Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenjier og andre "urhunder"


Benedicte

Recommended Posts

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Så egentlig Nowisclee så er det ikke noe galt med kee? (jeg vet ikke hvordan hund det er, men hører jo flere i denne tråden kan til å med hele navnet...)

Det er ikke noe galt med hunden, det som er sannheten er at du er redd hun skal komme seg igjennom et gjere til en BUKK? Hvorfor forsterker du ikke gjeret da? hvis du eller hunden er så redd bukken, eller bukken er så redd en av dere? Så er du redd for hvordan hun KAN reagere til noen tisper, hvor mange 1 av 50? 1 av 100? Derfor holder du henne stramt i båndet for å la henne hilse å se om det smeller! (ok etter min hundepsykologi og har sikkert til å med canis i ryggen her :lol: Så smeller det iallefall hvis du skal stå på det viset med den fremmende tispen, å dere begge med stive bånd...)

Så leste jeg at du ikke fikk tak i henne, så sprang du rundt på tunet og ropte navnet til hunden rant i buksebenet ditt, hmfrr.... hva er dette slags lek????? Ja hun vil nok aldri slutte med den leken før du gir deg, det der må jo være dagens morrsomste opplevelse for hunden gitt.. ser for meg du springer der på slippersene å dongeribuksa, å roper å vailer på en hund, å venter på at den skal renne i føtter dine.. ha ha ;) Anbefaler deg å slutte med den leken, å begynne innkalling totalt på nytt, slik det skal gjøres, gjerne med langline og godbiter... Så skal du se at du kan lære hunden til å komme på en annen måte enn det der...

Nei jeg tror nok også du ville ha tjent bedre med en annen rase, for når man ikke ser positive ting i en hund, ikke vil trene og absolutt ikke engang holde hunden vekk fra dette BUKKE-GJERET... (jeg vet ikke hvordan slike bukker er...!) eller forsterke dette gjeret så finner du jo ingen løsninger på enkle problemer...

Så da tror jeg både du og hunden/rasen, for det er jo det som er faren, du legger dette på rasen,ikke på den hunden du har og trener for det er jo den som er problemet ikke majoriteten av individene.... Det er virkelig trist synes i allefall jeg som har 14 års erfaring med rasen, mange individer og har trenet aktivt i 20 år med hund...

Unnskyld meg, men tror du jeg er FULLSTENDIG tilbakestående? :) Kanskje det virker sånn utifra hva jeg skriver, ikke vet jeg.

Det er ikke noe GALT med Kee. Men hun har sine ting, som jeg sliter med. Som at hun finner på å tygge i stykker ting, for eksempel, det har jeg nok brukt noen tusen kroner på hittil å erstatte. Og enda mer hvis jeg skal erstatte sofaen, som ikke er min, den følger med leiligheten, samt tven hun rev ned.

Jeg er redd for at hun skal klatre gjennom gjerdet til innhegningen der ja. Fordi hun har prøvd på det en del ganger. Hun er ikke redd for sauebukken(en SVÆR sak med digre horn, en spælsau), hun vil ta ham, jakte på ham. Hun har ikke helt skjønt det der at han er farlig, og jeg har ikke tenkt å la henne finne ut av det ved å bli most. Det er ikke MIN sau, eller MITT gjerde, det er jobben sitt. Og det er jo strengt tatt ikke et problem, siden jeg har flertallige innhegninger å sette henne i. Det er bare det at hun er mye mer aktiv og fornøyd når hun får løpe på tunet, enn når hun står i en innhegning og sturer ved døra. Hun liker å løpe løs, og det prøver jeg å etterkomme.

Nei, det handler ikke om når hun er løs på tunet. Da får jeg jo tak i henne etterhvert, når hun kommer, og får belønning for det. Det handler om når hun STIKKER AV. Altså kommer seg ut gjennom porten fordi en eller annen ikke har lukket den skikkelig igjen. Det har ikke skjedd siden før sommeren nå, så det er heller ikke et problem. Fordi hun ikke har vært løs på tunet, fordi bukken står i den innhegningen han står i.

Men de få gangene hun kommer seg UTENFOR porten, kan det være LITT greit å få tak i henne før hun finner det for godt å løpe inn på beitet til sauene, og jage dem til de stuper, eller før hun løper inn i hesteinnhegningene og får seg et spark så hun dør. :P Og når hun freser fram og tilbake på veien nedenfor her(som er en blindvei, så det er sjelden det kommer biler, og aldri i høy fart, derfor ikke så stor bekymring for biler, selv om hun jager dem også), så er den muligheten jeg har til å få tak i henne, ved å få henne interessert i meg. Du har tydeligvis ikke lest det jeg har skrevet, nemlig at hun ikke er interessert i mat. Og da er det relativt vanskelig å trene innkalling med mat som belønning, siden mat ikke er noe spesielt for henne. Jada, hun kan godt ta en pølsebit om hun har lyst på, men det er ikke noe hun jobber for.

Jeg HAR trent innkalling med henne, og det funket fint det, fram til hun sluttet å interessere seg for mat(hun var lett å belønne når hun var valp), og jaktinstinktet våknet mer.

Jeg står heller ikke med STRAMT bånd når vi hilser på fremmede hunder. Vi hilser ikke på fremmede hunder. Men skal hun hilse på noen, f.eks. hunder til folk jeg kjenner eller er blitt kjent med f.eks. over forum som dette her, så slipper jeg henne ikke løs med en gang. Rett og slett fordi jeg vil se hvordan hun reagerer på den fremmede hunden først. Om hun viser at hun slapper av, og den andre ikke er truende eller veldig usikker på noe vis, så kan de selvsagt få leke, om Kee også slapper av og ikke virker som om hun har veldig lyst til å fly på den andre. Men om en av dem viser at det kanskje ikke er så ok, så får de faktisk ikke lov. Det er mitt valg, fordi jeg helst vil slippe dyrlegeregninger DERSOM noe skulle skje. Jeg slipper heller ikke Lundii med fremmede hunder sånn uten videre. Man vet aldri, som jeg skrev. Hunder kan faktisk finne på å sloss. Det har jeg sett tydelig med egne øyne, tilogmed med hunder som har kjent hverandre HELE livet, og derfor stoler jeg ikke på dem på den måten.

Ja, jeg synes det er vanskelig å finne de positive tingene ved hunden min. Ikke fordet, hun er kjempesøt, og jeg er veldig glad i henne, men det er sjelden hun finner på noe morsomt, og ikke bare noe irriterende. Jeg er likevel glad i dyret. Og jeg vet hun har det bra her.

Det er ikke så innmari enkelt å holde henne unna det gjerdet HVIS hun nå skulle få løpe løs på tunet. Og som sagt, det er ikke mitt gjerde, jeg har ei heller materialer, eller mulighet til å få kjøpt og fraktet materialer hit, til å tette gjerdet. (jeg har ikke lappen, og bor sånn ca 5 km fra nærmeste byggvareforretning). I tillegg til at det gjerdet er fint for hunder som IKKE prøver hardt å klatre gjennom det. (det er vanlig sauenetting i metall, samt planker.) Det er ikke akkurat sånn at det er store hull i det der hvem som helst kan gå gjennom, det er et vanlig, sikkert gjerde som basenjien min klatrer opp og gjennom.

Det er ikke det at jeg ikke vil trene, det er det at man ikke kommer noen vei når man er umotivert fordi bikkja er umotivert fordi jeg ikke klarer å finne en god nok belønning til at bikkja har lyst til å jobbe i det hele tatt. Men joda, jeg kan jo prøve. Hvordan mener du jeg skal gå fram for å få til en innkalling som er mer spennende enn katter/sauer/kattespor/fremmede hunder/hvanåenn hun har lyst til å sjekke ut i øyeblikket? Med pølse? Som hun kan finne på å spytte ut dersom hun ser en katt? Med kylling, som hun overser totalt dersom hun har lyst til å sjekke om porten er åpen, eller om den fuglen der borte kanskje er lavt nok nede til at hun får tak i den?

