Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelser


Hilde90

Recommended Posts

Spøkelser som hva da? Tror ikke det svever hvite laken rundt :)

Tror det finnes sjeler som ikke finner fred som går igjen, man kan ikke se dem men merke at de er der... Tror heller ikke så mange av dem er onde, bare hvileløse uten fred liksom. Ikke meningen dems å skremme, men å få hjelp til å komme seg videre.

*kjede seg på en fredagskveld jah* (og ja, jeg er edru :()

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på spøkelser! Det spøker på det gamle soverommet mitt. En gang (i fjor) jeg hadde lagt meg. Jeg hadde dyna over ansiktet, og når jeg dro den av, så jeg en mann stå rett foran senga mi å stirre på meg! Og dagen etterpå var stolen min flyttet på. Så heldigvis fikk jeg bytte rom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell om hendelsene da..! Det er det som er gøy å høre om :twisted: man får en sånn ekkel følelse inne i seg, og et sånt kick på en måte..

jeg har hørt noen opplevelser fra andre, men jeg har aldri opplevd noe selv.

Jeg kan fortelle noen av opplevelsene:

-En gammel venninne av meg hadde en bestefar som elsket å sitte foran tv`en og se på hesteløp. En stund etter at han døde og bestemoren var helt alene i huset en kveld, slo tv`en seg plutselig på, og den viste et hesteløp. Det som var rart var at tv`en var helt skrudd av, man måtte liksom gå bort til tv`en og skru på hovedbryteren.. Bestemoren var sikker på at det var mannen hennes.

- Det var en gammel dame som gikk tur i skogen. Plutselig så hun en dame med en stor hvit hund foran seg. Og denne dama og hunden forsvant like plutselig som de dukket opp...

- En venninne av meg var alene hjemme og hadde nettopp laget seg noe mat. Hun skulle opp til tv-stua, og måtte opp en trapp. da hun gikk oppover så hun plutselig en jente kledd i en hvit nattkjole, i en alder av ca 16 år. Jenta smilte til venninnen min. Hun glapp all maten og bare løp over til naboen, til foreldrene kom hjem igjen. Dagen etterpå søkte hun på internett etter info om huset. Hun fant ut at for ca 15 år siden, hadde en jente drept seg selv i det huset.

- Det kan hende at noen av dere har hørt om hun jenta som tok et bilde av seg selv foran et speil for å sende det til typen sin.. Da fikk hun meldign tilbake av typen; "hvem er han gutten bak deg?". Jenta var helt alene i huset og hadde ingen brødre. Det bildet har gått rundt til mange folk. Jeg har sett bildet selv, og du ser en gutteskikkelse stående litt bak henne.

Men det er ingen som vet om det er sant, bildet kan være manipulert. Men noen jeg kjenner sier at de kjenner denne jenta og at hun nå ligger på psykiatrisk. Så akkurat denne historien vet jeg ike helt om jeg tror på..

Hva tror du???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Det kan hende at noen av dere har hørt om hun jenta som tok et bilde av seg selv foran et speil for å sende det til typen sin.. Da fikk hun meldign tilbake av typen; "hvem er han gutten bak deg?". Jenta var helt alene i huset og hadde ingen brødre. Det bildet har gått rundt til mange folk. Jeg har sett bildet selv, og du ser en gutteskikkelse stående litt bak henne.

Men det er ingen som vet om det er sant, bildet kan være manipulert. Men noen jeg kjenner sier at de kjenner denne jenta og at hun nå ligger på psykiatrisk. Så akkurat denne historien vet jeg ike helt om jeg tror på..

Hva tror du???

Alle kjenner den jenta :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hvor skal jeg begynne? :lol:

Kan ta noen hendelser her da. :twisted:

I den gamle leiligheten jeg bodde så jeg en dame med langt hvitt hår og hvit nattkjole gå gjennom stua mi. Hun gikk ut gjennom veggen.

Jeg hadde ikke peiling på hvem det var før jeg fikk se bildet av Oldemoren til venninna mi. Det var altså henne jeg hadde sett. Hun hadde vært med på å bygge det huset. Dessuten hadde det vært en dør der hvor hun gikk ut for mange år siden.

Dette har jeg opplevd 3 ganger.

På kveldene når jeg var helt alene kunne jeg ofte høre skritt ute i gangen som om noen gikk frem og tilbake bortover der.

Jeg kunne også ofte høre noen på kjøkkenet, som om noen rotet i skapene og vasket kopper.

Når jeg så etter var det selvfølgelig ingen der.

Ting jeg visste hadde lagt på en spesiell plass flyttet også ofte på seg!

I huset hvor jeg bor nå kan jeg høre BRÅK i kjelleren etter jeg har lagt meg!

Jeg har sett en gammel mann sitte i stolen ved murpipa!

Jeg har sett en liten gutt sitte å leke!

Datteren min har lekt med en liten pusekatt som ikke er her!

DEt er en mann på loftet! (Soverommet)

En kveld rett etter jeg la meg så hørte jeg noen i gangen nede. hørte noen tok i dørhåndtaket på mellomdøra og RISTET i håndtaket.

Var sikker på at det var innbrudd eller noe jeg. Dette er den eneste gangen jeg virkelig har blitt redd. Jeg lå bare musestille i senga mi. Dette pågikk i rundt 7-8 minutter!

Det verste er jo at ytterdøra var LÅST!!!

Dette er NOE. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt :-o

Det spøker på hytta vår.

Ei natt hørte pappa noen gå rundt om kring på rommet mitt der, men da han så etter var det ingen der.

Broren min hørte noen prate inne på rommet mitt.

Man hører ofte at det går noen i trappa.

Man kan hører katter som mjauer, selv om det ikke er noen katter på øya.

Ting blir ofte flyttet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere på spøkelser?

Nei egentlig ikke men begynnte å lure en gang når forsterkeren fant ut at det å hoppe fra CD til AUX ovs. var ****** gøyt.

Var alene i stuen en sen kveld og skjønnte ingenting,men det var bare en feil på forsterkeren og den har blitt reparert for det, men nå har den begynt igjen så nå skal vi se om vi kan ta oss råd til nytt annlegg snart.

Gidder ikke betale dyre dommer for å fiksen på en 13 år gammel forsterker som har vært reparert ørten hundre ganger før grunnet for hardt bruk(les mye festing) :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok på noe ja. Ikke vet jeg riktig hva det er, men.. Energier kanskje?? Engler tror jeg iallefall på..

Da jeg kræsja med motorsykkelen min, så åpna jeg øynene og der sto pappan min foran meg. Han sa at alt kom til å gå bra. :twisted: Og det gjorde det..

Og når jeg gikk på folkehøgskole i Lofoten, så sto han en kveld foran senga mi og smilte til meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...