Gå til innhold
Hundesonen.no

Da har Dina faktisk bitt...


Midas

Recommended Posts

Nå raser alle slags unnskyldninger rundt i hodet mitt... Vi har hatt det vanskelig i det siste, og Dina har "mistet" pappan sin... Hun har vært veldig hissig på andre hunder i det siste, og bitt til blods et par ganger. I dag gjorde hun det jeg aldri trodde hun skulle gjøre... Hun beit nevøen min. De har vært bestevenner hele tiden, og kost seg sammen og det har aldri vært noen antydning til at hun har vært sint på henne.

I dag har hun vært mest inne, fordi det har vært så kaldt ute. Hun og Theo (nevøen min) holdt på å leke og kose seg. Theo leker rolig med henne, og det er ikke noe herjing. Hun lå på en fotskammel og Theo holdt på under skammelen. Jeg satt rett ved henne, og hørte først at hun knurret litt. Vi trodde jeg hørte feil, så Theo bare fortsatte å ordne under der. Så knurret hun igjen til han, og denne gangen var det ikke til å ta feil av. Søsteren min sa til Theo at han måtte gå vekk, og idet han satte seg opp på kne foran skammelen beit hun han i ansiktet. Det ble ingen skade, ingen hull i huden og han kjente bare så vidt tennene hennes. Jeg tok henne vekk med en gang..

Jeg har tenkt på aggresjonen hun har vist ovenfor andre hunder i det siste, og tenkt at om hun viser antydning til dette på mennesker er det slutt... Og nå har hun gjort det. Midas var ikke i nærheten da det skjedde, så han trigget henne ikke i det hele tatt.

Hva gjør jeg nå da???

:P :P :whistle: :whistle: ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Uff, det var skikkelig trist :whistle: Jeg har litt vanskelig for og tro at hunder bare biter slik uten grunn jeg da. Trenger ikke direkte og være noe gutten gjorde(fysisk), men en grunn er det nok. Feks ressursforsvar eller noe? Uansett, jeg for min del ville ikke avlivet en hund pga en slik hendelse så lenge man kan unngå at det hender igjen. Ingen andre som ser noe du kanskje ikke ser da, slik at du vet hvor du evt skal begynne? Eller ta turen til en adferdsterapeut. Du har mange muligheter enda, men kanskje du må regne med noen begrensninger frammover. Lykke til, det ordner seg sikkert :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er aldri moro.

Til hundens forsvar gav hun gjentatte advarsler om at hun ikke likte situasjonen- og slik jeg forstår det bare "skinnbeit" hun?

Dvs at hun bare var borti, uten noe hull, blåmerke e.a?

Man skal aldri kimse av- eller stole på hunder som biter, men akkuratt denne episoden var ikke veldig alvorlig slik jeg ser det?

Det hele kommer vel an på deg på hva du vil gjøre videre nå. Hvor mye du stoler på henne, og hvor lei du er episodene hennes. Hvor mye dere kan skjerme henne o.s.v.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... :whistle:

Nei, situasjonen i seg selv var ikke sånn kjempealvorlig egentlig.. Det er bare det at hun i det siste har skadet andre hunder ganske mye, og jeg merker at jeg ikke helt stoler på henne. Hun er sånn på hugget. Hun sa fra ja, men det hun reagerte på var at han var på gulvet ved henne. Han var hverken høylytt eller brå, og ikke lekte han med henne heller. Jeg går ut ifra at hun gjorde det fordi hun følte seg over han, og at hun skulle forsvare meg. Hun har ressursforsvar mot andre hunder når det gjelder meg, men hun har aldri gjort det mot mennesker før.

Jeg vet hvor hissig og sint hun kan bli, og hvor hardt hun faktisk biter, så jeg kjenner at jeg aldri kommer til å tørre å ha henne sammen med han igjen. Jeg skal ta henne med til veterinæren i morgen, og undersøke henne for vondter og diskutere med han hva jeg kan gjøre... Jeg føler jeg prøver å unngå slike situasjoner med henne, og har unngått å stresse henne med andre hunder og sånn den siste tiden, men det blir bare værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer du til å være redd for at det skal skje igjen? Eller har både du, søsteren din og Theo lært, og tar signalene neste gang?