Og ja, du har rett. Det er feil av meg å si at det er feil rase kanskje, eller å "legge skylden på" rasen. Når det er individet jeg legger vekt på. Men nå er hun nå engang av denne rasen da. Og hvis denne hunden, som er en veldig herlig hund, og et godt eksemplar av rasen, faktisk, er feil for meg, hvordan kan jeg da tro at en annen av denne rasen kan være riktig? Nå har jeg jo innrømmet ganske klart og tydelig at det nok er MEG og mine ønsker/forventninger/forhåpninger til hunden min det er noe feil med, ikke hunden i seg selv.

Nowisclee: Joda på to år så klarer man å finne ut om det er en rase for deg eller ikke, men i mine øyne så er dette noe man bør klare å finne ut før man skaffer seg hund. Allerede da bør man sette seg ned flere ganger og tenke for og i mot, lese om både det negative og det positive, spørre oppdrettere rundt om (ikke bare en eller to, men gjerne ti) om både fordeler og bakdeler med rasen. De mest seriøse oppdrettere informerer om rasen på godt og vondt fordi de vil unngå å selge hunder til folk som finner ut etter et år eller to at dette ikke er hunden for dem. Og dette gjelder ikke bare basenjien, men hvilken som helst rase.

Så til dette med innkalling. Ser du sliter med det, og innkalling er i mine øyne en av de viktigste øvelsene en hund bør kunne. Hvordan har du trent med henne? Når jeg trener innkalling så starter jeg fra den dagen jeg får hunden i hus, roper på den, belønner når den kommer (enten med godbit eller bare litt kos og klem) og lar hunden gå igjen. Under innlæring av innkalling så kobler jeg aldri hunden når den kommer til meg, jeg lar den få gå igjen og dette gjør jeg gjerne 4-5 ganger i løpet av en økt. Da lærer hunden at selv om den blir ropt inn så får den løpe mer etterpå. I starten så holder jeg på slik inne på stuegulvet, etterhvert så flytter jeg det utafor huset her, og etterhvert flytter jeg det lenger og lenger bort fra huset. Jeg er så heldig at jeg bor landlig til og trenger ikke å bruke bånd på turer nå på høsten og vinteren, da gårdene rundt her er nedlagt. Men det er en befrielse å kunne slippe hundene litt slik at de får rast fra seg, og like vel være trygg på at de kommer på innkalling

Når det kommer til å slippe hundene sammen med fremmede hunder så er jeg enig med deg. Jeg slipper heller ikke mine beist sammen med hunder jeg ikke kjenner. Jeg er ikke redd for at mine skal bli skadet, men det er nok at den store nuffen min tråkker forkjært på ryggen til en mindre hund for at den lille har fått sin siste tur. De aller fleste hundeeiere som har litt fornuft mellom ørene skjønner at man må se an hundene før man slipper sine egne sammen med de :wub:

Selvsagt burde jeg funnet ut dette lenge før jeg fikk meg basenji. Jeg trodde faktisk det var veldig riktig rase for meg, og de individene jeg møtte er veldig fine og snille og herlige og morsomme og trivelige. Det er jo min hund også, det. Det er bare feil, liksom, selv om livet vårt jo fungerer helt fint som det er nå. Det er jo ikke sånn at jeg ønsker henne på hue og ræva ut, akkurat! Det er bare en del ting jeg skulle ønske var annerledes. Og som nok ikke kommer til å bli det. Samt at jeg tror muligens hunden kunne hatt det enda bedre hos noen som satte mer pris på hennes væremåte og små "særheter/morsomheter". Hun merker jo godt at jeg blir frustrert.

Jeg var såpass fersk i hundemiljøet når jeg fikk tilbud om å bli fôrvert/deleier, at jeg syntes det var veldig stort, selv om jeg nok var veldig flink til å ikke gi inntrykk av det. Og jeg trodde virkelig virkelig at basenjien var riktig rase for meg, den virket sånn. Samt at jeg nok ønsket veldig sterkt at den skulle være det. Jeg fikk nok ikke godt nok inntrykk av rasen på godt og vondt. Også var jeg og såpass fersk at jeg var sikker på at MIN hund skulle jo bli verdens beste, snilleste, morsomste hund i hele verden bare fordi den var min. (typ ungdommelig overlegenhet)

Jeg begynte innkallingen akkurat som deg. Rope, belønne når hunden kommer, aldri koble. Samt belønne når hunden kommer på eget initiativ også, eller da legge på innkallingskommandoen når hunden var på vei. Mye trening inne, men også ute etterhvert. Og gjerne også rope, løpe noen skritt motsatt vei og så sette meg ned på huk, så det ble morsomt. Vi klikkertrente inn diverse triks også, vi. Og hun kunne innkallingen fint. Men ett eller annet sted på veien må jeg jo ha gjort ett eller annet gæærnt tydeligvis. Om det var alt jeg repeterte det for ofte, så det ble kjedelig(jeg TROR ikke det, men jeg vet jo ikke), eller om det var at jeg kalte inn og koblet henne når det skjedde noe spennende like etter(det har jeg jo gjort, når det har kommet kunder til pensjonatet, men prøvd å unngå det i størst mulig grad), eller om jeg bare ikke klarer det, det vet jeg ikke. Noe må jeg ha gjort feil.

Ja, jeg slipper dem ikke før jeg ser hvordan de reagerer på hverandre. Det er ikke alle hunder som liker hverandre, sånn er det bare. Det er heller ikke alle hunder som er like snille. Og jeg tar ikke sjansen på at noe skal skje, den ene eller den andre veien, når jeg ikke vet. Så de får heller hilse på hverandre i bånd først, evt går man en tur sammen i bånd(det synes jeg er en fin måte, da gjør man noe, man står ikke bare og stirrer på hverandre), for så å evt slippe dem sammen på et sikkert område, hvis man tror de vil ha glede av det.

Nå utbroderte dette seg veldig i forhold til Kee og mitt hundehold, og det er vel strengt tatt ikke representativt for basenjier og urhunder i sin helhet. Jeg har nok gjort en del feil i løpet av hundeholdet og oppdragelsen og treningen, og det kan jeg jo bare skylde meg selv for. Jeg klarer rett og slett ikke å forstå hvordan jeg skal få trent henne. Eller rettere sagt, hvordan jeg skal få motivert henne. Hun virker nesten.. uinteressert i meg, på mange måter. Hun er mer begeistret for å hilse på andre kjente, enn på meg, hvis hun har vært borte. Hun er mer begeistret for godbiter fra andre, enn fra meg. Samtidig som hun kan finne på å sutre dersom jeg går fra henne og hun må være igjen med andre. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på henne, eller på hva hun faktisk VIL. Hadde jeg klart å skjønne det, så kanskje ting hadde vært bedre. :P

Edit:

Syns ikke vi skal la diskujonen bli en diskusjon om hvordan nowisclee har oppdratt sin basenji, hun sier jo selv at dette ikke er kee som er hoveproblemet - men kombinasjonen hun og kee.

Takk for det, det var det jeg prøvde å komme fram til, egentlig. Og ja, "det er jo en basenji", er en fin humoristisk ting. Som jeg bruker f.eks. for å unnskylde overfor venner hvorfor hunden min står på sofaryggen og slår meg i hodet med labben når jeg spiser middag. (Noe jeg faktisk finner veldig sjarmerende! Selv om andre nok vil mene at jeg da ikke har oppdratt dyret i det hele tatt, men jeg kan jo be henne om å fjerne seg dersom jeg vil..) :lol:

Og det er faktisk fullt lov å finne ut at en hund ikke passer sammen med eieren. Det betyr ikke at eieren har gjort dårlig research på rasen eller linjene på forhånd.

