Jump to content
Hundesonen.no

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

"Trass-alder" eller noe.. Mammsen er i alle fall helt uinteressant!

Recommended Posts

Theo er nå blitt 4,5 måneder gammel og er en veldig nysgjerrig, glad og imøtekommende valp. Skal helst hilse på alt og alle og snuser på hver lille krik og krok når vi er på tur. For ca halvannen måned siden begynte vi å trene aktivt på innkalling, jeg plystrer og roper på en bestemt måte og hvis han kommer får han godbit. Dette lærte han kjemperaskt og jeg var helt imponert over hvor flink han var. Han kom hver gang jeg plystret på han! :blink: Det var da..

Dette er nå: Jeg plystrer og roper på akkurat samme måten som tidligere, men han enser meg ikke engang! :ahappy: Noen ganger snur han seg riktignok og ser på meg, men hvis ikke jeg vifter med godteposen da så har han absolutt ingen planer om å komme... Flere jeg har møtt på har sagt at jeg må gjøre meg mer interessant, jeg må få han til å VILLE komme til meg fordi det er gøy, men problemet nå er at han løper så langt bort (evt inni masse busker og kratt) slik at han ikke ser meg lenger! Og da er det ikke så lett å hoppe rundt og leke klovn for at han skal komme! Jeg har også forsøkt å plystre på andre måter, rope på andre måter o.l, men det er helt nytteløst! What to do??? :ahappy:

Jeg kjøpte noen bøker om valper og atferd før vi fikk Theo og i den ene boken der så stod det at valpene av og til kommer i "trass-alderen". Da virker det som om de har glemt alt de har lært og de er kort sagt rimelig håpløse når det gjelder lydighet. Det stod også at man ikke skal lære dem noe nytt i denne perioden, og det har vi heller ikke gjort. Men det er viktig å presisere at dette gjelder bare innkalling. De andre kommandoene han har lært som sitt, ligg, gi labb, bli og legg seg fungerer ypperlig! :blink:

Er en smule oppgitt nå så håper noen kan komme med noen gode kommentarer til dette! :ahappy:

Share this post


Link to post
Share on other sites

På med langlina!

Det jeg gjorde med minstefrøet her var at jeg ikke alltid ropte på henne, men plystret, gikk en annen vei, noen ganger ropte jeg navnet, noen ganger kom - og noen ganger kom hun inn bare for derfor. Hver eneste gang hun kom inn til meg fikk hun ros og godis, enten jeg hadde kalt på henne eller ei. Nå er hun 2 1/ og hun kommer hver eneste gang jeg kaller henne inn.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Gjør som LinKr her sier. Belønning for å holde kontakt med deg på tur, innkalling når du er sikker på at han kommer (med masse belønning), langline når du ikke er sikker på at han kommer. Trekk pusten dypt, ha is i magen, og husk at han er unghund og at det går over. :ahappy: Tålmodighet. Gud, som jeg hater det ordet iblant... :ahappy:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :ahappy: Lykke til, da :blink:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :D Lykke til, da :P

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tur! :whistle: Har vært oppe i skauen her og lekt en times tid. Trasket avgårde med sekken full av leker, NYE godbiter, og ikke minst optimisme og masser av pågangsmot! I dag skal vi være flinke, tenkte jeg! :D Først møtte vi på et ektepar med to schnauzer'e, men da var Theo i bånd så det gikk helt fint. Jeg slapp han løs slik at de fikk leke for de kom så godt overens. Det var visst helt toppers! De storkoste seg! Da de skulle gå videre måtte jeg ta Theo i bånd igjen for da var det UMULIG å få han med seg, ikke engang de nye godbitene var interessante da! ;) Men etter noen meter fikk jeg han til å fokusere på meg igjen slik at jeg kunne slippe han løs. Vi stoppet på en stor, åpen plass inne i skogen der vi pleier å leke. Der får han løpe rundt og gjøre som han vil og så kaller jeg han inn når jeg synes han snuser seg litt langt bort. MEN, jeg prøvde å kalle han inn ved bruk av leker i dag (hadde til og med favoritt pipe-leken hans med!), men det gikk rimelig dårlig! Han snudde ikke på hodet engang! :) Så jeg måtte ty til de nye godbitene, det funket litt bedre! :D Noen ganger tok det litt tid før han kom, men han KOM i alle fall! Så jeg føler vi er kommet et skritt i riktig retning! Ooohh happy days! :P Måtte bare dele dagens høydepunkt! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ikke for å være slem - men det er faktisk båndtvang. Du har en jakthund med instinkter, greit han er bare 4,5 måned, men han kan fint skremme vilt selv om han er liten. Du sier jo selv at han er veldig nysgjerrig, og finner han et reir på bakken så kan du nok rope til du blir blå uten at han kommer. Langline er et veldig kjekt redskap som gir deg kontroll samtidig som han får følelsen av å være litt løs.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hehe, det er godt å høre at det er flere som har det slik! Frost er også 4.5 mnd nå, og nå er verden MEGET spennende, og hun er liksom ikke like avhenge av meg lengre...Blitt "voksen" kan du skjønne :whistle:

