Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste hund..


SiriEveline

Recommended Posts

Det var en god idé, en sånn liste skal virkelig lages.

Men jeg har vel ihvertfall innsett at hverken hundekjøring eller jakt er på noe førsteplass, og da føler jeg at jakthunder faller litt bort, og da også vorsteh. For all del, så kan det hende jeg skaffer meg en når jeg har mann og barn :aww: men for nå så er det ikke mitt prioriteringsområde, selvom rasen er utrolig allround.

Utstilling er noe jeg ønsker å drive aktivt med, jeg føler liksom ikke at det er et satningsområde da hunden kun trenger å kunne løpe og stå pent (dette er jo hverdagsdressur) og pelstell og sånn er jo heller ikke et treningsområde, men en nødvendighet uansett. Dessuten ser ikke jeg etter raser som krever mye pelsstell.

Det er derimot mange raser som ikke krever noe for å kunne stille ut, og oppnå championat. Jeg kommer jo til å velge mentalitet og helse foran utseende, men så godt utvalg som det er på f.eks. korthårscollie tror jeg at man skal få til alle tre, uansett rase.

Så da sitter jeg igjen med fysisk aktivitetene ski, sykkel, trekk, kløv, som jeg igjen føler at kommer til å være min måte å holde hunden i god form, dette også med tanke på ustilling :D

Deretter kommer konkurranse områdene som trenger mental trening til å være agility og freestyle, to grener som lett kan kombineres. Førstnevnte er jo også ganske så fysisk.

@Anita og Jubi:

Jeg har også tittet litt på dobermann. Men jeg er litt bekymret med tanke på dens utseende og hva foreldrene mine vil mene. De er litt gammeldagse der, meeen det er jo ikke foreldrene mine sitt valg.

Helse er jeg ikke så bekymret for, det er jo bare å sette seg inn i linjer og statuser, så finner man jo de friske individene.

Det eneste med dobermann (og litt dalmis) er at jeg syntes det er litt morsomt med forskjellige farger :D og det mangler jo litt der, to forskjellige farger er ikke sååå mye :D

Se der ja, der kom prioriteringene dine klarere frem! :rolleyes2: Det høres ut som om du har tenkt å ha hund på mye av samme måte som jeg har det; trekk i forskjellige former (sykkel, gåtur, ski, osv), stille ut sånn passe ofte (eller mer?), og trene agility og freestyle. Kløvingen har ikke jeg kommet igang med enda (kløven ligger i boden fremdeles), men ellers er det mye av det samme jeg gjør med mine hunder. For å være helt ærlig; du trenger mye av det samme som jeg: en aktiv pottit-hund som kan brukes til mangt og meget. Det er jo strengt tatt i utgangspunktet "kun" en turhund (dog må den trekke og kanskje kløve eller også løpe foran sykkel), pluss at vi i tillegg liker å stille ut, og vi liker å trene. Jeg sier fremdeles ikke at du skal ha springer altså - slapp av, hehe, men for min del skjønner jeg i alle fall mye bedre hva du er ute etter nå. Altså: allsidig rase som er rimelig aktiv, relativt lett å trene, uten mye pelsstell. Er du, som jeg, fornøyd med å nå middels i det meste, så er det mange raser som passer dine kriterier. Skal du bli verdensmester i noe, bør du gå for raser som er spesifikt avlet til dette. Jeg synes derfor du kan droppe jakthundene en liten stund, og tenk mer "allsidighet" når du funderer. Tenk at du må kunne være fornøyd med den "vanlige utstillingsvarianten" av rasen, at du ikke må trenge jakt/bruksvarianten. Sånn umiddelbart tenker jeg på flatcoat, belger, korthåret collie, labrador, kelpie (?), dalmis...? :aww: Bare noen forslag altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil satse på utstilling, jeg har jo en drøm om å kunne drive litt oppdrett. Den andre tingen som jeg vel har glemt å nevne, er jo at jeg faktisk ser etter en rase jeg kan kjøpe flere individer av, sånn at oppdrett er mulig. Det betyr jo at hvis jeg kjøper hannhund nå, så blir neste hund en tispe.

Jakt er jo nødvendig om jeg faller på vorsteh, nettopp fordi det trengs premieringer for å kunne oppnå utstillingschampionat. Men om jeg faller på en annen rase så er det jo ikke noe behov. Og det er kun gruppe 7 hunder som er aktuelt, for det blir bare rype/skogsfugl, da dette er enklest for meg grunnet familie som allerede driver med det.

Mulig jeg misforstår deg og at du tenker mer enn du skriver her - men en god utstillingshund er ikke nødvendigvis en god avlshund. En god utstillingshund kan ha andre feil og mangler som gjør den uegnet til avl - helse, mentalitet, søsken og stamtavle er for eksempel noen vurderingskriterier. Og slik du formulerer deg om bruk i valg av rase, burde jo også nettopp bruksegenskaper ligge høyt i vurderingen av avlsdyr. En storvinner i utstillingsringen kan ha E på alle fire beina, være et nek i skogen uten tegn til drifter, ha et atypisk rasegemytt, og ha syv søsken en ikke vet noe om. Det er ikke en potensielt god avlshund i mine øyne.

Det er heller ikke slik at en god avlshund må være champion - i mange raser ville det redusere andelen avlsdyr betydelig, da det er maks 12 hannhunder og 12 tisper i en rase som kan bli champion per år, forutsatt at ikke en hund tar mer enn ett storcert før den blir champion. I min rase, med 400 registrerte hunder i året, sier det seg selv at en majoritet av avlsdyrene IKKE er championer, men det er ikke det som gjør de til dårligere eller bedre avlsdyr.