Ja. Det er det. Selv om jeg kanskje visste for lite om rasen på forhånd. Jeg TROR ikke det, da jeg satte meg godt inn i rasen på forhånd, leste det som var å lese om den på nettet, traff diverse individer og forelsket meg veldig, men det ble bare feil, tydeligvis. Jeg regner med at mye av feilen er min, men sånn er det jo bare.

Vi har et fint liv, det er ikke det. Men det kunne nok vært bedre, hadde jeg klart å endre tankegangen, eller kjemien, eller hvanåenn det er som gjør at ting ikke fungerer sånn som det er per i dag.

Nå tror jeg at diskusjonen stort sett er over for min del, jeg har egentlig ikke så mye mer å si, kjenner jeg. Tror jeg har fått sagt det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvert fall at det som er blitt skrevet her i denne tråden, og omtalen generelt om basenjien her på sonen, kun har bekreftet det jeg har erfart selv. Jeg har ikke opplevd dem som særere enn enkelte andre raser, men kanskje det er lettere å unnskylde en liten hund, fordi det er begrenset hvor mye skade den faktisk kan utrette, sånn rent fysisk. Eller det vil si, jeg vet da om en fyr som tok rennfart og klatret oppetter folk sånn at han fikk godt tak i brystet - for å bite...

Nei, om hunden er sær eller "urete" eller hva man nå unnskylder dyret med, det går jo en grense. Jeg tror ikke jeg hadde godtatt en bikkje som trasket rundt på bordet eller fløy i andre hunder. Jeg også så kjip at jeg gidder ikke å betale i dyre dommer for å sedatere hunden, slik at en veterinær kan klippe klørne på den, for meg! Faktisk så klipper jeg klørne på mine hunder helt uten å dope dem, og jeg ser på det som en selvfølge, noe som ikke gjelder basenjieiere :wub: Ikke hadde jeg godtatt ressursforsvar heller. Og sure bikkjer - de kan gå og legge seg i gangen, på de kalde flisene, sånne er ikke velkommen i MIN sofa.

Å forklare basenjiens atferd med at den er halvveis katt, hva er det for noe? Betyr det at husregler ikke gjelder for den det da? Og egentlig så er det en veldig TYNN unnskyldning også, i og med at hvis jeg tar utgangspunkt i egne katter, så er disse tydeligvis mer veloppdragne og mer håndterbar enn den gjengse basenji. Pusekattene mine ligger stille i fanget mitt de, hvis jeg skal stusse klørene deres, de står i ro når jeg dusjer dem og ikke går de på bordet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvert fall at det som er blitt skrevet her i denne tråden, og omtalen generelt om basenjien her på sonen, kun har bekreftet det jeg har erfart selv. Jeg har ikke opplevd dem som særere enn enkelte andre raser, men kanskje det er lettere å unnskylde en liten hund, fordi det er begrenset hvor mye skade den faktisk kan utrette, sånn rent fysisk. Eller det vil si, jeg vet da om en fyr som tok rennfart og klatret oppetter folk sånn at han fikk godt tak i brystet - for å bite...

Nei, om hunden er sær eller "urete" eller hva man nå unnskylder dyret med, det går jo en grense. Jeg tror ikke jeg hadde godtatt en bikkje som trasket rundt på bordet eller fløy i andre hunder. Jeg også så kjip at jeg gidder ikke å betale i dyre dommer for å sedatere hunden, slik at en veterinær kan klippe klørne på den, for meg! Faktisk så klipper jeg klørne på mine hunder helt uten å dope dem, og jeg ser på det som en selvfølge, noe som ikke gjelder basenjieiere :wub: Ikke hadde jeg godtatt ressursforsvar heller. Og sure bikkjer - de kan gå og legge seg i gangen, på de kalde flisene, sånne er ikke velkommen i MIN sofa.

Å forklare basenjiens atferd med at den er halvveis katt, hva er det for noe? Betyr det at husregler ikke gjelder for den det da? Og egentlig så er det en veldig TYNN unnskyldning også, i og med at hvis jeg tar utgangspunkt i egne katter, så er disse tydeligvis mer veloppdragne og mer håndterbar enn den gjengse basenji. Pusekattene mine ligger stille i fanget mitt de, hvis jeg skal stusse klørene deres, de står i ro når jeg dusjer dem og ikke går de på bordet heller.

Klipper kløra på alle tre hundene mine med største selvfølge jeg og, skulle jeg ikke det? Bare fordi en er basenji? Jeg renser sår, sjekker skader, gir medisiner, dusjer dem, bestemmer over sofa, bord osv. også jeg, på alle tre. Joda, min basenji mener ting og tang om være i fred når han sover, mot andre hunder aldri folk, jeg bestemmer hvem som får være i sofaen, så det er ikke et problem lenger her, kan kan fint ha alle tre i sofaen om jeg vil, eller senga. Dog, er han noget uoppdragen og kan finne på å gå på kjøkkenbordet når jeg ikke er på kjøkkenet, men jeg har heller aldri unskyldt han med at han er basenji og derfor må få gå på bordet, det er fordi han har funnet ut at når jeg ikke ser han så kan jeg ikke jage han ned.

Gidd å sett alle i bås da, fordi "noen" tydeligvis har unskyldt basenjien sin med sånt pga rase. :lol: Ser ikke noen her i tråden som unskylder slikt med at det er en basenji, vis meg gjerne hvor - om jeg har oversett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke jeg som har satt basenjien i bås i denne tråden, det er eierne det. Jeg har bare sagt hva jeg selv ikke ville godtatt, og i hvert fall aldri unnskyld med at "det ligger til rasen". Mitt innlegg var kanskje noe preget av hva dere har skrevet til nå i tråden, men først og fremst en kommentar til startinnlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvaslags bås er det basenjieierne har satt basenjiene i her? De fleste har vel skrevet at basenjier er en hund som har særtrekk, som alle andre raser har sine særtrekk? Og at de faktisk ikke er så sære som mange tydeligvis har oppfattet dem som.

Du som setter basenjieiere i bås med å skrive at ting som å klippe klør og sånt selv tydeligvis ikke gjelder for "basenjieiere". Vel, jeg som basenjieier sier at jeg klipper kløra på basenjien min selv jeg, uten problem. Vet ikke om noen som må til vet. for å klippe kløra til basenjien, eller ikke kan dusje basenjien sin? Du som slenger ut påstander om hva basenjieiere godtar og ikke, tydeligvis ikke særlig basert på hva basenjieierne faktisk HAR sagt i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvaslags bås er det basenjieierne har satt basenjiene i her? De fleste har vel skrevet at basenjier er en hund som har særtrekk, som alle andre raser har sine særtrekk? Og at de faktisk ikke er så sære som mange tydeligvis har oppfattet dem som.

Du som setter basenjieiere i bås med å skrive at ting som å klippe klør og sånt selv tydeligvis ikke gjelder for "basenjieiere". Vel, jeg som basenjieier sier at jeg klipper kløra på basenjien min selv jeg, uten problem. Vet ikke om noen som må til vet. for å klippe kløra til basenjien, eller ikke kan dusje basenjien sin? Du som slenger ut påstander om hva basenjieiere godtar og ikke, tydeligvis ikke særlig basert på hva basenjieierne faktisk HAR sagt i denne tråden.

Ja, og det var bevisst satt inn en sånn en: :wub: Jeg burde heller satt spørsmålstegn (og jeg vurderte også det), siden jeg såret noen ved å ikke gjøre det.

EDIT: OG jeg har ikke konstatert at det er sånn, jeg har (igjen) bare skrevet hva jeg ikke gidder å ha i hus, det være seg basenji eller bichon frisé altså. Jeeez...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen her som har påstått at basenjien ikke har særtrekk, men seriøst - det har alle raser. ALLE! Spør hvilken som helst raseentusiast, og de vil komme med rasetrekk de mener er helt spesielle for sin rase. Samme hva slags rase de har. Interessant nok, så er det mye av det samme som "unike trekkene" går igjen, gjerne på tvers av rasegruppene.

