Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier valp

Recommended Posts

Her kommer noen bilder av Quilla.. Hun er nå straks 6 mnd og kjempe flink og veldig snill... Det jeg lurer på er vel blandt annet om det er noen som har noen tips til hvordan man kan trene opp musklene og slikt... Hu har vokst litt i rykk og napp så hodet hennes er veldig lite iforhold til resten av kroppen. Og hun er ikke fult så kraftig... Jeg vil gjerne trene musklene hennes litt slik at dette ikke trekker ned på eventuelle utstillinger og slikt... Har du tips ang Stafforshire bull terrier valp så bring it :lol:

post-6270-1280932551,5561_thumb.jpg

post-6270-1280932705,523_thumb.jpg

post-6270-1280932718,0586_thumb.jpg

post-6270-1280932729,1912_thumb.jpg

post-6270-1280932741,2465_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Turer i variert og utfordrende terreng. Kupert skogsterreng, unnarenn i hoppbakke, sandtak... Klatre, hoppe opp på nedblåste trær, finne godbiter i oppoverbakke... Dårlig forklaring her, men stikkord er å bruke fantasien, både i urbane strøk av Oslo og i skogen/utmarka. :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du har valp, la den være det.

Gå i variert og kupert terreng slik at mest mulig av kroppen blir brukt på en grei måte, men trene muskler kan du vente med til den er minst ett år. Du vil også se at kroppen endres drastisk av seg selv på den tiden, musklene bare tyter frem av seg selv. Den er ikke voksen/ferdig før 2 1/2 - 3 års årsalderen, så om den ikke vinner på uts før den tid, hva så?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei!

Jeg har en staff på litt over 2 år, og det er først det siste halve året at kroppen hennes har "satt" seg skikkelig :lol:

Valper vokser i rykk og napp, den ene måneden er hoftene høyere enn skuldrene, og neste måned er det omvendt :D Hunder er også veldig forskjellige når det gjelder trening, noen trenes hver dag uten at det synes på dem, mens andre igjen får nesten ingen trening men ser allikevel smashing ut.

Bra muskeltrening:

- løping i sandtak

- svømming

- turer i kupert terreng

- løping i bratte bakker, feks hoppbakker

- trekke kjetting

- springpole

- sykling

Når det er nevnt, er de fleste av disse aktivitetene noe du bør vente med til hunden din er ferdig utvokst, og helst røntget!

Jeg synes du skal gjøre som de andre har foreslått, la hunden være valp, gi henne tid, men ta henne gjerne med ut i skogen og mark og kupert terreng :D Så skal du se når hun nærmer seg 12-18 måneder at hun ser ganske annerledes ut!

Når det gjelder hodet på staff, så sies det at det tar 3 år før det er ferdig utviklet, så bare smør deg med tolmodighet :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

*sukk*

Så nydelig jenta di har blitt! :lol:

Og så syns jeg du har fått alle de tipsene som jeg burde gi meg selv :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en snart to år gammel gutt her som alltid har vært i slankeste laget, ikke syltynn, men slank i forhold til "alle andre". Muskeltrening er det ikke vits i å begynne med for tidlig. Det værste som kan skje er deformering av lemmer på grunn av overdreven belastning. Så lenge hunden er som valp å regne (opp til 12mndr, helst litt eldre) bør muskeltrening unngåes. Hunden blir tidsnok voksen og det vil den være resten av livet. Hva den vinner i utstillinger som valp har som regel ingenting med hva den kommer til å vinne som voksen. Den kan være dritdårlig nå og kanongod som voksen. Uansett, rasemessig er det også individer. Om musklene er i orden, kan det være andre proposjoner som gjerne er feil. Har aldri vunnet noe spess vi på utstillinger, men jeg begynner å tro at først nå, når han har satt seg litt bedre, har han en bedre sjanse i ringen. Han er fortsatt slank, men han er godt markert og jeg liker proposjonene hans.

Jeg merket litt "presset" med å ha en sterk og kraftig hund da jeg så "alle andres" staffer som var mye større enn min. Han er litt mini fortsatt, bare 38cm i manken og ca 16kg, men jeg vet at ettersom han blir eldre og stoffskiftet endrer seg, vil han nok legge seg litt mer ut.

Mitt råd er å la hunden utvikle seg i sitt tempo. Når den er voksen, få hunden dømt av en dommer, deretter ser du hva som er å endre på og om det er noe du kan gjøre :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

... Han er litt mini fortsatt, bare 38cm i manken og ca 16kg...

Det er jo ikke mini da, det er fint det :lol: Alt for mange store staffer for tiden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo ikke mini da, det er fint det :lol: Alt for mange store staffer for tiden!

Helt enig, selv om jeg har en "stor" en selv med sine 40 cm og 18 kg. Liker dem best små og "snerte" og det er sånn dem skal være :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×