Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Akkurat nå... Føler jeg meg skikkelig ensom og hjelpeløs.

Jeg har hatt en lang utstillingsdag med nesten 100 hunder i ringen, og kom hjem solbrent, sliten og med skikkelig vond og hoven ankel (ny legetime er allerede bestilt). Etter middag og litt sløving i sofaen, skulle jeg bare kjapt ned i kjelleren for å hente mer vom til jentene for i morgen før vi la oss. Men jeg tråkker rett i noe vann, og tenker i grunnen WTF? Får på lys, og ser at det ligger vann på gulvet i cirka 2/3 av kjelleren. Konstaterer at det er helt tørt på vaskerommet, sjekker at fryseren fremdeles er frossen, før jeg klør meg grundig i hodet.

Roper på helgegjesten, som konstaterer at det må komme utenfra; muligens mye undervann på grunn av flommen. Vedkommende legger seg igjen, mens jeg går for å høre med naboen om de har fått inn vann i dag.

Det viser seg at de har hatt en lekkasje i kjelleren, oppdaget de i dag (kjelleren min var tørr i morges, for da hentet jeg meg klær fra tørkesnora), og vann har dermed sivet inn til meg.

De skal få tak i en avtørrer, som vi setter hos både dem og meg for å trekke vannet opp av betonggulvene. Forhåpentligvis er den her i begynnelsen av uka.

Så den siste halvannen timen har jeg ommøblert i kjelleren - flyttet ting som sto på de våte gulvene til der det er tørt, hengt opp til tørk det som var våtest, kastet noen relativt verdiløse ting, og håper at mest mulig er uskadet. Det som sto på 2/3 av gulvet er nå stablet røft på 1/3 av gulvet. Det er ikke noe vits i å bære opp noe, for da blir det bare pisset på av besøkshundene før de drar på mandag. Den ene har allerede klart å tisse inni et vitrineskap jeg har. Veden har jeg ikke fått flyttet, men forhåpentligvis er det bare en fem-seks sekker som er rammet, og ikke de som er stablet over disse igjen.

Akkurat nå er jeg så sliten, nedbrutt, oppgitt og lei, og det verste er at jeg skal være ringsekretær i morgen og har et sekstiårslag på mandag, så jeg får egentlig ikke sett noe mer på dette før til tirsdag. Jeg får heller droppe bursdagen om jeg trenger, det er ikke noe stivt lag.

Jeg har satt på en vifteovn i håp om at den kanskje kan tørke noe, og i hvert fall ikke gjøre det verre. Jeg har lagt utover plutoduker og håndklær på mest mulig av gulvet, og tykk papp på resten av gulvet (har vært brukt som underlag på gulv når jeg har malt tak og vegger, så det kan bare kastes etterpå). Håper det kan suge til seg noe. Det er jo ikke vits i å tørke opp noe grundigere før naboen har fått en slutt på sin lekkasje, men de holder på med det nå i kveld. Lekkasjen er funnet og stoppet, og nå tørker de opp vann, men det sto fem cm opp på veggen hos dem.

De beklaget selvfølgelig at det trengte gjennom, men akkurat nå gjør ikke "vi er lei oss" noe for hvor trøtt og deppa jeg føler meg. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så ensom og hjelpeløs.

Ikke tenk på det, ring forsikringsselskapet ditt og la de ta diskusjonen med naboens forsikring. Husk å skrive opp hva som er skadet eller ødelagt av løsøre i kjelleren.

For noe skiiiiit da! Har du vinduer du kan åpne? Her er det kun snakk om å få luftet nok, og industritørkere - som du IKKE skal betale for, ei helle strømmen de bruker - det får gå på naboens forsikring. Tenker det går bra jeg, når du oppdaget det så fort. Og stort mer får du ikke gjort her og nå så prøv og hvile.

Så kan jeg heller fortelle om da vi bodde i leilighet og naboen over hadde selvkoblet en brukt oppvaskmaskin (dette har jeg fortalt før, men det var så skrekkelig..). Og den pumpa leiligheten vår full av vann mens vi var borte i helgen. All parketten i stua gikk med, men verst var det at taket på badet røk og vi hadde åpent hull rett opp i naboens kjøkken.. (deres kjøkken var over vårt bad av alle geniale ting..) Vi hadde huset fullt av industritørkere i 6 uker.. men verst var det å lure på om naboen var på kjøkkenet når man gikk på do.. og unngå ertesuppe i 6 uker..

Helt ubetalelig!!!! Dævver av latter, sikkert ikke kult da, men en himla god historie etterpå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Hei folkens! :) takk for alle gratulasjoner, jeg mistet quotene istad! Men takk! :)

Stappmett på hjemmelaget pizza og kaker, nå venter jeg på Lill som lufter hundene mens jeg surfer litt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...