Nervøsitet og redsel hos hund

[icebluelagoon]

Noen som vet om noen her på Sonen som har litt ekstra peiling på nervøsitet og redsel hos hund og evt. hva som kan gjøres med dette?

Håper på svar!

[Djervekvinnen]

Det kommer litt an på om det er nervøsitet/redsel ovenfor en spesiell ting eller en situasjon, eller om det er på et generellt plan. Redsel på spesifikke ting, kan trenes på ved sakte tilvenning. Redsel til daglig, blir et mer omfattende område, og kommer an på hvor sterkt det er.

Har man tilgang til adferdsterapaut, ville jeg tatt kontakt med dem. Jeg har godt inntrykk av Gry Løberg. Det går an å ringe eller skrive mail til henne, og høre hva hun mener om saken.

EDIT: la til hjemmesiden

Link til grys side

[icebluelagoon]

Det gjelder redsel for fremmede ting og høye lyder, f.eks. et sammenslått tørkestativ som detter i gulvet, det er helt fantastisk skummelt, blir masse pesing og tydelig stress hvis han ikke kommer seg unna det. I forbindelse med dette ble det dessverre kjeftet på hunden, noe som resulterte i at han tisset på seg. Er dette dårlig gemytt fra naturens side? Han er veldig veldig myk og reagerer veldig på kjefting, men dette med at han tisset på seg har jeg ikke sett siden han var valp.

Plager meg ekstremt mye at han er så veik!

Edit: Han er 19 mnd.

[Shilamon]

Nå kjenner jeg ikke til hvor alvorlig reaksjonen var på din hund men det er vel ganske normalt for en hund å skvette til når ett tørkestativ klapper sammen?

Masse bråk i tillegg til brå bevegelser. Min hund, som jeg anser som ganske stødig i de fleste situasjoner, kunne helt fint ha hoppet opp i fanget mitt sporenstreks av noe sånt. Han er myk som smør på en sommerdag og i treningsammenheng er dette sinnsykt slitsomt. Blir jeg sint/ irritert og kjefter så kobler han ut og vil ikke gjøre noe resten av økta.

Han skvetter fort, men om jeg ikke reagerer noe særlig så pleier han å roe ned litt for så å fundere på å undersøke saken. Han piler gjerne bort fra det skumle for så å komme snikende tilbake for å se om ting var så skummelt som han først trodde.

Hunder blir stresset av ting som er skremmende/ fremmed, men i min verden er ikke det noe galt. Det er helt naturlig og her blir det vår jobb å være rolige og mer eller mindre uaffiserte. Ikke kjeft på hunden og ikke trøst den, bare vis at dette går bra og at tingen egentlig ikke var så skummel alikevel. Utifra det du skrev virker det ikke som om du har en spesielt nervøs hund, men det kan jo hende at reaksjonene er mer alvorlige enn du gir uttrykk for her. Er de det kan Gry sikkert være til hjelp, men selv ville jeg nok bare latt det fare om ikke reaksjonene er mer alvorlige enn litt stress og usikkerhet. Er vi rolige går det over som regel. Og hunden har jo faktisk lov til å være litt redd når det skjer ting brått.

[Djervekvinnen]

Uff ja det forstår jeg veldig godt..

At hunder har lydfobi er oftes noe som har vært latent i dem, inntil noe har fått det til å bryte ut for fullt. (et høyt skrammel o.l) Redsel av lyd kan komme av at enten har hunden opplevd et sterkt ubehag eller smerte i forbindelse med lyden, og derfor blir den skremt i ettertid --> høy lyd og hunden tror det kommer til å gjøre vondt og så blir den redd, eller så kan det være at hunden er lydfølsom fra før via arv, og dermed lettere eksponert for skuddredsel og nervøsitet på lyder generellt. (noen raser er mer utsatt, sikkert pga avl)

At hunden kan være redd nye ting, kan ha en sammenheng med lyd, at hunden blir nervøs for at den nye tingen kan lage lyd og hunden mister litt "kontroll" over det, og så blir den nervøs. Tror det er lyden som er rota til redselen.

Ps. det er vanlig at hunden blir litt nervøs og skvetten i puberteten, men ikke så sterkt som beskrevet.

Men igjen, dette er bare mine tanker om temaet generellt. Jeg kjenner ikke hunden eller har sett den. Men her kan det være lurt å ta kontakt med feks. Gry Løberg, som har god erfaring innen dette. En enkel fiks på dette, tror jeg ikke det er. Men å få god hjelp er en start

[icebluelagoon]

Takk for kjempebra svar!

