Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Jeg syns ikke den undervannsdykkingen var noe morsomt, så det tok mannen seg av. Ungen derimot, syns det var kjempe kult :D

172212_499539120758_3403518_o.jpg

Edit: prøvde å fikse link, men fikk det ikke til gitt

Edit2: mulig den er fikset nå (vist ikke gir jeg opp :P)

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg skjønner bare ikke når jeg skal klare å legge henne.. Hun blir trøtt i sju-åtte-ni tida, og hun sovner lett etter amming når vi raper henne etc, men om vi forsøker legge henne ned før hun er fullstendig utslitt så våkner hun bare.. Jeg gruer meg allerede til i kveld. Det ender med at jeg kommer amme henne i senga når hun er sulten i sju-åtte tida, så får hun bare sove oppå meg.. Eller bæresjal/ergo, men det er så sykt varmt her inne i leiligheten på kvelden at det kommer ikke til å gagne noen av oss... Jeg får forsøke være litt kreativ..

Det går seg til etterhvert. Og det er forskjell på unger. Jeg hadde aldri skikkelig kveld før de nærmet seg året, mens en venninne kunne legge sine kl 19.

Jeg har tro på å ikke stresse så mye med kveld og legging. Ikke forvente å få kveldene tilbake når babyene er så små. Noen får det til, andre ikke.

Jeg hadde babykorg med hjul på som jeg trillet til de sovnet. Senere brukte jeg en innevogn. Veldig praktisk, kunne veksle mellom å bære og å trille.

Lurer på om det med leggerutiner og sprinkelseng er et nyere fenomen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går seg til etterhvert. Og det er forskjell på unger. Jeg hadde aldri skikkelig kveld før de nærmet seg året, mens en venninne kunne legge sine kl 19.

Jeg har tro på å ikke stresse så mye med kveld og legging. Ikke forvente å få kveldene tilbake når babyene er så små. Noen får det til, andre ikke.

Jeg hadde babykorg med hjul på som jeg trillet til de sovnet. Senere brukte jeg en innevogn. Veldig praktisk, kunne veksle mellom å bære og å trille.

Lurer på om det med leggerutiner og sprinkelseng er et nyere fenomen?

Det her har ingenting med leggerutiner å gjøre, der har vi stor tro på at hun fikser det selv etterhvert (som du sier, det går i perioder). Det her dreier seg om å få ungen til å sove overhodet.

Om jeg ikke sørger for at hun sover på dagtid (triller tur eller lar henne sove på brystet) så holder hun seg våken h e l e dagen, og blir selvfølgelig en drøm å ha med å gjøre på kveldstid... Dette her løser seg jo fint i og med at vi da nettopp lar henne finne roen på brystet eller triller.

Det som har begynt å skje den siste tiden (før ble hun trøtt i 22-23-tiden da skiftet, matet og bysset vi før hun ble lagt sovende i sengen, og hun sov til 4-5 tiden på natten) er at hun blir synlig trøtt i sju-åtte-ni tiden, vi gjør som tidligere, bare at nå våkner hun så fort hun blir lagt ned (vogn, sprinkelseng, you name it). Jeg kan ikke lene meg tilbake i sofaen engang før hun bråvåkner (som regel). Dette her gjør selvfølgelig sitt til at vi får en serdeles overtrøtt jente omhender som skriker som om noen skulle stukket henne med nåler. Hun sovner tilslutt, fullstendig utslitt etter skriking mer eller mindre fra åtte-ni tiden.

Vi har ingen forventninger om å kunne ha voksenkvelder på lenge enda, jenta er jo bare 3 mnd. Men det skriker høyt og vondt i mammahjertet over å se jenta skrikende, rødflammet i ansiktet og blå rundt leppene, fordi hun ikke får sove. Så jo, jeg stresser litt med å finne en løsning med at hun sovner fornøyd, om det er klokken sju eller midt på natta spiller dog ingen rolle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg vært på UL igjen, og alt sto bra til der. Fikk målt livmorhals og konstatert at det er ingenting på gang. Tvillingene er fortsatt like store, og har like mye fostervann. Veier straks 900 g hver :o Ikke rart jeg er feit.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg vært på UL igjen, og alt sto bra til der. Fikk målt livmorhals og konstatert at det er ingenting på gang. Tvillingene er fortsatt like store, og har like mye fostervann. Veier straks 900 g hver :o Ikke rart jeg er feit.

