Gå til innhold
Hundesonen.no

"daffedager"


Kaja

Recommended Posts

Mange forskjellige meninger ute å går. Har også fått skikkelig kjeft av en voksen dame fordi jeg ikke er på langtur med hunden hver dag, selvom han bare er 3 mnd og ikke blir noe mer hyper av å ha innedag. Er jo ute å lufter å går på do, men slapper av resten av dagen..

Er ikke alle dager man orker å gå flere timer på tur i skogen, selvom vi gjør det nesten hver dag.

Er jeg en slem hundeeier siden cosmo ikke får springe fritt og gå lange turer hver eneste dag? De dagene vi har daffedager har vi hjernetrening da. Men det holder vist ikke mener enkelte.

Hvordan har dere det hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innrømmer glatt at vi har "daffedager". I blant har vi et par dager i strekk, faktisk. Ganzie er vant til det, og har en suveren avknapp når vi er inne. Både hun og vår forrige hund var vant til det, og jeg synes det er veldig greit at de ikke skal forvente tre timer løpetur hver eneste dag. Det blir litt upraktisk dersom man blir syk noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er både sunt og bra for hunden å vende seg til rolige/daffe dager også

Når man eks blir syk etc så er det greit å ha hunder som takler det. Hunder er veldig tilpassnings dyktige og de har ingen problemer med en/noen rolige dager.

Jeg har også daffe dager innemellom.

Og har ikke dårlig samvittighet for det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 3 mnd gammel hund skal da ikke gå lange turer i skogen daglig! En 3 mnd gammel hund skal sose rundt i hagen og fange fluer!

Etter min mening burde alle hunder tåle en dag i ro uten å gå på veggen. Odin tåler ihvertfall et par dager - et must da jeg fikk ham, siden jeg var delvis sykemeldt pga. utbrenthet. Nå har han fortsatt 1-2 dager i uken "fri", litt avhengig av hva vi gjør ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er viktig det. Men jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet om hun får flere daffedager etter hverandre.. Men en innimellom er helt greit, og når jeg får en hund med litt høyere energinivå enn Ella kommer jeg bevisst til å legge det inn. Viktig at de lærer å slappe av også, det trenger ikke alltid å skje noe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Sånn har jeg også gjort det. Og syns det er viktig at de takler dager hvor det ikke skjer stort pga sykdom f.eks.

Så syns virkelig ikke at man skal sitte med dårlig samvittighet for at man ikke er ute flere timer om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har leddproblemer, så hun skal helst ha samme nivå trening hver dag, men hun fixer bra å ha en daffe dag innimellom, men flere dager på rad, da får jeg dårlig samvittighet.

Jeg skaffet meg hund fordi jeg liker å gå på tur, så det er nesten jeg som ikke klarer å daffe, husker egentlig ikke sist vi hadde en daffe dag med kun tisse turer.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er det faktisk ganske ofte her i huset. Når jeg jobber helg så er det faktisk bare hagen eller "tusletur" som gjøres. Når jeg jobbet natt så går jeg i min egen verden så da blir det heller ikke mye.

Så det betyr at ca 2 ganger i mnd så har jentene 3 daffedager på rad der jeg mer eller mindre bare sover og de er ute i hagen. Min rase er regnet som litt mer aktiv enn de fleste, men de har absolutt ingen problemer med dette. Går jeg i sengen så går de i sengen, ligger jeg på sofaen så gjør de det også.