Tørkestativet datt slik at han ble stengt inne i et hjørne med stativet foran seg uten mulighet til å komme seg ut, jeg tenkte (mulig jeg har vært helt på jordet her, det er jeg stadig vekk tror jeg), men jeg valgte å ikke fjerne det, men heller avvente og se om han kom til å roe seg (også som en test fordi jeg har opplevd lignende ting før, men da har han fort fått fjernet seg fra situasjonen så jeg ønsket å se om han ville avreagere bra etterhvert selv om det skumle ikke ble fjernet), han ble bare sittende og pese masse, ville ikke ha øyekontakt, roet seg ikke i det hele tatt. Var ikke umulig å få kontakt med ham, men det var tydelig at han fant det hele veldig ubehagelig og skremmende og roet seg overhodet ikke.

Det er ikke slik at jeg opplever det som et hverdagslig problem, det er kun i slike situasjoner, det har også skjedd med et tog som kjørte forbi. Det jeg reagerer mest på er det at han ikke eier tillitt til meg, han stoler ikke på min dømmekraft, uansett hvor rolig og trygg jeg er så stoler han ikke på at det ikke er farlig.

[Lola Pagola]

Det med tørkestativ er det eneste min hund er redd for i hele verden, han hater lyden, og derfor er det også den ultimate tingen å stenge av dører med og sånn

Så akkurat det der tror jeg er ganske normalt, et klaprende tørkestativ lager mye lyd, spesielt for sensitive hundeører. Hvis dette er det eneste, så har du ikke en spesielt nervøs hund tror jeg, min er som sagt stødig og trygg, men tørkestativ er ikke no gøy synes han.

Edit: så ikke det siste svaret ditt før nå. Slik han reagerer høres ganske voldsomt ut, akkurat det kjenner jeg ikke igjen i min hund. Så kan nok hende det sitter litt dypere. Men nå skal ikke jeg skrive mer, for er ikke noe jeg kan så mye om dette her

[icebluelagoon]

Nettopp det jeg har tenkt også, Sheltien min reagerer også på fallende tørkestativ, men han tar seg inn med en gang og kan finne på å gå over det liggende tørkestativet rett etterpå, det kommer ikke på tale hos Collien.

Jeg satte meg ned med ham, utenfor tørkestativet, men Sheltien og vi var helt rolige, viste at det her er ikke noe å være redd for, gjespet som bare det, myste med øynene osv Men det var ikke bra nok for han var tydeligvis sikker på at tørkestativet ville han vondt eller noe! Og som jeg skrev så har det skjedd med tog også, men da har han desperat prøvd å fjerne seg fra situasjonen, men i andre tilfeller har ikke tog vært noe problem i det hele tatt så jeg skjønner meg ikke på han! Klaprende skyvedører har også vært veldig skremmende, men da har han vært skvetten og ikke begynt å stresse slik som i går.

[Carina]

Jeg satte meg ned med ham, utenfor tørkestativet, men Sheltien og vi var helt rolige, viste at det her er ikke noe å være redd for, gjespet som bare det, myste med øynene osv

Det der ville jeg vært veldig forsiktig med. Mange hunder reagerer på at vi oppfører oss sånn, og da tror de iallefall at ting er farlige.

[icebluelagoon]

Det der ville jeg vært veldig forsiktig med. Mange hunder reagerer på at vi oppfører oss sånn, og da tror de iallefall at ting er farlige.

Jeg forstår 100% hva du mener og har tenkt tanken selv i mange situasjoner så jeg har prøvd både det å gjøre det og det å ikke gjøre det uten å merke noen forskjell i grunn. Det jeg tenkte var viktigste her var det at vi var rolige, satt i tillegg og trente litt med Sheltien, godsnakket med ham og var generelt helt avslappet. Så jeg vet ikke helt ...

Har det ene og alene med ham å gjøre det at han ikke stoler på min dømmekraft eller kan det ha noe å gjøre med at jeg ikke er god nok leder?

[Shilamon]

Jeg forstår 100% hva du mener og har tenkt tanken selv i mange situasjoner så jeg har prøvd både det å gjøre det og det å ikke gjøre det uten å merke noen forskjell i grunn. Det jeg tenkte var viktigste her var det at vi var rolige, satt i tillegg og trente litt med Sheltien, godsnakket med ham og var generelt helt avslappet. Så jeg vet ikke helt ...

Har det ene og alene med ham å gjøre det at han ikke stoler på min dømmekraft eller kan det ha noe å gjøre med at jeg ikke er god nok leder?