Godt å høre at alt er bra med guttene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke den undervannsdykkingen var noe morsomt, så det tok mannen seg av. Ungen derimot, syns det var kjempe kult :D

172212_499539120758_3403518_o.jpg

Edit: prøvde å fikse link, men fikk det ikke til gitt

Edit2: mulig den er fikset nå (vist ikke gir jeg opp :P)

Herlig bilde!

Så bra at alt står bra til Wed!

A må virkelig lære seg å si butikken snart. Det er så mange pinlige øyeblikk med en unge som bytter ut "but" med bokstaven P.

Spesielt når han føler at han må formidle ting som at vi skal dra på butikken, det ikke er lov å bite på butikken, trenger penger til butikken og at han har en stor blå butikk ( Rema 1000), ikke en liten grønn lengre. ..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk :ahappy:


EN MIDDELMÅDIG MAMMAS BEKJENNELSER
Barna mine har ikke verdens beste mor. Vi lever i det opphøyde morskapets tid. Å være foreldre er å strebe etter perfeksjon. Offentligheten er full av stemmer som sier det, direkte og indirekte.

Å erkjenne at jeg er ufullkommen, ville være å bekrefte dette idealet, en beklagelse for at jeg bare ikke klarer å leve opp til gullstandarden.

Poenget mitt er et ganske annet: Selv om jeg elsker barna mine og vil at de skal bli trygge, solide mennesker, verken kan eller vil jeg delta i VM i morskap. Jeg opererer mer på bedriftsidrettsnivå. Hvis noen skulle delt ut medalje, hadde jeg bare fortjent bronse.
Og jeg er helt komfortabel med det. Det er på høy tid at noen slår et slag for oss middelmådige mammaer.

Det begynte rett etter fødselen. Jeg hadde gått gravid i ni måneder, og så brukt 22 timer på å få babyen ut av magen. Nå var barnepleiere i ferd med å telle over tær og fingre på den lille, de veide og målte og noterte, mens jeg lå sliten og blodig tilbake i senga. Jeg hadde vært mamma i et kvarter. Jordmora foreslo at jeg kanskje kunne kreke meg ut i dusjen en tur.
-Å. Da kan jeg ta hårkur!
Beina mine var numne etter epiduralen. Det var så vidt jeg klarte å stå oppreist. Jeg var nok ganske ør i hodet også, da jeg ba barnefaren finne fram hårproduktene jeg hadde sørget for å pakke med i bagen før vi kjørte av gårde til sykehuset midt på natta.
Trodde jeg at jeg var på spa? Tja. Litt egenpleie følte jeg vel at jeg kunne unne meg. Men nei, jeg befant meg på ei fødestue på Rikshospitalet. Det var visst bare meningen at jeg skulle spyle vekk det verste sølet.

Hva innebærer det å være en god mor?Er jeg en god mor?
Datteren min er snart sju år, lillebror er fire. Barna og faren deres har fylt livet mitt til randen. Av kos og kaos, kjærlighet og krangling. Jeg syns fortsatt det lyder underlig når jeg ringer til skolen og barnehagen og presenterer meg som «mammaen» deres.

Det høres ut som om jeg har kontroll. En plan.
Men jeg har jo ikke det. Som barn hadde jeg blind tiltro til at min egen mor visste hva hun drev med. Det var først etter at jeg fikk unger selv det gikk opp for meg at det ikke fins en voksenmanual, en dreiebok for hver eneste dag som kommer og går. Det har aldri gjort det. I stedet fins det tvil og fomling og voksne behov. Dager da det er utfordrende nok å fikse sitt eget liv, om man ikke også skal fikse noen andres. Om morgenen, for eksempel, når jeg kjører bil med barna sittende i hvert sitt barnesete bak, nervøs, med bare ei lita glugge i frontruta å se ut gjennom hvis det er vinter, fordi jeg har et gammelt cd-cover som isskrape og altfor dårlig tid. Så jeg banner og blir svett på ryggen. Det er busser og fotgjengere og trafikklys, og jeg roper:
«NÅ MÅ DERE SITTE STILLE! MAMMA ER REDD. HYSJ,
SA JEG! HVIS IKKE KRASJER VI OG DØR, ALLE SAMMEN.»