Jeg sier dette fordi det høres ut som om du vektlegger utstilling altfor stor betydning i avlsarbeidet. En hund som har fått en håndfull CK'er er av flere dommere bedømt til å være en god representant for rasen, og titteljaget har ingenting for seg i utstillingssammenheng. Jeg verdsetter tispa mi sine titler - men de gjør henne ikke til en bedre avlshund.

Jeg reagerer også på at du sier at du først skal kjøpe en hannhund, og deretter en tispe å parre hannen med - jeg formoder du da snakker om å kjøpe valp? Det er ekstremt vanskelig å vite når tispevalpen er åtte uker og kjøpsklar at denne vil passe med hannhunden du har. Det er mer enn innavlsgrad og stamtavle som skal på plass. Hvordan vet du at eksteriøret vil utfylle hverandre? Hvordan vet du at bruksegenskapene vil stå til hverandre? En har ingen garantier for at en valp blir avlsmateriale, den kan få HD, epilepsi, underbitt, skuddredsel eller andre brister som reduserer avlsverdien for den brukshunden du skisserer at du vil ha. Jeg sier dette for at du skal være forberedt på at det ikke er så lett som å kjøpe en hanne og tispe for å starte oppdrett - er du forberedt på å ha hunder som er "verdiløse" i avl? Hvis ikke må du kjøpe en voksen hund så du vet hva du får.

De fleste seriøse oppdrettere bruker også for det meste andres hannhunder, nettopp for å finne en hannhund som passer til tispa.

Jeg bare presenterer noen utfordringer og spørsmål du må tenke over, da du skisserer en for meg noe vel lettvint holdning og forståelse av avl. Men som sagt, det er mye mulig at ikke alt kommer fram i det du skriver.

Jeg er også enig i det Labbis og Huldra sier - du starter i feil ende, du starter i og for seg i mange ender. Det virker som om du har en god del tankevirksomhet foran deg, for det er store spekter mellom rasene du nevner.

En annen faktor som jeg ikke ser problematisert er hvordan denne hunden skal få det sammen med Tinka. Kan du håndtere to hunder av vidt forskjellig størrelse, og de utfordringene som følger? Jeg snakker av erfaring, da vi har hatt shih tzu og berner sennenhund samtidig, og en må alltid ha i bakhodet at en fight VIL være en urettferdig fight, med bare ett utfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der kom prioriteringene dine klarere frem! :rolleyes2: Det høres ut som om du har tenkt å ha hund på mye av samme måte som jeg har det; trekk i forskjellige former (sykkel, gåtur, ski, osv), stille ut sånn passe ofte (eller mer?), og trene agility og freestyle. Kløvingen har ikke jeg kommet igang med enda (kløven ligger i boden fremdeles), men ellers er det mye av det samme jeg gjør med mine hunder. For å være helt ærlig; du trenger mye av det samme som jeg: en aktiv pottit-hund som kan brukes til mangt og meget. Det er jo strengt tatt i utgangspunktet "kun" en turhund (dog må den trekke og kanskje kløve eller også løpe foran sykkel), pluss at vi i tillegg liker å stille ut, og vi liker å trene. Jeg sier fremdeles ikke at du skal ha springer altså - slapp av, hehe, men for min del skjønner jeg i alle fall mye bedre hva du er ute etter nå. Altså: allsidig rase som er rimelig aktiv, relativt lett å trene, uten mye pelsstell. Er du, som jeg, fornøyd med å nå middels i det meste, så er det mange raser som passer dine kriterier. Skal du bli verdensmester i noe, bør du gå for raser som er spesifikt avlet til dette. Jeg synes derfor du kan droppe jakthundene en liten stund, og tenk mer "allsidighet" når du funderer. Tenk at du må kunne være fornøyd med den "vanlige utstillingsvarianten" av rasen, at du ikke må trenge jakt/bruksvarianten. Sånn umiddelbart tenker jeg på flatcoat, belger, korthåret collie, labrador, kelpie (?), dalmis...? :aww: Bare noen forslag altså. :aww:

Der sier du noe, og springeren er kjempefin, og ligner jo litt (utseendemessig) på münsterländeren, men det eneste er pelsstellet. Jeg vet at du ikke foreslo rasen, men tenker det er greit å få frem at det blir for mye pelsstell :D

Belgere kjenner jeg ikke til i det hele tatt, det er jo lang pels (for malle blir det nok ikke), men veldig selvrensende etter hva jeg har forstått. Men her må jeg sette meg mer inn i rasen.

Labrador er fine, men de roper ikke yes, selvom jeg syntes rasen er super! :D

Kelpie, der er størrelsen det eneste, litt bekymret over at de blir litt "små". Men jeg har aldri møtt en, og vet ikke hvor store de er, f.eks. sammenlignet med korthårscollie. (jeg skal nesten helt sikkert ha hannhund).

Dalmis og dobermann nevnte jeg jo over, og ville nok hatt brun av begge :D Så de er på listen jeg må bare tenke videre.

Føler liksom at korthårscollie sitter på toppen av listen, nå som vorsteh er lagt litt på hyllen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fant jeg litt resultater fra mentale tester, som beskriver rasen. Her er det jo greit å sammenligne de forskjellige rasene jeg har tenkt på.

Dobermann

406e.jpg

Korthårs collie

417e.jpg

Tervueren

412e.jpg

Groenendal

407e.jpg

Bildene er tatt fra Fortunecity.com

Utifra hva jeg kan se, så er det mye mer "fight" i dobermann, enn de andre. Men hvordan slår det isåfall ut i en moderne dobermann? Jeg ble liksom litt sjokkert, for jeg ser på dobermann som en utrolig vennlig og lojal rase, om kanskje med en del vokt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Litt sent svar men det stemmer som Labbis (?) sier at en må ha jaktpremie for å delta i brukshund klassen og 1.AK for å bli Champion. Forøvrig er det nå aldersbegrensing på jaktprøver - så en kan ikke stille før hunden er 9 mnd. ( så i teorien kan man få UK premiering når hunden er 9 mnd og være med i BK på utstilling. Likevel må du vente til hunden er 2 år før du kan delta i AK og kjempe om 1.AK før du blir evt NUCH - så det er en lang vei å gå ).