Vet ikke om den var til meg, men det var nøyaktig det jeg prøvde å få frem. :lol:

- Og før noen hoster om katter som er spinnville og angriper alt og alle, så jada, det finnes katter med dårlig gemytt også.. Akkurat som det gjør på hunder..

Jeg har katter som kommer på innkalling, hører etter når jeg ber dem gå ned fra ting og antakelig kan håndteres av nesten hvegmsomhelst. Den ene er helt sikkert "halvt hund" siden hun ikke liker andre katter (men hunder er ok), kan bli undersøkt og tatt blodprøve av uten stålkontroll eller sedering og åpner dører.. :wub:

Eller ikke - "halvvill" er faktisk ikke målskiva man skyter etter hos katt heller.

Men hun finner seg ikke i at fremmede (Ikke eier) irettesetter henne. Dette er også normalt, men muligens noe man kan jobbe for å dempe.

Det er normalt og ønskelig at de snerrer/glefser/biter/klyper når de blir løftet opp eller skuffet ned fra et fang?

At dyrlegen ikke skal få stikke henne er vel ganske så normalt. Og slikt skal man tillate.

Det er normalt og ønskelig at de gjør utfall ved f.eks. vaksiner hos veterinæren?

Personlig stiller jeg helse og godlynthent/håndterbarhet ovenfor mennesker høyere enn kjønnsaggersjon, selvom dette selvsagt også er en viktig faktor.

Bare av nysgjerrighet, den hunden som gikk agurk da en eller annen prøvde å være hjelpsom og løfte den - er den godlynt og håndterbar i dine øyne? Og skal den/har den gått i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være helt ærlig:

Utifra den beskrivelsen som er gitt i div tråder her på sonen så har jeg i mitt stille sinn tenkt endel tanker. Bla at jeg håper ikke de rette folkene leser dette om man skal få flere raseforbud, i mitt hode hadde Basenji havnet på "rødlisten".

Jeg har faktisk fått ett slikt inntrykk av rasen at det er ikke noe jeg stikker fingrene bort til overhode om jeg treffer det på min vei, jeg har faktisk mistet helt interessen av å ta på denne rasen. Jeg vil faktisk beholde fingrene mine eller ikke havne i en "sinna" hund hilsesituasjon. Den beundres på avstand..

Og takk og lov for at det er en hund av liten fysisk størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om den var til meg, men det var nøyaktig det jeg prøvde å få frem. :lol:

Nei, det var en generell greie. Vi hundeeiere liker jo å tro at vår rase er noe helt spesielt, det er jo derfor vi har dem. Og de er nok noe helt spesielt også, for oss liksom. Jeg kan sikkert ramse om en haug med ting jeg syns er spesielt med belgeren, men jeg tror at både aussie- og kelpie-eiere f.eks ville mene at akkurat de tingene er det som er spesielt for deres rase, ikke sant?

Jeg har katter som kommer på innkalling, hører etter når jeg ber dem gå ned fra ting og antakelig kan håndteres av nesten hvegmsomhelst. Den ene er helt sikkert "halvt hund" siden hun ikke liker andre katter (men hunder er ok), kan bli undersøkt og tatt blodprøve av uten stålkontroll eller sedering og åpner dører.. :wub:

Eller ikke - "halvvill" er faktisk ikke målskiva man skyter etter hos katt heller.

Katta her kommer også på innkalling, så sant hun hører oss - det er vel mer greia med katter, at de innimellom befinner seg utenfor rekkevidde. Hun kommer sannsynligvis ikke i full gallopp, men det gjør ikke Dina heller :lol:

- Og nei, folk flest vil ikke ha halvville katter i hus..

Nå skal jeg være helt ærlig:

Utifra den beskrivelsen som er gitt i div tråder her på sonen så har jeg i mitt stille sinn tenkt endel tanker. Bla at jeg håper ikke de rette folkene leser dette om man skal få flere raseforbud, i mitt hode hadde Basenji havnet på "rødlisten".

Jeg har faktisk fått ett slikt inntrykk av rasen at det er ikke noe jeg stikker fingrene bort til overhode om jeg treffer det på min vei, jeg har faktisk mistet helt interessen av å ta på denne rasen. Jeg vil faktisk beholde fingrene mine eller ikke havne i en "sinna" hund hilsesituasjon. Den beundres på avstand..

Og takk og lov for at det er en hund av liten fysisk størrelse.

Helt enig med deg, Jeanette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var en generell greie. Vi hundeeiere liker jo å tro at vår rase er noe helt spesielt, det er jo derfor vi har dem. Og de er nok noe helt spesielt også, for oss liksom. Jeg kan sikkert ramse om en haug med ting jeg syns er spesielt med belgeren, men jeg tror at både aussie- og kelpie-eiere f.eks ville mene at akkurat de tingene er det som er spesielt for deres rase, ikke sant?

Nettopp. Det er en KO-greie å lene seg på folk med bakparten, men det er jo ikke bare de som gjør det. Det er en belgergreie å smile, men det er ikke bare de som gjør det.

Det er jo en hel menge med ting som gjør en hund til en typisk belger, KO eller basenji, og dersom noen av særtrekkene faktisk er uønsket, så blir det ikke plutselig en rase uten særpreg bare fordi man fjerner enkeltelementer. Det var poenget jeg prøvde å komme frem til. :wub: Det må da være fullt mulig å få frem basenjier som er quirky og sære uten å være aggressive mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er en fantastisk rase syns jeg, og jeg kunne gjerne tenkt meg en selv om mange år. Jeg har snakket med oppdrettere av rasen siden jeg var 14 år gammel, og jeg har alltid vært klar over at man ikke skal særlig mange generasjoner bak hos noen av hundene for å komme til de som lever "vilt" i Afrika.

Men inspirert av akkurat nå tråden, og mange andre smådiskusjoner her på sonen, hvor annerledes er egentlig basenji og andre urhunder fra våre "vanlige" hunderaser? Jeg syns noen omtaler de som helt vanlige (men litt sære) hunder, mens andre omtaler de som hunder man nesten ikke kan si imot, og som bør få gjøre alt på sin måte. Jeg har aldri hatt det sistnevnte inntrykket, men jeg har aldri bodd med en basenji.

Det er også folk som påstår at de ikke kan trenes, og ikke konkurreres med. Hvorfor? Basenjien er vel ikke den eneste rasen som ikke er avlet for samarbeid, men andre hunder kan da trenes og konkurreres med allikevel- i lave klasser sådan?

O milde himmel så mye som var kommet til her.. Ble helt forvirret av hva som egentlig skulle diskuteres her jeg (og jeg selv bidro nok til det med en av de første innleggene.. litt for rødvins-inspirert også - men nå er jeg edruelig, oppegående og med sinnsyk jobb-vegring hvilket er dumt for nå om dagen må jeg jobbe på spreng for å gjøre meg helt overflødig på jobben i goooood tid før jeg skal slutte der)

Tenkte det var best å gå tilbake til start-innlegget.

For det første vil jeg presisere en ting. Snakker vi om en rase, nytter det ikke å snakke om enkelt-individer man tilfeldigvis har truffet på altså. Feks her har vi snakket om Amy, Kasko og Kee. Amy og Kasko er fremhevet som ytterpunkter men jeg vet om flere basenjier som er enda mer "labrador" enn Kasko - jeg vet om 7 basenjier som er besøkshunder (5 i USA, 2 i Australia), jeg vet om 3 amerikanske basenjier som er i "topp-klassen" i agility som aldri har stukket ut av ringen noen gang. Og jeg vet om ørten basenjier som er "verre" enn Amy osv Ikke statistisk grunnlag i det hele tatt. For å gjøre det enda mer innfløkt - hvordan hadde Kasko vært hvis han ikke hadde vokst opp hos en så kjærlig og omtenksom eier som Raksha? Eller hvordan ville Amy vært hvis jeg ikke hadde trent henne etter Järverud og etterhvert strengere dressurformer det første leveåret hennes? Eller hvis hun hadde fått behandling for sin hypotyrose far dag en og ikke først etter 5 år? Men fremdeles er dette snakk om enkelt-individer og det kan ikke generaliseres.