Jeg hører jo selv at det ikke lyder helt bra. Men jeg har bestemt meg for at det må være greit. At det må finnes en mellomting mellom mødre som baker økologiske spelt-muffins til frokost og de som blir meldt til Barnevernet. Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å miste grepet litt innimellom, så lenge jeg stort sett klarer å være ansvarlig og aldri lar barna tvile på at jeg vil dem vel. Egentlig.

Når tannfeen skal veksle inn ei melketann til en tikroning om natta, hender det at jeg må rappe en mynt fra sparebøssene til barna fordi jeg bare har bankkort i lommeboka. Uten at de vet det har de vært med på å betale noen strømregninger også, med sedler de har fått til bursdag og jul. Jeg ler ikke alltid av vitsene deres, og overdriver nok litt når jeg sier de tegner finest av alle i hele verden. Jeg har kommet i skade for å skjelle ut en liten, frekk gjest i bursdagsselskap, og jeg sier at skolekorps er kjempekjedelig å spille i, fordi jeg ennå kan høre gjenklangen av min egen sure messingblåser gjennom oppveksten.

Er dette skammelig å fortelle om?
Barna mine har ikke verdens beste mamma. De har meg. En feilbarlig person. Noen ganger sterk, andre ganger svak. Stort sett noe midt imellom. Jeg gjør mitt beste, og sier til meg selv at det er bra. Bra nok.

Det er i hvert fall bedre enn å bli utbrent. Hvilke barn vil ha utslitte, nesten-perfekte foreldre?
Heldigvis fins det en psykologisk teori som sier at det er OK å være bra nok. «Good enough mothering», heter det på fagspråket. For den nyfødte babyen skal mor være allestedsnærværende, men så, gradvis, er det bare sunt at hun ikke strekker helt til. Barnet lærer seg at alle behov ikke kan bli oppfylt med det samme.
Mamma er nemlig mer enn bare mamma. Hun er et helt menneske, med et register av følelser.

Jeg ble så letta da jeg fant ut av dette konseptet. Og jeg klapper meg på skuldra for at jeg oppe i all min middelmådighet har gjort én suveren ting som mor:
Jeg fant en flinkere forelder enn meg selv å få barn med. En nesten fullkommen pappa.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig Lill :ahappy: Og takk for kompliment, samme til Kanger. :flowers: Er helt fornøyd med at hun ligner på pappaen. :)

Er bare på mobil så får ikke quotet, men det høres fryktelig vondt ut ElZorro. J som er like gammel har vi også slitt mer med sovingen nå. Dog ikke like ille som dere. I følge en side vi leser på nettet er det visst vanlig med ca en uke med dårlig søvn i denne alderen før det blir bedre igjen. Håper virkelig osteopat kan hjelpe henne. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig Lill :ahappy: Og takk for kompliment, samme til Kanger. :flowers: Er helt fornøyd med at hun ligner på pappaen. :)

Er bare på mobil så får ikke quotet, men det høres fryktelig vondt ut ElZorro. J som er like gammel har vi også slitt mer med sovingen nå. Dog ikke like ille som dere. I følge en side vi leser på nettet er det visst vanlig med ca en uke med dårlig søvn i denne alderen før det blir bedre igjen. Håper virkelig osteopat kan hjelpe henne. :hug:

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Ja jeg blir og sliten hehe. Veldig morsom tid sånn sett. Det kan jo hjelpe henne masse om hun har noe som bør rettes opp i.

Det er en side pappan hennes leser fra når vi er litt fortvilte. Skal spørre han når han kommer hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag dro vi for å kjøpe joggesko til Sophia før barnehagen. Jeg tenkte at jeg må legge litt penger i noen ordentlige gode goretex joggesko. Hun har jo små føtter som vokser nå og formes for resten av livet og tenkte at siden de vil bli brukt så mye så er det viktig at det blir noen litt gode ordentlige sko.

Vi dro fra butikken med noen lilla sko med hjerter, blomster, diamanter, glitter, andre jallasteiner og de blinker til og med. Comforten aner jeg ikke, det var ikke så viktig fordi de.. BLINKER! Ungen var solgt fra første stund og har enda ikke tatt dem av seg, de skoene er nå hennes kjæreste skatt.

