Bearded collie

26 innlegg i emnet

hvordan er det egentlig med pelsstell på denne rasen? Er det like mye som man kan anta? :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hvordan er det egentlig med pelsstell på denne rasen? Er det like mye som man kan anta? :P

Jeg børster gjennom Symra sånn annen hver uke. Da vet jeg at hun er bortimot flokefri, kanskje litt småtteri bak ører, i lysken og "under armene". Det har jo absolutt hendt at det har gått lenger tid så hun har fått tover her og der, men med Plush Puppys O.M.G og en god børste går det veldig greit selv om hun har en og annen tove. Så med bare en beardis synes jeg ikke det er noen jobb å snakke om. Men jeg kjenner folk som har fem-seks hunder som er i utstillingskondisjon året rundt, de har vel litt å holde på med av og til. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg børster gjennom Symra sånn annen hver uke. Da vet jeg at hun er bortimot flokefri, kanskje litt småtteri bak ører, i lysken og "under armene". Det har jo absolutt hendt at det har gått lenger tid så hun har fått tover her og der, men med Plush Puppys O.M.G og en god børste går det veldig greit selv om hun har en og annen tove. Så med bare en beardis synes jeg ikke det er noen jobb å snakke om. Men jeg kjenner folk som har fem-seks hunder som er i utstillingskondisjon året rundt, de har vel litt å holde på med av og til. :)

Er det dette som kreves for å holde en hund i utstillingskondisjon? Er det disse man tupere håret oppover på utstilling? :P

For rasen ble plutselig litt mer interessant hvis man bare kan børste annenhver uke.. (og sikkert etter man har vært ute å herjet i skogen og slikt?) =)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En fantastisk vakker og tiltalende rase, glad jeg har et eksemplar :D

Min brune tispe er nå 8 måneder, og har veldig mye pels! Akkurat nå er det langt mer pelsstell en det som er beskrevet ovenfor :rolleyes2: Håper at det endrer seg med tiden, men antar behovet for pelsstell vil variere litt fra hund til hund? Har hatt flere briarder før lille beardisen kom i hus, hvor mye pelsstell som var nødvendig var iallefall veldig varierende på den rasen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har nettopp overtatt et eksemplar av rasen og jeg er såååå glad jeg tok sjansen :wub: Jeg var en av de som aldri aldri aldri skulle ha gjeterhund eller langpelsa hund for pelsstell er noe dritt :P Nå sitter jeg her med en langpelsa gjeterhund og jeg digger henne så utrolig mye, pelsstellet er en fryd, heldigvis overtok jeg en beardis som liker pels stell og hu er nedklippet slik at jeg kan vokse med oppgaven.

Jeg børster fort igjennom pelsen hennes hver kveld etter siste turen og har en fast dag i uka hvor jeg går ordentlig over henne.

Jeg elsker Didden min og ungene elsker henne og hu elsker oss alle sammen + alle andre hu møter.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det dette som kreves for å holde en hund i utstillingskondisjon? Er det disse man tupere håret oppover på utstilling? :P

For rasen ble plutselig litt mer interessant hvis man bare kan børste annenhver uke.. (og sikkert etter man har vært ute å herjet i skogen og slikt?) =)

De tuperes ikke til utstilling nei, da tenker du nok på old english sheepdog. :)

Valpepelsen kan være litt mer vrien ja, men når de er små så har man dem gjerne ofte på trimmebordet uansett, for å venne dem til det.

Fabelaktig herlige hunder er det i alle fall.Jeg kommer garantert til å ga beardis resten av livet.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De tuperes ikke til utstilling nei, da tenker du nok på old english sheepdog. :)

Valpepelsen kan være litt mer vrien ja, men når de er små så har man dem gjerne ofte på trimmebordet uansett, for å venne dem til det.