Men vi bruker alltid langline på hu nå pga båndtvangen, og hun er egentlig meget flink til å komme inn til meg hver gang jeg kaller på hu i skogen om vi er aleine. Men er det andre folk eller dyr, da kan hun bare glemme meg, og da hjelper det svært lite hva jeg har med meg av godbiter. På valpekurset er innkallingen toppers, men det er litt anderledes.

Men jeg tenker, de er bare 4.5 mnd gammel, så man kan liksom ikke forvente alt heller. Men med langlina med/på så gjør den innkallingen mye lettere når man går tur med slike "fluehoder" som de er i denne alderen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ørgh, ja, jeg merker at N blir eldre også. Virker som om han plutselig har oppdaget at "Hey! Jeg har egen vilje, jo! Kult!" :whistle: Så han har blitt litt striere/staere og mer "oppfinnsom". Nå har han alltid vært ganske trygg og selvstendig, da, så det har virkelig ikke vært lett å hamre inn i skranglekassa at det lønner seg å høre på mor; men nå må jeg virkelig være frk. Superkul for at han skal gidde å høre etter. Jeg tenker litt sånn, da, at når jeg belønner ham feks for at han kom på innkalling, så er det ikke fordi han kom denne gangen, men for at han skal komme neste gang. Det fungerer sånn passelig akkurat nå om dagen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Håper da ikke det! Blåfargen er en genfeil assosiert med en rekke helseproblemer. Legg dette til alle andre helseproblemer rasen har. Fargen er heller ikke i følge rasestandarden. Nå har ikke akkurat oppdrettere av fransk bulldog satt helse i forsetet, de har påført en rekke hunder masse lidelse, så det er sikkert noen som tar det enda et knepp videre. Jeg ville aldri handlet hund hos noen slike. 
    • Jeg tenker at kastrerte hanner ikke vil bli like maskuline som de kunne blitt siden testosteron bidrar til å utvikle og opprettholde kjønnskarakteristikk. Lave testosteron-verdier vil generelt være mindre gunstig for kjønnspreg. Venter man til hunden er i puberteten får hunden utvikle mer kjønnspreg enn hvis man kastrerer en valp, men den vil aldri bli så maskulin som den kunne blitt om den hadde fått være intakt. Samtidig er det en genetisk faktor i hvor bred og muskuløs en hann kan bli. Brødre er ikke identiske genetisk, å se på en inntakt bror er ikke nødvendigvis noe godt mål på hvor maskulin den kastrerte broren kunne blitt. En bror kan ha anlegg for å bli mer maskulin enn en annen bror, hvor like brødrene blir i masse og kjønnspreg avhenger mye av hvor genetisk homogene de er på dette punktet. For å svare helt konkret: ønsker man en maskulin hanne med godt kjønnspreg, behold den inntakt så lenge som mulig. Jeg ser på min hanne at det har skjedd store endringer fra han var 2 år og til han nådde sitt fulle potensial i en alder av kanskje 7 år.
    • Heldig vis , de vet jo ingenting når de er så små  Ikke kan de være med på noe særlig heller , godt de gror
  • Nylig opprettede emner

×