Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål


Marianne&Bianca

Recommended Posts

- Er sheltien veldig selskapssyk og bjeffer når den er alene hjemme?

- Røyter sheltien mye? Er det lett å rydde vekk hår på gulv og møbler før eventuelt gjester kommer??

- Er den allergivennlig? Har en i familien med allergi, men hun reagerer ikke når hun hilser på andre hunder lenger siden vi har fått hund selv (tror det er derfor)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Er sheltien veldig selskapssyk og bjeffer når den er alene hjemme?

- Røyter sheltien mye? Er det lett å rydde vekk hår på gulv og møbler før eventuelt gjester kommer??

- Er den allergivennlig? Har en i familien med allergi, men hun reagerer ikke når hun hilser på andre hunder lenger siden vi har fått hund selv (tror det er derfor)..

Sheltien er selskapssyk, veldig glad i å være med folkene sine! Men de kan fint trenes til å være alene hjemme. Jeg tok det veldig gradvis da min var liten, og nå bjeffer han ikke når han er alene.

Røyting er det jo en del av, jeg har en hann som røyter ganske likt hele året. Kan nok være forskjellig for tisper. Men det fine er at hårene som regel samler seg i "tafser" på gulvet, som er veldig lett å bli kvitt :blink: Pass på å børste lite og ofte, så holder det seg normalt sett til et minimum på gulvet.

Allergivennlig vil jeg nok ikke si Sheltien er, men den har jo lang pels, så kanskje hudcellene (som er det mange faktisk reagerer på), sitter jo langt inne. Men sånt erfarer man jo selv, noen dyr reagerer man på, andre ikke..men Sheltien er ikke regnet som er "allergivennlig" rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De liker seg best når de får være sammen med "flokken" sin, men jeg har ikke inntrykk av at det er noe problem å venne de til å være alene hjemme. Har ikke hatt noen problemer med mine der.

Jeg syns ikke de røyter særlig mye til å ha såpass med pels, men litt blir det jo, børster man regelmessig blir det mindre hår overalt. Og det som nå røytes av blir somregel fine hybelkaniner under soffan :blink: (Med andre ord enkelt å fjerne)

Allergi er fryktelig individuelt, så her må man nesten bare prøve seg frem, spiller liten rolle hva som nå kalles for allergivennlig.

men den lange pelsen er selvfølgelig et pluss for de som reagerer på hudavfall, det blir gjerne liggende inntil huden, godt gjemt under all pelsen, og man kommer dermed ikke så mye i kontakt med det som på en korthåret hund, men for de som reagerer på spytt osv spiller rase liten rolle.

Personlig har jeg god erfaring med sheltie og allergi(Er selv allergisk og har rasen i hus, og kjenner flere allergikere som ikke har reagert på gutta mine), men som sagt, det er individuelt, så man må bare prøve og se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...