Litt på siden, men likevel.

Som du selv sier, for de fleste med jakthunder er jakt og jaktprøver det viktigste og utstilling er en sidedel. Så jeg synes det er helt riktig av deg å velge en annen rase når jakt ikke er første prio.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Litt sent svar men det stemmer som Labbis (?) sier at en må ha jaktpremie for å delta i brukshund klassen og 1.AK for å bli Champion. Forøvrig er det nå aldersbegrensing på jaktprøver - så en kan ikke stille før hunden er 9 mnd. ( så i teorien kan man få UK premiering når hunden er 9 mnd og være med i BK på utstilling. Likevel må du vente til hunden er 2 år før du kan delta i AK og kjempe om 1.AK før du blir evt NUCH - så det er en lang vei å gå ).

Litt på siden, men likevel.

Som du selv sier, for de fleste med jakthunder er jakt og jaktprøver det viktigste og utstilling er en sidedel. Så jeg synes det er helt riktig av deg å velge en annen rase når jakt ikke er første prio.

Lykke til

Takk takk, det er nok ikke første prio akkurat nå nei. Men jeg utelukker ikke rasen(e) for senere, men det får man ta da :lol:

Jeg får jo slukket jakttørsten med mor og tante :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tittet på Picard? Høres ut som en rase som kan passe for deg.. Ikke så mange individer enda, men finnes et par oppdrettere i Norge, og enda flere i Sverige og Danmark... Absolut en rase jeg skal sette meg grundigere i når barna mine er blitt større og jeg har mere tid til å trene hund..

2009-01-02%20075_web.jpg

Bildet er hentet fra kennel Atengaflu sin hjemmeside (www.ategaflu.se) Møtte hundene hans under NKK Drammen tidligere i sommer. .Herlige hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tittet på Picard? Høres ut som en rase som kan passe for deg.. Ikke så mange individer enda, men finnes et par oppdrettere i Norge, og enda flere i Sverige og Danmark... Absolut en rase jeg skal sette meg grundigere i når barna mine er blitt større og jeg har mere tid til å trene hund..

2009-01-02%20075_web.jpg

Bildet er hentet fra kennel Atengaflu sin hjemmeside (www.ategaflu.se) Møtte hundene hans under NKK Drammen tidligere i sommer. .Herlige hunder :lol:

Wooow den var råkul!

Skikkelig funky utseende, men absolutt ikke en nei-hund :lol: Den vil jeg virkelig lære mer om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger inn noen linker til flere oppdrettere:

http://www.alpha-natura.dk/ (Denne kennelen hadde jeg god kontakt med og vurderte valp fra før jeg ble gravid med min minste sønn.. Men la planene på is, da vi ventet barn)

http://www.lofterodbukta.net/ (norsk oppdretter)

Her er hva som står om rasen på Canis:

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=27

I følge alle bøker står det at rasen har et veldig stort aktivitets nivå, og det var også grunnen til at jeg droppet planene om å gå videre inn for å sjekke om dette var rasen for meg da jeg ble gravid.. Men da jeg snakket med Ulf på kennel Atengaflu i sommer sa han at det var sterk overdrevet. Hans hunder kunne fint være med på rusleturer i bånd, for så å ligge å sove resten av dagen. Ingen stress og mas... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstår deg og at du tenker mer enn du skriver her - men en god utstillingshund er ikke nødvendigvis en god avlshund. En god utstillingshund kan ha andre feil og mangler som gjør den uegnet til avl - helse, mentalitet, søsken og stamtavle er for eksempel noen vurderingskriterier. Og slik du formulerer deg om bruk i valg av rase, burde jo også nettopp bruksegenskaper ligge høyt i vurderingen av avlsdyr. En storvinner i utstillingsringen kan ha E på alle fire beina, være et nek i skogen uten tegn til drifter, ha et atypisk rasegemytt, og ha syv søsken en ikke vet noe om. Det er ikke en potensielt god avlshund i mine øyne.

Det er heller ikke slik at en god avlshund må være champion - i mange raser ville det redusere andelen avlsdyr betydelig, da det er maks 12 hannhunder og 12 tisper i en rase som kan bli champion per år, forutsatt at ikke en hund tar mer enn ett storcert før den blir champion. I min rase, med 400 registrerte hunder i året, sier det seg selv at en majoritet av avlsdyrene IKKE er championer, men det er ikke det som gjør de til dårligere eller bedre avlsdyr.

Jeg sier dette fordi det høres ut som om du vektlegger utstilling altfor stor betydning i avlsarbeidet. En hund som har fått en håndfull CK'er er av flere dommere bedømt til å være en god representant for rasen, og titteljaget har ingenting for seg i utstillingssammenheng. Jeg verdsetter tispa mi sine titler - men de gjør henne ikke til en bedre avlshund.

Jeg reagerer også på at du sier at du først skal kjøpe en hannhund, og deretter en tispe å parre hannen med - jeg formoder du da snakker om å kjøpe valp? Det er ekstremt vanskelig å vite når tispevalpen er åtte uker og kjøpsklar at denne vil passe med hannhunden du har. Det er mer enn innavlsgrad og stamtavle som skal på plass. Hvordan vet du at eksteriøret vil utfylle hverandre? Hvordan vet du at bruksegenskapene vil stå til hverandre? En har ingen garantier for at en valp blir avlsmateriale, den kan få HD, epilepsi, underbitt, skuddredsel eller andre brister som reduserer avlsverdien for den brukshunden du skisserer at du vil ha. Jeg sier dette for at du skal være forberedt på at det ikke er så lett som å kjøpe en hanne og tispe for å starte oppdrett - er du forberedt på å ha hunder som er "verdiløse" i avl? Hvis ikke må du kjøpe en voksen hund så du vet hva du får.

