Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på skuddredd hund?


ElinT

Recommended Posts

Hvis man har en bra hund, den er frisk, er eksteriørmessig bra, og er bra mentalt bortsett fra at den er skuddberørt. Ikke noen problemer med annet bråk enn skudd og avreagerer bra. Bør man da la vær å avle på den?

Ja, det kommer kanskje ann på rase, så jeg kan jo ta min Supra som eksempel. Og før noen begynner å spekulere, så har ikke jeg planer om å avle på henne, jeg er ingen oppdretter og har ikke planer om å bli det.

Men folk tror automatisk at jeg ikke skal ha kull på henne fordi MH'en hennes viste at hun er skuddredd (hun fikk 5 på skudd).

Hun gjorde ellers en fin MH synes jeg, hun er en pen hund, arbeidsvillig som bare det, bra avreagering, frisk fra topp til tå og en veldig trivelig hund. Litt vel hektisk til tider, men har en meget god av-knapp.

Jeg har derfor fått reaksjoner på hvorfor jeg ikke skal ha kull på henne, det gjør jo ikke noe at hun har 5 på skudd. Hun har ingen problemer med å bli i dekk/sitt under skudd, kommer det skudd mens vi er på ag banen så reagerer hun ikke. Hun funker flott til mitt bruk, LP, agility,litt bruks når vi har tid, turkompis og familiehund.

Jeg har fått komentarer på at hun er jo ikke jakt hund, belgere behøver jo ikke utsettes for skudd. De er jo gjeterhunder opprinnelig og behøver derfor ikke være skuddfaste. Noen har også sagt at de som vil satse på bruks kjøper uansett ikke belger etter utstillingslinjer.

Så, hva synes folket her? Er det ok å avle på skuddberørte hunder etter utstillingslinjer, evt gjeterhunder, andre hunder som ikke er jakthunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Det største spørsmålet er jo om flere søsken vil bli testet.

Og om det er normalen/forbedring av rasen å avle på skuddredd hund.

Alternative er å evt vente noen år og ta en FA. Se om det er noe som er forbedret om du mener hun ikke er skuddredd. (en 5 på MH er skuddredd ikke berørt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund er bra på ALLE andre områder, så synes jeg at man kan avle på den, ja. Det at en hund er skuddredd, er ikke i nærheten av så galt som hvis den er redd for mennesker o.l., mener jeg.

Hvis hunden din til og med kan jobbe (bli i dekk, trene agility), da ER det jo virkelig ikke noe problem! Et avkom kan man jo gjøre en liten jobb med og venne de til skudd helt fra en ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden din til og med kan jobbe (bli i dekk, trene agility), da ER det jo virkelig ikke noe problem! Et avkom kan man jo gjøre en liten jobb med og venne de til skudd helt fra en ung alder.

Det er MEGET få hunder som er skuddredde som greier å trene bort redsel. Mange har prøvd i bruks, og mange har misslykkes. Noen få har klart det. Skuddberørte er noe annet-der har flere lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt raseavhengig mener jeg. Der er forskjell på å avle på en skuddredd malle kontra en skuddredd chi. C er skuddberørt, men siden hun er den eneste av sine søsken som har gått MH og hun reagerer nada på fyrverkeri, torden eller annet leven så hindrer ikke det med å bruke henne i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ønsker å lage brukshunder, så for meg er det uaktuellt å avle på skuddredde og skuddberørte hunder. Jeg hadde heller ikke ønsket å kjøpe valp etter skuddredde/ berørte foreldre. Så lenge hunden er i gruppe 1 er det for meg ett vesentlig poeng i avlsarbeidet, men jeg forstår at andre har andre synspunkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største spørsmålet er jo om flere søsken vil bli testet.

Og om det er normalen/forbedring av rasen å avle på skuddredd hund.

Alternative er å evt vente noen år og ta en FA. Se om det er noe som er forbedret om du mener hun ikke er skuddredd. (en 5 på MH er skuddredd ikke berørt)

Ja, 5 er skuddredd ikke berørt. Men jeg vil ikke kalle en hund som kan jobbe under skudd for skuddredd men berørt, sånn ang min hund. Supra var bare ett eksempel, det er ikke om hun er berørt eller skuddredd jeg ville legge opp til diskusjon om, jeg har som sagt ikke planer om å avle på henne uansett. Men sånn generelt, er det bedre om hunden får 3-4 på skudd enn 5?

Og avl på skuddredd/berørt hund vil jo aldri bedre rasen på akkurat det punktet, men det kan jo være andre kvaliteter ved individet som bedrer rasen.

Hvis en hund er bra på ALLE andre områder, så synes jeg at man kan avle på den, ja. Det at en hund er skuddredd, er ikke i nærheten av så galt som hvis den er redd for mennesker o.l., mener jeg.

Hvis hunden din til og med kan jobbe (bli i dekk, trene agility), da ER det jo virkelig ikke noe problem! Et avkom kan man jo gjøre en liten jobb med og venne de til skudd helt fra en ung alder.