Jeg fikk henne forøvrig ikke til å engang prøve de fornuftige joggeskoene jeg hadde sett meg ut. Ga opp den kampen først som sist med tanke på alle slagene vi har hatt hjemme i det siste visste jeg det ble full gå nekt hvis jeg kjøpte de...

"Mamma? SE. Blinker. Mamma. Se... se! Se! Blinker! *latterfryd" Instens lykke hver gang hun setter foten ned og ser skoene blinker..

Og den som sa lykke ikke kunne kjøpes :lol:

Og alle kameler som svelges som forelder :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har foreldrene mine vært her og hentet Sansa. De har planer om å være på hytta i helga og er overbevist om at jeg kommer til å føde ganske så snart, så da kunne de like gjerne ta med seg bikkja så slapp vi å tenke på det. Snille er de, men litt rare og :P Det jo lov å håpe at de har rett :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Jenta vår hadde ligget på skrå i magen min. Hun var sånn som du beskriver. Skikkelig temperament, skrek omtrent døgnet rundt. Jeg bar og trillet. Kiropraktor ble prøvd, det var forbigående bedring. Eter noen mnd. fikk vi rådet å prøve fysioterapi. Hun fant flere muskelknuter som antakelig kom seg av skråleie. Etpar ukers behandling, så kiropraktor, da fikk vi en ny unge.

Synes det er fornuftig av dere å prøve osteopat. Tror det kan være like greit som andre behandlingsmetoder, og jeg kjenner en unge som aldri hadde sovet en hel matt, etter en behandling sov han endelig rundt. Håper dere også får hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her har ingenting med leggerutiner å gjøre, der har vi stor tro på at hun fikser det selv etterhvert (som du sier, det går i perioder). Det her dreier seg om å få ungen til å sove overhodet.

Om jeg ikke sørger for at hun sover på dagtid (triller tur eller lar henne sove på brystet) så holder hun seg våken h e l e dagen, og blir selvfølgelig en drøm å ha med å gjøre på kveldstid... Dette her løser seg jo fint i og med at vi da nettopp lar henne finne roen på brystet eller triller.

Det som har begynt å skje den siste tiden (før ble hun trøtt i 22-23-tiden da skiftet, matet og bysset vi før hun ble lagt sovende i sengen, og hun sov til 4-5 tiden på natten) er at hun blir synlig trøtt i sju-åtte-ni tiden, vi gjør som tidligere, bare at nå våkner hun så fort hun blir lagt ned (vogn, sprinkelseng, you name it). Jeg kan ikke lene meg tilbake i sofaen engang før hun bråvåkner (som regel). Dette her gjør selvfølgelig sitt til at vi får en serdeles overtrøtt jente omhender som skriker som om noen skulle stukket henne med nåler. Hun sovner tilslutt, fullstendig utslitt etter skriking mer eller mindre fra åtte-ni tiden.

Vi har ingen forventninger om å kunne ha voksenkvelder på lenge enda, jenta er jo bare 3 mnd. Men det skriker høyt og vondt i mammahjertet over å se jenta skrikende, rødflammet i ansiktet og blå rundt leppene, fordi hun ikke får sove. Så jo, jeg stresser litt med å finne en løsning med at hun sovner fornøyd, om det er klokken sju eller midt på natta spiller dog ingen rolle.