Jeg har samme holdningen som deg, biter de mennesker (uprovosert) så er det slutt. Men her advarte hun faktisk hele to ganger, og muligens bare et glefs(?) mot barnet? Siden det ikke ble noe hull?

Gitt advarselen, og alle omstendigheter, ville jeg gitt henne en sjanse til.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun advarte først bittelitt så vi som sagt var veldig usikker på om det faktisk var det. Andre gangen knurret hun, og da Theo fjernet seg så beit hun. Hvorfor biter hun når hun ser at han går vekk?

Jeg har lært og jeg vil ikke avlive henne pga dette, men hva om hun gjør det igjen? Hva om hun virkelig skader et barn? Må jeg ha henne i et bur hver gang jeg har besøk av andre mennesker og hunder? Jeg blir så sykt skuffa over at hun gjør dette, fordi hun har alltid vært så glad i barn...

Han fikk ikke bittsår, hun beit over kinnet hans, men jeg fikk dratt henne vekk. Jeg vet ikke om hun hadde bitt han værre om jeg ikke hadde tatt henne vekk...

Dette er skikkelig vanskelig... Så tenker jeg litt på henne og, hvor godt har hun det når hun holder på sånn? Hun er konstant på vakt mot Midas og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du ikke kan ha henne med barn noe mer nå. Som du sier, du trodde aldri det skulle skje og det skjedde likevel.

Om du skal avlive må du bestemme selv, men du klarer kanskje ikke det akkurat nå som du har det så vondt fra før av.

Du har jo heller ikke vært hos adferdsterapeut enda?

Om du velger å avlive så forstår jeg det, om du velger vente så forstår jeg det også. Men da må hun nok leve et litt mer restrektivt liv enn hun har gjort hittil, til du vet om det kan jobbes med eller ikke.

Uansett.. mange mange klemmer! :whistle: :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke avlive henne... Jeg har mest lyst til å hyle høyt for at dette skjedde nå... Jeg er i en situasjon hvor jeg har hjelp til å ture hundene hver dag, og jeg er bare kose og leke mamma for tiden.. Jeg er på minussiden når det gjelder energi, så skjer dette og det er noe jeg må forholde meg til...

Jeg synes det er ille at hun biter en tre år gammel gutt i ansiktet uten tilsynelatende grunn. Jeg kan ikke bare overse det og tenke at hun kommer ikke til å gjøre det igjen.

Jeg må vel kontakte atferdsspesialist... Dette er andre hunden jeg angriper barn.. Tror jeg bare gir opp hele hundeholdet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Foxi som angrep naboens hund og naboen (fikk bitthull i beinet) så hadde det vært meg så hadde hun vært avlivet. Hun glefser etter tantebarn, knurrer mot barn, liker ikke fremmede hunder ol. Men siden min mor bestemmer blir hun holdt i live, hun får ikke være med oss når vi har besøk, blir stengt vekk, får ikke gå løs mer etc. For min del er det lite igjen i hundeholdet av henne, eneste jeg gjør er å gå med henne. Og jeg hvor vondt det er, så du skal få en klem av meg, men se om du kanskje får gjort noe. For med Foxi vet vi det er for sent, så hun blir bare passet på, inntil det skjer noe verre, da får jeg heller si jeg skal ha arva og flytte for å få min mor til å innse at hun bare unnskylder hunden.

:whistle: fra meg, det er desverre ikke lett :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke avlive henne...

Dette høres kanskje følelsesløst ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, så trist! :whistle: Skjønner bekymringene godt. Har tenkt tanken selv, hva hvis det hadde skjedd med en av mine? Var sammen med tantebarnet mitt på under ett år idag, og Nitro var så flink med babyen. Jeg hadde blitt knust hvis det skulle ha skjedd noe. Men du har jo hatt endel problemer som har ballet på seg. Jeg ville vært mer forsiktig med barn rundt hunden fremover, og tenkt på om det er noe jeg ville ha satset på og kunne stolt på hunden i fremtiden. Lykke til med det du måtte bestemme deg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres kanskje "slemt" ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Kan ikke si annet enn at jeg er enig med Monica. Du er nødt til å sette deg ned og se på helheten rundt Dina. Ingen kan avgjøre dette for deg, lykke til... Munnkurv er lurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAr også hatt en hund som først hadde mye søtt for seg men som viste seg å være livredd san når jeg ser i ettertid.