De fleste seriøse oppdrettere bruker også for det meste andres hannhunder, nettopp for å finne en hannhund som passer til tispa.

Jeg bare presenterer noen utfordringer og spørsmål du må tenke over, da du skisserer en for meg noe vel lettvint holdning og forståelse av avl. Men som sagt, det er mye mulig at ikke alt kommer fram i det du skriver.

Jeg er også enig i det Labbis og Huldra sier - du starter i feil ende, du starter i og for seg i mange ender. Det virker som om du har en god del tankevirksomhet foran deg, for det er store spekter mellom rasene du nevner.

En annen faktor som jeg ikke ser problematisert er hvordan denne hunden skal få det sammen med Tinka. Kan du håndtere to hunder av vidt forskjellig størrelse, og de utfordringene som følger? Jeg snakker av erfaring, da vi har hatt shih tzu og berner sennenhund samtidig, og en må alltid ha i bakhodet at en fight VIL være en urettferdig fight, med bare ett utfall.

Beklager Emma, dette innlegget er gått meg hus og forby. Selvfølgelig er jeg klar over at avl ikke bare er å skaffe seg en champion og første beste hannhund. Så det er helt på plass.

Grunnen til at jeg kjøper hannhund er at jeg føler at det er det kjønnet jeg vil ha, det føles riktig ut. Dessuten er det en fin måte å orientere seg inn i hundeverden på, og da er det lettere å bli kjent med utenlandske oppdrettere for da evt. kjøp av tispe senere. Og om hannen min har gode resultater både her og der, og generelt har mye å gi rasen, så skal du ikke se bortifra at det finnes en oppdretter med en tispe som passer nettopp til ham.

Jeg vet jo ikke om de skulle passe sammen, for jeg vil jo velge beste hannhund til henne. Forutsatt at hun er noe å avle på i det hele tatt. Men avl er bare en mulighet jeg ønsker å ha, altså ønsker jeg å velge meg en rase som jeg kunne tenke meg å ha flere individer av :aww:

Avlstankene mine kommer ikke helt frem, før nå da, fordi jeg rett og slett ikke har sett behov for å kartlegge det så direkte. Og da det faktisk ikke er vesentlig til rasevalg. Man kan evt. ta det i en tråd om avl. Som jeg sa rett over, er det egentlig bare muligheten jeg er ute etter. Eller jeg vil tilføre rasen noe, ved å få meg et godt individ av rasen, og merittere det for å vise at det kan gjøre rasen "bedre".

Rasene er kun nevnt for å gi folk et bilde avhva jeg liker av hund, generelt basert på utseende, da jeg har lite kjennskap til mange av rasene.

Ang. Tinka, så er jeg kanskje evig optimist, men jeg er sikker på at det vil gå bra. Det blir jo en del jobb, men sånn er det når man kjøper seg valp. Mye individuell trening må inn, og ellers kan det være behov for å skille de om leken blir for voldsom og lig. Nå legger Tinka seg ofte i vinduskarmer, så hun vil lett kunne komme seg unna om det skulle være raskt behov.

For å si det sånn, familien har kun store hunder, og det har aldri vært et problem, selv ikke ES-valpen.

Og dukker det opp problemstillinger, så løser man det der og da.

Jeg kan også si at jeg for nå har måttet legge vorsteh på venteliste, da jeg rett og slett ikke ser at jeg har mulighet til å garantere en 1. premie i AK på jaktprøve. Og jeg vil ikke at det skal stå i veien for et evt. championat, da kjenner jeg meg selv såpass til at jeg hadde blitt veldig frustrert og lei.

Så jeg holder meg til raser som ikke har spesielle brukskrav. Trekking er også noe som kun kommer til å være hobby, altså om jeg konkurrer så er det for gøy, evt. for å komme på siste plass hver gang, men forbedre tiden, teknikken og samarbeidet med hunden. Samt hundens fysiske form.

Sykling og kløving er fysiske aktiviteter som jeg bl.a. ønsker å drive med for å ha en sunn og god hund. Som jeg da kan trene med, i tillegg til at den vil se bedre ut i utstillingsringen.

Det neste kravet som er kommet opp etter all praten om kjemi og lig, er at jeg må kunne kjøpe valpen fra en oppdretter i nær omkrets. Altså sånn at jeg får besøkt valpene titt og ofte. Samt at det finnes et nettverk med rasen i Norge, sånn at det ihvertfall er litt sosialt å gå på utstilling.

Derfor faller Canaanhunden også bort, da det er en altfor liten rase i Norge, og vanskelig å få tak i gode individer.

Så av mine topp tre, så er det kun korthåret collie igjen. Derfor blir jeg å fortsette å sette meg inn i linjer, oppdrettere, individer, fra sist gang, da jeg vurderte samme rase veldig seriøst. Da gjenstår det bare å se om magefølelsen fortsetter å være god etterhvert som jeg møter forskjellige individer.

Om ikke, så er det tilbake på scratch :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der sier du noe, og springeren er kjempefin, og ligner jo litt (utseendemessig) på münsterländeren, men det eneste er pelsstellet. Jeg vet at du ikke foreslo rasen, men tenker det er greit å få frem at det blir for mye pelsstell :P

Belgere kjenner jeg ikke til i det hele tatt, det er jo lang pels (for malle blir det nok ikke), men veldig selvrensende etter hva jeg har forstått. Men her må jeg sette meg mer inn i rasen.