Hvor annerledes er basenjien enn "vanlige" hunderaser:

Tja.. hvordan måler man annerledeshet? Det som kjennetegner denne rasen er feks

den er en av de eldste hunderasene (endelig bestemt med DNA for 5-6 år siden eller noe sånt), den er minst 6000 år gammel. Shiba Inu og så var det en av mynderasene - husker ikke navnet på den - er dog eldre.

Den er opprinnelig utviklet ved naturlig seleksjon uten innblanding av mennesker til å styre avlen

Bare de 2 tingene ovenfor synes jeg er spesielt - men om det er mere spesielt enn noe annet - det tror jeg kommer an på øynene som ser.

Den har liten/ingen neoteni. Mange andre raser deler den egenskapen, men det er allikevel noe som kjennetegner basenjien

Når det gjelder flokk-instinkt etc så er denne hunden opprinnelig utviklet for å klare seg selv.

Når det gjelder dette med at basenjien ikke er/var helt domestisert er noe som ble bevist fullt ut av Scott&Fuller i deres 30 år lange studium samlet i verket "Genetics and the Social Behavior of the Dog". Man hadde først et forstudium med 7 hunderaser for deretter å velge amerikansk cocker spaniel og basenji som 2 "ytterpunkter" og fødde dem opp uten menneskekontakt overhodet. Det ble foretatt tester med jevne mellomrom for å vurdere "tamhet" (dette ble gjort strengt statistisk, datagrunnlaget er statistisk korrekt - en del av deres tolkninger, basert på det man trodde å vite om ulv, er ikke alltid like korrekt). Etter begge rasene var veldig dokumentert hver for seg, foretok man blandinger av dem og testet videre - man håpet å kunne fastslå hvilke egenskaper var genetisk og hvilke som var tillært. Dette er et enormt stykke forskning men et par high lights:

En av testene var på 6 mnd gamle valper - som altså aldri hadde vært i kontakt med mennesker før - å ta på dem bånd og leie dem rundt bygget. Dette kunne man gjøre med alle cocker-valpene - men ingen av basenjivalpene. Sistnevnte ble så paniske og slo seg ikke til ro under noen omstendigheter slik at man kunne gå rundt bygget med dem. Cockerne startet ut pissredde og paniske de og, men slo seg etterhvert til ro og kunne leies.

Tilsvarende resultater hadde man på alle håndteringstestene

Når valpene var 12 måneder, var siste test å se om de kunne vende seg til mennesker og faktisk bli "normale" hunder. Cockerne kunne det, basenjiene forble ville.

I dette studiet - allerede i forstudiet - ble også denne trangen til å søke høyt påvist og dokumentert som et langt mer fremtredende trekk hos basenji enn de andre rasene. (ref tidligere bord-diskusjon. Selvfølgelig finnes det mange andre hunder som også søker opp på bord og foretrekker å oppholde seg høyt - men tar man et tilfeldig utvalg av 1000 "vanlige" hunder (uansett rase) - og et tilfeldig utvalg av 1000 basenjier, så vil man finne den trangen hos langt fler av basenjiene enn blant de 1000 "vanlige". Det er det betyr. Om du kjøper en basenji vil det være mer sannsynlig at den ferdes/oppholder seg på bord og vil forsøke å gjøre det og være mer krevende å vende av med - enn hvis du kjøper deg hund av en annen rase - og jeg sier sannsynlig - ikke at det vil være slik i hvert eneste tilfelle)

Nå er det selvfølgelig skjedd mye med basenji-rasen siden Scott&Fullers forskning. Basenji som rase slet med en del helse-ting som var vanskelig å få bukt med pga det lave antall stam-dyr man hadde i vesten. Avlen har gått mye på å få bukt med det. Videre har man jobbet mye for å få frem en standard "basenji-type" (basenjien som rase kom fra hele sentral-afrika, det var en del variasjoner i fenotypen - langt mer enn det vi ser i dagens basenji). I tillegg er jo stam-bøkene blitt åpnet flere ganger for importer fra Afrika (primært Congo, Etiopia og for ikke så lenge siden, Benin) og disse hundene er jo satt i avl .

Hvor mye "urgemytt" sitter da igjen i rasen? Såvidt jeg kan se, er basenjien pr idag en rase som er svært variabel gemyttmessig. Og, uten at jeg har gjort noen statistisk undersøkelse på det, så er det svært knyttet til linjer såvidt jeg kan se - altså en genetisk greie (og det bør ikke overraske noen) Det har den kanskje alltid vært - leser man de gamle anekdotene fra slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet (var mange misjonærer som ble dypt fasinert av basenjiene) så spenner beretningene fra "aggressive hunder ble puttet i gryta slik at ingen av hundene var farlige for mennesker selv om de var helt uinteressert i kontakt" til "mer nifse landsby-hunder skulle man lenge lete etter. Forsøkte man på kontakt ble man angrepet".

Når det gjelder trenbarhet - jeg aner ikke hvem det er som sier at de ikke kan trenes - er det noen overhodet?? Og så klart man kan konkurrere med dem - værsågod - men skal man ha resultater vil man sannsynligvis komme bedre ut av det med en mer førerorientert rase! Amy, mitt utyske - vi hadde LP1-programmet inne vi - jeg funderte litt på å prøve - men jeg sliter med konkurransenerver samt at på ett punkt var jeg svært usikker på henne - hennes ekstreme hundeaggresjon (som er ekstrem for å være basenji bare for å ha sagt det, de er ikke så aggressive som henne tross alt)

Når det gjelder dette med basenji-eiers latskap, dårlige moral og "unnskyldninger" .. Be my guest ! Who cares!

Når man snakker om å bevare basenjien i avlsarbeidet, så håper jeg at man kan bestemmer seg for å ikke ivareta det opprinnelige gemyttet - det er tross alt fryktsomt, var, glemmer aldri uheldige ting, reagerer aggressivt hvis det ikke er fluktmuligheter etc - og faktisk går inn for et mindre ur-gemytt mer systematisk enn nå hvor man er avhengig av de enkelte oppdretter. Liv Irene her, er jo veldig opptatt av gemyttet i sin avl, og det er flere oppdrettere som er det - men det er jo ikke noe som nedfellt i regler/utviklingsmål i noen særlig grad i de forskjellige basenji-klubbene. Jeg synes det hadde vært suverent med en slags standard testing av gemytt ala MH (dvs man måtte modifisere MH-en litt, en del av de øvelsene vil gå dårlig feks vedr lek..) slik at man fikk e verktøy for faktisk å måle basenji-gemytt og gjøre rasen mer enhetlig gemyttmessig også. Ikke at man skal gjøre labrador av basenjien, men det er ganske mye "dominans aggresjon" ute og går som skyldes at mange basenjier faktisk har lett for å være frykt-aggressive og eiere må kunne vite å håndtere det riktig.

I jakt-basenji-gruppa jeg er med i (ja, det finnes faktisk..) så er man dog bekymret for at gjør man basenjien mer "labrador" så vil den miste mye av jakt-egenskapene sine (den er faktisk en fantastisk god "allround jakthund"), man vet ikke hvor mye de mer uheldige gemytt-sidene er knyttet til jakt-egenskapene. Så langt virker det som at jo mer "neurotisk" jo bedre jakthund..

Og til slutt: jeg synes fortsatt at basenjien er veldig spesiell i forhold til gruppe 1 hunder, fuglehunder - både stående og støtende, retrievere, terriere, selskapshunder etc Men det er ikke den eneste spesielle hunderasen. Saarlos, KO, TSU, lundehund, en del av myndene ogmange av spisshundene synes jeg også er spesielle!

