Gå til innhold
Hundesonen.no

På plass - venstre side


NaaTo
 Share

Recommended Posts

Jeg forsøker for tiden å få hunden min til å lære at når jeg sier Fot skal den komme og sette seg på min venstre side ("på plass" ble brukt opp til å gå inn i buret lenge før jeg hadde ambisjoner om å få en såpass lydig hund som jeg har fått). Uansett hva jeg gjør og hvordan jeg trener, forstår hu ikke hva jeg ønsker at hun skal eller hvordan jeg ønsker at hun skal gjøre det.

Måten jeg har trent dette på er at jeg selv står med min venstre side inn mot veggen og deretter gir henne kommando for target på min venstre hånd (og selvfølgelig har denne i hennes høyde), ber henne om å sitte seg og bruker dermed "fot" som skryteord. Jeg forsøker deretter å gå et lite skritt fram, si "fot" og da er hun stort sett flink nok til å gå fram og sette seg. Hun har det derimot med å gå altfor langt frem og ender da fort med å sitte foran meg og da får hun jo også plass til å snu seg sånn at hun sitter skrått mot meg foran på venstre side. Forsøker å korrigere henne ved å plassere henne der jeg ønsker henne, men da tror hun alltid at jeg har godbit i henda og blir helt gal etter å finne godbiten. Har begynt å innbille meg at hun tror "fot" er et annet ord for "sitt" uten at jeg har testet ut dette så mye.

Har også forsøkt å trene ved å få henne til å gå rundt min egen akse en gang, dvs at jeg får henne bort til meg og deretter begynner å snu meg mot høyre med en godbit i hånda på hennes høyde, slik at når hun følger etter denne havner hun da tett inntil mitt venstre ben etterhvert.

Noen som har noen tips til meg her? Hvordan trente dere inn dette på deres hund? Synes det er altfor lett å lære inn morsomme ting og altfor vanskelig å trene inn nyttige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk bånd i innlæringsfasen. Da får du stoppet henne fra å komme for langt frem.

Og belønn bestandig med venstre hånd, da slipper du at hun prøver å vri seg for å komme nærmere din høyre hånd.

Skjønner jeg deg rett i at du først gir henne kommando for å ta kontakt med venstre hånd og så prøver å viderekommandere henne i fot(utgangsstilling)?

For om det er slik så hadde jeg droppet den første kommandoen (å ta kontakt med venstre hånd). Ellers hadde jeg trent sånn ca. som du beskriver. Men med bånd i begynnelsen slik at jeg hadde fått stoppet henne fra å gå for langt fram.

En annen ting man kan prøve for å få en fin utgangsstilling er å kommandere sitt for så og gå inntil hunden og stille seg selv rett i forhold til hunden. Kommandere og belønne hunden, og så ta treningen videre derfra. Da slipper man rotet som gjerne oppstår med å kalle inn hunden fra front, rettlede hunden inn på plass og så etter ett par pustepauser og samling av både seg selv om hunden trene fot (at hunden følger venstrebenet).

En fordel med denne metoden er at hunden får som minnesbilde hvor fører er i forhold til den når kommandoen gis, uten stress og rettledning først.

Om man har en snartenkt evt lat hund går det rimelig kjapt at de oppfatter hvor det lønner seg å være når fører sier fot/på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...