Etter dette så ville jeg satt meg ned og opp de positive sidene og de negative sidene. Så ville jeg sett på hvor mye må du skjerme henne for at hunden din skal få et så bra liv som over hode mulig. HVa sitter du igjen med da? Er du villig til å legge ned mye jobb for kanskje å lykkes og få en bedre hund? Du trenger ikke å si svaret her. Skjønner deg godt at det er vondt å ta henne nå men med så mange problemer så blir det sansyneligvis vondt å ha henne . Valget blir hvem av vondtene for deg er best for henne?

:whistle: Håper du har noen flinke hundemennesker som kjenner deg og hunden som du kan diskutere dette med. Ønsker deg lykke til i det vanskelige valget og håper du finner rett løsning for dere begge hva det nå blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres kanskje følelsesløst ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Det kommer nye ting hele tiden. Jeg jobber med problemet, og poff så har vi et nytt problem før vi var kvitt det forrige. Jeg sa at hun aldri ville bitt et menneske, fordi hun har alltid vært veldig tålmodig og flink med barn, men nå har hun krysset den streken og. Og selv om dette ikke var et alvorlig bitt, så må jeg innrømme at jeg tenker; hva blir det neste? Hvordan påvirker dette Midas? Hun biter andre hunder kjempehardt, kommer hun til å gjøre det på et barn? Jeg kan ikke ha henne sammen med nevøen min mer.. Og må passe på når vi er i nærheten av barn. Hun er lynkjapp, så jeg har mange ganger når Theo har lekt med henne, sittet litt med hjertet i halsen og vært redd. I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Jeg setter pris på alle råd. Jeg ser selv på dette som veldig alvorlig og skremmende. Hun har mye frykt og bekymringer i hverdagen, så hun har det ikke helt bra med seg selv heller. Som dere har sett ut ifra trådene her inne, så har jeg slitt mye med Dina.. Er det noe som kan jobbes vekk alle issuesene eller kommer hun alltid til å være sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare påpeke at jeg heller mot å være enig med Monica og Margrete her. Jeg (familien) har også avlivd en hund vi ikke kunne stole på, hvor det eskalerte helt til hun bet noen.

Dette er andre hunden jeg angriper barn..

I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff treist å høre..!

Jeg synes også at du skal tenke over om det er verdt det å ha henne videre fremover. Blir det et bra forhold mellom dere da hvis du skal gå å bekymre deg for at hun kan bite værre neste gang? Jeg tror kanskje at det blir et anstrengt forhold, med mye tanker, frykt og restriksjoner. Det er jo kjempetungt å tenke en slik tanke, men kjenn på deg selv hva du føler er best.

Og ha munnkruv til henne ja, slik at du kan slappe av bedre. Kanskje går det litt over på henne også.

Håper dere finner en løsning..

Klem! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nye ting hele tiden. Jeg jobber med problemet, og poff så har vi et nytt problem før vi var kvitt det forrige. Jeg sa at hun aldri ville bitt et menneske, fordi hun har alltid vært veldig tålmodig og flink med barn, men nå har hun krysset den streken og. Og selv om dette ikke var et alvorlig bitt, så må jeg innrømme at jeg tenker; hva blir det neste? Hvordan påvirker dette Midas? Hun biter andre hunder kjempehardt, kommer hun til å gjøre det på et barn? Jeg kan ikke ha henne sammen med nevøen min mer.. Og må passe på når vi er i nærheten av barn. Hun er lynkjapp, så jeg har mange ganger når Theo har lekt med henne, sittet litt med hjertet i halsen og vært redd. I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Jeg setter pris på alle råd. Jeg ser selv på dette som veldig alvorlig og skremmende. Hun har mye frykt og bekymringer i hverdagen, så hun har det ikke helt bra med seg selv heller. Som dere har sett ut ifra trådene her inne, så har jeg slitt mye med Dina.. Er det noe som kan jobbes vekk alle issuesene eller kommer hun alltid til å være sånn...

Jeg svarer ikke sånt for å være slem, absolut ikke. Men det tror jeg du skjønner :whistle: Jeg har vært i situasjonen selv (dog ikke med biting av barn). Jeg syns det begynner å bli mye, og det er tydelig at Dina ikke har det helt bra. Og nå kan du ikke stole på den ene tingen du var skråsikker på bare for noen uker siden. Jeg skal ikke sitte her å si hva du skal gjøre, det er ditt valg. Du kan jo selvfølgelig gå igjennom hele kroppen for vondter, svulster osv osv, eller adferdsspesialister. Men så skriver du selv noe ang helsa de (vil ikke gå så mye inn på det her), vil du orke mye jobbing? det å være på vakt 24/7? Jeg ville nok ikke stolt på en hund som har bitt et barn èn gang.

Også tenker jeg litt som Camilla ang Midas også:

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres kanskje følelsesløst ut, men hvorfor ikke?

Hun har veldig mye hun er redd for i hverdagen, det dukker opp "nye" ting hele tiden (dukker hvertfall opp nye tråder her ang "ting" flere ganger), og nå har hun bitt (noe du i en annen tråd sa at hun aldri ville gjøre). Det er ikke dette du vil høre regner jeg med, men en død hund lider ikke.

Edit: endret ord (gikk litt fort i svingen)

Må si meg enig her jeg.

. Hun er lynkjapp, så jeg har mange ganger når Theo har lekt med henne, sittet litt med hjertet i halsen og vært redd. I det siste har hun også gjort utfall mot Midas når Theo er i nærheten, og det kan også skape en farlig situasjon...

Om du er/har vært redd, hvorfor lar du de leke sammen, og hvorfor lar du han leke så tett opptil henne?

Jeg vil bare påpeke at jeg heller mot å være enig med Monica og Margrete her. Jeg (familien) har også avlivd en hund vi ikke kunne stole på, hvor det eskalerte helt til hun bet noen.

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Signerer!

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid forferdelig når sånt skjer - man tenker alltid at det skjer alle andre og ikke meg.. Jeg har opplevd det selv - gutten min som dengang var 5 år ble bitt i ansiktet av vår egen hund.

For min egen del var valget enkelt. Så lenge vi hadde små barn og dette angrepet kom ut av det blå så tok vi ingen sjanser. Var først til vetrinæren for å sjekke at det ikke var noe fysisk i veien med hunden - deretter var det avlivning. Ingen bønn - har en hund bitt èn gang så er det èn gang for mye. Vi hadde flaks så sønnen min hverken ble blind eller drept.

Hva du skal gjøre i din situasjon må du tenke lenge og nøye over. Hunden har vist økende aggressjonstendenser overfor andre hunder og nå også mennesker. Tar du sjansen?

Uansett - lykke til enten du velger det ene eller det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klemme på*

Er helt enig med Siri, skaff deg munnkurv som en midlertidig sikkerhet mens du planlegger veien videre. Så må du tenke på om du har energi til å jobbe med Dina, for hun høres ut som en liten fryktball. Og frykt er veldig vanskelig å jobbe med, spesielt når det er så omfattende. Vil du ha energi igjen til deg selv? Og Midas?

Hadde det "bare" vært hundeaggresjon hadde du hatt all min støtte til å jobbe videre, mange mente jo at Gubben skulle vært avlivet pga hans angrep på andre hunder, men han fikk leve fordi han ikke hadde andre issues/redsler i det hele tatt. Men Dina.. Det er synd og si det, men har hun et godt liv med all frykten sin? Om tanken på å omplassere er helt uaktuell, så er vel kanskje avlivning det beste for henne, OG deg i lengden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får stor klem herifra :whistle:

Ellers er jeg mye enig i de som sier at en død hund ikke lider, og det var første tanken min. Men du kommer derimot til å lide, og med tanke på at andre ting ikke er så bra akkurat nå for tiden, så forstår jeg at avlivning kan bli for tungt. Og da syntes jeg det er lov til å være litt egoistisk :whistle:

Munnkurv er en midlertidig løsning, også ville jeg nok snakket med noen som kan jobbe med slike problemhunder.

Uansett, LYKKE TIL! Og du er ansvarlig nok til å ta et trygt valg, det er jeg sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...