Vi som liker blekk!

1,283 innlegg i emnet

Takk for svar. Det står noe annet på hjemmesiden deres. Og det var ikke han som startet det. Så derfår lurte jeg. :rolleyes:

Som sagt, har ikke vært der på evigheter, så ting kan ha endret seg. Men uansett hvem som er der nå vil jeg anbefale de mange ganger over noen på Tattoworld. Er et studio ute på Stjørdal også, men de har jeg ikke hørt noe spes om, hverken for eller mot.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
I Norge må du være 18 uansett, samtykke fra foreldre hjelper ikke. Det er sånn på de aller fleste steder i alle fall, har enda ikke hørt om et sted her som tatoverer folk under 18

vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Min første tattis av min første hund. (og jeg er like irritert når jeg må ta bilder av tattiser med blitz *grrr*)

Den har falmet litt i farge på 9år, desverre. Så "glimte" i øyet er bla blitt bort og det var endel brune detaljer som er borte.

2008_12300012.jpg

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har to tatoveringer, sånn standard plassert, en på hver arm... i grunn lite spennende. Den ene, en ulv som uler mot en måne, tok jeg for 14 år siden på Starlight Tattoo i Drammen. Den andre en svart pus/panter med rose som kommer ut av armen på en måte... ja, ja :ahappy: Den siste tok jeg for 11 år siden. Uff som tiden flyr. Har desverre ikke bilder her nå og greier ikke ta det selv... så det får bli en annen gang :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Min tattis ser sånn ut:

abCIMG0596.jpg

Og jeg må innrømme at det ikke er noen dypere mening med den i det hele tatt, jeg syns bare at den er kul.. :ahappy:

Jeg har lyst på flere tattiser, men jeg veit ikke helt hva og hvor enda. Jeg kunne tenkt meg strekkode i nakken (for Gillette - the best a man can get *ler høyt*), men jeg tror ikke den er førstevalget mitt neste gang *flir*

*ler*

:)

Det synes jeg at du skal gjøre :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

jeg vil bare anbefale alle i oslo at Lucky 7 har utrolig proffe folk! De hyggelige som bare det og kjempe flinke. Prisen er litt stiv men det er virkelig verdt det. Der jeg tok fisken min og der samboer satt i 3-4 timer med sin... :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Du vet du er ekte norbagga når... :ahappy: Men da er det jo greit da, ingen fare for forandringer av fine tættisen :)

HEI Mobbing! :rolleyes: Det værste er at jeg løper rundt og går tur og trener hund i bikini hele sommeren (så lenge jeg ikke er inni skauen liksom) og alikavel blir jeg ikke brun-brun, jeg blir bare mindre "lysende i mørke" <_<

Den var kjempe fin!

Trodde ikke det gikk an å få de så like :)

En som er dyktig får den ganske lik, det lønner seg å faktisk sjekke om dem har laget lignene tattiser. Artistene er flink til forsjellige ting, om du sjekker hva dem har laget før-hva dem liker å lage o.l. Da får man ett inntrykk av hva dem er flink til. Grunnen til at jeg reiste til Moss var pga hun liker lage realistiske tattiser og med farge. Andre igjen er mye bedre på tribal eller asiatiske tattiser osv. Ikke minst må du like teknikken dem bruker, vet selv om noen som bruker sånn "prikke" teknikk for å legge skygge, det syns jeg er helt forferdelig å se på.

Så om du har is i magen og kanskje noen å spørre så hadde jeg heller letet etter en artist enn ett studio. Og ikke minst enda mer is da dem dyktige gjerne har 2-6mnd ventetid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ang Tattoworld; jeg har vært innom tre av deres lokaler for å se på piercingsmykker, HVER gang har noen spist mens de ble tatovert og tattovøren har sitti med røyken i kjeften. En sti av sand leder fra inngangsdøra og inn til tattoavlukket. Det er elendig hygiene, selv om de bruker sterile nåler i maskina.

Æsj, det hørtes ikke så veldig bra ut...

Der jeg tok den siste (også Tattoo World) måtte man av med skoene med en gang man kom inn, og ellers var alt veldig sterilt og fint. Er nok forskjell fra sted til sted tenker jeg.