Skuddredsel er helt klart ett mye mindre problem enn om hunden er redd for mennesker ja og for mange er det ikke noe problem med skuddredsel i det hele tatt. Andre igjen synes å mene at skuddredde hunder burde ikke avles på uansett rase/bruks område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om skuddredsel og arv. Uttaleser fra Sundgren & Ekestam på spørmål rundt skudd og arv:

Är det ur avelssynpunkt någon skillnad på om en skotträdsla är medfödd eller inlärd? Jag hörde någon säga att hon använder sin skotträdda hane i avel med argumentet att han inte föddes skotträdd utan blev det av en kraftig nyårssmällare när han var tre år. "

"Hej, Det får nog ses som att sticka huvudet i busken att skylla på händelser under hundens uppväxt när den visar överdriven rädsla. Praktiskt taget alla hundar möter förr eller senare olika typer av överraskande händelser, starka ljud och annat skrämmande. Men långtifrån alla får bestående rädslereaktioner efter sånda händelser. Man bör ställa sig frågan varför den egna hunden plötsligt blir rädd som vuxen när det inte händer med flertalet hundar. Det är just förmågan att hantera och kontrollera rädsla och att komma tillbaka i balans som är en så värdefull egenskap hos hundar endera de bara skall hållas för sällskap eller om de skall arbeta i tuffare bruks-, jakt- eller tjänstehundssammanhang. Hälsningar Per-Erik "

Detta är eg en fråga som rör i hur hög omfattning arvet spelar in och i hur hög omfattning miljöpåverkan spelar in på en hunds rädsloreaktioner vid skotträdsla. En klassisk diskussion om arv och miljö alltså. Jag arbetar med en annan djurart men resonemanget bör vara motsvarande för hundar. Vid händelser som skapar starka rädslor kan man jämföra rädsloreaktionerna hos ett större antal individer som är utsatta för liknande miljöpåverkan. Resultat av sådana undersökningar har visat att några procent av individerna utvecklar starka rädslo/ångestreaktioner som kvarstår flera månader efter händelsen. Dessa kan man misstänka har en genetiskt förhöjd risk att utveckla rädsloreaktioner. Det stora flertalet individer utvecklar rädslo/ångestreaktioner initialt men dessa kvarstår ej som något problem efter några månader. Några procent av individerna utvecklar inte kraftiga rädslo- eller ångestreaktioner varken initialt eller efter några månader. Dessa brukar benämnas som "härdiga". Dessa härdiga individer har troligen en genetik som skyddar dem från starka rädslo-/ångestreaktioner. Detta resonemang tillämpat på hundavel innebär att man vill undvika att avla på de individer som efter en miljöpåverkan har kvarstående problem med rädsla som är betydligt större än för genomsnittet. Har hunden du har hört om utvecklat skotträdsla som är betydligt större än vad som är vanligt inom rasen så kan man misstänka att det beror på den hundens genetik. Många hundar genomlever nyårsaftnar med nyårssmällare men alla utvecklar inte lika stark skotträdsla. Din fråga är om det är någon skillnad mellan inlärd eller medfödd skotträdsla? Jag hoppas att exemplet ovan illustrerar att det är inte rädslan i sig som nedärvs. Det är benägenheten att lära in sådana rädsloreaktioner som nedärvs. Niklas Ekestam, psykolog

Mitt store spørsmål er: Om tispen din hver dag på en uke blir lagt i fellesdekk med skudd (5 min) uten å bli belønnet for annet enn siste skudd (som normal fellesdekk) ville da tispen din øke i reaksjon? Eller ha samme reaksjon?

Ja, 5 er skuddredd ikke berørt. Men jeg vil ikke kalle en hund som kan jobbe under skudd for skuddredd men berørt, sånn ang min hund. Supra var bare ett eksempel, det er ikke om hun er berørt eller skuddredd jeg ville legge opp til diskusjon om, jeg har som sagt ikke planer om å avle på henne uansett. Men sånn generelt, er det bedre om hunden får 3-4 på skudd enn 5?

Og avl på skuddredd/berørt hund vil jo aldri bedre rasen på akkurat det punktet, men det kan jo være andre kvaliteter ved individet som bedrer rasen.

For å svare enkelt: jeg tar ikke en hund i avl med 3 på skuddet. Jeg har faktisk endret hannhund pga 3 på skudd, selv om resten av MH var bra.

Om den hunden tar FA/Korad senere og får skuddfast kan jeg vurdere det igjen. Men da bør hele kullet være testet og skuddfaste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker å lage brukshunder, så for meg er det uaktuellt å avle på skuddredde og skuddberørte hunder. Jeg hadde heller ikke ønsket å kjøpe valp etter skuddredde/ berørte foreldre. Så lenge hunden er i gruppe 1 er det for meg ett vesentlig poeng i avlsarbeidet, men jeg forstår at andre har andre synspunkter.

Når man ønsker å lage brukshunder så vil jeg tro ingen er uenige i at avldyrene bør være skuddfaste. Du sier hele gruppe1, men er det vanlig å teste f.eks sheltie? Det vil jo være vanskelig for andre å vite om avlsdyrene er skuddfaste hvis de ikke har hatt noen form for test. Mener du da også at alle innenfor gruppe1 bør testes?

