Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Terrier

Recommended Posts

Ser det nå :) Missforstått litt sikkert :)

Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. Vektgrensen på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970 tallet og er nå typisk 10–15 kg. Ellers skal den være som en kopi av standard bullterrier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Topp rase! derfor jeg har to ! en mini å en standard...

mine er veldig sosiale å kan være løse der det passer seg, minien går igrunn ALLTID løs.

jakt instinkt har de.. her er det minien hos meg som er en kløpper, men siden hun er lydig er det aldri noe stress,

Det dumme utsagnet om at hannhunder ikke liker andre hannhunder er bløff! det er jo hva du gjør det til, aldri vært noe problem her iallfall

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Noen spm. Hva er ca vanlig størrelse på en bullterrier(vekt)? Hvordan er de på og ha løse, jaktinnstinkter osv? På hjemmesiden til terrier klubben står det noe sånnt som at man kan aldri ha to bullterriere av samme kjønn, vertfall ikke hanner. Er det så ekstremt med sammkjønnsagresjon på rasen? Helse på rasen? Og er det noen allrighte oppdrettere her i norge? :)

Håper noen kan svare :)

Heia!

Vi har en bullterrier som blir 8 år nå,han veier rund 32 kg. Rasen er super med andre dyr hvis den blir intodusert fra valpestadiet. Til oss gikk det helt fint med å møte andre hunder på tur helt til han ble angrepet av en løs hund.(vi hadde vår i bånd og eier av den andre hunden ble anmeldt). Ellers er bullen en super familiehund som elsker barn og de har en personlighet som du ikke finner hos andre raser. De er sta og vil helst gå egne veier,men elsker å leke og være aktive. liker også og kose mye,ligge på fanget osv..Buller kan som alle raser få sykdommer,men en tur til dyrlegen er det minste man kan gjøre for en vakker skapning som bullterrieren.

Å ha 2 hannbikkjer sammen kan utvikle sjalusi og konkurranse instinkt(generelt alle raser) så er nok ikke det beste,men å ha en av hvert kjønn går som regel bra.

Du kommer til å elske bullterrieren like mye som den elsker deg som eier, og med sin unike personlighet har du en venn for livet som er med deg på godt og vondt uansett hva det måtte være.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Yellow

Digger rasen selv!

Passet en Bull Terrier-tispe mye tidligere og ble helt forelsket i henne og hennes væremåte. :) Skal ærlig si jeg først var litt skeptisk, hun virket "utemmelig" og virkelig over alt med sine valpefakter og morsomheter, og var i starten glad for at jeg ikke hadde den hunden selv. :D

Men så ble jeg spurt om pass og turer, og ble rett slett veldig betatt. Makan til morsomheter og livlighet, mye dumme sprell og fanteri, men verdens snilleste sjel. Gikk løs på områder som ikke var nær trafikk (for veldig lydig var hun ikke, men kom fint på innkalling om du var morsom nok), aldri noe tegn til samkjønnarrgressjon fra hennes side, og gikk overens med alt og alle, om bare ikke litt for klovn og voldsom for enkelte (som for eksempel min egen hund var hun bare en plageånd :D).

Nei, rett og slett en veldig morsom hund å passe, iallefall i mindre doser som unghunden hun var. :innocent: Var aldri et kjedelig øyeblikk med henne på tur, og fikk også noen morsomme kommentarer nå og da. Blant annet en tenåringsgutt som var helt seriøs da han spurte om det var en gris på avstand. :whistle:

Ellers drømmer samboeren min om Miniatyr Bull Terrier en dag, men om det blir en realitet, er det etter tiden hunden min har forlatt meg, isåfall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid.  Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.
    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
  • Nylig opprettede emner

×