Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Kristiin

Recommended Posts

Min tispe bodde i "flokk" med flere hunder som fikk valper. Hun hadde det vondt når de andre fikk valper.

Hun ville ta over valpene

Etter at hun kom hit har hun ikke sammlet kosedyr eller lignende.

Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Mitt poeng var at jeg kommenterte listen over bivirkninger av kastrerring.. ikke listen over bivirkninger av kastrering av hund med psykiske problemer.

Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Jeg er forholdsvis overbevist om at de aller fleste ville "bruke det på dette tilfellet". Adoptering av valper eller "valper" (som kosedyr o.l.) ER et resultat av innbilt svangerskap. Melkeproduksjon like så, du kan også få graving og annen atferd som er typis før fødsel.. Og om du skal dra inn den "det er naturlig å pare seg"-greia, så er det ikke det. Så sant det ikke er veldig god mattilgang, så vil bare alfatispa (om vi snakker om ulv) få valper, og resten av flokken vil være med på å oppfostre valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å spore tilbake til temaet - den ene tispen min ble sterilisert for en drøy måned siden, på grunn av livmorbetennelse etter sin første løpetid. Hun brukte et par uker på å komme seg, men er nå seg selv igjen.

Jeg synes kanskje at hun har blitt litt mer nervøs i noen møtesituasjoner med andre hunder. Det er spesielt noen tisper hun virker litt engstelig for, uten noen åpenbar grunn. Det her var for såvidt noe som dukket opp allerede under løpetiden. Siden hun ikke fikk kommet seg etter løpetiden før steriliseringen, er det vanskelig å si om denne atferden ville gitt seg når hormonene roet seg ned.

Uansett, dette er absolutt ingen krise. Satser på å la henne hilse, hvis hun vil, på andre hunder på sine egne premisser og håper at hun etter hvert vil få erfaringer på at det er ikke noe skummelt.

EDIT: Tenkte på én ting - selv om man i dag sier at sterilisering av friske hunder er så og si risikofritt, kan hunden likevel ha underliggende sykdommer man ikke vet om og som kan gjøre blant annet narkosen farlig. Min sterilserte vofse fikk ved en ren tilfeldighet påvist en hjertefeil for ett år siden. Hun er frisk og rask og har ingen ytre tegn på dette. Skulle hun nå ha blitt sterilisert uten at vi visste om hjertefeilen, ville hun mest sannsynlig ha strøket med på operasjonsbordet. Hun trenger både en spesiell og ekstra mild narkose og pustehjelp og det var likevel fare for organsvikt.

Absolutt ikke for å skremme noen, men det er greit å ta med i vurderingen. Det er alltid en risiko ved operasjoner, selv om veterinærene framstiller det ofte som veldig ufarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ei tispe på 3 år.

hun ble veldig hormonell i over en måned før løpetiden, hver gang. hun ble stressa, mer pipete, fikk kortere lunte, hadde mye lettere for å gjøre utfall mot andre hunder, var mer ukonsentert under trening, løftet på beinet og skulle markere overalt.

hovedproblemet var reaksjonene hennes mot andre hunder i denne perioden. en superhormonell tispe på over 50 kg kan fort by på problemer. hehe...

jeg har sliti lenge med passeringer med henne. vi har trena på det i nesten to år. men hver gang hun fikk løpetid, så ødela det for treninga og vi måtte begynne helt på nytt.

jeg vurderte flere ganger å sterilisere, og da vi fikk oss en hannhund i huset bestemte jeg meg for å gjøre det.

hun var ikke i form i tre-fire dager etter steriliseringa. hun skalv mye og virka litt plaga. vi var hos vet for å sjekke at alt var bra og det var det.

vi fjerna de ytre stinga og alt var fint. men så plutselig fikk hun en hissig reaksjon på den indre tråden som blir brukt. veterinæren hadde aldri sett et lignende tilfelle før. hun måtte åpnes og syes igjen på nytt, med annen tråd.

så det ble brått en meget dyr sterilisering for meg, men nå er hun mye mer stabil i spyken. og passeringstreningen går strålende. :icon_redface: hun har også sluttet å markere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
    • Først; det er omtrent umulig å svare på om en gitt hund er overvektig, uten å se/kjenne på hunden. Så til din valp; en vekt på 2.5 kg ved 16 ukers alder er ikke mye på en dvergpuddel. Husk at en dvergpuddelhvalp kan ende opp som både toypuddel og mellompuddel når den er utvokst. Ingen oppdretter kan gi noen garanti for hvilken størrelse ( her snakker jeg om høyde, som pudler kategoriseres etter, ikke vekt), hunden ender opp med   På voksne hunder kan selv hunder med omtrent samme høyde ha ganske stor variasjon i vekt, uten at det indikerer hverken overvekt eller undervekt.
    • Det er umulig å si uten å se og kjenne på hunden. Du skal kunne såvidt kjenne konturene av ribbeina på siden, av en voksen hund. Valper kan godt være litt rundere. Med puddel er det jo også vanskelig å si fordi de kan variere veldig i størrelse. Du kan eventuelt spørre oppdretter om hvor mye søsknene veier, og hvor mye foreldrene veier som voksne. Dyrlegen vil hjelpe deg å se om han er overvektig eller ikke.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...