Nå vil jeg si at ikke stole på dømmekraft/ "god nok" leder går litt ut på det samme. I mine øyne er fortsatt hunden din normal, men så kan det også komme av at jeg har en generelt avslappet forhold til dyr som tror verden skal drepe dem. Hadde jeg vært i samme konkrete situasjon som du forespeilet med tørkestativet her hadde jeg laget en åpning på siden som hunden kunne gått ut av og. Hadde den fortsatt vært sperret uten å tenke på muligheten for flukt gjennom åpningen hadde jeg sikkert fjernet tørkestativet uten å gjøre så mye mer enn det for så plassere det strategisk i ett rom jeg og hunden er mye i. Det hadde bare stått der for å være tilgjengelig, gjerne slik at det må passeres, uten å sperre, ganske ofte. Men igjen så har jeg en hund som angriper redsel med nysgjerrighet (så lenge han har meg ved sin side iallefall). Å la hunden være "innesperret" for så å sitte å roe ned på utsiden tenker jeg at bare skaper med oppmerksomhet rundt en situasjonen enn det situasjonen kanskje trenger.

Om bikkja låser så totalt som du beskriver handler det ikke om manglende tiltro til deg, men heller en redsel som er større. Her vil jeg mene at du tjener mer på å fjerne "den skumle tingen" og få bikkja løs, enn å teste den om du skal bygge opp ett tillitsforhold. En leder skal hunden kunne stole på, men da må lederen også vise at den er tilliten verdig.

Selv har jeg stadig utfordret hunden min på ting han ikke synes er greit for å vise at han kan stole på meg. Han hatet svømming og vann, livredd for bølger (og herregud hva er det som angriper meg?). Nå krysser han elver, bekker og svømmer litt i saltvann uten panikk. Han liker fortsatt ikke svømming i ferskvann, men bølger er nå mer interresant og rart en grobunn for panikk. Det handler om å utfordre, støtte og vise at verden er trygg. Jeg har hunden min som friluftshund og dermed har ikke jeg tid til at han skal stå timesvis i panikk på en elvekant eller fjelltopp når veien går nettopp der. Derfor jobber vi i det daglige med å utsette han for ulike ting som enten er vanskelig eller litt skummelt. Stort sett lar han seg overtale til å tro på meg og blir sjeleglad når han ser at jeg (nok en gang?) hadde rett i at det gikk bra.

I min verden høres det ut som om du kanskje lager større problemer enn du kanskje har, men som jeg sa i mitt første svar så har ikke jeg møtt hverken deg, hunden eller situasjonen og vet ikke hvor alvorlig det er. Om du mener at det er så alvorlig at du og hunden ikke kan oppnå ett godt forhold bygd på tillit synes jeg du bør få tak i profesjonell hjelp (f.eks gry som er nevnt her eller noen andre som kan hund) som kan se, vurdere og komme med løsninger på problemet. Ett forum er ikke stedet for å løse alvorlige problemer.

[Emilie]

En ting er redselen hans, det er helt normalt og naturlig at hunder reagerer på høye smell og lyder, ting som detter i bakken, osv. Men høres ut som om hunden din ikke helt klarer å avreagere, eller at han i alle fall bruker mye lenger tid enn det som er normalt og ønskelig. Uten at jeg kan gi deg noen brennheite tips, så ville jeg i hvert fall tatt tak i problemet i den enden når/hvis du har tenkt å jobbe med dette.

[icebluelagoon]

Takk for svar!

Er ikke noe som gjør at vi ikke har en velfungerernde hverdag, er mer det at jeg lurer på hvorfor han blir så redd for slike ting og evt. om det er noe jeg kan gjøre for at dette skal slutte. Dette er første gangen jeg har valgt å ikke fjerne det som er skummelt fordi jeg har fjernet det før og det ble ikke noe bedre av det så jeg ønsket å se om han var istand til å roe seg og til å skjønne at det ikke er farlig på egenhånd siden tingen ikke beveger seg, ikke bråker mer og ikke rører han osv ... Men det hjalp overhodet ikke. Så jeg lurer på om det er en måte jeg kan få han til å bli trygg på slike ting på, eller om det bare er å innfinne seg med at det er sånn han er fra naturens side og at det ikke er noe å gjøre med.

[Shilamon]

Takk for svar!

Er ikke noe som gjør at vi ikke har en velfungerernde hverdag, er mer det at jeg lurer på hvorfor han blir så redd for slike ting og evt. om det er noe jeg kan gjøre for at dette skal slutte. Dette er første gangen jeg har valgt å ikke fjerne det som er skummelt fordi jeg har fjernet det før og det ble ikke noe bedre av det så jeg ønsket å se om han var istand til å roe seg og til å skjønne at det ikke er farlig på egenhånd siden tingen ikke beveger seg, ikke bråker mer og ikke rører han osv ... Men det hjalp overhodet ikke. Så jeg lurer på om det er en måte jeg kan få han til å bli trygg på slike ting på, eller om det bare er å innfinne seg med at det er sånn han er fra naturens side og at det ikke er noe å gjøre med.

