Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig rase


Sanne

Recommended Posts

Vi har jo allerde begynt å tenke på neste hund da *flir* ikke fordi vi skal ha en ny innen kort tid, men fordi vi går bort ifra rasen vi trodde var den vi skulle satse på. Altså, jeg har i fem år vært overbevist om at lundehund er rasen for meg, at jeg aldri kan ha noe annen rase, men nå har jeg oppdaget at det er mer defekter/plager hos dem enn jeg først trodde, eller kanskje det bare har blitt mer med årene... Så da blir Shensi mest sannsynlig den siste lundehunden vår :P

Så jeg og sambo har da begynt å se etter en annen rase som kan passe oss for framtiden. De vi har sett på foreløpig er:

Aussie - Denne står det jo greit mye om overalt egentlig

Pyreneisk gjeterhund - Denne har jeg ikke funnet så mye om i grunn og det jeg finner er som regel ikke positivt(?)

Australsk kelpie - Ja denne også står det jo en del om her og der

Airedale terrier - Finner jeg lite om egentlig

Lakeland terrier - Ikke mye å finne om denne heller

Welsh terrier - Denne er det hvertfall lite å finne om. Altså masse info både her og der, men jeg vil ha erfaringer :P

Er også åpen for innspill om andre raser! Bare fyr løs^^

Det vi vil ha i en hund kan jeg jo også skrive da.

Aktivitetsnivå: Er egentlig ikke så viktig, bare den ikke har for lite av det. Heller ikke overdrevent altfor mye. Den må kunne slappe av også liksom, men det er jo også litt som man gjør det til.

Jakt: Greit om den ikke har for mye av det, siden den ikke vil bli brukt til det. men inget hinder om det er litt jakt i hunden altså.

Vokt: Heller inget problem så lenge den går greit med folk og da spesielt unger (har tanteunger som gjerne ligger over hos oss) Men om den bjeffer litt så er ikke det noe stress om dere skjønner.

Størrelse: Vi er vel litt sånn småhundmennesker da :P Men er det rette rasen så gjør egentlig ikke størrelsen så mye! Bare det ikke er type grand danois, det blir litt heftig.

Pelsstell: Pelsstell skal gå fint, så lenge man ikke må stå på timesvis hver dag :P Men er foretrukket med en hund som ikke trenger det helt store da.

Farger/pelstype/kroppsbygning osv: Er ikke så nøye det heller :P Liker krølltopper, strihåret, litt langpelset, rufsete.. ja de fleste pelstypene i grunn. Farger spiller ingen rolle og kroppsbygning er heller ikke så nøye. Bare den er sunn!

Den vi er mest på om dagen er Welsh terrier. Men siden vi skal prøve å finne rasen vi vil ha framtidig så er det greit å lande på den rette også, derfor er det kjekt med innspill, erfaring, for og imot, oppdrettere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Skal hunden brukes til utstilling? Om ikke den skal det ville jeg tittet litt på mellompuddel. Når ikke de skal stilles kan du ha dem så rufsete, kortklipte, strigla eller krøllete du bare vil (så lenge den slipper å tove ned), og de har lite jakt, lite vokt, aktivitetsnivå etter hva du bruker den til og den er generelt en sunn rase. Om man klarer å se forbi "puddeltantene" og utstillingsfrisyrer er faktisk puddelen, og da gjerne småvariantene, fine hunder man kan bruke til det meste.

De har sunn bygning, og begrenses ikke av kroppen. Min dverg (31cm/4.5kg) spretter rundt på fjellturer i ulendt terreng i timesvis uten å bli sliten. Lengste vi har gått hittil har vært 1.6mil, og det var ikke noe problem. Hun har guts og mot når det gjelder fysiske utfordringer. Mellomen er jo litt større, 35-45cm og 6-9kg, og takler da fart bedre. Som skiturer osv.

Man skal være selektiv på hvilken oppdretter man velger, og kanskje med fordel se på svenske slike. De bruker småpudlene mye mer i Sverige, så man kan finne kull med meriterte foreldre i agility, lydighet og bruks langt lettere enn her i Norge. Også hunder med MH.

Jeg er veldig glad i, og inspirert av, kennel Engine i Stockholm, kennelengine.se. Der vises det godt hvor fin mellomen er i andre aktiviteter enn utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Så jeg og sambo har da begynt å se etter en annen rase som kan passe oss for framtiden. De vi har sett på foreløpig er:

Aussie - Denne står det jo greit mye om overalt egentlig

Pyreneisk gjeterhund - Denne har jeg ikke funnet så mye om i grunn og det jeg finner er som regel ikke positivt(?)

Australsk kelpie - Ja denne også står det jo en del om her og der

Airedale terrier - Finner jeg lite om egentlig

Lakeland terrier - Ikke mye å finne om denne heller

Welsh terrier - Denne er det hvertfall lite å finne om. Altså masse info både her og der, men jeg vil ha erfaringer :P

.