*klippe interessant lesning*

Mitt store spørsmål er: Om tispen din hver dag på en uke blir lagt i fellesdekk med skudd (5 min) uten å bli belønnet for annet enn siste skudd (som normal fellesdekk) ville da tispen din øke i reaksjon? Eller ha samme reaksjon?

For å svare enkelt: jeg tar ikke en hund i avl med 3 på skuddet. Jeg har faktisk endret hannhund pga 3 på skudd, selv om resten av MH var bra.

Om den hunden tar FA/Korad senere og får skuddfast kan jeg vurdere det igjen. Men da bør hele kullet være testet og skuddfaste.

Ja, jeg ser hva du mener og er enig. Jeg skjønner godt at du ikke vil avle på en med 3 på skudd, du driver jo med bruks og er avhengig av at hundene kan jobbe under skudd.

Men hva mener du om hunder som ikke skal brukes til bruks, men andre ting, og kanskje ikke behøver å høre ett skudd hele sitt liv? Er det uaktuelt å avle på skuddredd hund uansett bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt raseavhengig mener jeg. Der er forskjell på å avle på en skuddredd malle kontra en skuddredd chi. C er skuddberørt, men siden hun er den eneste av sine søsken som har gått MH og hun reagerer nada på fyrverkeri, torden eller annet leven så hindrer ikke det med å bruke henne i avl.

Er ikke C skuddredd? For meg er hvertfall det en liten forskjell på skuddredsel og skuddberørt.

Men jeg ser argumentet med at det er viktigere med en skuddfast brukshund enn en skuddfast selskapshund. Men om man avler på en skuddredd hund (men med god avreagering og som takler hverdagen bra), så vil det jo være en større sannsynlighet for at det kommer avkom som ikke takler en hverdag med smell, enn dersom avlshunden er skuddfast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva mener du om hunder som ikke skal brukes til bruks, men andre ting, og kanskje ikke behøver å høre ett skudd hele sitt liv? Er det uaktuelt å avle på skuddredd hund uansett bruksområde?

For meg henger skuddredsel for mye sammen med andre ting. Så om jeg skal ha en hund som går en eller annen form for konkurranse som kan inneholde bla smell (AG&LP hvor stoler klapper sammen o.l.)

Har sett nok av brukshund raser som "bare" er avlet for dette og ikke er mentalt sterke nok til å komme seg igjennom slike ting eller faller ut, blir ukonsentrert o.l. Om man ser den hunden på stevne og så titter på MH til slekten/individet/foreldre så er det rimelig mange jeg har skjekket ut som det er en sammenheng med skuddredsel på.

Så selv om jeg ikke avlet bruks så hadde jeg brydd meg om det. Skudd er litt mer en "bare" en bruksting. Om hunden er skuddredd så må man faktisk bruke tid på ting jeg ser som unødvendig å bruke tid på uansett konkurranse form.

Så ja, for meg er skudd mer enn bare skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardiser er ofte skuddredde. Så ofte at det kanskje ville være for lite materiale å velge i hvis man skulle kutte ut alle de skuddredde fra avl. Jeg vet ikke sikkert, men har fått forklart at de har en velutviklet hørsel fordi de historisk har hatt bruk for hørselen i forbindelse med gjeting, og at dette i sin tur har gjort dem vare for alle høye lyder. Kanskje det er mer myte enn fakta i denne forklaringen, så arrester meg gjerne. Men jeg har liksom aldri sett på dette som noen stor feil. Strevsomt på nyttårsaften etc, men ellers veldig levelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting, som kanskje er en helt annen diskusjon, det er at jeg ser flere og flere som avler på skuddredde hunder og som ikke klarer å innse at hunden faktisk ikke er skuddfast?

Jeg leser om mange hunder som stryker på skudd på en mentaltest, men hvor eier kommer med unnskyldninger til hvorfor hunden reagerte (som oftest at dommeren dømte feil, hunden var redd fordi den hadde løpetid, hunden har blitt vonde assosiasjoner med skudd, men er egentlig ikke skuddredd osv...).

Bare jeg som er skeptisk til dette? Om hunden ikke er skuddredd, så hvorfor ikke ta en ny test og bevise det? Og jeg har også sett hunder reagere på smell, men som eier mener er skuddfast. Hva er det med hundeeiere og unnskyldninger? :) Hunden min strøk på skudd på mentaltest, og selv om det var skuffende, så gidder jeg ikke komme med unnskyldninger til hvorfor hun strøk. Er ikke rart at avl kan gå helt på trynet dersom man ikke våger å se de negative sidene i hunden sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke C skuddredd? For meg er hvertfall det en liten forskjell på skuddredsel og skuddberørt.