Du må antakelig innfinne deg med at du har en hund som har vanskeligere for å avreagere og som letter blir skremt av ting enne det kanskje en del andre har. Men noe bør du da kunne gjøre for det? Er hunden redd for vaskestativet generelt, eller er det bråket og bråheten den reagerer på? På kommende jakthunder går vi gjerne tur i nærheten av skyter baner om vi har muligheten for å gjøre dem vant med skudd, det samme blir gjort med en del skuddredde hunder. Jeg tenker at det beste du kan gjøre for å jobbe med det er å få hjelp til, eller selv, analysere frem hva som egentlig er problemet og så ta tak i dette. Er det høye lyder, tren på at hunden hører rare lyder. Start ikke med de høyeste og værste, men bygg opp slik at hunden lærer seg at selv om det er ekkelt og skremmende er du der.

Jeg tror du kan jobbe med og bedre problemet, men synes at du bør ta kontakt med en dyktig hundeperson som kan være der og se problemet. Det er umulig gi "rett oppskrift" via nett.

[bardmand]

Det spesifikke problemet med tørkestativet *kan* bli bedre om du lar det ligge/stå et sted hvor han ser det ofte, men ikke må nært det. Om han blir vant til å se det uten at det lager lyd, kan det bli mindre skremmende. Funket i hvert fall et godt stykke på vei når det gjaldt støvsugeren her hjemme.

Når det gjelder usikkerhet og lydfølsomhet generelt, har jeg ikke så mye å bidra med. Tror det er vanskelig å ta et slikt problem "med rota", man må nok belage seg på å desensitivere hunden i forhold til hver enkelt situasjon/lyd han føler seg ukomfortabel med - og begynne med de som er viktigst i hverdagen. Dess flere situasjoner han kan klare uten å bli skremt, dess mindre på vakt vil han bli, tenker jeg.

Lykke til!

[icebluelagoon]

Er ikke tørkestativet generellt nei, satte det opp etterpå og hang klær på det og da var det ikke noe problem lenger. Er det at han er veldig var på lyder og gjerne lyder med uvante bevegelser i tillegg, slik som parasoller som blafrer veldig, dører som slår, eller som i stad da jeg slo en pose med fryste ben mot en stolpe for å få de til å dele seg.

Er skytebane borti her og han reagerer ikke noe på det så kan jo øve på det å ta han nærmere og nærmere den ihvertfall. Og gjøre det samme på andre lyder. Skyvedørene han var redd for er nesten helt ålreite nå etter at jeg ga han belønning hver gang de slo, tenkte tanken at jeg kanskje ville belønne det at han trakk seg unna istedet, men konkluderte med at det i det tilfellet var mer sannsynlig at smellet ville fungere som en slags klikker og det gjorde det!

[bardmand]

Er ikke tørkestativet generellt nei, satte det opp etterpå og hang klær på det og da var det ikke noe problem lenger. Er det at han er veldig var på lyder og gjerne lyder med uvante bevegelser i tillegg, slik som parasoller som blafrer veldig, dører som slår, eller som i stad da jeg slo en pose med fryste ben mot en stolpe for å få de til å dele seg.

Er skytebane borti her og han reagerer ikke noe på det så kan jo øve på det å ta han nærmere og nærmere den ihvertfall. Og gjøre det samme på andre lyder. Skyvedørene han var redd for er nesten helt ålreite nå etter at jeg ga han belønning hver gang de slo, tenkte tanken at jeg kanskje ville belønne det at han trakk seg unna istedet, men konkluderte med at det i det tilfellet var mer sannsynlig at smellet ville fungere som en slags klikker og det gjorde det!

Høres ut som du gjør mye riktig. Bra at han kom til deg, da!

[icebluelagoon]

Høres ut som du gjør mye riktig. Bra at han kom til deg, da!

Takk! Det var hyggelig å høre

[eple]

Hva med å strø rundt deg med godbiter mens du klaprer med tørkestativet? Det å spise roer hunder veldig ned og demper stress/redsel, så jeg ville prøvd å bruke mat/godbiter aktivt i treningen slik du gjorde med skyvedørene.

Det er umulig, tror jeg, å belønne redsel. Hunder blir ikke mer redd om du belønner den når den hører høye lyder.

[icebluelagoon]

Det hjelper ikke dessverre, når noe først er skummelt så vil han ikke ha mat.

Kanskje ikke mulig å belønne redsel, men jeg vet det er mulig å bekrefte redselen på den måten.

[eple]

Ja, mulig det. Hva med å begynne med lave skramlelyder og se om han vil spise, og deretter lage høyere og høyere etterhvert som han takler det bedre?

[Red Merle]

Hva med å evnt lage et opptak av nifse lyder han ikke liker, brenne de på en cd og spille de av lavt osv osv.. Samme prinsippet som med nyttårsafen cd'ne?

[Tøfflus]

Med fare for å virke besservisser, men det virker som om DU er veldig obs på hva hunden din er redd for. DU jobber og jobber i en situasjon DU mener hunden din er redd, men i mine øyne er det DIN holdning til "problemet" som gjør hunden din usikker. Den aner at DU er usikker på hva som skal skje i en gitt situasjon, ergo reagerer den deretter.

Jeg tror...at i de fleste situasjoner er det VI som lager situasjonen. VI tror og VI mener og VI syntes å se at...i en situasjon som en hund normalt hadde greid seg helt utmerket ut av om ikke VI hadde reagert.

Misforstå meg rett, jeg er ikke ute etter å henge deg, men heller forsøke få deg/andre til å se at det i 99 % av tilfellene er det VI som lager "redselen" fordi vi tror at osv...

Been there, done that...

Å "sulle" rundt og skulle belønne etc etc tror ikke jeg har noe for seg. Hva skal man belønne for? At hunden tør gå inntil et tørkestativ, eller hva det nå er den reagerer på? Hvorfor det? Er det tørkestativet e.l. så innmari viktig i hundens liv at den MÅ lære seg leve med det tett innpå livet?

La det være og lev som normalt. Høyst sannsynlig husker de ikke at akkurat DEN tingen er skummel når VI ikke gjør noe nummer ut av det. Shit happens liksom og det fikser en normalt skrudd sammen hund helt utmerket.

Tror jeg...

[icebluelagoon]

Skjønner hva du mener, men jeg har prøvd både det å overse og å gi det oppmerksomhet og det har i grunn ikke vært noen forskjell. Ga han ikke belønning eller godbiter da han var redd for tørkestativet, det var kun i forbindelse med dørene som var litt ekle og det fungerte jo utmerket i den situasjonen. Ting som har vært skumle ute har jeg både gått rolig forbi samt stoppet opp ved, det har ikke blitt noe bedre neste gang. Og er heller ikke slik at jeg går rundt og forventer eller er redd for at ting skal falle ned eller bråke og slikt så på forhånd kan jeg ihvertfall ikke ha gitt han noen signaler tror jeg. Jeg vet ikke jeg. Har prøvd veldig mye forskjellig uten bedring!

Vet at du ikke er ute etter å ta meg og jeg er kjempetakknemlig for alle tips, trengs ofte nye øyne for å få litt perspektiv på ting

Edit: Og jeg vet heller aldri helt sikkert hva det er som skremmer han, han kan reagere med redsel ene gangen og fullstendig overse samme tingen en annen gang, og varierer fra tog, tørkestativ, parasoll, skyvedører, ting som detter i bakken/gulvet osv ... Det kommer alltid som en negativ overraskelse på meg at han blir skremt og jeg hater at han blir det, kanskje det kan ha negativ innvirkning på ham, det at jeg blir irritert, selv om jeg prøver å ikke vise det.

[Tøfflus]

*klippe*

Jeg skjønner, men "problemet" vårt er at vi tror vi ikke sender ut signaler, men vi gjør det allikevel. Den "gyldne middelvei" er utrolig vanskelig å finne. Om vi jobber hardt for ikke, sender vi allikevel ut signaler til hunden at NOE er det. Det er veldig vanskelig å "late som ingenting", hundene våre er utrolig sensible for våre sinnstemninger.

Og jeg tror du jobber for hardt at hunden din ikke skal sense det, men det gjør den. All ære til deg for jobbingen, men som du skriver, du har prøvd veldig mye forskjellig uten bedring. Hva med ikke å prøve så veldig?

Klart jeg kan være helt på jordet her, jeg har jo ikke sett deg og hunden din in action. Men jeg tror at ved å prøve veldig setter vi en usikkerhet hos hunden, for den skjønner egentlig ikke hva vi prøver på.

Hva med å forvente at den IKKE blir skremt av noe? Hvorfor skulle den det? Det er jo trygge ting som du leder den gjennom og det er egentlig ingen grunn til at den skal bli skremt og du, med din holdning, forteller den at det ikke er farlig.

Uansett, lykke til. Håper du får det til, den ene eller den andre veien