Fabelaktig herlige hunder er det i alle fall.Jeg kommer garantert til å ga beardis resten av livet.

ja, seff.. Det var de jeg tenkte på ja =)

Nesten så jeg fikk litt lyst på en slik rase :whistle: For langhåret hund hadde jo passa rett inn her i galskapen :P

Hvordan er nivået på hundene her i Norge, ekstriørmessig da? Og hvilket nivå ligger de på i aktivitet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Utvilsomt en nydelig brosjyre for rasen, og det er skrevet av folk som virkelig elsker rasen og greier å få fram akkurat DEN rasen. Nå er en oversatt versjon av denne brosjyren snart tilgjengelig på norsk.

Det eneste jeg stusser litt på i heftet der er at man skriver relativt tydelig at de kan være vanskelige å ha alene hjemme pga aktivitetsnivået. Det synes jeg ikke rimer med virkeligheten - man hører jo sjelden eller aldri om beardiser som har problemer med dette...

Ang. pelsstell er det selvsagt en jobb å vedlikeholde den. Valper: kun for kosens skyld og for å venne dem til det. Unghunder: myyye jobb, ullen valpepels, myke dekkhår, og så løsner jo valpepelsen etterhvert og da blir det floooooker..

Voksen: Med regelmessighet, nøyaktighet når det vel gjøres og skikkelige redskaper er det fullt overkommelig å greie pelsen på en beardis. 1 time i uka vil ofte være mer enn tilstrekkelig (og for oss som er litt rutinerte er det vel mer en time eller to i mnd..).

Dog vil daglige turer midt i granskogen selvsagt påføre eieren timesvis av ekstra tid for å plukke kvist og kvast ut av pelsen.

Det samme hvis man tror at man skal beholde de kritthvite benene eller se til at man ikke få inn noe sand og bøss i huset..

Og ja, Hønemor - det er definitivt forskjell på pelsene deres (mye ull voksenpelsen gjør ofte at de er enklere å børste).

Det er t.o.m. forskjell fra de forskjellige fargevariantene (brune er ofte grøvre i dekkhårene, blå mykere, etc)

Krutsi, jeg ville vel sagt at de generelt er eksteriørmessig bedre i nabolandet Sverige. Unntak finnes såklart - noen meget interessante kombinasjoner som gjøres her også, liksom...

Aktivitetsnivået vil sikkert også variere, noen oppdr. ønsker mer andre mindre... Jeg er rimelig sikker på at alle normale beardiser vil fungere til et normalt "bruk" som familiehund, hobby-lydighet, agility, etc. Eliteeiere vil greie å legge lista langt høyrer med den generelle og vanlige beardisen - for kapasiteten èr der.

Liker dog at de stort sett er veldig enkle og få til å passe inn i miljøet og akt.nivået som finnes i familien "sin". Og ja, det kommer nok til å være minst en beardis hos meg også i mange, mange, mange år framover.

Susanne

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg liker alle collier, og spesielt vanlig collie og Bearded collie. Beardisen er rett og slett herlig! ♥

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

doh! sand hadde jeg ikke tenkt på nei.. Og det betyr jo husarbeid :|

Men må prøve å snike meg inn på noen og spionere på neste utstilling :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er Beardisen allergivennlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er Beardisen allergivennlig?

Til en viss grad ja :)

Verd å prøve hvertfall! (Altså hilse på individer, evt. låne med hjem o.l.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ang. allergi så er min teori ganske enkel... Langhårede hunder trenger (naturlig nok) mere stell enn korthårede, de børstes og bades mere regelmessig og endel raser blir sågar også fønet og klipppet sammen med det regelmessige pelsstellet. Dette alene tror jeg gjør at det er en god del allergikere som tåler langhårede hunder klart bedre enn korthårede. En ren og velstelt hund sprer nok mindre allergener rundt seg i hverdagen, antar jeg. Og hvem bader og børster skikkelig igjennom schäfer/goldenen sin en gang i uken, liksom?

De har også en ganske "tørr" pels, som ikke har særlig av det fettlaget i pelsen som man kjenner på endel andre. De blir ikke "feite" i pelsen hvis man dropper bading ett år, liksom - og man kjenner seg ikke møkkete på hendene når man har klappet på dem. Igjen er dette noe som gjør at (endel) allergikere tåler de ganske godt. Men det er helt klart tydelig forskjell på valper og voksne - vet om selv oppdrettere av rasen som reagerer på valpepelsene deres, men har flere voksne hunder hjemme uten problemer.

Men nei, de er ikke listet blant de "allergivennlige" hunderasene. Men vi som har dem hører ofte at de er "bedre" sånn sett en de aller fleste raser med mindre/kortere pels. Det er sjelden allergikere faktisk reagerer på lengen på hårene, tror jeg.

Ang alene-hjemme-trening så tror jeg ikke de er noe værre enn andre, selv om jeg også har lest akkurat dèt. Tror ikke engang jeg har hørt om en eneste som har sk. "separasjonsangst" etter 30 år med rasen og 10 valpekull...

Men samtidig så er vet vel også 30 år siden jeg hadde "bare èn" hjemme, da. Nå forlater jeg bare valpen sammen med de andre hundene og reiser på jobb fra dag èn, og det ser ikke ut til å bry dem det minste.. (Ha flere hjelper! Gjelder nok alle raser, antar jeg)

De er på ingen måte lydløse - mange er veldig glade i å høre sin egen stemme og synes nok at herjing og leking hører helt naturlig sammen med glade bjeff. Men de er sjelden bjeffete inne, og SKAL ha en god av/på bryter som gjør at de kan være helt ville ute, og daue som sild innendørs. Men jeg prøver dog å innprente til folk som skal ha rasen at de har et absolutt høyt aktivitetsnivå og behøver av den grunn ikke hisses ved å få lov til å "turne i taklampen" innendørs. Så tydelig forskjell på herjing og lek UTE, mens inne gjør vi de rolige og koselige tingene, synes jeg er veldig viktig å tenke på allerede fra dag èn.

Men den absolutt beste egenskapen er vel at de er tåpelig snille, da.. De er glade i ALLE, liksom - folk og dyr. Selvsagt finnes det enkelte dårlige individer, men når vi innkaller til treff og det kommer borti 40 stykker hvor de bare slippes løse på et gårdstun så opplevde vi TO mindre "disputter" mellom fire forskjellige hanner. Den ene hannen er meget stressa, pipete og "busete" på andre - og han fikk klart svar på tiltale fra en annen voksen hann der - rabalder og 5 sekunders slosskamp. Masekoppen ble satt i bånd, og hele flokke var i harmoni og fryd igjen. Den andre episoden så jeg bare på avstand, men da var det en hann som simpelthen bare "la ned" en annen ung hann og det var mere bråk på eierne som ble redde enn på hundene... Jeg kjenner begge hundene og fikk eierne til å skjerpe seg litt - og hundene var løse sammen resten av dagen uten noen problemer..

Noen er litt småpinglete mentalt, og hvis man skal ha en skikkelig "brukshund" er det jo ikke noen höjdare akkurat. Men i det daglige livet med den samme hunden som familiehund vil være ganske problemfritt. At hunden da ikke løper bort til alle og enhver er sjelden noe stort problem, liksom.. Men man må være klar over at den (og de fleste andre beardiser) synes nyttårsaften er dritskummelt!

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ang. allergi så er min teori ganske enkel... Langhårede hunder trenger (naturlig nok) mere stell enn korthårede, de børstes og bades mere regelmessig og endel raser blir sågar også fønet og klipppet sammen med det regelmessige pelsstellet. Dette alene tror jeg gjør at det er en god del allergikere som tåler langhårede hunder klart bedre enn korthårede. En ren og velstelt hund sprer nok mindre allergener rundt seg i hverdagen, antar jeg. Og hvem bader og børster skikkelig igjennom schäfer/goldenen sin en gang i uken, liksom?

De har også en ganske "tørr" pels, som ikke har særlig av det fettlaget i pelsen som man kjenner på endel andre. De blir ikke "feite" i pelsen hvis man dropper bading ett år, liksom - og man kjenner seg ikke møkkete på hendene når man har klappet på dem. Igjen er dette noe som gjør at (endel) allergikere tåler de ganske godt. Men det er helt klart tydelig forskjell på valper og voksne - vet om selv oppdrettere av rasen som reagerer på valpepelsene deres, men har flere voksne hunder hjemme uten problemer.

Men nei, de er ikke listet blant de "allergivennlige" hunderasene. Men vi som har dem hører ofte at de er "bedre" sånn sett en de aller fleste raser med mindre/kortere pels. Det er sjelden allergikere faktisk reagerer på lengen på hårene, tror jeg.

Ang alene-hjemme-trening så tror jeg ikke de er noe værre enn andre, selv om jeg også har lest akkurat dèt. Tror ikke engang jeg har hørt om en eneste som har sk. "separasjonsangst" etter 30 år med rasen og 10 valpekull...

Men samtidig så er vet vel også 30 år siden jeg hadde "bare èn" hjemme, da. Nå forlater jeg bare valpen sammen med de andre hundene og reiser på jobb fra dag èn, og det ser ikke ut til å bry dem det minste.. (Ha flere hjelper! Gjelder nok alle raser, antar jeg)

De er på ingen måte lydløse - mange er veldig glade i å høre sin egen stemme og synes nok at herjing og leking hører helt naturlig sammen med glade bjeff. Men de er sjelden bjeffete inne, og SKAL ha en god av/på bryter som gjør at de kan være helt ville ute, og daue som sild innendørs. Men jeg prøver dog å innprente til folk som skal ha rasen at de har et absolutt høyt aktivitetsnivå og behøver av den grunn ikke hisses ved å få lov til å "turne i taklampen" innendørs. Så tydelig forskjell på herjing og lek UTE, mens inne gjør vi de rolige og koselige tingene, synes jeg er veldig viktig å tenke på allerede fra dag èn.

Men den absolutt beste egenskapen er vel at de er tåpelig snille, da.. De er glade i ALLE, liksom - folk og dyr. Selvsagt finnes det enkelte dårlige individer, men når vi innkaller til treff og det kommer borti 40 stykker hvor de bare slippes løse på et gårdstun så opplevde vi TO mindre "disputter" mellom fire forskjellige hanner. Den ene hannen er meget stressa, pipete og "busete" på andre - og han fikk klart svar på tiltale fra en annen voksen hann der - rabalder og 5 sekunders slosskamp. Masekoppen ble satt i bånd, og hele flokke var i harmoni og fryd igjen. Den andre episoden så jeg bare på avstand, men da var det en hann som simpelthen bare "la ned" en annen ung hann og det var mere bråk på eierne som ble redde enn på hundene... Jeg kjenner begge hundene og fikk eierne til å skjerpe seg litt - og hundene var løse sammen resten av dagen uten noen problemer..

Noen er litt småpinglete mentalt, og hvis man skal ha en skikkelig "brukshund" er det jo ikke noen höjdare akkurat. Men i det daglige livet med den samme hunden som familiehund vil være ganske problemfritt. At hunden da ikke løper bort til alle og enhver er sjelden noe stort problem, liksom.. Men man må være klar over at den (og de fleste andre beardiser) synes nyttårsaften er dritskummelt!

Susanne

Jeg vil bare legge til at når det gjelder nyttårsaften og skudd sånn ellers har bare en av de 6 beardisene jeg har hatt brydd seg. Så det er ikke alle beardiser som er redde, selv om "alle" andre jeg kjenner/hører om er visst det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ang. allergi så er min teori ganske enkel... Langhårede hunder trenger (naturlig nok) mere stell enn korthårede, de børstes og bades mere regelmessig og endel raser blir sågar også fønet og klipppet sammen med det regelmessige pelsstellet. Dette alene tror jeg gjør at det er en god del allergikere som tåler langhårede hunder klart bedre enn korthårede. En ren og velstelt hund sprer nok mindre allergener rundt seg i hverdagen, antar jeg. Og hvem bader og børster skikkelig igjennom schäfer/goldenen sin en gang i uken, liksom?