Jeg har forrsten også tegnet begge mine selv :closedeyes:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
vet om ett par steder i oslo som tillater at du er 16 hvis du har ed foreldre...

Og det betyr at de ikke er så seriøse, anbefaler ingen å tatovere seg før de er 18. Og hvis man virkelig vil ha tatovering, så klarer man å vente til man er gammel nok, har finni rett tatovør og motiv.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke anbefale å ta ett sted hvor de tillater folk under 18, iallefall ikke uten bekreftelse fra foreldre om at dette er greit, kjenner flere som har gått i fella med dette blant annet på oslo body art og det ser IKKE pent ut!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en stjerne (har ikke bilde) ved trusekanten, helt på høyre side. Den ble tatt sommeren jeg fyllte 15, uten mamma´s tillatelse :brr: jeg er et slemt, slemt barn :brr:

Men, det resulterte i at hun tok hun også.

Jeg har motivet klart til den andre jeg skal ha, har fått tegnet den, funner plass jeg skal ha den og venter på den rette alderen skal ploppe opp :D Om 4 mnd altså!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er ikke gammel nok til tattovering enda, men har lyst på Hogwarts våpenskjold i nakken/mellom skulderblada eller hva det heter der, eller på ene skuldra kanskje.

rj_hogw.gif

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Liker denne tråden. :brr:

Mange her som har skikkelig fine tattiser.

Har selv en liten plan om å få tattovert et poteavtrykk av Dina. Har ikke bestemt hvor. Men har jo god tid. Blir ikke 18 før om 2,5 år. :brr:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har så sykt lyst på tatovering, har hatt det i mange år, men jeg tør ikke ta. Nei, ikke fordi jeg er redd for evt smerte (jeg tåler ganske mye sånn sett), men fordi huden min ble ekstremt sart etter å ha hatt kyssesyken heftig. Derfor tør jeg ikke, i frykt for å reagere :brr:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg så med en gang at det var en tibbe :brr:

Fine tattiser folkens! Jeg kunne forsåvidt ønske meg tatovering akkurat nå, men jeg er rimelig sikker på at jeg vil angre etter hvert dessverre.

Husk at når vi blir gamle og skrukkete på gamlehjem, så har alle andre tattis også.... :brr:

Har hodet til en ulv på venstre overarm. Den starter å bli noen år gammel nå (10 år mener jeg), men synes at den har holdt seg ganske godt egentlig. Dessverre ikke noe bilde. For meg skal tattiser bety noe, og ikke bare noe alle andre har, hva som er dagens mote etc. Valg av sted er viktig som flere har nevnt. To venner av meg dro et sted de hadde råd til, og endte opp med hver sin ganske dårlige tatovering. Jenta skulle ha en i korsryggen som syntes i "glippa" mellom bukse og tshirt, men den kom så langt opp at bare den nederste cm vises i den glippa...

Kinesiske tegn er forresten litt festlige. Har man noen garanti for at det står "kjærlighet" der og ikke "dagens suppe"? :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også en tatovering. En delfin på venstre skulder. Tok den da jeg var 18 (og det begynner å bli noen år siden, hmmm.. skal vi se.. 13 år siden blir vel det.. ) Og jeg er nå veldig glad jeg tok den på en plass hvor ikke alle andre ser den. Delfiner var populært den gangen, men jeg synes den er kjedelig og "tam" nå..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt lyst på en kjempe leeenge, men jeg klarer jo aldri bestemme meg for hva jeg vil ha og jeg vil jo være bombesikker. Hadde bestemt meg for at etter jeg var gift (ville ha drømmebrudekjolen og ville ikke ha noen synlige tatovering den dagen) ja da skulle jeg få meg en, det er 5år siden snart :brr:

Så grubler vidre, har egentlig mest lyst å tegne en selv å ta med meg...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har to tatoveringer. Begge tok jeg da jeg var 19 tror jeg. Den første er det kinesiske tegnet for tigeren (men siden jeg ikke kan lese kinesiske tegn kan det godt hende at det betyr noe annet selvfølgelig). Jeg hadde lenge hatt lyst på akkurat det tegnet og kan ikke si jeg angrer på valget. Den er plassert på venstre side av magen min, nedenfor navelen. Den andre er "Carpe Diem" nedover venstre underarm i gotisk-aktig skrift. Den har en veldig personlig betydning for meg og jeg er veldig glad for at jeg fikk tatovert akkurat det. Har ikke bilde av noen av dem akkurat nå.

