Gå til innhold
Hundesonen.no

Rødt rundt og inni potene


Anette

Recommended Posts

Amiga har de siste ukene blitt rødere og rødere mellom putene og rundt potene etc. Hva kan dette komme av? Jeg har aldri hatt en hund som har hatt hvite labber, er det bare normalt, aldri sett at min svarte BC har hatt røde poter på samme måten? vet jo mange hvite hunder får rødt fra øyer etc. Googlet en del og det kunne være alt fra matallergi til sopp, eller er det bare vanlig? legger med en bunke bilder jeg tok av potene istad.

Hun er også litt rød opp mellom hver enkelt klo/pute.

IMAG0095.jpg

Bak på forbeinet:

IMAG0098.jpg

Mellom en pote:

IMAG0096.jpg

IMAG0100.jpg

Er sikkert bare jeg som er hønemor igjen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vet at en sjampo fra LR fungerer (husker ikke hva den heter), men den tar det. Det er de LR-produktene som selges via "Home party" (og så har de quick help spray og noen andre greie produkter). Finnes sikkert andre sjampoer som fungerer også, har ikke problemet på hundene her i huset, men vet at enkelte kan få "rød pels" mellom tredepotene og da er det den sjampoen de har brukt for å få det bort.

Edit: fant forresten link til siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også klippet pelsen under potene mer, på bildene ser den litt lang ut. Jo mer unødvendig pels under potene og mellom tredeputene, jo mer fukt og dritt drar de inn, og jo mer fukt kan de selv ha på føttene. Så det er en preventiv sak en fint kan gjøre et par ganger i måneden, avhengig av hvor fort pelsen vokser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også klippet pelsen under potene mer, på bildene ser den litt lang ut. Jo mer unødvendig pels under potene og mellom tredeputene, jo mer fukt og dritt drar de inn, og jo mer fukt kan de selv ha på føttene. Så det er en preventiv sak en fint kan gjøre et par ganger i måneden, avhengig av hvor fort pelsen vokser ut.

Enig her, gjerne barbere med 40-skjær under potene dersom du har klippemaskin :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å klippe med saks for litt siden men hun var ikke helt enig, men vi får vel bare bli enige etterpå :rolleyes2:

Det er en håndteringssak som er greit å venne hunden til, på lik linje med kloklipp, tannrens, ørerens, øyerens og andre situasjoner hvor dere ikke er enig.

Om du velger "dette skal du og jeg holder fast til jeg er ferdig"-metoden, eller om du bruker "vi tøyer strikken klipp for klipp og belønner før du rekker å protestere"-metoden velger du jo selv. Under innlæring/tilvenning har jeg brukt mye belønning for å gjøre det positivt. Klippe ei klo, hunden får en godbit. Klippe to klør, hunden får en godbit. Klippe en klo igjen, hunden får en godbit. Klippe klørne på en hel fot, hunden får en godbit. Varierende mønster så ikke hunden lærer seg at NUH skal jeg ha belønning og ikke samarbeide. Og jeg klipper/steller/gjør ting med hunden fra den er hentet og gjerne et par ganger i uka framover, bare for tilvenningens skyld. Klipp en pote mandag, den andre på onsdag.

Jeg gjorde det med sist valp, og har i dag en treåring som løper opp på rommet hvor trimmebordet står, hopper opp, og nesten sikler når hun ser klotanga. All form for stell eller behandling på trimmebordet hos oss avsluttes med en godbit - om det er en times føning eller en kjapp ørerens. Og jaggu hender det at hun får en innimellom også, fordi jeg er snill og hun er søt. Jeg har valgt denne metoden fordi jeg vil ha en hund som samarbeider, og jeg ønsker ikke å ta en "fysisk fight" med en hund på femti kilo. Men jeg vet mange vil være uenig med meg i den tilnærmingen.

Men bruk gjerne en saks med butt ende, så du ikke risikerer å stikke hunden med spissen inni foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos vet istad for rabies sprøyte og hun sa huden var helt fin, så var bare å klippe ned håra også vaske litt med en sjampo hun nevnte for å få det hvitt igjen, godt det ikke var noe funky iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...