De har også en ganske "tørr" pels, som ikke har særlig av det fettlaget i pelsen som man kjenner på endel andre. De blir ikke "feite" i pelsen hvis man dropper bading ett år, liksom - og man kjenner seg ikke møkkete på hendene når man har klappet på dem. Igjen er dette noe som gjør at (endel) allergikere tåler de ganske godt. Men det er helt klart tydelig forskjell på valper og voksne - vet om selv oppdrettere av rasen som reagerer på valpepelsene deres, men har flere voksne hunder hjemme uten problemer.

Men nei, de er ikke listet blant de "allergivennlige" hunderasene. Men vi som har dem hører ofte at de er "bedre" sånn sett en de aller fleste raser med mindre/kortere pels. Det er sjelden allergikere faktisk reagerer på lengen på hårene, tror jeg.

Ang alene-hjemme-trening så tror jeg ikke de er noe værre enn andre, selv om jeg også har lest akkurat dèt. Tror ikke engang jeg har hørt om en eneste som har sk. "separasjonsangst" etter 30 år med rasen og 10 valpekull...

Men samtidig så er vet vel også 30 år siden jeg hadde "bare èn" hjemme, da. Nå forlater jeg bare valpen sammen med de andre hundene og reiser på jobb fra dag èn, og det ser ikke ut til å bry dem det minste.. (Ha flere hjelper! Gjelder nok alle raser, antar jeg)

De er på ingen måte lydløse - mange er veldig glade i å høre sin egen stemme og synes nok at herjing og leking hører helt naturlig sammen med glade bjeff. Men de er sjelden bjeffete inne, og SKAL ha en god av/på bryter som gjør at de kan være helt ville ute, og daue som sild innendørs. Men jeg prøver dog å innprente til folk som skal ha rasen at de har et absolutt høyt aktivitetsnivå og behøver av den grunn ikke hisses ved å få lov til å "turne i taklampen" innendørs. Så tydelig forskjell på herjing og lek UTE, mens inne gjør vi de rolige og koselige tingene, synes jeg er veldig viktig å tenke på allerede fra dag èn.

Men den absolutt beste egenskapen er vel at de er tåpelig snille, da.. De er glade i ALLE, liksom - folk og dyr. Selvsagt finnes det enkelte dårlige individer, men når vi innkaller til treff og det kommer borti 40 stykker hvor de bare slippes løse på et gårdstun så opplevde vi TO mindre "disputter" mellom fire forskjellige hanner. Den ene hannen er meget stressa, pipete og "busete" på andre - og han fikk klart svar på tiltale fra en annen voksen hann der - rabalder og 5 sekunders slosskamp. Masekoppen ble satt i bånd, og hele flokke var i harmoni og fryd igjen. Den andre episoden så jeg bare på avstand, men da var det en hann som simpelthen bare "la ned" en annen ung hann og det var mere bråk på eierne som ble redde enn på hundene... Jeg kjenner begge hundene og fikk eierne til å skjerpe seg litt - og hundene var løse sammen resten av dagen uten noen problemer..

Noen er litt småpinglete mentalt, og hvis man skal ha en skikkelig "brukshund" er det jo ikke noen höjdare akkurat. Men i det daglige livet med den samme hunden som familiehund vil være ganske problemfritt. At hunden da ikke løper bort til alle og enhver er sjelden noe stort problem, liksom.. Men man må være klar over at den (og de fleste andre beardiser) synes nyttårsaften er dritskummelt!

Susanne

Takker for utfyllende svar :) Skal definitivt se litt mer på beardisen :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan er Bearded Collie iforhold til den hunderasen jeg har schapendois? Sammenligning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Beardiser og schapendoes er for det første utrolig like hverandre i utseendet - bare beardisen er et hakk større over hele og har hakket mere pels. Sammenligner man rasebeskrivelsene er det hardt å finne forskjeller, annet enn på idealstørrelsen og tillatte farger.

