Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge står maten fremme?


tm100011
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Nå forsvinner heldigvis maten med en gang Khela har fått værsågod, tidligere når hun var småspist og hadde dårlig appetitt stod den ikke lenger enn 10 min. Huskyene spiser også som regel opp med en gang, blir den ikke det får den bare stå til de spiser/til fuglen har tatt det/til vi gir det til noen av de andre.

Edit: Forer både med V&H og tørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett forsvinner den med en gang, men om han ikke viser interesse eller kommer når jeg roper(næ, han kommer ikke inn på kjøkkenet før skåla er satt ned han :lol: raring), fjerner jeg den med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å trene med mat som belønning også.

You nailed it on the head med tanke på oss der.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde en belger som var småspist, iallefall da hun var ung. Jeg lot maten stå i maks 5 minutter. Egentlig, så tok jeg den nok ofte bort så snart hun svinset vekk fra den iom at jeg ikke hadde bare en hund. I tillegg så er det liten sjans for at de spiser opp når de først forlater skåla før den er halvtom, er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har aldri tenkt på hvor lenge maten skal stå fremme, her er det ingen som forlater skålen sin før den er tom uansett..

Untatt i går da; flaten fikk sin minst favorittmat, fisk. Måtte dele fisken opp i flere biter og hun brukte en halvtime på å spise en 200 g fisk.

Det er vel det lengste en skål med mat har stått fremme og det blir nok ikke fisk på henne på en stund :P

(Begge hundene råfores)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid mat og vatn framme. Når det minkar i skålen, fyller vi på, om vi hugsar på det. Laffen går og smågomlar litt innimellom, han har aldri stilt seg opp og spist ein skål med mat. Då funkar det best slik. Såvidt eg kan forstå, er han i akkurat passe hald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er veldig glad for at jeg har to valper som elsker maten sin, så maten står aldri lengre ute enn at de har spist den opp. Det hendte noen ganger før at Amigo ikke spiste opp alt sitt, men da tok jeg maten hans i kjøleskapet så fort han ikke ville mer. De har hjulpet masse å gå ned til 3 måltider om dagen, fremfor 4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid litt tørrfòr fremme hele døgnet, men det er V&H som er måltidet. Maten spises straks. En sjelden gang iblant har ikke hunden lyst på maten når jeg tilbyr, og da tar jeg vekk maten etter 5-10 minutter for å sette den tilbake i kjøleskapet. Prøver igjen litt senere, gjerne etter neste tur eller hvis hunden viser at den ønsker maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fórer med V&H, som regel spises maten opp med engang, blir det en sjelden gang nøling hvor hun går vekk fra matskåla får hun regelrett ikke en sjanse til, opp med matskåla og nytt måltid senere :) Skulle enkelte ganger ønske jeg hadde to hunder, så det ble litt mer sunn konkurranse rundt måltidene, men her fungerer rutinene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matlysten varierer. Noen ganger går alt ned på høykant, mens andre fanger ligger det mat igjen.

Hvor lenge lar dere maten stå fremme før dere tar den bort?

10 sekunder :lol:

Da er angrepet for lenge siden...

Men jeg har passet andre hunder i familien og f.eks den eldre litt bortskjemte og litt runde Golden til min far lot jeg bare maten stå fremme 10 mintter, det som ikke ble spist da ble resirkulert. Samme med en ridgeback som alltid var mer interessert i hva den andre hunden fikk til mat, lot det kanskje stå fremme 15 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Samme erfaring som deg. De som er småspiste er det :P

Mine har plutselig blitt støvsugere. Veldig praktisk igrunn :) Maten vekke på få sekunder, tipper 10-20 sek for whippetens del :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig. Frokosten har vi rutine på, den får han før jeg går på badet om morgenen, er den ikke borte innen jeg er ferdig med min morgenrutine settes den vekk til neste måltid. Resten av måltidene er litt hipp som happ. Han får mat 3-4 ganger for dag alt etter hvor lange dagene er, og spiser som oftest opp relativt kjapt med mindre han er veldig trøtt. Etter mye aktivitet hender det at han spiser halvparten, så legger han seg til å sove. Da lar jeg den stå til han våkner igjen og spiser opp resten. Med andre ord; svært lite rutiner på mat her i huset, men bikkja eter og virker fornøyd med det :P Han er forøvrig steike enkel å belønne med mat og er svært nysgjerrig på alt som kanskje kan spises. Han er valp og litt tynn akkurat nå, men han går litt opp og litt ned omtrent hele tiden. Regner med dette er helt normalt mtp. vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk! Men samtidig er hun jo alltid sulten, og jeg har alltid bittelitt dårlig samvittighet når hun blir liggende lenge i "matboden" og vente.. :icon_redface:

Da burde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet for Issi som var mat vrak :-P hun kunne finne på å legge seg for å streike lenge før mat tid :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...