Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Jeg håper på å få tatt lappen snart-tråden

Recommended Posts

Vel, altså... jeg håper på å få tatt lappen snart, og tenkte at det må jo være noen andre her som tenker det samme? Og ikke minst mange som har lappen fra før, så jeg tenkte det hadde vært fint med en egen tråd :ahappy:

Selv hater jeg å kjøre bil :lol: og har alltid tenkt at "jeg trenger jo egentlig ikke lappen, kan jo bare ta buss", men i ettertid har jeg komt frem til at det er jo egentlig greit å ha. Foreløpig har jeg bare øvelsekjørt med pappa, og bortsett fra at jeg er ekstremt nervøs går det fremmover (dobbelt betydning, haha).

Tenker å begynne å ta kjøretimer snart, men vurderer også å ta intensivkurs, noen som har erfaringer med det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ventet med å ta lappen til jeg var 23 (året jeg fyllte 24). Var livredd for å kjøre bil, og tenkte at kollektivt er kjempekjekt :D Jeg savnet aldri å ha bil før da egentlig.

Startet med at jeg og samboer skulle overta en leilighet et stykke utenfor byen, og planla hund. Innså sakte men sikkert at bil kanskje er greit. Så i februar hoppet vi på trafikalt grunnkurs, og april samme året satte jeg meg bak rattet for første gang, pisseredd :lol: Hadde heldigvis både storebror og hans samboer som begge kunne øvelseskjøre med meg (og min samboer da, som er året eldre og også var treigfis med lappen). Etter å ha kjørt noen ganger begynte vi å ta kjøretimer.

Var utrolig heldig og fikk kjørt masse privat, i tillegg hadde jeg en kjørelærer som var passe ondskapsfull og pushet meg akkurat nok, for det trengte jeg så redd jeg var. I august samme året, altså 4 måneder siden jeg satte meg bak rattet for første gang, hadde jeg oppkjøring OG BESTO! Fyttirakkern!

Enden på visa er at jeg er skikkelig glad jeg hoppet i det og tok lappen selv om jeg i utgangspunktet ikke ville, fordi det var verdt det tilslutt til tross for mye banning, svetting og hjertebank (f.eks. første gang kjærelærer dro meg ut på motorvei uten å advare meg på forhånd :lol: ). Jeg liker mer og mer å kjøre bil, og selv om jeg aldri har savnet det før kunne jeg ikke bare sluttet med det, merker jeg.

Og jeg busser nok fortsatt mest, med unntak av kjøreturer hjem til familie og sånn :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg begynner på lappen den 26 august. Jeg tar meg rett og slett råd til det, for jeg er så forbaska lei av at det ikke går kollektiv trafikk dit jeg vil. Altså, til hundeklubben osv. Ikke er det en kjeft så sitte på med heller, uansett hvor mye man tilbyr i kjøregodtgjørelse. Så da tar jeg saken i egene hender. Jeg er så heldig at jeg kan få øvelses kjøre med tanta til samboeren min, så da sparer jeg noen kr på det håper jeg. Jeg har aldri kjørt bil før, og har kooridinerings evne som en potet. Men jeg håper jeg klarer å ta lappen innen 1 år :D

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest lijenta

Tja hvis det er til noe hjelp kan jeg jo fortelle om sønnen. Han fikk trafikalt grunnkurs når han var 16, skulle han øvelseskjøre neida. Penger til å ta lappen fikk han i konfpresang, skulle han begynne og ta lappen så han kunne kjøre bil når han var 18 neida. Men i dag er han lastebilsjåfør og kan ikke tenke seg en annen jobb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt lappen i ti år nå. Men var i utgangspunktet ikke så veldig gira på å ta sertfikatet. Men så var det en venninne som pushet meg og da tenkte jeg at det kunne være like greit å gjøre det. Jeg kjørte en stund når jeg betalte det av egen lomme. Men så hadde jeg et opphold på et halvt år ca. Når jeg da skulle begynne igjen, så tilbudte foreldrene mine å betale for resten, sånn at jeg ble ferdig. Det er jeg veldig glad for.

Jeg slet veldig med teorien og siste gangen jeg tok den, så klarte jeg det på hengene håret. Hadde jeg hatt en feil til, så hadde jeg strøket. Oppkjøringen derimot, gikk som en lek og jeg hadde en utrolig grei sensor. Jeg kjørte opp 2 dager etter bursdagen min, så det var jo en fin bursdagsgave til meg selv :D

Når jeg kom hjem den dagen, så ga min far meg bilnøklene, så jeg kunne ta en tur. Jeg dro ut til en venninne for å ta hun med på tur. Jeg var litt nervøs, for dette var jo helt nytt for meg og jeg kvelte bilen et par ganger, hvorpå venninnen min lo.... :lol:

Jeg husker jeg øvelseskjørte med min far en gang og det ble første og siste gangen jeg gjorde det.... :P Han var IKKE noe flink til å lære bort ting og satt og skrek og kjeftet og alt var liksom galt. Jeg var helt ødelagt når jeg kom hjem.... :hmm:

I løpet av disse ti årene så har jeg ikke hatt muligheten til å kjøre bil så mye, da jeg ikke har hatt egen bil. Nå kjøpte jeg min egen bil for snart 1 år siden og jeg kommer nok ikke til å bli billøs igjen. Jeg elsker den friheten bilen gir meg og at jeg slipper å være avhengig av buss. Dessuten er busstilbudet her på Hadeland elendig. Dessuten gjør den reising til steder mye enklere. F.eks så er jeg jo i Bergen til jul og det er utrolig godt å slippe å sitte på et trangt tog med en hund som sutrer nesten hele veien.

Jeg er derimot ikke veldig glad i å kjøre bil sånn i hverdagen, men jeg gjør det når jeg må.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Tja hvis det er til noe hjelp kan jeg jo fortelle om sønnen. Han fikk trafikalt grunnkurs når han var 16, skulle han øvelseskjøre neida. Penger til å ta lappen fikk han i konfpresang, skulle han begynne og ta lappen så han kunne kjøre bil når han var 18 neida. Men i dag er han lastebilsjåfør og kan ikke tenke seg en annen jobb

Sånn er min bror også. Han fikk kjøretimer i 30 års gave, men har ikke kjørt noe mer etter det. Min far har pushet han flere ganger, men tror rett og slett ikke han ønsker å ta lappen jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har øvelseskjørt siden april, nesten daglig. Kjøringen går av seg selv og jeg har kun hatt de timene man må ha, har oppkjøring 29 august. :)

Vi bor i "gokk", og er helt avhengig av å ha bil for å komme seg fra a til b. De gangene jeg har måttet til dyrlegen osv og typen ikke er hjemme, så må jeg ta taxi, noe jeg ikke vil gjøre i lengden.

Har kjøpt bil og, så da er det vel egentlig bare å vente til 29 august...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var også den typen som ikke likte å kjøre bil. Jeg synes det var skummelt, og unødvendig, men pappa presset meg (heldigvis!) så jeg fikk tatt den før jeg fylte 19. Nå er jeg helt avhengig av bilen, og elsker friheten den gir meg. Så til maysofie og alle dere andre som er altfor komfortable med kollektivtransport og ennå ikke har kommet i gang; få ræva i gir - det er verdt det ;)

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Må bare finne en trafikkskole... Er så mange å velge i, og med aspergers trenger jeg en lærer som ikke gjør meg forvirra. Ikke alltid like lett :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde gledet meg til å kjøre opp i flere år, men endte opp med å kjøre opp først i november for snart et år siden. Skulle egentlig starte føl jeg fylte 18, men pga sykdom hos mamma ble det ikke noe av.

Jeg stakk ganske spontant for å ta teorien en morgen, og når jeg kom tilbake på jobb bestilte jeg meg kjøretime. Startet med en dobbeltime for å se hvordan jeg lå an. Neste kjøretime var glattkjøring. Så langkjøring, så kartkjøring og plutselig satt jeg i bilen på vei til oppkjøring. Alt gikk smertefritt for seg, og jeg var den eleven med billigst oppkjøring i hele fjor.

Jeg hadde øvelseskjørt siden jeg var 16, kjørte scooter, har en liten interesse for bil og generelt glad i å kjøre.

Jeg betalte 15.000, noe som er himla mye penger, men iforhold til hva folk bruker og hva det obligatoriske koster så kom jeg veldig, veldig godt ut. Så øvelseskjør mye på forhånd, det gjør alt litt billigere :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har drøyet med å ta den dumme lappen i 1 år nå (fyller 19 sent i august) :P men til uka skal jeg fatte mot å ta å ringe kjøreskolen!

Jeg har moped-lappen fra før av, og den tok jeg i mai i 2011 en gang, så jeg vet jo hvordan jeg skal være i trafikken og slikt :) Men det er den hersens clutch-punktet jeg sliter med! :lol: Også føler jeg meg sykt stor med bil (fordi jeg er vant til en liten moped), og jeg får hjertet opp i halsen hver gang jeg møter noen på landeveier uten den gule midtstripa, og ser for meg det verste av det verste som skjer :rolleyes: Men jeg har blitt litt tryggere nå da, jeg må bare bli vandt til å kjøre en bil og bli trygere på det generelt, også dette clutch-punktet da. Lite kjekt å vente på min tur i rundkjøringa også når det er min tur så finner jeg liksom ikke punktet også går dte litt fort i rundkjøringa......... Men jeg føler jeg har en liten fordel siden jeg har mopedlappen da! *prøve å tenke litt positivt*

Dessuten bor jeg et sted hvor bussene nesten har glemt oss :getlost: Venninna jeg bor sammen med har bil og lappen riktignok, og det har jo hjulpet oss mye, men det er noe med det å kunne kjøre selv og være uavhengig av andre. Dessuten funker det ikke helt å ta med bikkja på mopeden *ler* Selv om jeg har vurdert å anskaffe en slags sidevogn, sette på han liten hjelp og briller og cruise rundt da! Så jeg gleder meg ihvertfall veldig til jeg får sparket med selv i gang, kvinnet meg opp til å ta teorien og en vakker dag ha lappen i henda mine! Selv om jeg sikkert kommer til å dø litt på meg første turen alene :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Øv på å parkere... Fytti H så jeg hater å parkere i parkeringshus eller andre steder hvor det er uoversiktlig og trangt. Noen ganger får jeg lyst å gå ut av bilen og si "for faan, parker mølet for meg!" når noen trøkker bak meg mens jeg bruker 100år på å få bilen innenfor alle strekene. :P

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Øvelseskjøre fra jeg var 16,tok lappen noen dager etter 18 års dagen og har hatt den i 6 år nå. Mange jeg kjente ventet fordi de ikke var klare.

En på jobben tok intensiv kurs men feilet oppkjøringen.

Tenker at kanskje om man har kjørt lite og er usikker at det er bedre å ta det i normal fart? Er vel litt fra person til person.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har kunnet øvelseskjøre siden oktober i fjor, gjett hvor mange ganger jeg har gjort det da? Null.

Jeg bor jo på tidenes mest øde sted så man ville jo anta det var kjekt med lappen? Joda, men det å begynne å kjøre er skummelt. Eller, det skremmer meg ikke like mye som det får meg til å sukke og deppe over hvor ufattelig kjedelig det er å begynne på noe jeg vet jeg ikke får til før x antall forsøk. Så tenker jeg jo at jeg skal studere i utlandet, noe som gir meg en perfekt unnskyldning til å prokrastinere kjøringa. For jeg skal jo ikke ha bil da :aww:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Øvelseskjørte når jeg var 18(kom ikke ut på veien, skummelt!), dro til Alta et år, kom hjem og flytta ut, og har nå øvelseskjørt i to år veldig sporadisk. Like 1 gang hver 2-3 mnd. Men siste uka har jeg kjørt hver dag, og er nå kommet meg ut på små avsidesliggende lite traffikerte veier. Håper på å få tatt lappen om ikke så aaaalt for lenge. Kjører med mamma nå.

Jeg MÅ ha lappen for å komme meg på trening med hundene, så ja :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så tenker jeg jo at jeg skal studere i utlandet, noe som gir meg en perfekt unnskyldning til å prokrastinere kjøringa. For jeg skal jo ikke ha bil da :aww:

Haha, det var det jeg gjorde :lol:

Første året jeg kunne øvelseskjøre: UK. Uaktuelt, venstrekjøring!

Andre året: tok opp fag, fikk jobb og kjæreste, ikke tiiid :P

Tredje året: flytta til Trondheim og trengte ikke. Den unnskyldninga brukte jeg til jeg tok lappen 5 år etter :lol:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har hatt lappen i snart fire år, vær så snill. Lær deg "Blinke, bremse, svinge." Finnes ikke noe mer irriterende enn folk som bremser, svinger og så blinker! :P

Jeg brukte ca et år på lappen. Fikk den nøyaktig en måned etter jeg fyllte atten. Jeg ELSKER å kjøre bil! Har en times kjøring til jobb hver dag, og det er så deilig. Jeg er også en flink sjåfør, det kan jeg faktisk si. Har også fått skryt av "gutta" som endelig ser en kjerring som kan kjøre xD (Sett bort fra det at jeg er ekstremt aggresiv i trafikken, så har du en Mercedes 230E oppi rumpa, så beklager jeg det på forhånd.)

Jeg holdt på å stryke på oppkjøringa fordi jeg kuttet en sving. Heldigvis kuttet jeg akkurat "passe" så jeg kunne bestå x)

Teorien var det jeg sleit mest med, fordi jeg har skikkelig problemer med å husker regler og sånne skrivde ting. Herregud, skjønte noen det der? xD

I forhold til teorien, bare slapp av og tenk logisk :) Etter et par kjøretimer regner jeg med at du skjønner en del av spørsmåla uten å måtte lese så mye :)

Eneste tips jeg har er egentlig sånt som gjør meg ordentlig forbanna i trafikken:

Blinke, bremse, svinge. (Eneste rette rekkefølge, tenk!)

Hold fartsgrensa så langt forholda tilater det. (Man kan for eksempel ikke bli sinna om det er is på vegen og du ligger i 50 i 70 sona)

Legg deg riktig inn til rundkjøringa, og blink riktig. (Blinking er viktig xP)

Hold avstand til bilen foran (Her må jeg skjerpe meg, ja)

Denne gjelder ikke dere som kjører opp, eller, jo, men ha respekt for folk som øvelseskjører! Grusomt når man er ny på veien og folk ligger i rævva på skolebilen)

Kjør forsiktig :))

Jeg er litt teit kanskje, ja? x)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Æsj, denne tråden bør nok jeg også melde meg inn i... Øvelseskjørte litt da jeg var 18, så flytta jeg hjemmefra, og... ja. Fikk til og med i 18-årsgave at foreldrene mine skal dekke alle utgifter, 7 år etter har jeg fremdeles ikke begynt. Men kjenner at det begynner å bli på tide.... "Skal bare" litt først, det passer liksom så dårlig... Må vel bare ta meg tid til det. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Øv på å parkere... Fytti H så jeg hater å parkere i parkeringshus eller andre steder hvor det er uoversiktlig og trangt. Noen ganger får jeg lyst å gå ut av bilen og si "for faan, parker mølet for meg!" når noen trøkker bak meg mens jeg bruker 100år på å få bilen innenfor alle strekene. :P

Haha, kjenner meg igjen i den gitt! Dagen føre oppkjøring måtte jeg og pappa komme oss ut, selv hvor migrene jeg hadde :lol: Jeg MÅTTE trene på parkering, for det var det jeg virkelig gruet meg til til oppkjøringen :lol: Og jeg gruer meg fortsatt til å skulle parkere :P

Jeg fikk trafikalt grunnkurs i gave det året jeg fylte 18, og tok det med en gang. Men begynte ikke med kjøretimer før jeg var 22,5 år, kjørte svært lite hjemme, men trengte heldigvis ikke for mange kjøretimer. Og 3 dager før jeg fylte 23, satt jeg med lappen i hånda :) Jeg hadde ikke noe behov for det tidligere, men med bikkjetreninger og liknende ble det tungvindt å ikke sitte der med bil selv, så da var det bare å bestemme seg for at "NÅ skal det gjøres!", og sparke seg kraftig selv bak. Det hjalp ikke at andre pushet, jeg måtte ville det selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg burde også kommet i gang. Har øvelseskjørt 2 ganger siden jeg ble 16, er nå 21.. Men jeg flyttet også til Bergen 2 uker etter jeg ble 18, så ble liksom ikke noe av. Også tør jeg egentlig ikke å kjøre i Bergen.

Men kjenner jo at det må bli gjort. Min kjære på 31 har heller ikke lappen, og har øvelseskjørt like mange ganger som meg.

Trafikalt grunnkurs har jeg i orden da! Det fikk vi være med på, på ungdomskolen en gang. Har også vært med på mørkekjøring, typ, 5 elever på 2 kjørelærere som kjører i mørket, i tillegg til teori. Det sitter godt inne enda kjenner jeg, og reagerer om folk ikke setter på lysene når de skal, eller tar de av når de skal..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eg tok sertifikat på bil og lastebil parallellt. Sidan det er krav til sertifikat på bil for å ta lastebilsertifikatet, måtte eg berre :P . Byrja å øvekøyre med bil straks eg fylte 16 (med unntak av ein prøvetur med speiderleiaren sin bil langt oppi fjellet då eg var 11 og nokre rundar på ein gard på Hadeland då eg var 15), og med lastebil då eg var 17. Tok bilsertifikatet på 18-årsdagen, lastebilsertifikatet 7 veker seinare, og vogntogsertifikat på dagen 18 år og 3 månader. To dagar seinare starta eg i jobb som trailersjåfør :ahappy: .

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var en sånn som utsatte og utsatte, helt til jeg ble nødt til å ta den pga lang reisevei til jobb. Jeg syntes det var PYTON. Jeg var helt vanvittig nervøs før hver eeeneste kjøretime, ikke for å kræsje eller dø eller noe, men fordi jeg får fryktelig prestasjonsangst og takler veldig dårlig å ikke være flink til det jeg driver med (og derfor sitter jeg akkurat og angstbiter negler fordi jeg skal på skytebanen om en time :P). Men altså, da jeg fikk lappen ble jeg plutselig veldig glad i å kjøre bil! Og det er en vanvittig lettelse å ha bil når man har hund altså. Lykke til!

EDIT: Jeg øvelseskjørte forresten bare to ganger fordi jeg bodde langt hjemmefra (fordi jeg utsatte det så lenge). Hadde derfor mange kjøretimer (tortur når man omtrent må på angstmestringskurs foran hver time). Jeg holdt på å stryke på oppkjøringen, men det var kun grunnet nerver, og heldigvis så sensor det, og jeg stod på første forsøk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har hage og har vel alltid hatt tilgang på det, så jeg er vandt med at luftingen skjer der. Lufting i hagen skjer:  På morgenen På ettermiddagen etter skole/jobb På kvelden etter mat Ellers ved behov Da får de være ute så lenge de vil stort sett, men de går som oftest bare rett ut på do også kommer de inn igjen. Ellers pleier jeg å regne med rundt 1 times tur hver dag. Noen ganger er det bare 30 minutter hvis jeg har dårlig tid en dag, det er dårlig vær eller andre grunner, mens andre dager blir det 1,5-2 timers tur eller mer. Noen dager i uken drar vi på trening, og da blir det fort flere timer, med pauser innimellom. 
    • Hvordan ser en vanlig dag eller uke ut for dere mtp. aktivitet, trening og lufteturer? Hvilke raser/bruksområde?

      -Lundehundprosjekthunder  Så en som er førstegenerasjons bu/lunde og så har jeg sønnen hans.
      En vanlig dag innebærer tur i skogen, men aldri en fast lengde. Alt fra 1 time til dagsturer og andre dager igjen får de i hundeparken å løpe galematias i et par timer. Enkelte dager får de mindre, men da er det mye mer lek og aktivisering innendørs. Her stoppes vi ikke av vær, tid etc, så det er gjerne pga hundene hvis det ikke blir tur. Vi prøver variere turene, både med lengde, terreng, løs/i bånd og områder jevnt gjennom uka, så det alltid er spennende for gutta. Ingen av de er spesielt interessert i trening utenom dette, begge foretrekker stort å få bruke kroppene sine fysisk og Ori feks trekker non stop fra start til slutt. Ellers er de alltid med på alt vi gjør gjennom dagen om de vil det, leker med hverandre eller koser seg med å tygge på en leke.
      Og så får de selvfølgelig lufteturer i nabolaget utenom hovedturen.
      På sikt blir det nok både ski, sykling og teltturer også, nå som vi har lagringsplass til slike ting
         Hvor mange lufteturer og hvor mye aktivitet synes du er et minimum generelt for alle hunder? Vi har jo diverse "objektive sannheter" innen dette temaet: som den gyldne regelen "minimum 1 times tur hver dag", og motsetningen: "vanlig spasertur" er ikke mosjon/aktivitet.

      -Vet ikke helt egentlig. Jeg tenker man må se an sin egen hund. Jeg har hatt hund som uten problemer hadde akseptert 1 times tur hver dag, feks rundt lianvannet (som ikke er en krevende tur i det hele tatt, mer fin rusletur), og ellers få være del av familien. 
      Vanlig spasertur er helt klart ikke mosjon for mine, men aktivitet er det jo. De liker å få lese avisen, markere og gjøre ting i sitt tempo, men de bruker jo ikke kroppen eller noe. 
      I bunn og grunn kommer det jo an på hvordan resten av dagen ser ut. Får hundene være med på alt og ta del i hverdagen, så tror jeg mange hunder fint kunne taklet et liv uten timesvis i skogen hver dag. Men mine passer ikke i en sånn hverdag. 

      Men å skaffe seg hund og ikke være interessert i turer etc er snålt i mine øyne. Hund = tur, skog og opplevelser i mine øyne. Den gleden jeg ser hos mine hunder hver eneste dag når vi legger ut på tur i skogen viser meg bare hvor viktig det er for dem. Hundene er avhengig av at mennesker gjør livet deres interessant og det synes jeg man skal ta alvorlig. Hadde mine kunne valgt helt selv, så hadde vi vært i skogen hele dagen, de stopper ikke før vi bestemmer at turen er slutt. Jeg har også hatt typisk selskapshund (bichon frise) og han var helt lik. Ikke med samme intensitet som Banzai og Ori, men skogen var det beste han visste og han var med på like lange turer hele livet. Han godtok rolige dager mye bedre enn de vi har nå, men det betyr ikke at det er det optimale livet, det betyr bare at han var avlet til å håndtere det  
    • Om det ikke bare er gamblingen som er problemet så må du gjerne forklare hva som er. Hvorfor drepe all oval / straight racing for alle mynde rasene? 
    • Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier. Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang? I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet. Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.
    • Hei! Jeg har fått ett stort problem som gjelder min datter! Dette er en svært lang histoeie som har vart altfor lenge,ja en hel årrekke! Min datter kjøpte en hund da hun var i beg.av 20 årene! Dette gjorde hun helt på impuls,uten og tenke frem i tid,og hun kjøpte heller  ikke inn noe som helst utstyr som en hund trenger! Min datter jobbet,drev med travhester,gikk på chearleading,vanlig trening,noe som ikke innebærer og ha tid til en hund med alt det ansvaret det innebærer! Hun hadde en samboer,men han lå og sov hele dagen,når han ikke gikk på skolen,så denne stakkars valpen var jo helt overlatt til seg selv,og dem må ha mishandlet denne hunden pga.hun kom til min mor og meg da det ble slutt mellom henne og samboeren,da var hunden litt over ett år,og hunden var helt forknytt,nedkuet og bare lå! Den var også altfor tynn,noe jeg merket da jeg ga den våtfor! Den kastet seg over maten,og det gjorde den i ukevis,helt til vi så at den lå på seg litt,da spiste den litt mer sakte! Dette var hjerteskjærende,og min datter bare overlot hunden totalt til meg,og hun distanserte seg helt fra hunden,noe jeg bare var veldig glad for pga jeg fikk den opp på bena igjen,lærte den og leke,gikk turer og den knyttet seg sterkt til meg! Vi fikk ett sterkt bånd,meg og denne herlige hunden! Når min datter fikk seg kjæreste,da hadde hun plutselig hund,da tok hun hunden fra meg og flyttet fra bolig til bolig pga dem ikke bet.husleie og dem bodde også i ett kollektiv der det var forbudt med kjæledyr,så dem stengte hunden inne i ett glovarmt rom hele dagen,når dem var på jobb og trente m.m.Helt forkastelig,men det forholdet varte heldigvis ikke lenge,så jeg hadde hunden i nesten 5år,og hunden så jo på meg som eieren sin! Da min datter flyttet til oslo og skaffet seg en ny hund, det så jo jeg på som om hun frasa seg hunden jeg hadde ,så det var jeg veldig glad for! og det er helt umulig og sitte seg ned og snakke med min datter,da jeg har merket at hun har store psykopatiske tendenser! For og gjøre en kort historie lang så har "min" hund havnet i klørne på min datter igjen,og hun nekter meg og se hunden,for ikke og tenke på kor mye hunden sikkert er i savn og sorg nå! Min mor og jeg reiste der hun og nå en ny samboer bor! hunden ble så glad og hoppet i armene mine,forså og løpe ned i drosjen der min mor fortsatt satt,og hun hoppet opp på min mor og som hun også er blitt glad i ,så hoppet hun over bena til min mor og satt seg tett inntil hennes ben! Hun trodde hun skulle bli hentet stakkars!. Jeg har kontaktet Mattilsynet her i Bergen,men helt ærlig så stoler jeg ikke helt på dem,men min mor og meg kommer til og dra til oslo for og anmelde min datter for dyremishandling,og med god grunn! Vi anmelder hun til Politiet!  Vi har dsverre ikke mye bevis annet enn at hunden er blitt skinn og ben igjen,og er ikke dette kontraktsbrudd? Håper noen har ett svar el.godt råd til meg for hvordan jeg skal få hunden tilbake? Mvh. Berit
  • Nylig opprettede emner

×