Men jeg ser argumentet med at det er viktigere med en skuddfast brukshund enn en skuddfast selskapshund. Men om man avler på en skuddredd hund (men med god avreagering og som takler hverdagen bra), så vil det jo være en større sannsynlighet for at det kommer avkom som ikke takler en hverdag med smell, enn dersom avlshunden er skuddfast.

Derom strides de lærde som det heter. Hun fikk 5 på skuddet på MH ja, men situasjonen i vurderingen var litt spesiell. Jeg overhørte diskusjonen mellom dommerene flertall (ja, det var under dommerutdanning hun gikk MH) og det var heller ikke enighet i dommergruppen om dette sånn uten videre. Når jeg da i tillegg måtte prøve å leke med en hund med lite lek med ei fille som var omtrent like stor som hunden så holder jeg fast ved at hun er skuddberørt og ikke skuddredd. Jeg har sett henne når det har kommet skudd ellers og da har hun ikke brydd seg i det hele tatt. Men jeg tar selvfølgelig hensyn til dette ved valg av hannhund. Når man da i tillegg har en selskapsrase (som DS i realiteten har utviklet seg til) så har jeg ingen kvaler med å bruke henne i avl. Noen er sikkert ikke enige i det, men det er heller ikke de som skal stå for valget jeg har gjort :)

Edit i lys av Labbis' siste innlegg: Dette er ikke et forsøk på unnskyldning, bare en forklaring på hvorfor jeg har tatt det valget jeg har tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Når man ønsker å lage brukshunder så vil jeg tro ingen er uenige i at avldyrene bør være skuddfaste. Du sier hele gruppe1, men er det vanlig å teste f.eks sheltie? Det vil jo være vanskelig for andre å vite om avlsdyrene er skuddfaste hvis de ikke har hatt noen form for test. Mener du da også at alle innenfor gruppe1 bør testes?

Klønete formulert av meg; skulle ha skrevet tradisjonelle bruksraser, da enkelte av disse også er i gruppe 2. Ja jeg mener at alle hunder av tradisjonelle bruksraser inkl belgere, bør avlsdyr være skuddfaste.

Jeg syns forøvrig man bør tilstrebe seg skuddfaste dyr uansett, da det er en belastning for dyret å være skuddredd/berørt.

Jeg er forøvrig enig med Jeanette så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardiser er ofte skuddredde. Så ofte at det kanskje ville være for lite materiale å velge i hvis man skulle kutte ut alle de skuddredde fra avl. Jeg vet ikke sikkert, men har fått forklart at de har en velutviklet hørsel fordi de historisk har hatt bruk for hørselen i forbindelse med gjeting, og at dette i sin tur har gjort dem vare for alle høye lyder. Kanskje det er mer myte enn fakta i denne forklaringen, så arrester meg gjerne. Men jeg har liksom aldri sett på dette som noen stor feil. Strevsomt på nyttårsaften etc, men ellers veldig levelig.

Det virker som det er mange som mener det, at det er veldig levelig med skuddredsel så lenge man ikke behøver å utsettes for skudd.

Men er det mye andre redsler hos beardisen? Er de vare for alt annet av høye lyder også?

En annen ting, som kanskje er en helt annen diskusjon, det er at jeg ser flere og flere som avler på skuddredde hunder og som ikke klarer å innse at hunden faktisk ikke er skuddfast?

Jeg leser om mange hunder som stryker på skudd på en mentaltest, men hvor eier kommer med unnskyldninger til hvorfor hunden reagerte (som oftest at dommeren dømte feil, hunden var redd fordi den hadde løpetid, hunden har blitt vonde assosiasjoner med skudd, men er egentlig ikke skuddredd osv...).

Bare jeg som er skeptisk til dette? Om hunden ikke er skuddredd, så hvorfor ikke ta en ny test og bevise det? Og jeg har også sett hunder reagere på smell, men som eier mener er skuddfast. Hva er det med hundeeiere og unnskyldninger? :) Hunden min strøk på skudd på mentaltest, og selv om det var skuffende, så gidder jeg ikke komme med unnskyldninger til hvorfor hun strøk. Er ikke rart at avl kan gå helt på trynet dersom man ikke våger å se de negative sidene i hunden sin...

Jeg har selv komentert i bloggen min at jeg var litt uenig i at Supra fikk 5, men hun burde ikke hatt mindre enn 4. Men jeg er ikke dommer, og jeg ser ikke noen grunn til å forsøke å skjule at hun fikk 5. Jeg stoler på at dommeren vet hva han driver med. Det var helt tydelig at hun syntes at skuddene var no dritt. Ikke spiller det noen rolle for meg heller.

Er hunden skuddfast så reagerer den ikke på skudd, så enkelt er det.

At folk finner på unnskyldninger og sier at hunden likevel er skuddfast, skjønner jeg ikke hva godt de vil få ut av...

Men folk tror automatisk at jeg ikke skal ha kull på henne fordi MH'en hennes viste at hun er skuddredd (hun fikk 5 på skudd).

Hun gjorde ellers en fin MH synes jeg, hun er en pen hund, arbeidsvillig som bare det, bra avreagering, frisk fra topp til tå og en veldig trivelig hund. Litt vel hektisk til tider, men har en meget god av-knapp.

Jeg har derfor fått reaksjoner på hvorfor jeg ikke skal ha kull på henne, det gjør jo ikke noe at hun har 5 på skudd. Hun har ingen problemer med å bli i dekk/sitt under skudd, kommer det skudd mens vi er på ag banen så reagerer hun ikke. Hun funker flott til mitt bruk, LP, agility,litt bruks når vi har tid, turkompis og familiehund.

Ser nå at dette kan missforståes, det er andre jeg har snakket med som mener at det ikke gjør noe at hun har 5 på skudd i avls sammenheng, ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var skuddredd og han utviklet lydfobi tiltross for kyndig veiledning av atferdsspesialist. Det var såpass slitsomt for meg og ikke minst for Sophus at jeg aldri vil ha en hund som er skuddredd igjen - rett og slett fordi risikoen for at den utvikler lydfobi er så stor da (mener Manimal har en artikkel om dette).

Da jeg skulle kjøpe dvergpuddelen Sølve var det et kriterie at oppdretter kunne garantere meg at hundene/linjene hun brukte i avl ikke slet med skuddredsel. At min hund ikke er en brukshund og derfor ikke "trenger" å tåle skudd blir helt feil for meg - spesielt siden jeg har sett hvordan en slik redsel kan utvikle seg. Avlsdyr skal ha god fysisk og mental helse, uavhengig bruksområdet - tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting, som kanskje er en helt annen diskusjon, det er at jeg ser flere og flere som avler på skuddredde hunder og som ikke klarer å innse at hunden faktisk ikke er skuddfast?

Jeg leser om mange hunder som stryker på skudd på en mentaltest, men hvor eier kommer med unnskyldninger til hvorfor hunden reagerte (som oftest at dommeren dømte feil, hunden var redd fordi den hadde løpetid, hunden har blitt vonde assosiasjoner med skudd, men er egentlig ikke skuddredd osv...).

Bare jeg som er skeptisk til dette? Om hunden ikke er skuddredd, så hvorfor ikke ta en ny test og bevise det? Og jeg har også sett hunder reagere på smell, men som eier mener er skuddfast. Hva er det med hundeeiere og unnskyldninger? :) Hunden min strøk på skudd på mentaltest, og selv om det var skuffende, så gidder jeg ikke komme med unnskyldninger til hvorfor hun strøk. Er ikke rart at avl kan gå helt på trynet dersom man ikke våger å se de negative sidene i hunden sin...

Jeg tror kanskje at noen ikke klarer å "se sannheten i øynene" og innrømme det. Noen uttaler seg kanskje bare på uvitenhet også.

Mens i noen tilfeller tror jeg faktisk noen oppdrettere er ærlige. En hund KAN faktisk få utslag på skudd på en mentaltest uten at det er noe som skjer i hverdagen. Og hvis man har vært på utallige treninger, ved skytefelt osv. hvor hunden aldri har reagert - så skjønner jeg godt at noen ikke klarer å svelge det hvis de plutselig får utslag under en mentaltest. Det er ikke alle som vet at det kan "bygge seg opp" stress og redsel i hunden hvis den ikke klarer å avreagere godt nok i de momentene før skuddet, og da vil det ofte gi utslag på skuddet - selv om det ikke gjør det i hverdagen.

Men det er jo også en pekepinn på mentaliteten til den hunden. Hvis ting henger seg såppass opp i kroppen, så er det kanskje mange andre hunder som er et bedre avlsmateriale. :)

Så blir det jo opp til hver enkelt oppdretter, om man "tar sjangsen" eller ikke - og hvor mye man vektlegger akkurat det i sin avl?

Det er jo ikke slik at en hund som er berørt iflg. en MH automatisk gir skuddredde valper. Er det andre foreldredyret veldig stødig mentalt og takler skudd utmerket, så er mye gjort - hvis kombinasjonen eller er god. Tror jeg. :)

(My sin mor er skuddberørt iflg. MH'en sin, men jeg har fått teorier hos oppdretter om hvorfor. Far er ikke skuddberørt what so ever, men var ikke MH-testet før han ble parret. Alle søskene til My har gått MH bortsett fra My, og av 8stk så fikk EN fikk "Kontroller som försvinner efter första skotten. Bryter men upptar aktivitet" dvs, ikke skuddredd. Jeg tror ikke My kommer til å være skuddredd hun heller, dvs. kan man jo si at det er et helt kull som ikke er skuddredde.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er MEGET få hunder som er skuddredde som greier å trene bort redsel. Mange har prøvd i bruks, og mange har misslykkes. Noen få har klart det. Skuddberørte er noe annet-der har flere lykkes.

Interessant. De fleste jeg har snakket med om dette om Nora (som også har 5 på skudd), sier det at det er fullt mulig å lære henne å ligge på fellesdekk med skudd allikevel. Og ja, jeg skjønner at det er går an å lære en redd hund å ligge selv om det skytes, men det er ingen som til nå har vært enig med meg i at redselen hennes kan utvikle seg om jeg utsetter henne for skudd stadig vekk? Men det er muligens litt OT i forhold til denne diskusjonen..

