Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på kortison


Gjest

Recommended Posts

Tråden er til de som har erfaring med å ha hund på kortison over kortere eller lengre periode. Hvordan var det for hunden, hva opplevde dere av endringer?

Spør på vegne av en venninne. Hunden hennes er bare 2 år og har ikke hatt noen problemer tidligere da han plutselig ble akutt dårlig etter tur en dag, spydde og hadde diarè i nesten et døgn, før det tilslutt kom masse blod sprutende ut både foran og bak. :rolleyes2:

6 uker fulgte med inn og ut av dyreklinikken uten at han ble merkbart bedre. De tok mange tester og diagnosen ble kronisk mage og tarmbetennelse. Det ble prøvd forsjellige behandlinger, forskjellig type antibiotika, diettfôr og behandling for magesår uten at hunden ble noe særlig bedre. Tilslutt var kortison det eneste som gjenstod å prøve, men pga bivirkningene ble alternativ medisin prøvd først. Der var diagnosen ganske alvorlige problemer med nyrene som forplantet seg til nesten alle de andre organene.

(I kinesisk medisinsk betydning, ikke skolemedisinsk.)

I begynnelsen etter akupunkturbehandlinger sov han og sov han, før han ble gradvis bedre, fikk tilbake energien, beholdt maten og kunne gå turer igjen. Desverre likevel med tilbakefall hver 3,4 dag - mer eller mindre alvorlige.

Etter et spesielt ille tilbakefall i helgen -hunden har vondt når dette skjer - orket ikke eieren lenger og de begynte på kortison. 15 ml den første uka med gradvis nedtrapping etterhvert. Han har ikke hatt blodig diarè og oppkast etter dette, men han virker veldig lei seg. Vi er usikre på om dette skyldes langvarig sykdom (3 måneder nå), kortisonen eller om han kan ha vondt uavhengig av kortisonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Men virkningen av kortison kan komme etter timer, gjelder da ikke dette bivirkningene også? Feks har han tisset mer og blitt ekstra matvrak allerede.

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Så trist. Jeg håper det har en bedre virkning for han her... :rolleyes2:

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Ved lavere doser var han ikke så ille. Han var kvikkere, men man merket likevel at han gikk på medisiner. Ressursforsvaret forsvant også ved lave doser. Det som var konstant, uansett hvor mye eller lite han fikk, var sulten og tørsten, og der igjen stadig tissing, og så var han veldig skvetten. Nesten som han hadde mere vakt i seg.

Nå husker jeg dessverre ikke doseringen han gikk på, men han fikk en gang en sprøyte med kortison som skulle vare lenger og da ble han helt forferdelig.

Nå gikk jo ikke Stitch på kortison konstant. Kun ved utbrudd av eksem. Det kan jo hende at denne hunden vender seg til medisineringen og derfor blir sitt gamle jeg igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mopsen min gikk på kortison i noen mnd. På Prednisolon (arrester meg hvis det er feilskrevet navn) ble han ekstremt tørst og sulten (av type brøt seg inn i alle skaper og skuffer og spiste det han kom over). Han hadde null energi og virket "trist og lei". Så byttet vi kortisonmerke. Jeg husker ikke akkurat nå hva den het (dette er et par år siden), men da ble i hvertfall de fleste bivirkningene borte. Han ble mer seg selv og ikke så sulten og tørst hele tiden.

Heldigvis trenger han ikke lenger kortison, men som sagt, det kan hjelpe å bytte merke hvis bivirkningene dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kokos har gått på 20mg kortison daglig i 2,5 år, fra hun var 1,5 år. Dette pga allergi. Siden hun var såpass ung da hun begynte har jeg ikke tenkt noe over bivirkninger i det daglige før vi nå har trappet ned og ser en annen hund hva glede og energinivå angår. Hun har på en måte blitt gammel fort. Vi er nå nede i 5 mg per dag og det er merkbart forskjell. Har nå en gladere og mer energisk hund, som står litt mer i stil til sin alder enn hun gjorde for et år siden.

For ikke å snakke om hvilket sørgelig kapittel det er med pels, hud og klør...

Vi håper at vi en dag i 2011 kan kutte kortisonen helt og ikke få noen tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini har gått på kortison i lange perioder pga. tarmsykdom(ingenting annet fungerer når han blir dårlig).Han har klart seg med lav dose(0,3mg./kg) og har hatt lite bivirkinger.Litt mer sulten er det eneste ellers er han like pigg og glad som alltid :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...