Og lille basenji skal få lov å sove på bord, ligge på sofarygger så mye hun vil fortsatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nowisclee Hva jeg synes om person eller tror om deg er irelevant i denne diskusjonen, det jeg hennviser til er de innleggene du har lagt ut på side 1 og side 2, der du fremstiller "rasen" Basenji som ei hyene... å det må faktisk folk få reagere på...

Nå påpeker jeg IGJEN at jeg kjenner ikke hunden, jeg driver med Basenji/spits og lite oppdrett, å som jeg sier til valpekkjøperne mine, sier jeg til deg: du kjøper en hund, du kjøper IKKE en oppdretter, eller et miljø, eller en klubb, du kjøper en hund..

I ditt tilfelle så eier jo du bare halve hunden, å som jeg sa i innlegget mitt nr 2, hvorfor selger / gir du ikke tilbake hunden til deleier 1? For i mitt hode så synes jeg det hele spiller på kemien deg og hund i mellom, du har faktisk ikke rette kjemi, desverre, som du sier, du skulle ønske det, men har det ikke...

I stedet for å sitte å rakke ned på en "rase" som er blitt gjort i innlegg på side 1 og 2, så har du jo nå moderert deg med at det er din hund og din trening, jeg har ikke krittisert treningen din, eller manglende trening, jeg sa bare at du burde begynne innkallingen på nytt igjen, for den hadde ikke innkalling..

Ellers var det påpeket av Yodel i denne tråden at hun er en snill repsentant av sin rase, å når de siste innleggene dine kommer, ja da ser jeg hva hun mener, for en hver hun i en hver rase kan være kjønnsaggresiv, det kan bli mat aggresiv, de kan bli sellektiv døv, du trenger ikke å være en basenji for å bli det..

Men fra de første innleggene, der hun ikke kunne være sammen med hunder, knurret og bet, mat aggresiv osv... så hun fremstiltes som en vill hyene, til de siste innleggene der det faktisk ikke i mine øyne er mere enn praktiske problemer , du har lagt deg langflat for at du ikke har trent, hatt kunskaper nok for rasen, den ser jeg, dette er faktisk oppdretter sin jobb, å sikkre seg at folk kan nok til å ha en Basenji..

Men at hunden ikke kommer på innkalling å kan møte andre hunder som du er redd for, eller kan hoppe på mennesker som ikke vil det, det er jo løst med å holde hunden i bånd, en hund har ikke vondt av å være i bånd hvis den får nok mosjon og nok stimuli...

Holde hunden vekk fra denne bukkèn, en basenji er ikke en dum hund, hopper den inn til bukken, å bukken blir sint så hopper den jo like fort ut igjen... En basenji overveier gjerne en situasjon, er "kampen" dømt til å misslykkes, så begynner den heller ikke kampen ... (en basenji med hodet på plass..) Var selv ute i går kveld med hundene mine, vi har kyr , sau og rein gående 0,5 mil fra sentrum, hundene ser ikke på dem engang, de kan springe mot sauen, men der stoppe det, rein og elg, varsler de på til meg, med at ørene går som en karusell på hodet, de vil aldeles ikke begynne å angripe en rein...

Ørna er vi redd (havørna) den er kjapp, og moller etter hundene med klørne, men hundene vet jo dette å springer unna ørna, for de kommer jo til meg å varsler at dette er en fare, mine hunder vet altid hvor jeg er, å de kommer altid på innkalling, ellers kunne ikke jeg ha brukt hundene mine i skogen som de skal...

Du er redd for å møte denne dach`sen som er så sint, hold henne i bånd, har ikke dere båndtvang? Det har vi, det er kun ute i utmark vi ikke har båndtvang..

Så jeg syntes du fremstilte din hund kee eller hva hun het, som en forferdelig hund og trakk paraleller til at dette er rasebetinget, å det du forteller i de første innleggene har ikke jeg opplevd med mine eksemplarer, som lever og de som jeg har mistet, jeg vet at alle i hundeklubben, vetrinærene ect. synes jeg kommer med 5 stykk av "den enkleste rasen" som finnes på tur, folk kommer inn her hos meg, å hilser på hundene å de legger seg i burene sine, for jeg har lært dem at de ikke er velkommen i sofan hvis jeg har besøk, de har nok av hundesenger over alt...

Jeg gjør alt hos vetrinæren, uten bedøvelse, til å med HD-røntget alle hundene uten bedøvelse, av den grunnen at jeg ønsker å ikke bedøve,legge hunden i narkose om den ikke absolutt må, å hitt til har ingen av mine måtte det... Jeg klipper klørne, de sitter ved meg, jeg sitter gjerne i telefonen å skravler mens jeg klipper klør, uten at den i andre enden merker det engang.. Jeg fjerner "på en hund så får han litt tannsten" fjerner det hele tiden med ei tannskrape,hunden reagerer ikke på det...

I går badet jeg alle hundene, jeg hadde dusjet 1, hadde en kompis på besøk, så ringte telefonen, når jeg var ferdig i telefonen hadde Jørgen dusjet alle sammen, å fønet dem...

Nå har ikke jeg noe erfaring at hundene mine ødelegger noe, jeg vet de engang kverka tobbakken til mamma, så det var tobakk over halve huset, å da ble det hull i ligtheren, og en hund fikk raptus og rekket opp en genser stemoren min strikket, det er de skadene alle mine 8 eksemplarer tilsammen har gjort, ikke engang valpene har utført skader, i motsatt til veninnene mine, der shih tzuèn tok å ødela salongbordet til veninna mi, eller salukien herpa hele senga til ei anna...

Men hva med å bruke bur når man er borte, for å avverge slik? jeg bruker ikke bur selv til mine, men jeg har tenkt på det, for de går jo inn i burene sine med åpen dør ¨å legger seg når jeg er borte, men jeg fikk meg en a-ha opplevelse da veninna mi sitt hus begynte å brenne, hadde ikke hun hatt hundene i bur, så hadde ikke hun vist 100% hvor i huset de befant seg, nå kunne hun si, gå inn der, 5 m og der står 2 hundebur med hunder i... Hvis ikke hadde de ikke sett hundene i den svarte røyken, da begynte jeg faktisk å tenke på sikkerheten ikke bare for tingene rundt meg, men også hundene...

Iallefall så påpeker sivva i flere innlegg at hun kjenner heller ikke igjen rasen, i det som beskrives, når jeg leser andre som har skrevet over her, så er rasen fremstilt som ,ja ei skrev det, kanskje raseforbudet burde gripe inn på denne rasen også....!! Det er virkelig alvorlig når en rase fremstilles slik at folk tror det er en så aggresiv rase at de burde bli forbudt...

Nei jeg sier ikke mere, men blir faktisk lei meg for rasens skyld og alle oppdretterne som jobber for å hele tiden forbedre rasen gemyttmessig, den basenjien jeg kjøpte meg for 14 år siden, kan ikke sammenlignes gemytt messig, med de hundene jeg har oppdrettet selv idag, så rasen er endret og dette takket være oppdrettere som setter gemytt i fokus...

Hilsen Kleo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er normalt og ønskelig at de snerrer/glefser/biter/klyper når de blir løftet opp eller skuffet ned fra et fang?

Nei, og det er det sjelden jeg opplever basenjier som gjør. Det jeg refererte til var fremmede som irettesetter dem.

Det er normalt og ønskelig at de gjør utfall ved f.eks. vaksiner hos veterinæren?

Nei, det er hverken normalt eller ønskelig, men fullt forståelig at de ikke vil bli stukket om de har negative erfaringer.

Bare av nysgjerrighet, den hunden som gikk agurk da en eller annen prøvde å være hjelpsom og løfte den - er den godlynt og håndterbar i dine øyne? Og skal den/har den gått i avl?