En annen ting, som kanskje er en helt annen diskusjon, det er at jeg ser flere og flere som avler på skuddredde hunder og som ikke klarer å innse at hunden faktisk ikke er skuddfast?

Jeg leser om mange hunder som stryker på skudd på en mentaltest, men hvor eier kommer med unnskyldninger til hvorfor hunden reagerte (som oftest at dommeren dømte feil, hunden var redd fordi den hadde løpetid, hunden har blitt vonde assosiasjoner med skudd, men er egentlig ikke skuddredd osv...).

Bare jeg som er skeptisk til dette? Om hunden ikke er skuddredd, så hvorfor ikke ta en ny test og bevise det? Og jeg har også sett hunder reagere på smell, men som eier mener er skuddfast. Hva er det med hundeeiere og unnskyldninger? :) Hunden min strøk på skudd på mentaltest, og selv om det var skuffende, så gidder jeg ikke komme med unnskyldninger til hvorfor hun strøk. Er ikke rart at avl kan gå helt på trynet dersom man ikke våger å se de negative sidene i hunden sin...

Tja.. Jeg er en av de som har vært uenig i beskrivelsen av egen hund. Ikke av Nora, for hun er helt klart skuddredd, men Emma, som fikk 4 på skuddet, klarer jeg bare ikke å være enig i, ikke engang nå etter å ha lært mer og sett flere tester.

Jeg syns f.eks at hunder som ikke leker (som har lite lek generelt) har lett for å bli urettferdig beskrevet/dømt på skuddet. Hadde jeg visst det den gangen jeg gikk MH med Emma som jeg vet nå, så hadde jeg forlangt å få løpe med henne istedetfor å prøve å tvinge henne til å leke (det er et valg man har, selv om noen dommere/testledere glemmer det innimellom). At hun så vidt det er klyper i filla når jeg nok en gang vifta den i trynet på henne på slutten av testen, er ikke hva jeg kaller lek. Hun har til og med fått en 2'er på det siste lekmomentet (leker ikke, men viser interesse), så jeg lurer fortsatt på hva slags aktivitet de mente hun ikke tok opp igjen. Og jeg nekter fortsatt for at Em er skuddberørt. Hun har aldri noen gang vist reaksjoner på skudd..

Med Nora så er jeg som nevnt helt enig i beskrivelsen, hun har så høy lek at hun burde ha lekt selv om de skøyt (hun ligger på 4-5 på alle lekmomentene). Hun er helt tydelig en 5'er også fordi at hun hadde vedvarende uro og viste flukttendenser (de er dog ikke nødt til å ha begge disse reaksjonene for å få 5 på skuddet, selv om hun hadde det). Hun reagerer bare når det skytes med 9. eller 6. mm pr i dag (og da er det reaksjoner som 2 eller 3 på MH-skjemaet, kontroll som forsvinner eller retter oppmerksomheten mot skytter, men gjenopptar aktivitet/passivitet), men jeg tar ikke det for gitt at det fortsetter sånn.. Hun kan like gjerne bli mer sensetiv mot slike lyder som mindre..

Det virker som det er mange som mener det, at det er veldig levelig med skuddredsel så lenge man ikke behøver å utsettes for skudd.

Men er det mye andre redsler hos beardisen? Er de vare for alt annet av høye lyder også?

Dette henger jo sammen. Om man mener at det er levelig med skuddredsel så lenge man ikke behøver å utsettes for skudd, så tar man neppe hensyn til det i avl heller. Og om det ikke er så nøye med skuddredsel, så er det neppe så nøye med andre lydberørtheter (det er neppe et ord, men dere skjønner hva jeg mener) heller. Da får man jo sannsynligvis hunder som er mer sensitive for lyder enn om man faktisk tok sånne hensyn..

Når det gjelder avl og ikke, så har jeg og blitt spurt om det. Jeg har jo innimellom truet med å bli oppdretter, så det regnet jeg med at kom. Jeg mener det samme nå som jeg gjorde før Nora gikk MH (heldigvis) - skal JEG ha et kull på Nora, så skal jeg ha resultater på henne først.. Dvs. minst start og godkjent i B, men aller helst opprykk til A.. Og da er hun nødvendigvis nødt til å ligge på fellesdekk med skudd (joda, jeg vet at det går an å få opprykk til B uten fellesdekk og budføring i C, men målet er nå engang at hun blir liggende på fellesdekk med skudd).