Labrador er fine, men de roper ikke yes, selvom jeg syntes rasen er super! :P

Kelpie, der er størrelsen det eneste, litt bekymret over at de blir litt "små". Men jeg har aldri møtt en, og vet ikke hvor store de er, f.eks. sammenlignet med korthårscollie. (jeg skal nesten helt sikkert ha hannhund).

Dalmis og dobermann nevnte jeg jo over, og ville nok hatt brun av begge :P Så de er på listen jeg må bare tenke videre.

Føler liksom at korthårscollie sitter på toppen av listen, nå som vorsteh er lagt litt på hyllen.

Jeg tror ikke du tror jeg anbefaler springer, det vil jeg bare presisere. :o Men jeg bruker den rasen som eksempel siden jeg har den selv, og for å illustrere at "uvanlige" raser kan brukes til (hobby)trekk. Jeg bruker også rasen som eksempel siden jeg kjenner den godt, det var altså ikke et forslag til hva du skulle ha, for du vil jo ikke ha noe særlig pelsstell. :D

Beklager Emma, dette innlegget er gått meg hus og forby. Selvfølgelig er jeg klar over at avl ikke bare er å skaffe seg en champion og første beste hannhund. Så det er helt på plass.

Grunnen til at jeg kjøper hannhund er at jeg føler at det er det kjønnet jeg vil ha, det føles riktig ut. Dessuten er det en fin måte å orientere seg inn i hundeverden på, og da er det lettere å bli kjent med utenlandske oppdrettere for da evt. kjøp av tispe senere. Og om hannen min har gode resultater både her og der, og generelt har mye å gi rasen, så skal du ikke se bortifra at det finnes en oppdretter med en tispe som passer nettopp til ham.

Jeg vet jo ikke om de skulle passe sammen, for jeg vil jo velge beste hannhund til henne. Forutsatt at hun er noe å avle på i det hele tatt. Men avl er bare en mulighet jeg ønsker å ha, altså ønsker jeg å velge meg en rase som jeg kunne tenke meg å ha flere individer av ;)

Hvorfor kommer du lettere i kontakt med utenlandske oppdrettere fordi du har hannhund? Og hvorfor skal du komme i kontakt med utenlandske oppdrettere? Man kan jo gjerne ta kontakt med de selv, også hvis man har tispe. ;) Men hvorfor skal du ut av landet? Vet du allerede at den rasen du skal kjøpe har bedre/mer interessant genmateriale i utlandet? :icon_redface: Ellers skjønner jeg tanken din om å skaffe deg hannhund, og det er forsåvidt en grei tanke det, jeg bare stusser over dette med utenlandske oppdrettere...

Avlstankene mine kommer ikke helt frem, før nå da, fordi jeg rett og slett ikke har sett behov for å kartlegge det så direkte. Og da det faktisk ikke er vesentlig til rasevalg. Man kan evt. ta det i en tråd om avl. Som jeg sa rett over, er det egentlig bare muligheten jeg er ute etter. Eller jeg vil tilføre rasen noe, ved å få meg et godt individ av rasen, og merittere det for å vise at det kan gjøre rasen "bedre".

Det høres ut som om du skulle kartlegge avlstankene dine litt bedre synes jeg da. :P Mulig du har en skrivefeil der, og at du mener du ikke har hatt behov for å si for mye om avlstankene dine, men når du først er inne på det så synes jeg du burde tenke mer over hva du egentlig mener. Det høres unektelig litt rart ut å skulle forbedre en rase du pr dags dato ikke vet hvilken rase er. At du er villig til å gjøre både det ene og det andre for å merittere hunden, men du vet ikke hvilke meritter hunden som rase bør ha.. :whistle: Ser du har moderert deg litt til å ville ha en hund uten for mye brukskrav, og det er jo greit. Da kan du jo kjøpe cairn eller mops som ikke har noen krav, kjøpe etter de fremste utstillingslinjer og avle ivei. Eller..?

Rasene er kun nevnt for å gi folk et bilde avhva jeg liker av hund, generelt basert på utseende, da jeg har lite kjennskap til mange av rasene.

Er tanken at du skal bli så godt kjent med rasen FØR du kjøper den at du vet hva som må forbedres, og kjøper linjer hvor dette er på plass? Jeg skjønner du ikke kan påstå å kjenne noen av disse rasene du foreslår så godt, men du må jo ha noen meninger om hvordan de er, siden du har lyst på en av de? Man skal jo heller ikke velge rase på bakgrunn av kun utseende. Ikke at jeg tror du har tenkt å gjøre det, men kanskje du likevel begynner i litt feil ende?

Ang. Tinka, så er jeg kanskje evig optimist, men jeg er sikker på at det vil gå bra. Det blir jo en del jobb, men sånn er det når man kjøper seg valp. Mye individuell trening må inn, og ellers kan det være behov for å skille de om leken blir for voldsom og lig. Nå legger Tinka seg ofte i vinduskarmer, så hun vil lett kunne komme seg unna om det skulle være raskt behov.

For å si det sånn, familien har kun store hunder, og det har aldri vært et problem, selv ikke ES-valpen.

Og dukker det opp problemstillinger, så løser man det der og da.

Det høres jo veldig "politisk korrekt" ut da.. Altså, jeg tror ikke det blir noe problem med Tinka og den nye, men det høres litt vel "enkelt" ut når du sier det på den måten. :P Det er ikke bare å skille de når leken blir for heftig, og å aktivisere de hver for seg. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at det er slitsomt å ha to forskjellige raser som ønsker to forskjellige aktiviseringsmåter. Den ene kunne fint bare gått en tur løs, den andre vil gjerne trene og bruke hodet/nesen. Og når hverdagen kommer med jobb og kanskje familie, hus og hage som skal stelles, så er det faktisk begrenset hva man orker og får tid til. Det er utrolig greit om hundene kan gjøre det samme, sånn at man kan ta to fluer i en smekk. :D

Jeg kan også si at jeg for nå har måttet legge vorsteh på venteliste, da jeg rett og slett ikke ser at jeg har mulighet til å garantere en 1. premie i AK på jaktprøve. Og jeg vil ikke at det skal stå i veien for et evt. championat, da kjenner jeg meg selv såpass til at jeg hadde blitt veldig frustrert og lei.

Så jeg holder meg til raser som ikke har spesielle brukskrav. Trekking er også noe som kun kommer til å være hobby, altså om jeg konkurrer så er det for gøy, evt. for å komme på siste plass hver gang, men forbedre tiden, teknikken og samarbeidet med hunden. Samt hundens fysiske form.

Sykling og kløving er fysiske aktiviteter som jeg bl.a. ønsker å drive med for å ha en sunn og god hund. Som jeg da kan trene med, i tillegg til at den vil se bedre ut i utstillingsringen.

Jeg synes at mtp hva du nå har spesifisert at du vil bruke hunden til, så høres det riktig og fornuftig ut at du legger vorsteh på hyllen. I alle fall hvis du tenker litt langsiktig og tenker avl. ;) For å være litt ærlig og kanskje brutal, og som jeg forsåvidt har vært inne på før, så høres det ut som om du skal ha en ganske normal, aktiv hund. Er den i tillegg korthåret uten mye pelsstell, er vel ting på topp? :D Du skal bruke den til noe krevende fysiske turer (trekk, kløv, hurtige turer hvor den må klare å henge med ved en sykkel/ski/jogging), og du vil trene litt hodebry (freestyle, agility) på hobbybasis (?). Det finnes veldig mange hunder som ville synes et slikt liv er topp! Utstilling kommer jo i tillegg, så da trenger du jo en renraset hund. Det burde ikke være veldig hokus pokus å finne en rase til deg, og kanskje burde ikke hovedpri være at du elsket utseendet på den?

Det neste kravet som er kommet opp etter all praten om kjemi og lig, er at jeg må kunne kjøpe valpen fra en oppdretter i nær omkrets. Altså sånn at jeg får besøkt valpene titt og ofte. Samt at det finnes et nettverk med rasen i Norge, sånn at det ihvertfall er litt sosialt å gå på utstilling.

Derfor faller Canaanhunden også bort, da det er en altfor liten rase i Norge, og vanskelig å få tak i gode individer.

Så av mine topp tre, så er det kun korthåret collie igjen. Derfor blir jeg å fortsette å sette meg inn i linjer, oppdrettere, individer, fra sist gang, da jeg vurderte samme rase veldig seriøst. Da gjenstår det bare å se om magefølelsen fortsetter å være god etterhvert som jeg møter forskjellige individer.

Om ikke, så er det tilbake på scratch ;)

Kjemi er oppskrytt. Det høres sikkert merkelig ut at noe slikt kommer fra meg, men jeg tror at det er viktig å ikke henge seg opp i det. Dårlig kjemi hører sjeldenhetene til, god kjemi det samme. Normal kjemi er å forvente, og de aller fleste har vel normal kjemi med de aller fleste av hundene de deler livet sitt med. Jeg har normal kjemi med Tulla, og jeg så ikke henne før jeg hentet henne. Da syntes jeg hun var stygg, og hun var dessuten mye større enn jeg hadde forestilt meg! :P Man vokser etterhvert sammen, og den stygge, rynkete valpen er nå min gode Tulle-mor. :yes: Aynï fulgte jeg mye lengre - jeg var til og med med på parringen! Det hjalp fint lite dessverre.. :) Så ikke heng deg opp i at du må ha en umiddelbar nærhet til kullet, det er så utrolig mye viktigere at oppdretter har hunder som tilfredsstiller dine krav ellers, spesielt hvis du skal avle! På den andre siden kan oppdretter være en fin støtte å ha, spesielt hvis de bor nært deg. På den tredje siden - hvem vet hvor du flytter om tre år? Kanskje havner du på andre siden av landet? Så nei, ikke heng deg opp i at oppdretter skal bo nært deg, kjemien vil etter all sannsynlighet komme. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner har to GD. Kanskje snart tre og jeg har virkelig inntrykk av at de kan være ganske sta og egen. De gjør omtrent det de vil og kan virke veldig vimsete. Den ene hun har varsler en god del uten at det er noe å varsle for.. ;) Sånn passe førerorienterte, men alt annet er også spennende å følge med på. Blir de lei av noe så gidder de nesten ikke å høre.. ;)

De har vært med på snørekjøring, men egner seg vel best som selskapshunder og utstillingshunder..

Men nå kan jo jeg har møtt to usedvanlige individer av rasen da, ikke vet jeg, men det er det inntrykket jeg har fått.

Tror nok ikke den hadde blitt optimal for ditt bruk. Heller Vorsteh tror jeg.

Ja de er noen ganger rimelig stae, men med riktig belønning gjør de det meste :whistle: Varsling kommer veldig an på tror jeg. Den elste min boffer når det ringer på døra og ho lille kan boffe pga TV og liknende, men ho roer seg når Kita ikke gidder å si noe :D

Kita elsker å gå spor og er blitt ganske flink! Går vinkler og skal starte med gjenstander i sporet snart :D LP er også greit, momenter for LP1 er på plass, så vi jobber med LP to momenter nå :o Først brukte vi godis, men det var ikke bra nok, leke fungerer mye bedre. For da skaper man iver og kjapphet i momentene :lol:

Litt vimsete er de, men de elsker å være med der det skjer :yes: En tong hund som kan trekke og bære tungt i voksen alder, men ingen konkuransehund innen kjøring, da de blir for tunge... :)

Du møtte jo to ganske forskjellige individer i helgen, så du har sikkert gjort deg opp en liten mening om hvordan de er :D

Kanskje det blir en liten Kitabeby på deg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du tror jeg anbefaler springer, det vil jeg bare presisere. :P Men jeg bruker den rasen som eksempel siden jeg har den selv, og for å illustrere at "uvanlige" raser kan brukes til (hobby)trekk. Jeg bruker også rasen som eksempel siden jeg kjenner den godt, det var altså ikke et forslag til hva du skulle ha, for du vil jo ikke ha noe særlig pelsstell. :D

Hvorfor kommer du lettere i kontakt med utenlandske oppdrettere fordi du har hannhund? Og hvorfor skal du komme i kontakt med utenlandske oppdrettere? Man kan jo gjerne ta kontakt med de selv, også hvis man har tispe. :P Men hvorfor skal du ut av landet? Vet du allerede at den rasen du skal kjøpe har bedre/mer interessant genmateriale i utlandet? :icon_redface: Ellers skjønner jeg tanken din om å skaffe deg hannhund, og det er forsåvidt en grei tanke det, jeg bare stusser over dette med utenlandske oppdrettere...

Det høres ut som om du skulle kartlegge avlstankene dine litt bedre synes jeg da. :P Mulig du har en skrivefeil der, og at du mener du ikke har hatt behov for å si for mye om avlstankene dine, men når du først er inne på det så synes jeg du burde tenke mer over hva du egentlig mener. Det høres unektelig litt rart ut å skulle forbedre en rase du pr dags dato ikke vet hvilken rase er. At du er villig til å gjøre både det ene og det andre for å merittere hunden, men du vet ikke hvilke meritter hunden som rase bør ha.. :whistle: Ser du har moderert deg litt til å ville ha en hund uten for mye brukskrav, og det er jo greit. Da kan du jo kjøpe cairn eller mops som ikke har noen krav, kjøpe etter de fremste utstillingslinjer og avle ivei. Eller..?

Er tanken at du skal bli så godt kjent med rasen FØR du kjøper den at du vet hva som må forbedres, og kjøper linjer hvor dette er på plass? Jeg skjønner du ikke kan påstå å kjenne noen av disse rasene du foreslår så godt, men du må jo ha noen meninger om hvordan de er, siden du har lyst på en av de? Man skal jo heller ikke velge rase på bakgrunn av kun utseende. Ikke at jeg tror du har tenkt å gjøre det, men kanskje du likevel begynner i litt feil ende?

Det høres jo veldig "politisk korrekt" ut da.. Altså, jeg tror ikke det blir noe problem med Tinka og den nye, men det høres litt vel "enkelt" ut når du sier det på den måten. :P Det er ikke bare å skille de når leken blir for heftig, og å aktivisere de hver for seg. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at det er slitsomt å ha to forskjellige raser som ønsker to forskjellige aktiviseringsmåter. Den ene kunne fint bare gått en tur løs, den andre vil gjerne trene og bruke hodet/nesen. Og når hverdagen kommer med jobb og kanskje familie, hus og hage som skal stelles, så er det faktisk begrenset hva man orker og får tid til. Det er utrolig greit om hundene kan gjøre det samme, sånn at man kan ta to fluer i en smekk. :D

Jeg synes at mtp hva du nå har spesifisert at du vil bruke hunden til, så høres det riktig og fornuftig ut at du legger vorsteh på hyllen. I alle fall hvis du tenker litt langsiktig og tenker avl. :P For å være litt ærlig og kanskje brutal, og som jeg forsåvidt har vært inne på før, så høres det ut som om du skal ha en ganske normal, aktiv hund. Er den i tillegg korthåret uten mye pelsstell, er vel ting på topp? :o Du skal bruke den til noe krevende fysiske turer (trekk, kløv, hurtige turer hvor den må klare å henge med ved en sykkel/ski/jogging), og du vil trene litt hodebry (freestyle, agility) på hobbybasis (?). Det finnes veldig mange hunder som ville synes et slikt liv er topp! Utstilling kommer jo i tillegg, så da trenger du jo en renraset hund. Det burde ikke være veldig hokus pokus å finne en rase til deg, og kanskje burde ikke hovedpri være at du elsket utseendet på den?

Kjemi er oppskrytt. Det høres sikkert merkelig ut at noe slikt kommer fra meg, men jeg tror at det er viktig å ikke henge seg opp i det. Dårlig kjemi hører sjeldenhetene til, god kjemi det samme. Normal kjemi er å forvente, og de aller fleste har vel normal kjemi med de aller fleste av hundene de deler livet sitt med. Jeg har normal kjemi med Tulla, og jeg så ikke henne før jeg hentet henne. Da syntes jeg hun var stygg, og hun var dessuten mye større enn jeg hadde forestilt meg! :P Man vokser etterhvert sammen, og den stygge, rynkete valpen er nå min gode Tulle-mor. :) Aynï fulgte jeg mye lengre - jeg var til og med med på parringen! Det hjalp fint lite dessverre.. :D Så ikke heng deg opp i at du må ha en umiddelbar nærhet til kullet, det er så utrolig mye viktigere at oppdretter har hunder som tilfredsstiller dine krav ellers, spesielt hvis du skal avle! På den andre siden kan oppdretter være en fin støtte å ha, spesielt hvis de bor nært deg. På den tredje siden - hvem vet hvor du flytter om tre år? Kanskje havner du på andre siden av landet? Så nei, ikke heng deg opp i at oppdretter skal bo nært deg, kjemien vil etter all sannsynlighet komme. :yes:

Jeg starter svaret med å si at jeg er håpløs på å skrive. Jeg føler virkelig at alt jeg prøver å få frem blir mistolket.