Begge mine ble tatt på Kongsberg Tattostudio før det gikk i dass pga dårlig drift. Like greit i grunn...

Jeg har definitivt lyst på en tatovering til. Har vurdert flere muligheter, men tror jeg har funnet frem til et motiv jeg vil ha etter noen endringer er gjort. Plasseringen blir i nakken/høyt oppe på ryggen.

Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :brr:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Når det gjelder smerter og tatoveringer tror jeg det er ganske individuelt. Jeg syntes ikke noen av mine var direkte vonde, det var mer som en litt brennende og intens rar følelse. Vanskelig å forklare. :)

Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det der er egentlig rart. Noen syns fargelegging er vondt, andre syns linjene er vonde. Selv har jeg totalt forskjellig smerteopplevelse på dem to jeg har. Den første tror jeg faktisk enda var vondere enn den store i helhet. Fra begynnelse til slutt syns jeg den "lille" og første var kjempe vond. Jeg husker jeg hadde store problemer med å sitte i ro, og den brukte dem bare 1,5-2 timer på.

Jeg syns strekene er vond, fargelegging er bare sånn "dulm" bakgrunnsgreie. Det er faktisk deilig i forhold til strekene *ler*

Den siste lå jeg på benken i 4,5 time med, men jeg måtte ha to pauser med veldig kort mellomrom på time 2 og 2,5. Da hadde jeg brannsår som skrapes med ujevn negl følese *grøsse*

Men det hadde mer med at huden begynnte å bli veldig sår og kroppen begynnte gå tom for adrenalin så jeg måtte finne krefter fra ett annet sted. Når jeg fant det så fikk jeg en litt sånn "rus" følese, samme som når du er full og vet at noe gjør vondt, men kjenner det ikke der og da.

Dem sier jo at ribbene er vondes, men jeg sitter faktisk med ett større smertebilde i hode mitt av den på skulderen enn den på ribbene.

Det har nok noe med hvor lenge du sitter (eller ligger) å gjøre, ja. Kroppen går litt tom etter hvert og ettersom huden blir mer og mer sår blir det vel verre jo lenger du sitter vil jeg tro...? Sånn sett har jeg vært "heldig" siden mine er ganske små og det lengste jeg satt var vel litt i overkant av 1 time.

Han der mannen i mitt liv (eller noe sånt) har en hel del tattoveringer. Det stedet han syntes var verst var visstnok på innsiden av albuen. Der ble det fort veldig sårt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, jeg satt vel i 30m med den jeg har på leggen og den kilte.... Men den i nakken var bare tortur.... Var jo litt fordi den var rett på ryggraden men det var vondt fordet og den satt jeg 1 og en halv time med-...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tok min første når jeg var 18 år, en svart sol like nedenfor nakken, og en tribal "v" i korsryggen med 16 rosa og babyblå smørblomster rundt når jeg var 20, Tegnet for krepsen med skygge og kronblader i oransje rundt på hoftebeinet og potene til Mira og Maika på ribbeina på min høyreside det ble gjort i sept 08 ( skal skrive navnene deres under potene når jeg finner skriften jeg vil ha) Er ganske fornøyd med mine og det blir fler etter hvert. bare planlegge litt :)

Vil ha tattoveringer der jeg bestemmer om de skal vises eller ikke :)

Og en navlepercing har jeg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har ikke tattis selv da jeg lider av nåleskrekk.MEN om jeg en gang blir veldig rik og sånt... da skal jeg booke hos Kat von D.

Den dama er max råå på tattiser!

Gubben har en selvkomponert som er rå flott.Har en guardian angel med navnene til meg og unga i hjerteform.Teit forklart og så har jeg seff ikke bilde

2ne..Den grisen digga jeg ..(Jeg samler på griser )Flott og artig lagd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner