Jump to content
Hundesonen.no
  • ×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

      Only 75 emoji are allowed.

    ×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

    ×   Your previous content has been restored.   Clear editor

    ×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • På mandag skal frøkna mi Naya på 9.5 år sjekkes for jursvulst. Hun har tre kuler bakerst på jurene, de er ruglete og harde, to stk som er litt større (underkant av 2cm) og en mindre som en ert. Jeg tror ikke(?) det er fettkuler for de kjennes helt anerledes ut, hun har to fettkuler lengst fremme på juret som vi sjekket for 1 år siden i forbindelse med noe annet hos veterinær og de er gele-aktige og sitter veldig løst.  Jeg har søkt og lest over alt jeg kan finne men vil veldig gjerne høre deres historier om tisper med jursvulst på godt og vondt.  Edit* Legger ved et videoklipp hvor jeg prøver å vise hvordan kulene ser ut:   
    • Hvis jeg ikke husker helt feil har de sagt at det har skjedd 2 ganger hittil. Heldigvis så sjåførene det i tide til å stoppe, men det er ingen garanti, om det skulle skje igjen.
    • Hva er det som er så bra med dette?  Dette er vel helt greit, men heller ikke noe mer.  Hvis man gidder å trene, så er ikke dette noe problem å få til.  Forøvrig er kritikken mot programmet og Maren helt på tryne.  Hvordan har ideen om at hunder ikke tåler noen ting oppstått?  Når man går av skaftet fordi man sier nei, og tramper i bakken, har det rett og slett blitt for dumt.  NAS har bommet totalt!  All kred til Maren da hun tydeligvis har en praktisk og fornuftig tilnærming til hund.
    • Ja det er jeg enig i at det er jo ikke det som trengs på alle. Med min funker det ikke å trampe i bakken å rope strengt nei. Så det er ikke slik at jeg tror det funker alltid. Min har mye frykt for diverse han også. Frykten på hunder får jeg ikke gjort noe med for eksempel. Jeg vet ikke hvor vi skal begynne, det nytter i alle fall ikke med avstand å bygge seg nærmere heller da. Så det er sagt.

      Er det nært nok så driter han i alle godbiter og leker og trekker bare rullgardina ned. Det er leit at det er sånn. 
    • Nei, du må ikke være flinkere enn Maren for å uttale deg, og nei hun har ikke monopol på hundetrening. Men, har man baller til å åpne kjeften til noen som lever av dette, som har hjulpet hundrevis av mennesker og hunder, så bør man ha de ballene som kan fortelle HVA hun skulle gjort annerledes, også. Og ha selvinnsikt til at ikke bare dine/mine metoder fungerer. At det er mange veier til rom, som ikke behøver å være noe dårligere enn dine/mine. For de som ofte roper høyest, er de som skriker dyremishandling om det er noen der ute som sier "nei" til dyret sitt. Som egentlig ikke har satt seg inn i hva det kreves av oss mennesker, og dyr, å få de på rett kjør når noe har eskalert i det vide og brede.  Som Maren sier flere ganger; det er direkte farlig at Iris utagerer mot kjøretøy. En dag kan hun komme seg løs, eller eierne trenger ikke å rekke og reagere før Iris har hoppet foran bilen eller inni hjulet på bilen. Og Iris blir hardt skadet, i verste fall død. Det er sikkert tusenvis av måter hun kunne gjort det annerledes på, men som de også sier har de forsøkt med Iris hos mange. Det skulle kanskje også kommet bedre frem hva som er prøvd tidligere, men det regner jeg med eierne av Iris og Maren har stål kontroll på. Jeg ser for meg at de metodene som er forsøkt før er "dikke dikke", og da må jeg også legge til at jeg er FOR POSITIV TRENING. Men når det går ned ei rullegardin så sterk som Iris', så er det VELDIG enkelt å stå utenfor å si "de skulle gjort det sånn og sånn, gjort ditt og datt, det funket på min". Uten å ANE hva det egentlig dreier seg om. Hvor skummelt dette faktisk er. Har man hatt panikkangst hvor man stenger omverdenen ute kan man sette seg inn i Iris. Det er en transe hun må vekkes ut av. Derav trampet, flytte fokuset ett annet sted. Dette ble litt utblåsning. Budskapet var egentlig noe som; det er kjærlighet i det å være streng, også. Det er ofte en trygghet for dyret at vi kan være den som setter ned foten og sier "nei, dette er ikke okei, det er farlig", for å si etterpå belønne "så flink, dette gikk bra" - som OGSÅ blir gjort. Men som de aller fleste ikke ser ut til å merke. For det viktigste er å fokusere på det negative, sant? 😃
  • Nylig opprettede emner

×