Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil hun glemme meg?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen! Her er det utrolig lenge siden jeg har vært noe aktiv, men har jo hatt fullt opp med vgs egentlig. Som noen av dere kanskje (og kanskje ikke) vet, så flytter jeg til USA om et par måneder, for et utvekslingsår.

Det jeg gruer meg kanskje aller mest til er å måtte forlate Spès hos foreldrene mine. Hun er helt og holdent min hund, og det er meg hun holder seg nær til. Her om dagen kom jeg til å lure på; hvor god hukommelse har egentlig hunder? Hvordan er evnen deres til å kjenne igjen mennesker og relasjoner? Vil hun stå meg like nær når jeg kommer tilbake etter et år, eller vil hun ha glemt meg? (satt litt på spissen, men dog)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun glemmer nok ikke!

Jeg har bodd hjemmefra i 3 år, og hver gang jeg møtte igjen hundene (kunne gå måneder) var de like glade for å se meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var den de foretrakk til slutt (3 år er noe annet enn 1 år). Det er de som tar seg av hundene mest som blir favoritten her, nå er jeg selvfølgelig nummer 1 igjen, så det var ikke noe problem sånn sett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterne til jämttispa vår var på besøk, og det var første gang hun så dem på 3 år siden vi hentet henne, og hun var i ekstase! Kjente tydelig igjen oppdretterne selv etter 3 år uten kontakt, så jeg er veldig sikker på at Spès kjenner igjen deg om et år også :D Kos deg i USA! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil helt sikkert huske deg, men hun vil nok ikke være like knyttet til deg, med en gang, når du kommer hjem igjen. Det kan det hende at du må bruke litt tid på, uten at jeg tror det vil by på noen problemer :)

Da vi traff Elin, som hadde hatt Supra fra hun var valp, var det tydelig at hun husket Elin og det var et gledelig gjennsyn, men det var også veldig klart hvem hun tilhørte.

Nå kan det jo være litt andreledes i din situasjon, i.o.m at hunden bor hjemme hos foreldrene dine og ikke vil få andre forandringer i livet enn at du er borte en periode, så jeg ville ikke bekymret meg så mye for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun husker deg ja. Beinet han klikker i vinkel hver gang han møter igjen hundepasser. Han elsker henne over alt på jord, blir helt fra seg. Det kan gå måneder mellom hver gang de ser hverandre. Samme med Lillen han kom tilbake til oppdretter i vinter en tur, og han skle raskt inn der igjen :)

Ikke bekymer deg så mye over det. Det går nok bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var selv et år i England da jeg gikk på vgs.
Opplevde det slik flere skriver. Hun ble utrolig glad når jeg kom hjem, men tok litt tid før jeg var den kuleste i verden igjen. Foreldrene mine hadde tross alt tatt vare på henne i nesten 10 mnd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som har vært endel borte fra sin hund gjennom årene, hun fikk ham når hun var 14. Hun var på utveksling på vgs (slik som du skal), hun har også vært et halvt år i Asia for et par år siden og er nå i vår igjen i Asia for å jobbe. Hunden hennes har alltid huska henne og vært helt fra seg når hun kommer tilbake, og hun sier at han har ula og pipi av glede når han har fått høre stemmen hennes på telefonen og sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av Birk sine favorittpersoner er min pappa. Jeg bor et godt stykke unna min familie, og det er gjerne jeg som drar på besøk, uten hunder. Så Birk ser ikke pappa så veldig ofte (kan ofte gå halvannet år mellom hver gang). Alikevel hyler han av glede hver gang pappa kommer på besøk, ingen tvil om at den gutten veit hvem som kommer på besøk da :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko, min eldste hund, så igjen sin "tante" (ei venninne som eier kullbroren til Aiko, og som vi var sammen med omtrent døgnet rundt det første leveåret til bikkjene) for første gang på nærmere 2 år for noe tid tilbake. Hun jamra seg av glede og kunne ikke få klatra høyt nok opp for å susse og være god. :wub: De husker, altså. Til sammenligning var jeg borte fra Aiko i 8 dager sommeren 2011, og da var det ikke mye gjensynsglede, men bare torden i blikket. :D Det gikk heldigvis fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin kjente igjen oppdretteren sin med en eneste gang han så henne og mannen hennes igjen etter at han kom til meg. Jeg husker ikke om det gikk ett eller to år, siden hun bor veldig langt unna, men han hylte av lykke.

Hun vil garantert kjenne deg igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun vært borte fra han i kortere perioder, og da er han mer fornærmet ;) Men han husker folk uten tvil. Møtte igjen esken min etter å ikke ha sett han på et år eller noe og der var det hyling, skriking, piping og litt hilsebiting bare for at man skal huske han liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

Skype funker fint, jeg skyper med Lyng når jeg er i Trondheim :P Han blir like glad og forvirret hver gang og må se bak laptopen - kanskje jeg sitter der, liksom? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...