Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel

Recommended Posts

Hei. 

Jeg er ny på forumet og har bestilt en welsh til våren, skal hente den i Sverige. 

Lurer litt ang separasjonsangst som det har stått litt om enkelte steder om denne rasen, er dette noe som kan trenes bort eller må man områkere arbeidshverdagen ? Har ikke hatt hund før, men er hunde vant. Har mye tid å bruke på den, 2-3 timer daglig. Har hytte på fjellet som brukes mye, tilgang på jakt og gård med dyr, så muligheten for "sosialisering" med andre dyr er stor ! 

Hunden må klare seg alene 3-5 timer om dagen på sikt, kan ha den med på jobb enkelte ganger ellers har jeg mulighet til å ha den i hundegård hos svigers !

Er det noe forskjell på hann og tisper når det kommer til å være alene ?

Tar imot alle tips og erfaringer med stor takk 👍

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna

Første du bør gjøre er å spørre oppdretteren din direkte om noen av foreldrene har problemer med seperasjonsangst eller være alene hjemme uten tilrettelegging.

Det er en arvelig faktor med i bilde på seperasjons problemer.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja den viktigste jobben gjør du i forkant med å velge valp etter foreldredyr / avlslinjer som ikke har dette problemet. 

Når du får valpen kan du ganske fort begynne å ikke la den dilter etter deg overalt, feks gå på badet alene, ut med søpla o.l. Dette kan gi en pekepinn på hvor nøye du bør være videre i treningen. Min welsh taklet ikke engang slike små "separasjoner", men stod utenfor badet og pep, der en normal valp ville gått og lagt seg eller funnet på noe  (ramp ) på egenhånd. Hvis valpen takler det dårlig, ville jeg gått saakte frem i treningen, så den forhåpentligvis aldri opplever virkelig angst ved å være alene.

Jeg kjenner heldigvis flere welsh hvor tilvenningen har gått strålende, så jeg håper det gjør det for dere også. ☺

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar. Skal kjøpe valpen hos kennel Don's i Sverige, har fått anbefalt den fra en seriøs welsh kennel i Norge. Siden det er så få i Norge som har kull og lange ventelister anbefalte de å se i Sverige.

Skal høre med de ang foreldrene, men disse har flere hunder på kennelen og det virker som de da aldri vil være helt "alene" i forhold til separasjonsangst ?

Er det noen andre ting jeg bør spørre om i samme slenge'n ?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Vi er nye på forumet og har Lucy, ei herlig welshtispe på 12 uker. Gøy å se hvem andre som har welsh/skal få. 

Hun er utrolig trygg og fin, herlig gemytt. Elsker alle og koser seg når det skjer mye rundt henne. Akkurat nå er det litt mye biting og tygging, men det går seg nok til 😉. Er dog hakket mer enn jeg synes er greit noen ganger... 

Har ikke vært noe særlig alene enda, virker ikke helt "klar". Men passer på at hun er alene litt i huset, jeg går ned i kjelleren, ut med søpla, på do osv. Det går sånn noenlunde ok. Noen ganger piper hun, noen ganger ikke. 

Begynner på valpekurs til uka, det blir veldig stas! 

IMG_1264.JPG

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 21.12.2016 at 11:03 PM, Springerlarsen skrev:

Takk for svar. Skal kjøpe valpen hos kennel Don's i Sverige, har fått anbefalt den fra en seriøs welsh kennel i Norge. Siden det er så få i Norge som har kull og lange ventelister anbefalte de å se i Sverige.

Skal høre med de ang foreldrene, men disse har flere hunder på kennelen og det virker som de da aldri vil være helt "alene" i forhold til separasjonsangst ?

Er det noen andre ting jeg bør spørre om i samme slenge'n ?

 

Når får du valp? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Manoshka skrev:

Når får du valp? 

Hei. 

Vi får valpen rundt 15 juni. Har ny kennel, fra redspots i Sverige. 

Syns de virket mye mer seriøs iforhold til svar på konkrete spørsmål jeg har hatt og interessert i hva jeg skal "bruke" hunden til etc. Å ikke minst tilbake melding på hva som skjer med moren og parring. 

Hvor er deres fra ?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Springerlarsen skrev:

Hei. 

Vi får valpen rundt 15 juni. Har ny kennel, fra redspots i Sverige. 