Ha ha, Bambi er sær ja. Hun er særdeles sær på at fremmede ikke får løfte henne- og det får hun faktisk lov til å være. Hun har en skade i ryggen som gjør at hun er engstlig for å bli løftet av fremmede. Hun lager en hel masse lyder og skriker- that's it. Aldri tenner eller knurring involvert. Kos og klapp fra fremede er helt kult.

Og ja- hun er verdens søteste og mest godlynte jente. Godtar alt fra barna våre, og det finnes vel ingen som ikke blir sjarmert av henne som har blitt kjent med henne :wub:

Hun er bare de ultimate god-jenta, og er ordentlig "labrador" i gemyttet mot andre hunder også. Har henne alltid løs om det er mulig, og hun har aldri stukket av. Hun er lett-trent og repetisjons-sterk.

Hun fikk ett kull for mange år siden, men da jeg ikke var fornøyd med resultatet ble hun tatt ut av avl og er bare verdens største og beste kosegris her hjemme.

Pinglejenta mi :lol:

Jeg synes det er synd at mange har det inntrykket de har av basenjien, for jeg kjenner det virkerlig ikke helt igjen.

Til de som er skeptiske har jeg nesten lyst til å arrangere "bli kjent med basenji-treff", der jeg kan invitere valpekjøpere og andre til å vise fram sine basenjier som de herlige familiehundene de aller, aller fleste er.

Ikke gjør ytterpunktene til noe "rasetypisk"!

De aller fleste basenjier blir solgt som familiehunder og gir sine familier mye glede og latter i hverdagen.

sindrecenta-1.jpg

t13.jpgd_dennis_med_gutt-1.jpg

På meg virker det som at de som svarer her inne som enten eier- eller har veldig god kunnskap om rasen er positive om rasens vegne, selvom de vedkjenner at enkelte ikke er slik de bør- også er det en del "besswerwissere" her uten konkret rasekunnskap men med et negativt inntrykk de ønsker å stadfeste? Kanskje etter kontakt med ett eller to individer? Event. har de lest "problemtråder" (slik det finnes om alle raser) på et forum?

Og ja, Tonje- det legges stor vekt på gemytt i basenjiavlen- fra de aller aller fleste basenjioppdrettere- og dette har gitt og gir resultater.

Den største majoriteten av basenjier nå til dags er virkerlig fantastiske familiehunder.

Edit: Kleo, ikke la dette bli en diskusjon om Nowisclee og hennes hund. Hun har selv sagt at hun skrev de første innleggene i frustrasjon, og at det som egentlig ikke stemmer er kjemien mellom henne og Kee- selvom de også har det fint sammen- slikt kan skje med alle hunder, av alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og det er det sjelden jeg opplever basenjier som gjør. Det jeg refererte til var fremmede som irettesetter dem.

Jeg siterer Nowisclee fra side 2, jeg.

Ellers, så er det nok kun jeg, og muligens Yodel her på Sonen, som kan håndtere henne som vi vil. Sjefene mine kan ikke bare løfte henne opp sånn uten videre, hun må være interessert i å bli løftet, ellers kan hun snappe etter dem. Synnøve her på Sonen, kan ikke klippe klør på henne, og ei heller be henne å fjerne seg fra bordet dersom jeg ikke er i rommet, for da klyper hun så det blir skikkelige blåmerker. Vi måtte sette på munnkurv når hun skulle få vaksine, for den der dyrlegen skulle IKKE få ta på henne, nei! Rimelig sær, med andre ord.

Dette handler vel om mer enn irettesetting og særhet i mine øyne, og er IKKE noe jeg vil kalle en snill og letthåndterlig hund. Og du skriver at hun er herlig og representativ. Da er det kanskje ikke så rart at noen blir skeptiske eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer Nowisclee fra side 2, jeg.

Dette handler vel om mer enn irettesetting og særhet i mine øyne, og er IKKE noe jeg vil kalle en snill og letthåndterlig hund. Og du skriver at hun er herlig og representativ. Da er det kanskje ikke så rart at noen blir skeptiske eller?

Nei, slik hun blir beskrevet her er det ikke det, men dette er ikke den Kee'en jeg kjenner igjen. Jeg har aldri sett henne hverken snafse eller knurre i det hele tatt- heller ikke når fremmede barn har herjet med henne. Jeg har bare sett henne være hyggelig mot andre hunder- selv fremmede basenji tisper som hun villig slipper inn i huset sitt og inviterer til lek. Jeg har bare sett henne som en blid frøken med halesnurre-logring. Jeg stoler alltid 100 `% på henne år jeg stiller henne, og hun har alltid møtt dommerne med nysgjerrig blikk, flate ører og logrende svans. Så jeg ser på henne som en representativ og koselig frøken etter mine erfaringer ja. Hun har jo også tidvis blitt passet av en barnefamilie med en annen basenjitispe, og de beskriver henne bare som utrolig koselig og snill.

Derfor ble jeg veldig ovverrasket over å se hva Nowisclee skrev, og har snakket med henne. Hun har sagt- og også gjentatt her på forumet at de første innleggene hennes var overdrevne og skrevet i frustrasjon.

Så får vi se om hun blir brukt i avl- jeg avler kun på det jeg mener kan tilføye rasen noe positivt, og vil diskutere nøye med Nowisclee før en avgjørelse tas. Om mitt inntrykk av Kee stemmer (og jeg har hatt mye med henne å gjøre) er det ingeting som skulle motsi det.

For det er virkerlig ikke mange basejitisper som synes det er stas å få huset sitt okkupert av andre tisper (også andre basenjitisper) til stadighet og som uten problemer kan passes av fremmede barnefamilier.

Dersom jeg tar helt feil blir hun selvsagt og uten tvil utelatt fra vårt avlsprogram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, det jeg ser er ganske konkrete ting beskrevet, og det at du personlig ikke har sett det og dermed velger å tro at det ikke finnes, gjør ikke saken noe bedre. Jeg skjønner at nowisclee skrev i frustrasjon og helt sikkert skrev ting hun skulle ønske hun hadde latt være, men jeg tror ikke hun løy da hun skrev det jeg siterte ovenfor. Og det som står der er faktisk ikke godt gemytt, mulig det er rasetypisk men bra er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På meg virker det som at de som svarer her inne som enten eier- eller har veldig god kunnskap om rasen er positive om rasens vegne, selvom de vedkjenner at enkelte ikke er slik de bør- også er det en del "besswerwissere" her uten konkret rasekunnskap men med et negativt inntrykk de ønsker å stadfeste? Kanskje etter kontakt med ett eller to individer? Event. har de lest "problemtråder" (slik det finnes om alle raser) på et forum?

Jeg kan skjønne at du, som oppdretter av de fleste sonen-basenjiene, har lyst til å vinkle det sånn, men helt ærlig - jeg har vært kjempesjarmert av rasen jeg, helt frem til nå nylig. Som før nevnt, om de er så ille som de fremstår som når eierene deres forteller om dem, så er de liksom ikke så sjarmerende lenger, da er det tydeligvis en rase som sliter med en del aggresjon. Ikke undervurder oss som er litt kritiske til hvordan rasen har blitt fremstilt, er du snill, vi er ganske mange som har en viss peiling på hund og gemytt. Og nei, vi har ikke nødvendigvis bare lest problemhundtrådene (jeg tror ikke jeg har lest noen av dem, faktisk).