For nå har jeg falt på korthåret collie, derfor er alt skrevet med det som utgangspunkt. Så da kan jeg starte, og skal prøve å formulere meg så godt som mulig

Jeg føler at det er lettere å komme i kontakt med andre oppdrettere og eiere av rasen osv. om man har et individ av rasen selv. Denne gangen skal jeg ha hannhund, magefølelsen sier det, alle navnene jeg kommer på er til hannhund, og når jeg tenker/snakker om min neste hund så sier jeg ham. Dog, skal jeg ikke si at hvis det ikke dukker opp hannhunder, så venter jeg på en ny parring, da kan det godt tenkes at jeg revurderer. Men akkurat denne gangen, så er ønsket hannhund.

Dette valget har ingenting med evt. avlsplaner å gjøre.

Bruksområdene for meg kommer til å være freestyle, agility, mulig at jeg tar opp lydighet igjen. Og for å holde hunden i form fysisk vil jeg bl.a. sykle, kløve og gå på ski. I tillegg kommer jeg til å stille ut hunden, selvfølgelig med et mål om championat, men også fordi jeg syntes det er gøy og spennende.

Når det kommer til avl, så blir det jo ikke mye av det fra min side. Men jeg ønsker å kunne få vist frem en hund som kan ende opp som potensiell avlshanne. Derimot er ikke det noe jeg er garantert, og det må tas som det kommer. Grunnen til at jeg har kikket litt på utlandet er fordi det er en forholdsvis liten rase i Norge, og jo større genpool jo bedre.

Du har forresten rett i hva slags hund jeg ser etter, utenom at agility og freestyle kommer til å være på konkurransenivå, samt skal jeg prøve meg på LP igjen, selvom kjemien ikke stemmer der med Tinka foreløpig (mulig at det kommer etterhvert, vi skal fortsette å prøve oss). I tillegg er jeg glad i litt sjeldne raser (dog blir Canaanhund for ekstremt), altså selvom Golden passer fint inn i kravene, så er det stikk motsatt av hva jeg ser etter.

Og ja det er ikke bare bare å ha to hunder, men det klarer jeg. Dette er et eget og gjennomtenkt valg, og jeg tror jeg har forberedt meg på det verste for jeg ser virkelig for meg en valpeperiode hvor det vil være mye individuell trening av dem begge, hvor mye av dagene mine vil gå på å få aktivisert/trent og luftet begge. Men det har faktisk gått greit med Chico (den korte perioden jeg hadde ham), i tillegg snakker vi om at jeg skal ha ham noen måneder fremover, mens Iver blir voksen. Sånn at mamma kan konsentrere seg mer om valpen, og jeg kan prøve det å ha to så vidt forskjellige hunder sammen.

Ang. å kjøpe valp i Norge er vel det at jeg kanskje føler meg tryggere, og jeg får godt kontakt med min første oppdretter. Og det blir lett å få hjelp, både til utstillingstrening osv. Men på den annen side så kan jeg sikkert alliere meg med en norsk oppdretter, eller norsk collie-eier for den saks skyld. Andre aktuelle land er jo Sverige og Finland, så det er ikke andre siden av jordkloden liksom.

Nå er jeg ikke låst på korthåret collie, men jeg skal la valget falle på det, sånn at jeg kan få kjent litt på det for å se om det føles riktig :P

Håper du forstår litt mer hva jeg mener, og at avl virkelig ikke er et stort tema for meg nå. Jeg vil sette meg mye mer inn i rasen, gjerne via et eget individ før jeg går steget å kjøpe meg en tispe.

Etter min forståelse til nå så er det å merittere en korthåret collie først og fremst utstilling, deretter kanskje litt LP og agility, noen MH-tester også. Dette er da utstillingslinjene jeg tenker på, og jeg kommer til å holde meg innenfor det. Da jeg føler at LP og agility ikke er fryktelig tøffe hundesporter som krever skyhøye mentale resultater ;) Og også i fare for å få en hund som blir for mye. Dette er fortsatt noe jeg må erfare og lære mer om, ved å treffe flere og flere individer!

Ja de er noen ganger rimelig stae, men med riktig belønning gjør de det meste ;) Varsling kommer veldig an på tror jeg. Den elste min boffer når det ringer på døra og ho lille kan boffe pga TV og liknende, men ho roer seg når Kita ikke gidder å si noe ;)

Kita elsker å gå spor og er blitt ganske flink! Går vinkler og skal starte med gjenstander i sporet snart :P LP er også greit, momenter for LP1 er på plass, så vi jobber med LP to momenter nå ;) Først brukte vi godis, men det var ikke bra nok, leke fungerer mye bedre. For da skaper man iver og kjapphet i momentene :P

Litt vimsete er de, men de elsker å være med der det skjer :P En tong hund som kan trekke og bære tungt i voksen alder, men ingen konkuransehund innen kjøring, da de blir for tunge... :P

Du møtte jo to ganske forskjellige individer i helgen, så du har sikkert gjort deg opp en liten mening om hvordan de er :P

Kanskje det blir en liten Kitabeby på deg :lol:

Jeg syntes virkelig de er fantastiske, og selvom valget er litt korthåret collie, så klarer jeg liksom ikke å gi slipp på GD. Som også for meg har vært en drøm siden jeg var liten.

Kitababy! YEH! Så kan Chico endelig få seg en ekte kjæreste :P Hihi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagene går. Litt for mye ramp fremdeles, elsker å bite og hoppe høyt. Har vært på et kurs som ble ferdig for et par uker siden, og begynner på et nytt kurs på mandag.
    • Her går det i vom og hundemat, rett og slett fordi oppdretter begynte med det. Latte er nå 4 mnd. Synes det både er lettvint og greit, virker som hunden trives med maten, og det blir mindre avføring enn med tørrfôr. Har ikke regnet på om det lønner seg da. Vi har kjøpt 9 kgs esker med puppy easy pack.
    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...