Dette er jo to veldig ulike grupper du titter på. Både mentalt, fysisk, samarbeid, jakt, kunne gå løs osv.

Hva har du tenkt å bruke hunden til? Mål? Den ene gruppen der er jo forholdsvis lettmotivert når det kommer feks til konkurranse lydighet, men den andre må du jobbe mye mer for at det ikke skal bli kjedelig og "finne på andre ting".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella: Utstilling er vi vel minimalt interessert i! Så puddel er jo absolutt noe vi kan se litt på! Takker for inspill og link :P

JeanetteH: Hehe, ja jeg vet! Men vi dras liksom mot så mange ulike raser. Jeg tenker litt sånn at det som passer greit for hunden er det greit å holde på med! Elsker å jobbe med hund, men har ikke noe jeg trekkes mer mot enn andre ting om du skjønner. Vi vil drive med spor, Shensi er planen å prøve og få godkjent som lavinehund, agility på hobbybasis. Så om hunden er lett og jobbe med, eller ikke så lett å jobbe med så er ikke det så viktig egentlig. Ja for å korte det ned og si det enkelt; Vi kommer vel til å prøve litt forskjellige ting da, og det som gir mersmak hos voffs, det lander vi på! Har sånn sett ikke så mange mål, da det ikke er noe nødvendighet for oss å konkurrere, men det hadde jo vært utrolig artig hvis det skulle bli sånn allikevel! men jeg vil ikke sette akkurat sånt som et krav. Jeg tenker det er vel så greit å finne ut når hunden er i hus liksom!

Det er ikke noe krav om at hunden må kunne gå løs, heller ikke at den samarbeider med største selvfølge. En hund som det kreves litt mer av meg vil jo bare være artig egentlig! Men den mentale biten er viktig! Den MÅ være vennlig blant annet, da spesielt mot barn! Det er det eneste kravet jeg har til rase, at den vanligvis er vennlig liksom. Jeg skjønner at man selvfølgelig kan få en hund som har frykt osv, vi har jo en nå, men jeg vil ikke satse på en rase som har det i seg å kanskje ikke være så trygg og omgjengelig med folk da, om dere skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skal ikke uttale meg om AG e.l. Men når det kommer til lavine så er det endel praktiske ting som utelukker flere av rasene.

Noen av de viktigste tingene for en lavinehund er å kunne ta seg stødig fram i rasterreng og at de ikke blir hindret på noen måte av snø under alle forhold. Både pudder, kram og om det kommer underkjølt regn.

Jeg vil påstå at terrier rasene og en pyrre med lang pels vil få litt problemer her. Da hadde jeg rent fysisk vært igjen med Aussi og AK som alternativ. Å godkjenne en Lavinehund krever jo litt mer enn det andre du vil drive med på hobbybasis uten å satse.

Så om lavinehund er en drøm så hadde jeg vært nøye på akkurat de tingene der. Ikke minst at hunden kan være løs og ikke jage rype e.l. som skulle dukke opp på fjellet.

Når det kommer til resten av aktvitetende dine så spiller det egentlig ingen rolle hva slags rase du velger.

Det er hva du evt ønsker/ikke ønsker å satse mot som ville gjort valgene litt lettere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare litt for Airedalen i hvert fall, siden jeg hadde rasen i 12 år:)

Farger/pelstype/kroppsbygning osv: Airedalen er brun med svart "sadel" og svart over nakken. Rasen er født nesten helt svart, men lysner mer og mer, jo eldre den blir.

Pelsen er en såkalt trimmepels, som må trimmes 3-4 ganger i året. Dette kan kan man selvfølgelig få andre til å gjøre, men det er også en fordel å lære seg teknikken og gjøre det selv:) Trimmingen tar tid(mange tar det over flere dager) og det er temmelig tungt... Men det er sååå verdt det, når man ser resultatet:)

Størrelse: Størrelsen på Airedalen, ligger på 56-61 cm... Altså en mellomstor hund.... :P

Aktivitetsnivå: En såpass stor rase som Airedalen krever selvølgelig en del mosjon. Men det er likevel ikke nødvendig å gå i timesvis hver dag:) Rasen er ganske tilpasningsdyktig iht mosjon.

Jakt: det er jaktinstinnstinkt i rasen, men det er nok litt forskjellig hvordan dette slår ut på hvert enkelt individ.

Vokt: rasen har vaktsomhet i seg, men det er også litt opp til eier hvordan dette utvikler seg. Hunden min var nesten ikke vaktsom hjemme, men hun var vaktsom rundt bilen og på hytten vår.

Ellers må du bare spørre hvis du lurer på noe:) Så skal jeg svare så godt jeg kan:) Airedalen er en herlig rase, som står mitt hjerte nærmt :P Men det blir nok ikke en ny Airedale på meg, med det første:)

Ønsker deg lykke til med rasevalg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...