Hva skjer på kvelden om du forsøker å trille en tur i sju-åttetiden? Roer hun seg til slutt da? Her blir Tuva trøtt på samme tider men er ikke klar for å legge seg på den tiden (selv om hun gjorde det en stund). Så vi sørger for at hun sover skikkelig en liten stund rundt de tider. Triller, bærer i bæresele, etc. Bæring i selen gjør at hun sovner ganske godt. Vi passer på å gi henne godt med mat og prøve på det før vi ser tegn på at hun er trøtt, om vi klarer. Da får hun sovet skikkelig i halvannen-to timer. Så tar vi henne opp, da er hun fremdeles litt grinete, men det går relativt greit. Har henne våken til rundt ti og legger henne samtidig som hun får masse mat igjen. Da sovner hun faktisk. Kanskje du allerede har gjort det, men det er nå i alle fall det som fungerer her for tiden. Prøver vi å legge henne i sjutiden når hun viser tegn på å være trøtt er det akkurat det samme som hos deg, hun skriker som om noe er skikkelig vondt. I det sekunder jeg viser tegn til å legge henne fra meg. Når hun er kommet til det punktet må jeg bysse. Så kan hun sovne, ser ut som hun sover godt, men rører jeg en tomme på meg så vræler hun til igjen... Men dette med å få henne til å sove skikkelig godt en gang på kvelden har virkelig hjulpet. :) Ellers så har hun noen sånne kosekluter med bamsehoder på som hun har fått rundtomkring. Legger de halvveis over ansiktet hennes og da finner hun søvnen sjokkerende mye lettere. Det ble de visst råda til når mamma hadde meg når jeg var liten i alle fall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta vår hadde ligget på skrå i magen min. Hun var sånn som du beskriver. Skikkelig temperament, skrek omtrent døgnet rundt. Jeg bar og trillet. Kiropraktor ble prøvd, det var forbigående bedring. Eter noen mnd. fikk vi rådet å prøve fysioterapi. Hun fant flere muskelknuter som antakelig kom seg av skråleie. Etpar ukers behandling, så kiropraktor, da fikk vi en ny unge.

Synes det er fornuftig av dere å prøve osteopat. Tror det kan være like greit som andre behandlingsmetoder, og jeg kjenner en unge som aldri hadde sovet en hel matt, etter en behandling sov han endelig rundt. Håper dere også får hjelp.

Man hører jo så mange fantastiske historier om "nye" barn etter få behandlinger så jeg prøver ikke håpe for masse. :)

Jeg har imidlertid funnet ut hvorfor hun har vært ekstra ille de to siste dagene. Vi har økedøgn! Det er ikke så lett når man ikke tar pupp fordi man skriker så fælt, men skriker fordi hun vil ha pupp. Hun har seriøst ligget tversover fanget mitt siden klokken sju i kveld, spist og sovet om hverandre. Skriker om jeg prøver flytte henne (jeg forsøkte legge henne til litt bedre, men neida, hun lå godt for tenk!). Nå har vi imidlertid karret oss i seng begge to, Tuva tversover magen min med hodet på en pute. Jammen klarte ikke bikkja snike seg med også :) Mannen trenger litt mannetid alene, så han sitter oppe enda, like greit, her er det ikke plass:P

Fikk ikke med med fler quoter men:

Lill: Du er kulere mamma enn det jeg har. Jeg fikk de kjipe skoene og husker det enda:P

Charleen: *fødestøv* :D

Wed: supert at alt sto bra til! Bare vent til de dobler vekten sin ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Wonder weeks kalles det visst, eller utviklingssprang

http://www.whosthatmom.com/wonder-weeks-week-by-week/

Og så er det denne plansjen: http://www.whosthatmom.com/wp-content/uploads/2012/09/IMG_0372.jpg

som har i det siste stemt godt overens med humøret til J.

Og så fant jeg denne nå, http://www.familjeliv.se/Foralder/Wiki/a190.html

J er på sprang 3 virker det som og tipsene fungerer bra for å få henne i bedre humør:)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der stemte ikke litt på Ask en gang hehe..

Synes sånne er litt skumle jeg, de utvikler seg så utrolig forskjellig og det er helt normalt. A snudde seg fra mage til rygg før 6 ukers kontrollen og når han gjorde det der fikk vi beskjed om at han alltid måtte ligge på mykt underlag , og at vi ikke skulle lese på sånne utviklingsting ( ikke at vi gjorde det) for det kan skremme foreldre som har barn som Iflg skjemaer avviker fra den såkalte "normalen".

Nå er han helt normal motorisk, akkurat som alle andre på hans alder, men de første månedene lå han milelangt foran de andre, for så å henge etter plutselig. Han tok sitt første skritt 7 mnd gammel og begynte ikke å gå før han var 14 mmd..

Jeg tror alle barn avviker fra skjemaene på et eller annet tidspunkt, pg det er lett for foreldre å glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så er det jo koselig å planlegge og drømme litt også Har du noen tanker om hvilken rase du kan tenke deg i fremtiden?
    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...