. Men det er jo ikke politisk korrekt å legge merke til dette. Så nei, jeg gir aldri til tiggere fra en bestemt folkegruppe.

Norske narkomane kan jeg kjøpe en matbit til, en kaffe el.l. om jeg er i sentrum i private ærender. Aldri i jobbsammenheng.

Jeg velger å være litt mindre politisk korrekt, og si rett ut at jeg aldri gir til utenlandske tiggere. Norske tiggere kan jeg fint avse noen mynter til om jeg har i lomma. Ga senest på fredag en tier til en norsk narkoman på Oslo S, og kan fint kjøpe =Oslo og lignende.. Jeg synes oppriktig synd på folk som har havnet så utenfor samfunnet, det gjør vondt i hele meg å gå forbi de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir ikke til tiggere nei. En gang satt det ei utenfor en remainngang. Når jeg skulle betale i kassa var hun som satt utenfor kommet inn og foran meg. Hun tok frem koppen sin med penger i for å betale, men gitt hva hun kjøpte? Smågodt! Skulle jo tro hun kjøpte noe mat hvertfall, men neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ignorerer alle tiggere i håp om at de til slutt forsvinner! så ignorant er jeg...

Jeg synes ikke det nødvendigvis er ignorant, men jeg reagerer litt på at folk tydeligvis tror tiggere "vil" tigge? Og da synes jeg vi kan skille mellom de utenlandske rumenske tiggerene som er en del av organisert kriminalitet, og for eksempel narkomane som har havnet utenfor samfunnet? Man kommer liksom med den ene historien etter den andre om tiggere med iphone som handler smågodt, men faktum er at fattigdom finnes i Norge også, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Forøvrig synes jeg det er trist at vi har ett samfunn hvor vi ikke klarer å ta vare på de svakeste.... Og blir litt lei meg når folk kommer med slike uttalser fordi det vitner om litt manglende empati i mine øyne. Jeg har vel ikke akkurat noe tro på at å gi til tiggere utgjør noen stor forskjell, men jeg skulle virkelig ønske jeg bodde i ett samfunn hvor folk brydde seg litt mer. For eksempel at man la mer press på de som styrer landet til å utbedre tilbudet til narkomanne/hjemløse/fattige/whatever, eller støttet andre tiltak (som f.eks. kirkens bymisjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke gi til tiggere. Men får veldig dårlig samvittighet når jeg ikke gjør det.... de sitter jo på hvert hjørne i byen her og sier "hei hei", så det er liksom umulig å ikke få blikk-kontakt... og hvis jeg ser en annen vei føler jeg meg som den dritten. Men har jo som regel ikke penger på meg heller da, er som oftest ute å går tur med hunden.

Kjøper iblant gatemagasiner da, men har ikke sett så mange som selger det rundt her... tror faktisk ikke jeg har møtt på en eneste en.

Det er jo klart, at ingen har lyst til å bruke livet sitt på å sitte i en liten by i Norge, midt på vinteren, i regn og snø, og tigge penger av fremmede... det er ingen tiggere som har det bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir heller ikke, for jeg er usikker på om det er godt for noe. Hvis det faktisk er sånn at det fører til menneskehandel og rike bakmenn, og at det går utover barna o.l. Men jeg er egentlig i tvil om hva som er riktig å gjøre, litt derfor jeg startet denne tråden.

Da jeg var liten fikk jeg alltid penger til å gi, men det var litt annerledes da tror jeg, flere (eller bare) norske fattige eller narkomane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei gir ikke til utenlandske tiggere.

Her er det innimellom fullt av de i sentrum, og noen er veldig pågående.

Andre er invalide på dagtid, og friske når de er ferdig å tigge for dagen.

Var en som filmet en stakkar som knapt kunne stå på beina utenfor et kjøpesenter her.

Når han var ferdig gikk han derfra, og da var han jammen blitt helt frisk...

http://www.nordlys.no/nyheter/article7011893.ece

Slike ting gjør at jeg i alle fal mister lysten til å gi.

Kjøper derimot Virkelig, da av Norske selgere når det kommer nye nr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke penger. Men jeg kan finne på å kjøpe en pakke boller eller lignende, eller kjøper magasinet. Men jeg ignorerer ALDRI personen, fordi som medmenneske så synes det at det å bare ignorere dem totalt gjør noe med en, jeg vet ikke... Jeg klarer ikke å forklare det. Det er jo alltid mer bak historien enn det man ser, og de fortjener ikke å bli ignorert samme hva synes jeg. Det er ofte mennesker som ikke har noe valg så det minste jeg kan gi dem er høfligheten min?

Jeg leste i en lokalavis for noen uker siden om hvordan en dame kom over en romdame med en liten unge på 2-3 år med seg ute, overhode ikke kledd opp for norske vinteren og hvordan hun løp inn i nærmeste butikk og kjøpte en vinterdress, ullsokker og luer og votter. Det er så mange sjebner der ute som ikke har noe valg, selv om man ikke vil støtte det organiserte kriminelle ringen :no:

Vet ikke helt hva jeg ville ha frem her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga tidligere, nå derimot gjør jeg det aldri da jeg hører så mye, og jeg på ingen måte vet at de pengene jeg gir går direkte til den mannen eller kvinnen jeg ga det til.

Går forbi minst 3 stk bare for å komme meg -til- jobb nå, synes de er overalt blitt og det er jo trist å se dem sitte ute og fryse også, men er redd for hva det er jeg egentlig gir penger til ved å gi dem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga tidligere, nå derimot gjør jeg det aldri da jeg hører så mye, og jeg på ingen måte vet at de pengene jeg gir går direkte til den mannen eller kvinnen jeg ga det til.