Syns de virket mye mer seriøs iforhold til svar på konkrete spørsmål jeg har hatt og interessert i hva jeg skal "bruke" hunden til etc. Å ikke minst tilbake melding på hva som skjer med moren og parring. 

Hvor er deres fra ?

Å så gøy! Vår er fra Redspots ☺️. Jeg har veldig godt inntrykk av dem. 

Hvor bor dere? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Manoshka skrev:

Å så gøy! Vår er fra Redspots ☺️. Jeg har veldig godt inntrykk av dem. 

Hvor bor dere? 

Så kult, dere kjøpte Cikada da. Kunne fått i januar, men ble litt tidlig for oss. Vi bor i Holmestrand, så blir en drøy kjøretur for besøk og henting. Gleder oss til den kommer, kjøpt bur og leser det jeg kommer over av hunde bøker. 

Hvordan var det med valg av valp for dere, valgte selv eller velger de ut hvem som får de forskjellige ? 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så gøy at det blir fra Redspots på dere også Springerlarsen! Jeg har passet en tispe derfra fra hun var valp (snart to år nå), og hun er så fantastisk at vi antageligvis kommer til å kjøpe derfra selv neste gang. :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 timer siden, Springerlarsen skrev:

Så kult, dere kjøpte Cikada da. Kunne fått i januar, men ble litt tidlig for oss. Vi bor i Holmestrand, så blir en drøy kjøretur for besøk og henting. Gleder oss til den kommer, kjøpt bur og leser det jeg kommer over av hunde bøker. 

Hvordan var det med valg av valp for dere, valgte selv eller velger de ut hvem som får de forskjellige ? 

 

Stemmer, Cikada er vår :).

Vi bor i Askim, i Østfold, så vi hadde også en temmelig drøy kjøretur. Men det gikk kjempefint, helt uten problemer. Lucy satt på fanget mitt hele veien, sov og koste. Ikke ett pip! Vi stoppet ganske mange ganger da, forsøkte å være i forkant hele tiden.

Vi valgte ikke selv. Vi ønsket oss ei tispe i utgangspunktet, men var åpen for en hannhund også. Jeg var nøye med å fortelle hva slags hund vi ønsket oss, hva vi skulle bruke den til osv. Ut fra det skulle Mia se an valpene. Underveis fikk vi imidlertid muligheten til å si hvilke av hundene vi likte best (for oss kun basert på bilder og videoer, på grunn av jul og utenlandsreise fikk vi ikke til besøk).

Ettersom vi hadde mye kontakt på epost og messenger følte jeg etter hvert at jeg absolutt kunne stole på Mias vurderinger. Hun var interessert i hvem vi var som valpekjøpere, hva vi skulle bruke hunden til, svarte utfyllende på alle mine (mange) spørsmål og virket opptatt av de samme tingene som meg. I forhold til andre oppdrettere jeg var i kontakt med så vil jeg si at Mia virkelig tar seg tid til å svare skikkelig.

Omtrent en uke før vi skulle hente fikk vi vite at Cikada var vår. Det var litt lenge å vente mens vi kikket og kikket på bilder, men når vi fikk beskjeden falt alt på plass og det var som om det var henne vi alle hadde ønsket oss hele tiden :wub:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 25.2.2017 at 10:05 AM, Manoshka skrev:

Vi er nye på forumet og har Lucy, ei herlig welshtispe på 12 uker. Gøy å se hvem andre som har welsh/skal få. 

Hun er utrolig trygg og fin, herlig gemytt. Elsker alle og koser seg når det skjer mye rundt henne. Akkurat nå er det litt mye biting og tygging, men det går seg nok til 😉. Er dog hakket mer enn jeg synes er greit noen ganger... 

Har ikke vært noe særlig alene enda, virker ikke helt "klar". Men passer på at hun er alene litt i huset, jeg går ned i kjelleren, ut med søpla, på do osv. Det går sånn noenlunde ok. Noen ganger piper hun, noen ganger ikke. 

Begynner på valpekurs til uka, det blir veldig stas! 

IMG_1264.JPG

Ååh så nydelig <3 Welsher er så nydelige!! Jeg har selvv vært ganske interessert i welsh, men vært litt skremt av at jeg har hørt mange steder at mange kan slite med separasjonsangst. Var deres oppdretter bevisst på dette? Jeg vil så gjerne anbefale rasen for min kusine som prøver å velge rase, de liker alt utenom denne risikoen for sep.angst. Jeg kunne nok selv også tenke meg en welsh en gang, men etter 12 år med en hund med sp.angst er jeg livredd for å få samme problemet igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lurer litt på det samme ang separasjonsangst ! Ser mange som skriver at de kan ha det, men ser ikke så mange som har vært plaget av det med sin hund utover det som vanlig for alle hunderaser.