Men som jeg har skjønt er schapendoes'en litt mere "hund". Dvs littegranne striere, trenger litt mere gjennomtenkt oppdragelse, har litt "mere" gemytt og tja, hvordan skal man forklare det...?

Beardisen er likdom BARE blid og dumsnill - schapendoes'en har kanskje lest flere hundebøker og kan derfor være litt mer kravstor og ha trang til å bli aktivisert og oppdratt mere bevisst for å bli den herlige hunden man ønsker seg. En beardis ER liksom bare vennlig mot andre hunder, folk og allslags dyr - og tabbekvoten er enorm når det gjelder oppdragelse og prøve/feile på dem.

Schapendoesoppdr. jeg snakket med mener at de er mere lik briarden i temperamentet enn beardisen - om det forklarer noe..

Ulempen er nok at beardisen da er vanskeligere å holde fokusert og motivert mtp trening (til høyere klasser). De suller liksom bare avgårde og gjør det de gidder, men har mest lyst til å finne på noe morsomt enn å holde motivasjonen på eieren og dens (ofte) litt ensformige og kjedelige treningsopplegg.

Opprinnelig jobbet de ofte mye mer selvstendig (og på større avstander) enn mange andre gjeterhunder, og historien forteller om at bonden som brukte både beardiser og bordere ved sauesankingen.

Beardisene løp litt over hele snaufjellet, rundet inn og hentet sauene, mens borderne gjorde finselekteringen når alle var samlet. Når bonden så kjørte til markedene var hundene med, og når sauene var på plass løp beardisene hjem igjen alene - stoppet på de samme hvileplassene som på nedoverturen, fikk litt mat/vann der og endte opp hjemme lenge før bonden på hest/kjerre og hans borderne kom hjem etter sauesalget..

Sikkert en romantisert historie, men vi som kjenner rasen synes ikke det høres så hei villt ut, likevel.

Men bordere og beardiser har jo blitt blandet gjennom årenes løp (før de ble registrert som egne raser), så alt er jo en "sannhet med modifikasjoner".

Gjeterhundene ble jo eiet av fattige bønder, så opptegnelser, malerier og særlig forkus på hundene har det jo ikke vært sånn rent historisk. Så man må jo bare høre på de gamle oppdretterne som har hørt av noen som har hørt..

Susanne

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oi det hadde visst komme 'liker' knapp siden sist jeg var innom tråden, trodde det var nye innlegg jeg. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk Susanne for mye nyttig info ;) Hvordan er det med pelstellet iforhold til schappen? Beardisene er jo så nydelige da :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vil anta at beardisen er litt mere krevende i pelsstellet.

Schapendoesen har beholdt en striere pels (slik beardisen burde hatt), mens beardisen har blitt avlet for å få litt mer og litt mer har det har klart gått på bekostning av striheten (på mange). Bilder fra rasens spede begynnelse viser klart kortere og mindre volumiøs pels - og man kan se at den er klart mer raggete og stri enn dagens nærmest bakkelange showpels.

Men reelt sett så krever en voksen beardis absolutt få en skikkelig gjennomgang i pelsen ca hver 3 uke - noen oftere og andre takler lengre intervall. Og hvis man ofte/daglig beveger seg langt inn i skogen krever det mer...

Susanne

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har Beardisen like rufsete pels som schappendoesen? Altså pels som ligger i alle retninger og er litt bølget og litt krøllete som ligger hulter til bulter? Eller er Beardisen mere rett pels som ligger glatt ned på hunden?

Beardiser er søøøøte hunder :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan er det med lydredseler på rasen? Skvetter de av den minste lyd og løper å gjemmer seg? Hvor utbredt er dette? Hvordan er de å gå tur i byer der det er mye støy og bråk?

Har de mye vakt eller vokt i seg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive