Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston-bebiser på vei!


SusanneL
 Share

Recommended Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse!

«I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om lekeplass, osv.

Det er MÅ jo også være enestående å ha valper etter en korthåret mor, mtp faren for at valpene kan sette seg fast i pelsen hennes, blod, søl og evt. diarrè etter fødselen, bebisbærsj i bartene, knotingen med å prøve å børste en ammende hund når pelsen slipper, at hun kommer inn til valpene våt/skitten (ved dårlig vær), osv..

Som sagt så gjort – og den 20. (og 22.) mars ble min lille Moxy (boston terrier) parret med en ung herreman fra samme kennel som seg selv.

Valget på hannhund var faktisk veldig enkelt – jeg spurte bare oppdretteren hennes som har avlet flotte boston'er i noen-og-førti år...

Ingen vits å «finne opp kruttet» på nytt, følte jeg, og lot henne derfor nærmest velge. Hun vet jo hva jeg liker mht type, kjenner linjene, til og med hundene, på stamtavlen i mange generasjoner og for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er på heeelt utrygg mark når deg gjelder denne «merkelige» rasen..

Det er så utrolig mange forskjellige typer og størrelser – og jeg kjenner ikke linjer tilstrekkelig for å «sikre» at jeg får valper som blir av den fasongen jeg liker.

Drektigheten

Første tre uker: ventet som en gal på sikre tegn. Ingenting skjedde – hun var helt som normalt, og det er jo forsåvidt positivt, på en måte..

Uke 4-5: bukomfanget økte bittelitt (et par cm), hun så litt rundere ut og buklinjen sank noe. (Dvs hun mistet «myndepreget» som hun alltid har hatt litt for mye av).

Men matlyst fremdeles helt på topp, leking og herjing med de andre var normalt. MEN jeg syntes å se at hun sover tyngre (snorker mer), og pattene begynte å henge litt mer enn normalt. Melkekjertlene begynte å kjennes bittelitt og hun var fremdeles hoven «der bak». Jeg fant 1 sted noen hadde kastet opp – men jeg vet jo ikke om det var henne eller noen annen..

Uke 5 hadde hun begynt å få en ordentlig «kulemage» når man ser henne stå på to ben. Håpet er jo at det i alle fall er EN (eller helst to/tre, da).

Uke 6: magen har klart økt siden sist måling (ca 5 cm), den er hardere (fullere) og selv om hun ikke er så mye bredere over lenden sett ovenfra, er den klart dypere.

Uke 7: Nå er vi midt i denne uken...

Jeg begynner nå å øyne håp for at det ikke bare er èn! Jeg mener at valper har godt av å ha i alle fall ett eller to søsken «å bryne seg på», leke med og få varme, trøst og selskap av.

Og ja – de vanlige spørsmålene...

Det er endel keisersnitt på rasen. Man antar ca 50%, men oppdr. min sier at hennes hunder må snittes klart sjeldnere enn det. Søsteren til Moxy fødte helt naturlig for få mnd siden, men moren ble snittet (er veldig liten selv).

Tipset jeg nå får (fra flere oppdrettere) er å røntge når fødselen er veldig nært forestående for å se hvordan valpene ligger. Hvis de ligger riktig vei pleier det å gå bra å føde dem, det samme hvis de er fler enn èn/to stk.

Kullstørrelse – 2-3-4 er helt normalt, men det skjer av og til at det er både 5 og 6... Nå kan det jo såklart være endel dødelighet i forbindelse med fødselen, så registreringstallet ikke helt speiler det faktiske antallet valper som fødes. Men det som kommer – kommer, ikke stort å gjøre med det annet å enn å prøve å holde så mange som mulig i livet!

Siste oppdatering – i går (10. mai) kjente jeg bevegelse for første gang!! «Nåmmin» - tenk at det ligger en/flere sånne små flatneser der inne...

I løpet av de neste par ukene vet jeg også hvor mange...

Bilde og stamtavle av foreldrene, vil bli oppdatert når det "skjer noe" mer - HER.

Susanne

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om l

Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil

Posted Images

Lykke til! Dette blir spennende. Det er jo ikke tvil om at du har hund fra en av de store nestorene innenfor boston terrier, så at du lar henne "velge" forstår jeg veldig godt. Den damen kan boston!

Oppdater med bilder er du snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, kan jeg spørre hvorfor noen bostoner ikke greier å føde selv? Ikke for å skape debatt eller noe (det aner meg at det kan være et betent tema), jeg bare lurer på hvorfor det er sånn :)

Vet ikke hvor "betent" det er jeg, de jeg har snakket med er i alle fall ganske åpne med det. Jeg lurte også på det... Strengt tatt burde de jo ikke ha det, med tanke på at de jo ikke er SÅ ekstremt brede fram (eller smale bak) som f.eks. engelsk og fransk bulldog. Hodene er jo heller ikke ekstremt store (bare korte neser..) sånn sett.

Men det er tydeligvis et raseproblem (får heller ikke igjen på forsikringen for keisersnitt) på boston - ergo er det nok en sannhet at det er endel problemer der, ja.

Jeg har fått forståelsen av at det er endel tisper (linjer) som er ganske smale i bekkenet. Noen snakket om å røntger for dette, dog har jeg ikke fått noen fornuftig forklaring på hva man eg. ser etter.. Om det er noen misdannelse, spesielt smalt/trangt (i forhold til en "normalhund") eller noe slikt.

Men det jeg tror er vel at valpene er dels ganske store (i forhold til mor), noe bredere i front/bryst enn "normalhunden" og i tillegg et hode som nærmest er trillrundt..

Så på program som viste lamming i dag og der snakket de om at framføttene og hodet kommer først. Da tenkte jeg jo at et dyr som kommer ut fødselskanalen slik er jo ganske "spiss" (framføtter og nesen som baner vei for den tykkere kroppen som kommer..

Men på en bostonvalp vil det jo være to spisse små ben og en golfball som kommer, liksom.. LOL

Men det er nok ikke noen vitenskapelig (eller fornuftig) forklaring, fordi jeg jo også hører at de ofte også kan få problemer med setefødsler (dvs bakbena kommer først). På beardisene er det ingen større forskjell om det kommer bakben og hale eller framben først - ut "plopper" dem nærmest uansett, liksom.

Så kanskje det har noe med størrelse å gjøre - en mor på 7 kilo får valper på rund 200 gram. Det ville tilsvare at mine beardiser på 20 kg skal få ut valper på rundt 600 gram og det er så stort at det ville de også fått problemer med. Normale beardisvalper veier rundt 300 gram. Dog har noen alenevalper absolutt vært borti halvkiloen, men da har mor ofte problemer også...

Men nei, jeg er ikke sikker på hvorfor. Det liksom bare "er sånn" tror jeg. Men håper jo at Moxy selvsagt er en av den gjengen som gjør dette av seg selv og at man slipper sånn dramatikk og operasjon!

Jeg hørte også at siden man er så opptatt av dette så er det nok også endel som litt for kjapt velger keisersnittet - hadde de hatt litt mere is i magen og ventet litt lenger hadde kanske valpene kommet på vanlig måte. (Men VIL man egentlig se tispen sin slite og ha smerter i time etter time etter time - kanskje et døgn, hvis løsningen er å løse det med en operasjon på en halvtime?)

Men hvis man ser på YouTubeklippet http://www.youtube.com/watch?v=Na68-i0sOFA, så ser man jo at det kan gå riktig så normalt for seg også, da!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en kombinasjon av anatomi og størrelse?

Dvergpinschere føder jo som regel veldig enkelt og greit, der er tispene rundt 4-5 kg og valpene rundt 130-200 gram. Har vært med på to DP fødsler, og der var det et press på hver valp, altså veldig enkelt og greit. Men dette er jo en rase som er normal anatomisk.

Jeg har også lest og hørt om det du selv nevner, på flere av de typiske "keisersnittrasene", at veldig mange fler enn forventet faktisk klarer normal fødsel dersom de får sjansen.

Håper dere får en normal fødsel, og slipper keisersnitt. Boston terriere er drit kule, og valpene er utrolig nydelige. Gleder meg til å se bilder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

Bare å spørre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...