Tror ikke noen hund har vondt av det, iallefall ikke valper/unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte daffedager og det er slik jeg vil at hun skal fungere. Hun kan alltids ta det igjen på treningen og bruke maksimum energi da. Noen ganger har man mye skolearbeid, andre dager er det andre ting som tar hele dagen. I tillegg vil jeg at hun skal takle dager hvor jeg er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på tre måneder skal vel ikke ha langturer i det hele tatt, sånn egentlig... Her daffer vi i et eneste kjør. Men vi kan også ha perioder der vi går langtur flere dager i strekk, trener spor flere dager i uka, trener masse freestyle eller AG. Vi gjør det jeg vil, vi :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har daffedager vi også. Jeg får dårlig samvittighet om det blir flere dager på rad (f eks i forbindelse med eksamen, ekstrajobbing, sykdom osv), men daffedager nå og da har de bare godt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Som flere sier er jo din så ung og skal uansett ikke ha så mye mosjon enda :icon_confused:

Ellers henger jeg meg på RenateA kjøpte hund for jeg liker gå turer så har aldri daff dager vi.Ved sykdom greier hun kjempe fint små turer noen dager ingen problem hun tilpasser seg lett som bare det.Men,ved sykdom har jeg som oftes noen som hjelper til med langturene så går jeg de korte.Fungerer fint :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er helt greit synes jeg, og jeg synes også hunden skal kunne takle det. Har vært litt bevist på det fra starten av og, vil ikke ha en hund som maser etter klokken og skal ha det og det hver dag. Nå har det blitt litt klokkemasing når jeg kommer hjem fra jobb, men det får gå, men sånn ellers så går han ikke av hengslene om han ikke får kveldstur etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor alene og har hund, så MÅ det bli daffedager innimellom.

Selv for min særdeles aktive type hund, ser det likevel ut som at det viktigste er å være "i flokk".

Sove sammen f.eks er en typisk flokk "aktivitet".

Så det gikk forbausende bra da jeg for første gang (etter 3 års samliv) ble skikkelig syk forleden og bare maktet å få til tisselufting over flere dager. Hun fikk være på soverommet, ligge ved senge enden, tygde bein av og til,- ekstremt "daffete", syntes nå jeg, men hun fant seg fint til pass med det.

Det kan heller forekomme litt "mas" av og til - f.eks går til døren - komme med leker, osv - på hverdager når matmor ikke følger opp, men ellers er oppegående.

Dermed slenger jeg meg nå gjerne på sofaen med en god bok, video eller TV når vestlandsværet eller annet tilsier daffedager, og har lagt vekk alt om stressfaktorer for oss begge, og dårlig tursamvittighet for meg.

En inneaktivetetsøkt spanderes likevel gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har vi hatt et bedagelig hundeliv. Det går helt bra forsåvidt, for Frost er med overalt, dvs om vi skal til svigers eller bort et sted, så er hu med, og så lenge hu får litt hjernetrim så tar hun det meget bra. Men så er hu jo bare 4mnd fortsatt, så noe lengre turer hver dag er det jo ikke til vanlig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

N er 4 mnd gammel, så vi har nesten bare daffedager, vi :hmm: Vi går stort sett tisseturer, men også en litt ordentlig tur daglig der han lukter på blomstene, leker og løper litt løst. Og trener på ting, hihi. De turene varer kanskje 1 time, men da ligger han og gnager på ting minst 2/3 av tida, og at det tar så lang tid er mest fordi han sitter og ser på noe, at vi trener på ting, og den nevnte liggende gnaginga. En gang i blant møter han andre hunder og gjør ting som varer bittelitt lengre.

Men jeg også stresser litt med å ha rolige dager, der vi ikke har noen langturer, bare koser og daffer, går maks rundt kvartalet (bittesmå kvartaler her, altså) og stort sett holder oss inne for å bite i stykker møblene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går helt fint med rolige dager her også. Blir vel litt hva en gjør det til tenker jeg.... Har vi feks hatt en uke med mye aktivitet og stimulering hver dag, kan Ace mase litt ekstra om det blir mer enn en daffedag. :hmm: Men synes han generelt er roligere og avslappet etter denne kastreringen for to mnd siden. Passer ypperlig i forhold til valpen nå også. Men gleder meg til de dagene hvor det blir full fres igjen og valpen tåler gode fjellturer osv osv :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er meg den mest naturlige del av hundeholdet, på lik linje med gode turer og hjernetrim. Alt er med på å skape en fin hund som fungerer i et normalt samfunn, som kan passes av andre uten å ha sære behov og så videre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...