Når det er sagt, så syns jeg jo at det kommer frem i tråden her at de ikke er så ille. Og jada, fryktaggresjon, ressursforsvar, hundeaggresjon, seperasjonsangst, det finnes hos mange raser, men det har føltes som om det er påfallende mange som sliter med en eller flere av disse aggresjonene/bristene på sine basenjier. Jeg håper at det er feil, for som sagt, jeg var kjempesjarmert av basenjien jeg, det er en nydelig liten hund - på utsiden ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kun møtt Kasko og har et veldig godt inntrykk av basenjier. Syns de virker som en flott rase, så dette er ikke for å være negativ. Men Nowisclee skrev jo i en annen diskusjon her inne også at hunden hennes var så ille og beit folk slik at de fikk kraftige blåmerker at sjefene hennes mente rasen burde vært forbudt i Norge pga det. Og det virket som om hun mente det selv også. Altså, noe kan selvfølgelig være kjemi, men så konkret som det virker her høres det jo ikke ut som en helt stabil hund, uansett rase :wub: Nå har jeg ingen avls erfaring, men om man generellt sett ønsker bedre mentalitet innenfor rasen høres jo denne hunden ut som et litt ekstremt individ å avle videre på? Siden både eier og de rundt eier som ser hunden jevnlig mener den er så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som flere er inne på er jo hvordan man ikke har hatt noe negativt inntrykk av rasen før nå, etter basenjiboomen på sonen. Vel, for min del så er det litt annerledes. Min første basenjierfaring fikk jeg vel for snart 12 år siden. Jeg satt barnevakt hos noen som hadde basenji (faktisk to stykker i løpet av min barnevaktkarriere). Begge disse var sære, på veldig mange måter, men kun den ene av de to var direkte aggressiv. Nå veide den aggresjonen også godt opp for begge to. Det gikk for det meste på ressursforsvar (av det meste av leilighetens møblement), men jeg kunne også bare glemme å håndtering utover det å ta av og på halsbåndet, eller klappe den med mindre hunden selv ba om det. Nå ga ikke denne/disse hundene meg stygge arr på sjelen, men de gjorde et spesielt inntrykk ja, i forhold til andre raser jeg har møtt på. Og for all del, første hunden som beit meg var en sheltie liksom, men det sitter ikke så dypt at jeg er skeptisk til rasen av den grunn. Det jeg vil frem til med basenjiene er at jeg ikke hadde sett noe lignende, verken før eller siden hos andre raser. Når det er sagt, så tror jeg ikke jeg hadde godtatt det jeg vil kategorisere som møkkaoppførsel, og om det ikke er mulig for en eier å plukke av hunden sin, ja, så hadde det for mitt vedkommende ikke eksistert så mange alternativer.

Jeg har møtt en del individer siden mitt første møte med basenjien, og de fleste har ikke gitt noe bedre inntrykk enn dem (med noen veldig få unntak). Jeg vet ikke om de jeg har møtt har vært representative, men de har i alle fall ikke vært særlig hyggelige. Det setter seg liksom litt fast i hukommelsen når man får æren av å møte på hunder som klartrer loddrett oppetter folk for å bite (familiemedlemmer) for eksempel.

Da jeg leste om alle de nybakte basenjieierne på sonen, så tenkte jeg jo selvfølgelig mitt, og håpet bare at mitt inntrykk av rasen var feilaktig. Vel, i løpet av få måneder så ble det postet en del tråder av oppgitte basenjieiere. Jeg har ikke lest noen av dem, men jeg har bare tenkt at mine antagelser ikke var helt på jordet likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, det jeg ser er ganske konkrete ting beskrevet, og det at du personlig ikke har sett det og dermed velger å tro at det ikke finnes, gjør ikke saken noe bedre. Jeg skjønner at nowisclee skrev i frustrasjon og helt sikkert skrev ting hun skulle ønske hun hadde latt være, men jeg tror ikke hun løy da hun skrev det jeg siterte ovenfor. Og det som står der er faktisk ikke godt gemytt, mulig det er rasetypisk men bra er det ikke.

Jeg sier ikke at siden jeg ikke har sett det velger jeg å tro at de ikke finnes- for at hun har snafset og gitt blåmerker har Nowisclee sagt, og det er klart hun ikke lyver om slikt.

Så må man finne ut omfanget og grunnen til det. Er det så ille som det blir beskrevet i det første innlegget er hun ingenting å avle på, det ville jeg aldri gjort.

Men slik JEG kjenner Kee er hun en nydelig liten logrer, så det kom litt ovverraskende på meg, og jeg og Nowisclee må snakke mye sammen om dette, muligens også sammen med Kee's oppdretter, før en avgjørelse tas :lol:

2ne, ja jeg har stor respekt for mange av forumsdeltakerne, deg inkludert- men som du selv sier- inntrykket av basenjier har blitt FOR negativt, iallefall slik det vinkles her. Det er klart rasen sliter med visse problemer slik som alle raser gjør, dette jobber vi med- og det blir forbedringer omtrent årlig.

Så må en også huske på at majoriteten av basenji-eiere ikke finnes på forum, og lever glade liv i harmoni med sin basenji.

Mange av "problem" trådene kommer også fra nybakte basenji-eiere som kun melder seg inn for å få hjelp videre, og siden ikke sees her mer- kanskje problemet løste seg?

Jeg står fast på det med å arrangere basenjitreff altså. Da er jeg sikker på at skeptikerne hadde blitt kurert, for større sjarmør enn basenjien finnes nemlig ikke! :)

Det gjør meg virkelig vondt å se den missoppfattelsen enkelte har av rasen, og jeg vil så gjerne gi dere muligheten til å få oppleve den trygge og gode afrikanske sjarmøren slik de skal være. Da er det ikke mulig å ikke bli sjarmert!

(Bare spør de som har besøkt oss og våre små :lol: )

Edit:

Da jeg leste om alle de nybakte basenjieierne på sonen, så tenkte jeg jo selvfølgelig mitt, og håpet bare at mitt inntrykk av rasen var feilaktig. Vel, i løpet av få måneder så ble det postet en del tråder av oppgitte basenjieiere. Jeg har ikke lest noen av dem, men jeg har bare tenkt at mine antagelser ikke var helt på jordet likevel?

Om du ikke har lest de bør du vel heller ikke uttale deg?

De fleste basenjieierne her på sonen har det supert med sin basenji (selvom noen har særere jodler enn andre). Vi er i ganske stort flertall i forhold til de som dessverre ikke har fått den beste kjemien med sin basenji.

Og det med manglende kjemi finnes dessverre i alle raser.

JeanetteH: Neste gang vi møtes på utstilling utfordrer jeg deg til basenji-tafsing. Om du tør :wub: :

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at siden jeg ikke har sett det velger jeg å tro at de ikke finnes- for at hun har snafset og gitt blåmerker har Nowisclee sagt, og det er klart hun ikke lyver om slikt.

Så må man finne ut omfanget og grunnen til det. Er det så ille som det blir beskrevet i det første innlegget er hun ingenting å avle på, det ville jeg aldri gjort.

Men slik JEG kjenner Kee er hun en nydelig liten logrer, så det kom litt ovverraskende på meg, og jeg og Nowisclee må snakke mye sammen om dette, muligens også sammen med Kee's oppdretter, før en avgjørelse tas :wub:

Greia er vel at jeg ikke forstår at det skal være så mye å snakke om. Hadde hun veid 60 kilo så hadde hun antakelig vært avlivet, tenker jeg.

Jeg står fast på det med å arrangere basenjitreff altså. Da er jeg sikker på at skeptikerne hadde blitt kurert, for større sjarmør enn basenjien finnes nemlig ikke! :lol:

Jeg synes basenjien er kjempesjarmerende jeg, når den ikke er atal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min erfaring med basenji er ikke med noen av sonens innbyggere, hverken i oppdrett eller eie, men de jeg har møtt har jeg litt samme inntrykk som Emilie, de er f... ikke riktig navla, noen av dem. De jeg har møtt har vært ekstremt hundeaggresive, liten tilgjengelighet, sære, lite førerorienterte og svært vanskelig å belønne. Mulig det er utypisk rasen men alle jeg har vært borti har vært lite opptatt av mat, særlig ute og i kurssammenheng (enklere inne, hjemme).

Jada pene og sikkert søte sjarmerende hunder, men ikke min kopp med te..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...