Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble sparket !


Red Merle

Recommended Posts

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på om jeg vil gå ut med dette er ikke. Jeg jo ønsker ikke å være drittsekk, eller utlevere noen. Men jeg føler at jeg må prate litt om dette, og jeg trenger andres syn på ting.

I dag var vi ute med en som vi kjenner godt. Min hund har kjent dems hund fra den var valp, den er 1 år nå, tispe. De har lekt endel før, og er og har alltid vært gode venner uten noe tullball. I dag var det ikke sånn. Vi hadde trent litt sammen først, og etter det fant vi ut at vi skulle la hunden leke litt sammen løse. Jeg har selv fortalt personen at min tispe er usikker ovenfor andre hunder da hu har blitt tatt av en annen hund tidligere. Hu kan da virke voldsom og dominant, det er mye lyd i henne når hun leker.. Men så leker hun som aussier flest, veldig in your face på en måte.

Hundene løp rundt sammen, fikk litt raptuss og koste seg. Min hun bjeffa og bråka endel, men det har hun alltid gjort. Ikke noe aggerssivt eller trunede med det. Plutselig tok den andre hunden og fant ut at det likte den ikke, og ga min hun beskjed om det ( bjeffet og snappet etter annsiktet til min hund). Min hund snudde da, og til ned grøfte kanten for å snuse litt i stede. Den andre hunden gikk etter og sto og så på, etter det ble det stirre konkuranse, før de brøt ut i nok lekerunde. Men plutselig, var det noe som kræsjet, en konflikt av noe slag, og hundene braket sammen i et brøle slagsmål.

Det var ikke et alvorlig slags mål, da det var mer lyd og byksing enn noe annet. Eieren til den andre hunden reagerte med å hyle og skrike, for så å gå rett på min hund, for så å sparke henne i sida en kunne høre det smalt sikkelig! Da ble jo kampen alvorlig, og min hund ga seg ikke før jeg gikk rolig inn og kommanderte 'epp! stopp!' som jeg pleier å si, og da stoppet hun. Jeg så tydelig at hun hadde smerter etter sparket. Jeg så det på måten hun sto, og måten hu gikk på. I hele kveld har hun ikke vært seg selv. Hun oppfører seg rolig, og er ikke seg selv, rett og slett litt apatisk. Det er helt tydelig at det var et ganske hardt spark! Hun har rett og slett vondt.

Jeg forstår at personen sikkert ble redd for hunden sin. Ingen ønsker unghunden sin et slagsmål med en eldre hund. Men var det nødvendig å sparke hunden min? Jeg rakk jo ikke reagere, da personen sto nærmere hundene enn meg.. Det er greit nok, jeg har selv måẗtet sparke til en hund som gang på gang angrep oss, men da var vi alene på tur, og hunden som angrep var løs uten noen eier tilstede, da er jo situasjonen noe annerledes...

Personen er instruktør, og jeg er veldig skuffet over at personen ikke visste bedre enn å sparke hunden min. Og nå er jeg rett og slett redd for at hunden min skal bli enda mer usikker på andre hunder, for nå vil hun vel forbinde de med smerte og ubehag. Jeg ønsker overhodet ikke en enda mer usikker hund, som kan bikke over til å rett og slett bli aggressiv.

Burde jeg ha gjort noe annerledes? Er et spark den riktige måten å stoppe en slosskamp, uansett om det er en konflikt kamp eller et heftig blodbad? Burde ikke en som er utdannet instruktør vite bedre?

Jeg er veldig lei meg, og når min hund har vondt, så har jeg det også vondt med meg selv :icon_cry: . Jeg sliter veldig med dette, og burde jo aldri ha sluppet henne løs med den hunden selvom vi kjenner den og eieren fra før. Hvorfor er jeg så dum?? Stakkars, strakkars Jatzy :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes ikke det var rett av han å sparke hunden din :hmm: Hadde det vært et blodbad og du som eier ikke klarte å få kontroll igjen på hunden din,og man ser at dette ender ikke godt for en av hundene,så hadde jeg forstått det bedre. Om det er ut av desperasjon liksom.

Du kjenner jo hunden din best,og han burde ihvertfall spør deg om du tror dere bør skille dem eller vente med å ta det alvorlig til han ser du reagerer. De aller fleste står ikke bare å ser på om deres egen hund sloss alvorlig med andre hunder.

Min hund ble angrepet av en annen da hun var 12uker gammel,helt uventet,men jeg klarte da å styre meg fra å skade den andre hunden,og heller ta tak i halsbåndet og holde den fast og bort fra min hund til eier hadde sjangs til å ta bånd på hunden.

Stakkars Jatzy.. Håper hun bare føler seg litt banket opp og fornærmet,og at ingenting er knukket. Å stakkars deg også :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle først: alle kan utdanne seg som instruktør. Det er ikke noe stor biggie og de trenger ikke alltid å ha bedre peiling enn den vanlige hundeeier. De bare kan prate med folk og kan litt om hundetrening. Så om personen er instruktør eller ikke syns jeg faktisk er helt urelevant.

Det er heller ikke alltid at man klarer å handle fornuftig i en slik situasjon. Men din oppgave nå er å ikke prøve å deppe over det og ta sorgene på forskudd. Du skal fortsette å lufte hunden din med trygge, fine hunder som før. Mine hunder har også fått en del uheldige hendelser gjennom årene, men blir jeg stressa og bekymret er det nok mye større sjanse for at hunden hadde tatt med seg de dårlige erfaringene.

Det er heller ikke uvanlig at ting "koker over" hos noen hunder, og lek går til fight - men da sjelden en alvorlig fight. Sørg heller for at dette ikke skjer igjen. Avbryt leken før det får gå så langt, uten at du stresser av den grunn. At hunden din fikk et spark såpass lenge etter at hundene hadde hilst på hverandre første gang tror jeg ikke trenger å ha noen betydning. Det er ikke sikkert hunden din vil assosiere det med andre hunder. Dessuten er aussier som oftest tøffe dyr som tåler en støyt og noen feilgrep. Det som derimot kan ha betydning er hvordan dere taklet det i ettertid. Selv hadde jeg tatt hundene i bånd og fortsatt turen med de to ved siden av hverandre, slik at møtet ikke avsluttes med hundekrangel og vonde ribben...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkomede hadde da ingen rett å sette din hund på plass, personen skulle tatt seg av sin egen hund å du din... Håper at hunden din er frisk å rask å tilbake til normalen i mårra :) Å hadde d vært jeg hadde jeg ikke gått nå mere tur me meneske som behandlet hunden din slik :( Hadde vært nå anna om hun hadde hatt tak i strupen på andre bikkja å stått å rista så blodet føyk, en slik type sitvasjon er eneste gangene vi er unskylt i å bryte inn me makt...eller holder d å skille dæm åsså ordner bikkjene opp seg i mella, å er ikkje altid nødvendig å skille di heller for d er jo slik di finner plassen sin ovenfor værandre. Næi fikk dårlig smak i munen me tanke på at noen sparka hunden din :( Håper både du å Jatzy får en superdag i mårra da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant ! Omm det var en instruktør eller ikke er jo ikke relevant.. Det som er relevant er jo at denne personen reagerte som h*n gjorde. Jeg prøver jo å ikke tenke så mye på dette, og vil jo prøve å fortsette som før. Men jeg fikk meg en støkk, og ble veldig sjokkert, og trist.

Hun ble ikke sparket i ribbena, men i mellom ribbena og låret liksom. Der det ikke er så mye beskyttelse. Jeg tror ikke hun ble kjempe skadet, for hun har spist kveldsmaten sin, og jeg har kjent på henne over alt etter alle kunstens regler og hun virker ikke til å ha så vondt at hun ikke kan taes i. Men som sagt så er hun veldig rolig nå, og ikke helt seg selv. Jeg skal se det ann til i morgen, men tenker nok hun bare finn seg en trøkk. Jeg håper det bare ble et trøkk, og ikke noe mer alvorlig en det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble jo kampen alvorlig, og min hund ga seg ikke før jeg gikk rolig inn og kommanderte 'epp! stopp!' som jeg pleier å si, og da stoppet hun.

Hvis det er alt du trenger å gjøre for å få bikkja di til å slutte å sloss, hvorfor sa du ikke noe før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ble ikke sparket i ribbena, men i mellom ribbena og låret liksom. Der det ikke er så mye beskyttelse.

Men det er lite beskyttelse der av en grunn. Deler av magesekk, tarm, nyrer og blære ligger der hvor ribbeina ikke beskytter, og dette er organer som tåler en del mer enn det som er i brysthulen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dere er litt tullete begge to som lot det utvikle seg til en slosskamp. Det var jo helt tydelig her at noe var i ferd med å skje, da er det lurt å gå inn og styre lenge før det går så langt at de braker sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er alt du trenger å gjøre for å få bikkja di til å slutte å sloss, hvorfor sa du ikke noe før?

Jeg skrev at personen sparket hunden min før jeg rakk å reagere. Hundene hadde ikke sloss mer enn max et sekund. Jeg er av den typen som mener at hunder ordner selv, og det var ikke en alvorlig kamp før etter at personen sparket min hund. Hunden min fikk vondt og ble antakeligvis skremt noe som gjorde at hun 'tok' det ut på den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett er d jo ikke greit å løfte hand/fot mot en hund/dyr...da skal d stå om liv å helse mener jeg! Å jeg tror å mener å at hunder ordner nå opp skjøl som regel å d er d beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket dere ikke om dette i etterkant? Dere eiere altså?

Syntes ihvertfall du skal ta dette opp med personen, ikke her på et forum (bak ryggen til han/henne). Så finner dere ut av det, mulig at personen angrer eller føler den har en god grunn for det den gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener at hunder skal få "ordne selv", til tross for at din hund har hatt dårlige erfaringer med andre hunder før? Har du noen positive erfaringer med å la hunden din få ordne slike ting selv? Min erfaring er nemlig at når to tisper flyr sammen slik, så er det ingen av de som vil gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at personen sparket hunden min før jeg rakk å reagere. Hundene hadde ikke sloss mer enn max et sekund. Jeg er av den typen som mener at hunder ordner selv, og det var ikke en alvorlig kamp før etter at personen sparket min hund. Hunden min fikk vondt og ble antakeligvis skremt noe som gjorde at hun 'tok' det ut på den andre hunden.

Okay.

Jeg veit ikke hva jeg skal si. Hvis mine hunder havner i slosskamp, så sparker jeg og, og hvem sin hund jeg treffer er egentlig likegyldig akkurat da. Det er ikke lov å sloss, og jeg stikker helst ikke hendene mellom to hunder som sloss. Jeg pleier dog ikke å la mine hunder få delta i stirrekonkurranser, og OM det skulle være noe sånt "guff" mellom de, så passer jeg på som en hauk for å avbryte noe FØR det begynner noe alvorlig.

Og jo, MIN erfaring er at det er utrolig - bokstavelig talt - mange hundeeiere som bare står og ser på at hundene deres sloss. Det er likegyldig om det er alvorlig eller ikke - har det blitt alvorlig, så har man gått inn for seint - det er ikke lov å sloss. Det er ikke lov å måle krefter. Det er ikke lov til å leke ufint. Det er ikke lov til å være oppe i trynet på andre. Man skal leke snilt og greit med hverandre, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Greia er at bikkja mi ble sparket før noen rakk å reagere. Og jeg synes det er å dra det litt vel langt når man velger å sparke bikkja, når det ikke akkurat sto om livet eller helse. Det var sparket som gjorde situasjonen ille. Hvorfor stoppet ikke personen sin egen hund? den var da like mye med på det. Hadde jeg rukket å reagere raskt nok, så hadde jeg stoppet MIN hund, og ikke lønsja etter den andre hunden.. Men det er lett å bli etterpå klok.

Like vel er det ikke greit å sparke bikkja for så lite som det.

Ja vi har snakket om det. Personen mener det er rette måten å løse det opp (virka det som iallefall, uti fra hva h*n sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi har snakket om det. Personen mener det er rette måten å løse det opp (virka det som iallefall, uti fra hva h*n sa).

Det var da enda godt at du faktisk har gitt personenen en sjanse til å svare for seg. Men da vet du også hvorfor denne personen mente det var rette måten, så det du egentlig lurer på er hva sonens medlemmer mener om en slik måte å løse en diskusjon mellom to hunder på er riktig?

Jeg har heldigvis vært i få slike situasjoner, sist gang hadde jeg allerede et tak i halsbåndet på min hund, da den andre gikk på ham, og det tok da ikke lang tid før noen andre fikk tak i den andre hunden. Kanskje burde jeg sluppet ham, men det var nu slik jeg reagerte, og i ettertid føler jeg at det ble riktig. Kan jo være noe sånn denne personen tenker. Men uansett så hadde jeg nok muligens beklaget at jeg måtte sparke den andres hund, men gjorde det fordi jeg følte det var eneste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Men hvorfor vente til de sloss så fillene fyker? Hva godt kommer ut av det? Min erfaring er at som regel klarer ikke hunder å ordne opp selv, og hvorfor vil du gi hunden din den erfaringa? Særlig når hun er småkørka med andre bikkjer fra før av..

Greia er at bikkja mi ble sparket før noen rakk å reagere. Og jeg synes det er å dra det litt vel langt når man velger å sparke bikkja, når det ikke akkurat sto om livet eller helse. Det var sparket som gjorde situasjonen ille. Hvorfor stoppet ikke personen sin egen hund? den var da like mye med på det. Hadde jeg rukket å reagere raskt nok, så hadde jeg stoppet MIN hund, og ikke lønsja etter den andre hunden.. Men det er lett å bli etterpå klok.

Bikkja di ble ikke sparka før noen rakk å reagere, den ble sparka fordi du ikke reagerte. Det er en viss forskjell der. Jeg ville heller ikke latt min unghund bli knøvla av en eldre hund, ikke engang "litt". Det er en erfaring unghunder ikke trenger å få syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da enda godt at du faktisk har gitt personenen en sjanse til å svare for seg. Men da vet du også hvorfor denne personen mente det var rette måten, så det du egentlig lurer på er hva sonens medlemmer mener om en slik måte å løse en diskusjon mellom to hunder på er riktig?

Ja. Trodde jeg fikk det klart frem, men jeg er ikke så flink til skrive osv. Ja jeg lurer på om det er rikig å sparke hunden for så lite?

Ja jo, man burde bryte inn tidligere osv. Men når det ikke blir gjort av div årsaker (ikke alle som kan alt om hund og hundespråk, inkl meg selv, jeg er ingen guru liksom), er det da greit å sparke hunden i en slik situasjon ? Og er det greit å lønsje ut mot en annen sin hund når ens egen hund er like mye med på sloss kampen ?

Men hvorfor vente til de sloss så fillene fyker? Hva godt kommer ut av det? Min erfaring er at som regel klarer ikke hunder å ordne opp selv, og hvorfor vil du gi hunden din den erfaringa? Særlig når hun er småkørka med andre bikkjer fra før av..

Bikkja di ble ikke sparka før noen rakk å reagere, den ble sparka fordi du ikke reagerte. Det er en viss forskjell der. Jeg ville heller ikke latt min unghund bli knøvla av en eldre hund, ikke engang "litt". Det er en erfaring unghunder ikke trenger å få syns jeg.

Som jeg skrev, ikke alle som kan alt om hunder og hundespråk osv. Om hunden min er småkrøka, har du møtt den og sett den med andre hunder? Du kan jo bare gå ut i fra hva jeg skriver her. Men du har ikke møtt den, så du vet jo ikke hvor ''krøka'' den er.

Er det grunn nok til å utøve vold mot dyr? Å sparke er jo å utøve vold.

*Dobbelpost. Mod. Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tror hunder ordner opp selv, men det kan ikke slå deg at det ikke gir hunden noe positiv erfaring? Og bryter du inn i en slosskamp når den blir alvorlig så er du for sent ute.

Er det bedre å vente med å sparke til hundene til det står på liv og helse? Hva er logikken i det?!

Og jeg er nysgjerrig på hvordan du ville ha løst situasjonen dersom du hadde vært i den andre personen sine fotspor. Denne personen har mest sannsynlig ikke en hund som slutter å sloss på kommando. Skulle h*n ha ventet sammen med deg til situasjonen ble alvorlig, og begge hundene hadde fått en negativ erfaring? Skulle personen ha hatt en idèmyldring sammen med deg først? Eller stikket hendene inn mellom dyrene og mest sannsynlig blitt bitt, eller ha tatt tak i nakkeskinnet og mest sannsynlig få noen sår da også (og mest sannsynlig ikke klart å skille hundene).

Det er sjokket med et spark som får to hunder til å stoppe opp i noen sekunder, raskt nok til at man hadde klart å skille de. Min aussie gjør det der hele tiden. Hun tar av i lek og det kan gå over til uskyldig slossing. Men en aussie gir seg sjelden, og jeg lar henne heller ikke få mulighet til å holde på slik, men det er ikke hva som helst som bryter gjennom veggen der.

edit:

Det handler ikke om hvem som sparket hvem sin hund. Jeg hadde nok automatisk gått på den fremmede hunden, fordi det er den jeg sliter mest med å kontrollere. Da er det enklere å få kontroll over egen hund når den andre mister konsentrasjonen i noen sekunder.

Og JA, jeg ville heller at hunden skulle ha fått et spark i magen enn at den hadde fått sloss og muligens blitt mye værre skadet der, og i tillegg ha fått en veldig negativ erfaring med å møte andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Må jeg sitere meg selv?

Hunder generellt ja, men ikke MIN hund. Ja, jeg var kanskje treg til å reagere ja. Men er det grunn nok til å sparke et dyr?

Det er det jeg vil ha svar på - Men her virker det jo som at mange synes det er helt ok å bruke vold mot dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev, ikke alle som kan alt om hunder og hundespråk osv. Om hunden min er småkrøka, har du møtt den og sett den med andre hunder? Du kan jo bare gå ut i fra hva jeg skriver her. Men du har ikke møtt den, så du vet jo ikke hvor ''krøka'' den er.

Nei, jeg kan ikke gå ut i fra annet en hva du har skrevet om henne, og du har vel ved forskjellige anledninger fortalt at hun oppfører seg akkurat som du beskriver her oppe - Jeg har selv fortalt personen at min tispe er usikker ovenfor andre hunder da hu har blitt tatt av en annen hund tidligere. Hu kan da virke voldsom og dominant, det er mye lyd i henne når hun leker.. Men så leker hun som aussier flest, veldig in your face på en måte.

Voldsom og "dominant" med mye lyd, er uhøflig og småkørka. In your face-lek er uhøflig og småkørka. Sånne hunder havner ofte i bråk om ikke eierene av de involverte hundene klarer å gå inn og passe på at det går rolig for seg.

Er det grunn nok til å utøve vold mot dyr? Å sparke er jo å utøve vold.

Å la hunder bli knøvla av andre hunder, er å utøve vold. Å la hunder sloss, er å utøve vold.

Du må gjerne bli furten og forsvare deg med at "ikke alle kan alt om hund og hundespråk". Da burde du jo ta til deg det vi skriver her, og lære av erfaring. Bikkjer skal ikke ordne opp selv, du skal gå inn og avbryte de før de barker sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo sant, slosskamp og knøvling er å utøve vold. Men når begge bikkjene er med på det? Hva da?

Skal man løse det med vold? Vold avler vold.. Burde jeg ha sparka den andre hunden da? Så er det 50/50?

Men, har jeg sagt at jeg ikke tar til meg noe av det som blir skrevet?

Jeg slipper bikkja mi kun med hunder som vi kjenner, men er visst ikke godt nok det. Hun er jo småkrøka, tydeligvis. Uansett hvor småkrøka bikkja mi er, så synes jeg faktisk ikka man skal sparke den. uansett om det er min eller en annens hund, ved mindre det er blodig alvor. Og det var det ikke, hadde det ikke vært for at det ble sparket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner helt ærlig talt ikke problemstillingen her jeg. Hvis jeg har forstått det riktig så lurer du på om en handling som har skjedd er riktig? Hva spiller det for noen rolle, det har skjedd, hunden har hatt opplevelsen, du fikk erfaringen, den andre hunden fikk seg en trøkk, også lurer du på om det er greit? Det er jo ikke sånn at den situasjonen kommer til å gjenta seg i morgen, antar jeg, så da spiller det jo liten rolle hva som har skjedd i dag.

Forøvrig så er svarte mitt ja; ja det var etter mitt syn greit å sparke hunden din, ja det var etter mitt syn to teite eiere som ikke stoppet en utartet lek, ja det er totalt irrelevant hvem vedkommende er og h*ns utdannelse. Like it or not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du spurt personen som sparket hunden din, om hvorfor h*n gjorde det? Slåsskamper er kjipt, og ufint å se på, men de er hunder, og sånt skjer. Og folk reagerer faktisk ganske forskjellig på sånne ting.

Min mor luftet min forrige Dobermann engang, som braket løs med en amstaff som gikk i fleksibånd som løsnet. Hun er, og har aldri vært, spesielt glad i amstaffer hun ikke kjenner, men der og da smalt det i hodet hennes, og hun brukte alskens krefter for å skille to som virkelig gikk inn for å drepe hverandre, mens amstaffeieren bare stod og så på. I teorien vil man jo ikke gjøre sånt, men der og da går man for det som først faller inn i hodet sitt. Hun reagerte heldigvis kjapt nok til at det bare ble et par hull, og ikke noe mer alvorlig.

Jeg synes heller du burde ta det eieren av den andre hunden, jeg ... og spørre hvorfor. Mest sannsynlig tror jeg nok det er av ren refleks, og ikke for å være slem med hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner helt ærlig talt ikke problemstillingen her jeg. Hvis jeg har forstått det riktig så lurer du på om en handling som har skjedd er riktig? Hva spiller det for noen rolle, det har skjedd, hunden har hatt opplevelsen, du fikk erfaringen, den andre hunden fikk seg en trøkk, også lurer du på om det er greit? Det er jo ikke sånn at den situasjonen kommer til å gjenta seg i morgen, antar jeg, så da spiller det jo liten rolle hva som har skjedd i dag.

Forøvrig så er svarte mitt ja; ja det var etter mitt syn greit å sparke hunden din, ja det var etter mitt syn to teite eiere som ikke stoppet en utartet lek, ja det er totalt irrelevant hvem vedkommende er og h*ns utdannelse. Like it or not.

Nei, jeg lurer på:

Er det greit å sparke hunder hvis ikke det er høyst nødvendig ?

Hvor klarere enn det kan man spørre? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...