Det blir dog vanskeligere å finne en hannhund til henne, for nå må han nødvendigvis komme fra linjer som er veldig stabile på skudd, som har en fin statestikk på albuer og hofter (det er litt sånt bak Nora), som har høyere mot, som ikke har stress, som er brukandes, sånn i tillegg til å være vakker og ha beinstamme. Og vi er ikke så flinke til å teste belgeren enda, så jeg kommer antageligvis til å leite en stund for å finne han.. Og jeg må selvsagt ha det i bakhodet at de valpekjøperene jeg gjerne vil ha, neppe kjøper valper etter ei tispe med 5 på skudd.. Men jeg er omtrent like langt som jeg var før MH'en - jeg visste ikke om jeg ville være oppdretter eller om Nora skulle bli stamtispe hos meg før den heller, at hun har 5 på skuddet er bare enda en faktor å ta hensyn til, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. De fleste jeg har snakket med om dette om Nora (som også har 5 på skudd), sier det at det er fullt mulig å lære henne å ligge på fellesdekk med skudd allikevel. Og ja, jeg skjønner at det er går an å lære en redd hund å ligge selv om det skytes, men det er ingen som til nå har vært enig med meg i at redselen hennes kan utvikle seg om jeg utsetter henne for skudd stadig vekk? Men det er muligens litt OT i forhold til denne diskusjonen..

Om du leser det jeg skriver en gang til: greier å trene bort redsel.

Nå snakker jeg verken om Nora eller Supra, men generellt. Jeg var stygt redd for at noen ville ta det personlig.

Og jeg tror du har tolket det som du vil, jeg har vel strengt talt sagt til deg at du skal ALDRI skyte mer enn 1 skudd før du er 100% sikker på at hun ligger. Nei du greier ikke trene bort redselen, men du lærer den å ligge på fellesdekk på lydighet.

Men nå kjenner jeg Nora litt og sett henne rundt skudd, da er det mulighet for å uttale seg på en helt annet grunnlag når det kommer til trening.

Og fortsatt står jeg ved det at svært få har fått til skuddredde hunder i fellesdekk og fått dem trygge. Dem ligger enten på ren lydighet eller føreren gir opp før dem kommer så langt for det krever så utrolig mye tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du leser det jeg skriver en gang til: greier å trene bort redsel.

Og fortsatt står jeg ved det at svært få har fått til skuddredde hunder i fellesdekk og fått dem trygge. Dem ligger enten på ren lydighet eller føreren gir opp før dem kommer så langt for det krever så utrolig mye tid.

Jeg er enig, hvertfall av det jeg har sett og selv erfart. Man man kanskje trene skuddredde hunder til å ikke bryte lydigheten, men det fjerner ikke redselen. At noen klarer å trene en voksen hund fra 5'er til 1'er på MH har jeg enda ikke sett eller hørt om. Dem jeg kjenner med skuddredde hunder som prøver å trene bort skuddredsel har fått hunder som reagerer mer og mer, meg selv inkludert. Det skal så utrolig lite til for å vippe over den grensen som får hunden til å reagere - og det er veldig vanskelig å holde 100% suksess under skuddtrening på redd hund. Å trene skuddberørt hund tror jeg er noe helt annet.

Men det er ikke "bare å trene bort" - jeg har lagt utrolig mye energi i det selv og funnet ut at det beste for å holde skuddredselen til kun 6 og 9 mm er å la være å utsette hunden for det hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du leser det jeg skriver en gang til: greier å trene bort redsel.

Nå snakker jeg verken om Nora eller Supra, men generellt. Jeg var stygt redd for at noen ville ta det personlig.

Og jeg tror du har tolket det som du vil, jeg har vel strengt talt sagt til deg at du skal ALDRI skyte mer enn 1 skudd før du er 100% sikker på at hun ligger. Nei du greier ikke trene bort redselen, men du lærer den å ligge på fellesdekk på lydighet.

Men nå kjenner jeg Nora litt og sett henne rundt skudd, da er det mulighet for å uttale seg på en helt annet grunnlag når det kommer til trening.

Og fortsatt står jeg ved det at svært få har fått til skuddredde hunder i fellesdekk og fått dem trygge. Dem ligger enten på ren lydighet eller føreren gir opp før dem kommer så langt for det krever så utrolig mye tid.

Jeg er ikke helt sikker på hvem av oss som tar det personlig jeg, jeg sa vel at de fleste jeg har snakket med, har sagt at det er mulig å lære henne å ligge på fellesdekk selv om hun er skuddredd? Det JEG er bekymra for når det gjelder Nora, er om sånn type trening vil gjøre henne MER sensetiv i forhold til skudd. Dette blir vanskelig å forklare :)

Sant, jeg veit at hunder kan lære å ligge på lydighet, så sant de da ikke er hysterisk skuddredde. Enn så lenge er ikke Nora det. Men Dina var skuddfast helt frem til i våres, da ble HUN skuddberørt, uvisst av hvilken grunn. Jeg vet at det ikke er uvanlig at sånt utvikler seg hos eldre hunder, det er jeg usikker på er om man kan si at de har vært 100 % skuddfaste i utgangspunktet - om du skjønner hva jeg mener? Altså, hva gjør at hunder som var skuddfaste, blir skuddberørte/redde? Er det arv? Er det erfaringer? Hva for slags erfaringer gjør i såfall en hund skuddberørt? Osv..

