Haleknekk

10 innlegg i emnet

Oppdaget nylig at min fem måneder gamle italienervalp har fått en slags knekk på haletippen. Han gjør ingen tegn til at det er vondt når jeg tar på den, er den da knekt eller er det noe som kan skje hos italienske mynder (mener å ha lest det et sted)? Bør jeg ta ham til dyrlegen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville kanskje tatt den med til dyrlegen for å finne ut om det er en haleknekk eller om den er brukket. Også fordi du kan få redusert pris på valpen fra oppdretter hvis det er haleknekk :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En haleknekk er ikke et brudd, men en sammenvoksning mellom to av virvlene/leddene i halen, og kan kjennes som en ekstra tykk del på halen. Ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, og noen får en liten "knekk" på grunn av sammenvoksingen og den lille manglende fleksibiliteten i akkurat det leddet.

Haleknekk kan være medfødt og det kan oppstå senere som skade.

Et halebrudd er en ulykkeshendelse, og oppstår selvfølgelig også som skade.

Som regel gror bruddene av seg selv, men en skal passe på å gi hunden ro slik at den ikke bruker halen for mye, og passe på at den ikke logrer mot vegger, dører og andre harde ting mens det gror. En sjelden gang blir haler gipset for å gro bedre, og en sjelden gang må en amputere fordi det ikke vil gro. Men jeg ville konsultert veterinær for sikkerhets skyld, også for å anslå om det er knekk eller brudd.

Hvorvidt du skal ha noe tilbake fra oppdretter, kommer an på om det er medfødt eller påført haleknekk. Du har vel en helseattest fra oppdretter? Der pleier en å føre opp feil og mangler på valpen, for eksempel bittfeil, testikkelmangel, navlebrokk og haleknekk.

Halebrudd er selvfølgelig ikke refusjonsgrunnlag, som beinbrudd, knekt tann, brukket klo og lus.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Om haleknekk ikke er en feil ifølge rasestandarden så er det vel ikke automatisk refusjonsgrunnlag heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Veterinæren leste av bildene at det var medfødt.. Eierene oppdaget det kort tid etter at valpen kom i hus. Veterinæren kunne ikke si om det var fordi den hadde ligget forkjært i fosterstadiet eller om det var en "utviklingsfeil" i fosterstadiet. Eieren røntget fordi de var redd det var en skade/brudd de ikke hadde merket valpen hadde fått. I kjøpskontrakten jeg har står dette spesifisert.Samojeden har jo masse pels på halen så det synes ikke..men den kjennes godt fortsatt.. 8 år nå. Hun ble kjøpt med mulig ønske om avl og utstilling.

Det jeg prøver å si er at.. La veterinær se på det. Uansett grunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar! Da skal jeg ta ham med til veterinæren og se hva dem har å si om saken :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ville nok sjekket hos vetrinær. Er ikke sikkert det er noe du trenger å gjøre noe med. I verste fall må han amputere haletippen, men så sant han ikke har vondt og det ikke utvikles sår/infeksjon så er nok ikke det nødvendig.

Virker å være utbredt på italierne, dessverre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vært hos vet? Hva mente de?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Navn er så artig
      Jeg navngir også mine helt uten take for hva slags kvaliteter de eventuelt har i showringen, men skal innrømme at jeg noen ganger har klare favorittnavn på den som blir beholdt, selv om jeg ikke vet hvem av valpene det blir enda. 
      Derfor het f.eks. tispene i Alaskakullet Flekken og Streken (markeringene på nakken) til dagen de skulle få chip. Da MÅTTE jeg jo bestemme meg for hvem som skulle være hvem. Flekken endte opp som Unike Beringia og hennes veldig like søster er Ville Aniakchak.    Jeg har aldri brukt forhundsrens, har hatt hannhund i snart 24 år  
      ikke har jeg hanner som er sinker på turen fordi de skal pisse hele tiden heller, for sånt gidder ikke jeg. 
      Men nå har jeg en rase som er ganske enkel hva kommer til kjønnsdrifter og slikt. 
    • Jeg ville ha tispe, men sambo nekta. Jeg ville heller hatt blod en til to ganger i året enn snoppevask og slafsing! Det var mange ting jeg ikke helt hadde sett for meg var en del av å ha hund, å skylle snopp var definitivt et av dem 
    • De har jo "bare" avlet dem store og pløsete, med ekstra mye skinn, sånn ca som bl.a napolitansk mastiff hos hund... Disse hunderasene er jo lovlige, og folk har dem som kjæledyr uten skrupler, så hvorfor er det så ille med revene?

      (nei, jeg er absolutt ikke for pelsdyroppdrett, jeg er sterkt imot faktisk, men her går saken på mengde hud, stor størrelse på skinn, og da må man kunne dra paralleller til hundeverdenen..)
    • En av grunnene til at jeg ikke vil ha hannhund og når jeg hører om folk som må bruke forhudsrens å sånn... får helt makk av det. da foretrekker jeg heller litt blod et par ganger i året men sånn innerst inne så vil jeg ha hannhund en gang også. Så har man hatt begge og finner ut hva man foretrekker. I kveld gikk vi tur med ei venninne og hennes hund. Vi har bringebærbusker rett borti gata her, og bikkja har herved lært seg å plukke... nå kan vi vel ikke gå forbi der uten at hun MÅÅÅ bort til busken
    • På den valpen jeg har nå, har jeg selv følt jeg har vært nødt til å bruke tvangsroing. Når jeg visste hun burde være sliten, men bare beit og fant på faenskap, så tok jeg henne på fanget, strøk på henne og holdt henne fast til hun begynt å roe seg nok til å gå og legge seg. Jeg synes det er et bedre alternativ enn å la valpen løpe overtrøttraptus-villmann på gulvet til den segner om av utmattelse. DET tror ikke jeg er sunt. Valper som finner roen på egenhånd etter passelig aktivisering, trenger ikke tvangsroing. Ved å være streng på aktivitet/hvile(og da også "krevd" hvile) så har hvert fall mine voksne vært flinke til å slappe av når vi er hjemme og ikke gjør noe spesielt. Etter hvert som valpen blir eldre vil jo ikke tvangsroing eller å "bestemme" når de skal sove være nødvendig lenger, da finner de roen selv og tar selv initiativ til de vanene du har lært de som valp. Jeg synes ikke det er slemt å holde en overtrøtt valp på fanget til den sovner, når den faktisk er trøtt.  Å stappe valpen i bur, binde den fast eller sette den i et annet rom når den er slitsomt derimot, synes jeg ikke er spesielt snilt. Ikke når de er bittesmå valper. Da trenger de nærhet for å være trygge. Valp er valp liksom. Dette med tur og valp synes jeg er sterkt overdrevet. Jeg har truffet folk som bærer sin 5 mnd. gamle valp halve turen, når turen i seg selv ikke er på mer enn en time/halvannen, samme turen som min valp gikk fra hun var 3,5 mnd. gammel(jevngamle valper) uten å bli bært, bare lot henne ta det i eget tempo. Det blir jeg litt matt av. Valpen jeg har nå har jeg vel båret èn gang på tur. Da var vi ute lenge og hun løp og herja og ble skikkelig sliten. For det meste tilpasser jeg turene med lengde og tempo til dem, de har de voksne tålt helt fint den perioden det er aktuelt. Nå er minsten 7,5 mnd. og jeg setter ingen begrensninger på hverdagsturer for henne. Hun er i bedre form enn min voksne, fordi hun løper ca. hele tiden.   
  • Nylig opprettede emner