Lest en del på utenlandske sider, å det virker ikke som noe utbredt problem. De som har vært plaget med det har flyttet til nytt hus/sted å da har plutselig hunden utviklet dette samt andre "problemer" som aggresjon,bjeffing,ulydig hund og stress    Det er jo andre hunderaser som også kan lide av dette, men jeg håper det er noe man kan unngå med systematisk trening og kanskje litt flaks i tillegg !

Virker som våres kennel er seriøs og vil ikke tro de avler på hunder som har slik adferd 🐶

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sånn generelt kan jeg si at det er et spanielproblem. Gry Løberg hadde en statistikk der spaniels lå høyt oppe. I tiden jeg har vært hundelufter (6 år), nærmer det seg et titalls individer jeg har vært borti som trenger luftingen som en hjelp i treningen. Det er noe med hvordan type hunder de er; myke og opptatt av fører/ flokken. Jeg opplever dessverre i noen tilfeller lite åpenhet rundt problemet, da mange oppdrettere har mange hunder sammen, noe som gjør at de ikke merker det like godt som en familie med bare en hund, og at de mener det er slik rasen er og at de uansett ikke skal være mye alene.

Om man heller bør holde seg unna syntes jeg kommer an på hvor mye man er avhengig av at hunden skal være alene, og hvorvidt man får kjøpe av en oppdretter man stoler på / ærlighet rundt foreldredyr og linjer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Marie skrev:

Sånn generelt kan jeg si at det er et spanielproblem. Gry Løberg hadde en statistikk der spaniels lå høyt oppe. I tiden jeg har vært hundelufter (6 år), nærmer det seg et titalls individer jeg har vært borti som trenger luftingen som en hjelp i treningen. Det er noe med hvordan type hunder de er; myke og opptatt av fører/ flokken. Jeg opplever dessverre i noen tilfeller lite åpenhet rundt problemet, da mange oppdrettere har mange hunder sammen, noe som gjør at de ikke merker det like godt som en familie med bare en hund, og at de mener det er slik rasen er og at de uansett ikke skal være mye alene.

Om man heller bør holde seg unna syntes jeg kommer an på hvor mye man er avhengig av at hunden skal være alene, og hvorvidt man får kjøpe av en oppdretter man stoler på / ærlighet rundt foreldredyr og linjer.

Det kan høres logisk ut. Har hørt at cocker og kan slite med dette. Min egen hund med sep.angst er jo halvt cocker, og jeg vet at moren hennes ble avlivet pga sep.angst. Har spurt og spurt i fieldmiljøet om dette er et problem på rasen, og de sier nei, bare at de tar lengre tid enn vanlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
30 minutter siden, Orca skrev:

Det kan høres logisk ut. Har hørt at cocker og kan slite med dette. Min egen hund med sep.angst er jo halvt cocker, og jeg vet at moren hennes ble avlivet pga sep.angst. Har spurt og spurt i fieldmiljøet om dette er et problem på rasen, og de sier nei, bare at de tar lengre tid enn vanlig.

Så nærme man kommer en  innrømmelse det...

:fear:

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 minutter siden, Marie skrev:

Så nærme man kommer en  innrømmelse det...

:fear:

Alle sier hundene dems kan være alene da, så jeg satser på det stemmer så lenge man gjør det med rett trening :o Lotta (field spaniel) viser foreløpig ingen tegn på engstelse ved å være alene. Jeg har dog tatt det ekstremt forsiktig, har kun være alene i 40 fram til nå, hun er 5 mnd den 1.mars.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ingen problemer med å være alene så langt her hos oss. Har riktignok også tatt det veldig pent for å være litt på den sikre siden. Nå er hun 4 måneder og vi er oppe i 1 time 45 minutter. Er helt rolig og søvnig når vi kommer tilbake. Ligger på kjøkkenet på dyna si, radioen på lavt og får litt å tygge på før vi går. 

Oppdretter ga råd om å begynne så smått ganske raskt, slik at ikke valpen fikk dilte etter hele tiden. Da vi kjøpte var vi tydelige på at hun ville komme til å være alene noen timer hver dag, oppdretter så ikke dette som problematisk. 

Beklager sent svar fra meg. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Heisann! 

Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-) 
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem. 
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine. 
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint. 

Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig. 

Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb. 

Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove. 

Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe. 

Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre. 

Noen tips? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville begynt veldig forsiktig. Min field spaniel begynte jeg alenetreningen skikkelig med og veldig forsiktig når hun var 4 mnd. Gå gjerne bare rett ut av døren og så rett inn igjen en del ganger i starten, så til slutt han ikke bryr seg om det. Uten å lage noe oppstyr rundt det. Film gjerne, så du kan se hvordan det har gått :) Og pass på at han ikke får dilte etter deg for mye inne, gå gjerne på do /dusj alene osv.

Men pass på at han ser når du går, for om han plutselig våkner og er alene, kan det være skummelt. Han skal lære at det at du går ikke er farlig. Gi gjerne noe å tygge på, feks fryst kong (med feks våtfor inni). 
Pass på å repeter flere ganger om dagen. Muligens må du kanskje holde deg på steg 1 en stund hvor du bare går rett inn og ut, før du begynner å øke ytterligere.

Og når du etterhvert skal begynne å øke, varier, ikke ta lengre og lengre for hver gang, men gjerne 5 min ene gangen, så kanskje 1 min neste gang, hopp ltit fram ov tilbake etterhvert som du øker, slik at han lærer at du kan komme tilbake når som helst, så han trenger ikke ligge å vente eller være urolig :)  

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tren når han er sliten og har fått tatt seg ut, men gjerne etter han har roet seg litt ned etter aktivitet først. Og tren mye, minst en gang om dagen.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 4.4.2017 at 11:30 AM, WelshenHenry skrev:

Heisann! 

Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-) 
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem. 
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine. 
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint. 

Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig. 

Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb. 

Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove. 

Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe. 

Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre. 

Noen tips? 

Hei. 

Så gøy med en welsh som er på min sin alder. Av en eller annen grunn får jeg ikke beskjed når det er nye meldinger på denne tråden, derfor litt sent innpå. 

Hvordan går det med alenetreningen nå? 

Vi har rekord på 2 timer 45 minutter nå 😉. Tar det sakte, men sikkert. Problemet vårt er å få trent ofte nok på grunn av travel hverdag og at ungene ikke får være alene med henne enda. Ofte må vi være borte lenger enn det, da blir alternativet at hun blir med i bilen, hvor hun trives godt. Eller at tanten min er valpevakt. 

Jeg gir kong med fryst vom når vi går, pluss godbiter strødd utover. Ikke alltid hun vil inn på kjøkkenet når hun skjønner vi skal gå, men det er fordi hun helst vil være med, ikke fordi hun er redd. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos. Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.
    • Akkurat kommet hjem fra Dogs4all  Fikk med meg Lundqvist hundeskole sitt språkkurs, noen andre sitt passeringskurs, NRH sin oppvisning, og ellers en hel del trasking i boder/butikker. Gøy å se så mange forskjellige hunderaser. Noen av de har jeg aldri sett før. 
    • Jeg sier da ikke at de har den vondt  og forferdelig heller. Jeg sier at eier ikke har mulighet til å ha hunden lenger.  Absurd å snakke om verditap i denne sammenheng. Det er da vitterlig ikke en sofa. Jeg omplasserte ei tispe på 2 år en gang og krevde ikke ei krone. Det var viktig for meg at hun kom til et godt hjem . Penger var faktisk ikke et tema.
    • Høres ut som det er med dusjinga som det meste annet vi har gjort hittil - bare gjøre det og ikke lage noen stor greie ut av det 😊 Takk for tips om håndkle, @maysofie!
    • Jeg måtte sende en melding til vedkommende for å forsikre meg, og hun hadde heldigvis tolket det som nå på mandag så «krise» avverget og jeg kan nå ta meg 2 uker ferie uten bekymringer😂 —— denne ferien er såå etterlengtet. Føler meg så sliten om dagen. Må ta pauser underveis i husvasken fordi kroppen ikke orker noen ting. Gå tur med bikkja er et stort ork og hun har desverre fått alt for liten de siste ukene. Og når jeg i tillegg aldri får sove om natta så får jeg jo aldri hvilt ut😩 
  • Nylig opprettede emner

×