- Og bare for å presisere det, Dina reagerer også bare på 9. og 6.mm-skudd. Det har ikke vært noen reaksjoner på torden eller skytebanene på Trandum eller sånne ting (men det blir en interessant nyttårsaften - jeg håper jo at de sover seg gjennom den som de gjorde nå sist). Det er helt klart situasjonsbetinget - men jeg vet ikke hvorfor. Jeg kan jo selvsagt mene at det har en forbindelse med formen hun var i i våres, da var hun jo ikke helt seg selv fysisk heller (det var jo da hun var i dårlig form, og pelsen hennes var så dårlig osv), men jeg VET jo ikke..

På samme måte så kan jeg mene at Noras skuddredsel har noe med Dinas skuddberørthet å gjøre, men det er jo bare unnskyldninger, ikke sant? Det er man jo enige om, skuddredde hunder er skuddredde, og alt eieren sier er jo bare dårlige unnskyldninger fordi man ikke ønsker å se på fakta (nei, jeg veit at du ikke har sagt det, jeg snakker generelt nå). At Dina ligger og bjeffer i bilen gjør neppe ting noe bedre for Nora, tenker jeg (og ergo kan ikke Dina være med når vi har skuddtreninger lenger, for både hennes og Dinas del). Og vi hørte Dina også på MH'en.. Men jeg er ikke egentlig så interessert i å unnskylde hverken Dina eller Nora, den ene har blitt skuddberørt, den andre er skuddredd, det er hva jeg har å forholde meg til.. Heldigvis har ingen av de reaksjoner på ting i hverdagen *bank i bordet*

Med tanke på dette med Dina da, så har jo Nora et mye dårligere utgangspunkt. Hun er skuddredd i dag, ikke sant. Så la oss nå si at jeg trener henne på å ligge i fellesdekk med skudd - hva om hun utvikler en større redsel etterhvert? Det er DET jeg bekymrer meg for. Om hun ikke blir brukshund, om hun ikke kan brukes i avl, det er mindre viktig, det jeg er redd for er jo å få en hund som kryper langs veggene og får panikk når det tordner eller smeller på andre måter i hverdagen. Selv om hun ikke er redd for sånne lyder i dag, så går bekymringene mine ut på om stadig skuddtrening kan gjøre henne så redd.. Og jeg husker ikke om du og jeg har diskutert det, og heller ikke hva du evt har svart, men de jeg veit jeg har diskutert det med, har vel ment at det ikke nødvendigvis blir værre av skuddtrening..

Derfor ble det interessant at du svarte som du gjorde, for det samfaller mer med hva jeg er bekymret for når det gjelder Nora (det er mulig det bare gjør det i hodet mitt). Jeg kan leve med en hund som ikke kan ligge på fellesdekk med skudd, men jeg har ikke lyst til å leve med en hund som er panisk redd for torden og andre smell. Det er ikke noe trivelig for hverken hunden eller meg. Så målet er jo at hun blir trygg, både på fellesdekk og på at det skytes, og om det blir vanskelig/umulig, så er det vel neppe noe å trene på?

Men dette er vel fortsatt litt OT i forhold til denne tråden? Moddis-Labbis, er dette grunnlag for en egen tråd? :)

EDIT: Labbis, nå var det aldri snakk om å trene en hund fra å være en 5'er på skuddet til å bli en 1'er, men hvorvidt en skuddredd hund kan trenes til å føle seg trygg nok på skudd til å ligge i fellesdekk, uten at det er rein skjær lydighet som gjør at hunden ligger.. For det ville jo vært et av målene mine, at hun faktisk følte seg trygg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvem av oss som tar det personlig jeg, jeg sa vel at de fleste jeg har snakket med, har sagt at det er mulig å lære henne å ligge på fellesdekk selv om hun er skuddredd? Det JEG er bekymra for når det gjelder Nora, er om sånn type trening vil gjøre henne MER sensetiv i forhold til skudd. Dette blir vanskelig å forklare :)

Mulig jeg leste tonen litt feil :)

Derfor ble det interessant at du svarte som du gjorde, for det samfaller mer med hva jeg er bekymret for når det gjelder Nora (det er mulig det bare gjør det i hodet mitt). Jeg kan leve med en hund som ikke kan ligge på fellesdekk med skudd, men jeg har ikke lyst til å leve med en hund som er panisk redd for torden og andre smell. Det er ikke noe trivelig for hverken hunden eller meg. Så målet er jo at hun blir trygg, både på fellesdekk og på at det skytes, og om det blir vanskelig/umulig, så er det vel neppe noe å trene på?

Ja det er egentlig det man ser. Folk prøver å "pøse på" med skudd for å desentivisere hundene. Dette slår nesten alltid feil vei og øker redselen istedet. Derfor er det viktig å gi dem ett trygt skudd over lang tid, før man evt øker sakte med sikkert med flere skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns forøvrig man bør tilstrebe seg skuddfaste dyr uansett, da det er en belastning for dyret å være skuddredd/berørt.

Dette er jeg helt enig i. Har sett hunder av selskapsraser som sliter med redsel flere dager etter nyttårsaften,og som aller helst ikke vil gå ut døra på lenge lenge etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...