Går forbi minst 3 stk bare for å komme meg -til- jobb nå, synes de er overalt blitt og det er jo trist å se dem sitte ute og fryse også, men er redd for hva det er jeg egentlig gir penger til ved å gi dem det.

Det er ikke de som sitter og tigger som får pengene i hvert fall. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og lurer veldig på den historien i første post. Håper liksom at det er oppspinn, men man vet jo aldri. Selv gir jeg ikke til tiggere, kjøper ikke blomster av de eller liknende. Jeg bruker som regel å si hei hvis blikkene våre møtes sånn i forbifarten. Ellers så kjøper jeg blader ala sorgenfri osv av rusmisbrukere. Det synes jeg er veldig greit, og prøver å huske å ta ut penger til det når jeg ferdes i områder hvor jeg kan møte på selgerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i en lokalavis for noen uker siden om hvordan en dame kom over en romdame med en liten unge på 2-3 år med seg ute, overhode ikke kledd opp for norske vinteren og hvordan hun løp inn i nærmeste butikk og kjøpte en vinterdress, ullsokker og luer og votter. Det er så mange sjebner der ute som ikke har noe valg, selv om man ikke vil støtte det organiserte kriminelle ringen :no:

Vet ikke helt hva jeg ville ha frem her.

Men kjære vene Lill, den historien er jo det verste eksempelet på overdreven snillisme i Norge på denne siden av årtusenet :P Viste seg at det slettes ikke var en romdame med et barn på 2-3 år, men en bestemor fra utlandet som passet på barnet til datteren sin som var inne på et kjøpesenter og handlet. Datteren og barnet hadde hatt en krangel om den skulle ha på seg votter og vinterdressen etter den ble tatt ut av vogna, så det endte med at barnet fikk vente med bestemora mens datteren var inne og handlet. Datteren ble nødvendigvis ufattelig provosert av at noen hadde trodd barnet hennes var en charity case, og alt utstyret ble levert tilbake til damen som kjøpte det. Sånn ca.

Les hele den sinnsyke historien her:

Tiggeren som satt i Tromsø med det frysende barnet, var ikke tigger. Det var folk som var på besøk i byen. Barnet frøs heller ikke nevneverdig. Media forteller historien om den barmhjertige samaritanen som kjøpte barnet en kjeldress. Politimester går ut og inviterer folk til å melde fra til barnevern og politi. Det hele dreier seg om en misforståelse.

Virkeligredaksjonen har vært i kontakt med barnets mor, og fått en lengre redegjørelse skriftlig fra henne. Min kollega, redaksjonsassistent Alf Krogseth, oppsummerer det slik:

En kvinne som ikke er fra Tromsø, er på bytur med sin gamle mor. Mora forstår ikke et eneste ord på Norsk. Hun er ikke på noen måte til forveksling lik en østeuropeisk tigger, hverken i klær eller utseende. De har også med seg to barn. En sønn, og en treårig datter i trassalderen. Treåringen er plassert i en paraplytrille. Grunnen til byturen er at kvinnens sønn har aktiviteter mellom kl. 11.00 og 13.00, og de bestemmer seg for å handle litt mens de venter på at han skal bli ferdig.

På vei mot Veita-senteret bestemmer det treårige sjarmtrollet seg for at hun ikke vil ha hanskene på. Moren gidder ikke å ta kampen midt i Storgata og lar datteren få viljen sin. Litt før kl. 13.00 parkerer hun moren og treåringen på en benk i Veita-senteret ved siden av en eldre mann, og ber de vente der mens hun henter sønnen.

Når hun kommer tilbake er ikke mannen der lengre. Hun finner da en bobledress og en lettere sjokkert gammel mor uten norskkunnskaper.

Bestemor kan da fortelle at kort tid etter at de ble alene tok hun barnebarnets hender i sine for å varme dem, da en fremmed kvinne kom bort og kjente på hendene til barnet. Hun forsvant så, før hun returnerte med ett par hansker som hun prøvde å få barnet til å ta på seg. Noe barnet motsatte seg ved å prøve å sparke kvinnen. Kvinnen hadde også med seg en bobledress som hun insisterte at barnet skulle ha på seg. Hun prøvde deretter å kle bobledressen på barnet, men hadde hastverk og mente så at dette skulle den gamle kvinnen gjøre. Hun forsvant igjen, men kom etter kort tid tilbake med en bag inneholdende ett pledd som hun mente at ungen skulle tulles inn i. Deretter forsvant hun igjen. Denne gangen uten å komme tilbake. Den barmhjertige samaritanen etterlot seg en forvirret gammel mor og en veldig irritert unge.

Slik er altså sannheten. Ting er ikke alltid som de ser ut. Vi berømmer likevel den barmhjertige samaritanen for å handle i en situasjon som de fleste av oss ville la passere. Selv om innkjøpet av dressen var noe overilt. Saken er i alle fall ikke noe for hverken barnevern eller politi.

http://www.nordlys.no/nyheter/article7096334.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vene Lill, den historien er jo det verste eksempelet på overdreven snillisme i Norge på denne siden av årtusenet. Viste seg at det slettes ikke var en romdame med et barn på 2-3 år, men en bestemor fra utlandet som passet på barnet til datteren sin som var inne på et kjøpesenter og handlet. Datteren og barnet hadde hatt en krangel om den skulle ha på seg votter og vinterdressen etter den ble tatt ut av vogna, så det endte med at barnet fikk vente med bestemora mens datteren var inne og handlet. Datteren ble nødvendigvis ufattelig provosert av at noen hadde trodd barnet hennes var en charity case, og alt utstyret ble levert tilbake til damen som kjøpte det.

Du trenger ikke å bli nedlatende med "kjære vene Lill" selv om du helt sikkert har rett altså, det er unødvendig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...