Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt trygt med hund kanskje...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Det er vel svært få hunder som kan kalles 100% "sikre", men det sjokkerer meg likevel å lese om en tiåring som nylig ble bitt ihjel av en Rottweiler, en hund som ble beskrevet som en rolig hund uten aggressiv adferd fram til den hendelsen inntraff.

Hunden hadde vært alene med gutten. Vet selvfølgelig ikke hva som skjedde siden det bare var dem alene hjemme, men likevel, er bare jeg som synes det er litt skremmende å høre om slike angrep og dødsfall?

Hva tenker dere om det? Bør en hund aldri få være alene med barn, selv ikke barn opp i tiårs alderen, av fare for at slike hendelser ska skje?

Og er det mulig at en hund uprovosert angriper?

Enhver hund som føler seg truet kan jo angripe et menneske, men hvor mye er det egentlig som skal til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man kanskje ser seg litt blind på at alt dette skjer på grunn av "aggresjon" - selv om det kanskje også kan være tilfelle. Men at en stor familiehund som er vokst opp med et barn, skal føle seg så truet at det skader barnet så hardt - gjentatte bitt må vel til for å drepe et så stort barn - det høres jo litt rart ut. Eller, dersom hunden føler seg truet, at den ikke nøyer seg med et bitt/brøl/glefs for å få ungen unna - men faktisk fortsetter og fortsetter. Ifølge finsk presse var hund og gutt ute på gårdsplassen sammen.

Så jeg lurer alltid på dette med byttedrift og avreagering og denslags... når jeg leser om sånne triste ting. Det kunne vært interessant iallfall for rasen og hundemiljøet, om disse hundene ble testet og observert før de så ble avlivet - for å se hva det kan være snakk om, eventuelt også obdusert i ettertid med tanke på sykdom og så videre. Når man vet hvor mye observasjon mennesker som dreper andre mennesker utsettes for, og hvor nøye man går til verks med tanke på brannårsaker, og alle andre "dødelige" årsaker, så kunne jo dette med å se nøyere på årsaken til at hunder går så langt som dette også være viktig for å redusere slikt?

For det virker veldig skremmende. Jeg vokste opp med hund selv, og når jeg var blitt ti år, ja - da hadde jeg egen hund jeg, og luftet både den og andre hunder i familien og lånehunder på egenhånd. Ofte større hunder. Ingen tenkte på noe annet enn at disse hundene var trygge, og det var de også tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke man kan være helt "sikker" med noen hund - men man KAN forbedre oddsene med den hunden man har.

Det finnes mye ubetenksomme mennesker der ute i samfunnet - noen til og med dumme - og endel av disse greier både å få tak i hunder og lage unger.. Man vil jo alltid tro at hunden er mer Lassie enn Cujo - og det ER jo heldigvis de fleste.

Men derifra til å stole blindt på noen hund (eller barn) viser seg jo av og til å være ganske sjebnesvangert for begge to.

Forferdelig trist for alle involverte parter, men helt til folk lærer seg at hunder faktisk er DYR, og har av og til egne ideer, oppfatninger og misforståelse av en gitt situasjon - tja, da kommer slikt til å skje.

Akela er inne på noe veldig interessant - at disse hundene som gjør slikt blir "bare" avlivet uten noe mere form for undersøkelse, testing, etc. Jeg tror det skulle vært meget interessant å gjennom-teste hunder som gjør slikt, samtidig som man selvsagt sjekker fysiske skader/sykdommer, etc.

Det KAN jo hende at man kunne ha lært noe av slikt (i alle fall på sikt) - og kanskje kunne gitt retningslinjer til almennheten slik at risiko i alle fall kan forminskes.

I denne saken var det jo TO hunder som var ute sammen med gutten, men det virket som om det var ganske tydelig hvilken av hundene som hadde gjort det (dog ble begge avlivet).

Og gutten var jo riktignok bare 10 - men fremdeles ikke noe litet ukontrollert barn, liksom..

Nå ser jeg kanskje for mye på CSI, og "tror" at slikt kan man finne ut av rent medisinsk/teknisk - men det KAN jo hende at den andre hunden reagerte på noe først - "trigget" et eller annet i den andre, osv..

Slikt får man jo aldri vite, men i rent forskningsøyemed burde det vært interessant å i alle fall PRØVE å finne ut av.

Kan det være så enkelt som jaktlyst, bytteforsvar, hjernesvulst, hunden(e) ble plaget, gutten fikk et anfall av et eller annet - eller bare ren "drapslyst", osv, osv...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er trist er at man blir jo rent hysterisk som hundeier etterhvert. Jeg lar ikke min 18mnd gamle voldsomme nevø komme i nærheten av Loke til tross for at Loke aldri har vist aggresive tendenser ovenfor barn. Loke liker ikke guttungen noe særlig for tiden riktignok (han løper etter Loke med et høyt skingrende skrik hver gang han ser dyret. Loke gjemmer seg hos mamma han da) men jeg tviler innerst inne på at han hadde bitt. Jeg ser jo hvordan guttungen behandler katta når han ser sitt snitt og ser hele tiden for meg worst case scenario med en guttunge som henger seg fast i et øre eller en tunge og en hund som glefser for å få seg unna. Samtididg husker jeg jo Loke sin reaksjon når en annen nevø kræsjet i den sovende hunden med trehjulssykkelen sin og ramlet over han: et vennlig slikk og en hund som sukket oppgitt og la seg et annet sted.

Moren til barnet synes det er trist at jeg ikke vil la de hilse lengre, men jeg klarer ikke å slappe av med de to sammen. Guttungen får hilse når han sitter på fanget mitt og jeg holder fast i begge hendene hans. Eller.. Loke blir oppfordret til å hilse på guttungen og gir han et raskt kyss.

Tror faktisk det hele hadde blitt mer avslappet og trygt hvis undertegnede ikke hadde lest så mange fæle artikler om tilsynelatende harmløse hunder som plutselig kvester et barn. Slik det er nå blir jo Loke stresset av meg :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske rart egentli.

Jeg har hatt egen hund siden jeg var 8 år ( mamma & Co har selfølgelig vært med, men jeg har lært hvordan jeg skal behandle hunder ).

Jeg har nå min hund nr 2.

Jeg har brødre på 10 og 13 år, og vi har lært de hvordan de skal oppføre seg overfor hunder.

Jeg syns alle foreldre som har hund og barn sammen, bør lære først og fremst barna hvordan man behandler, og oppfører seg blandt hunder.

Burde nesten vært pensum på skolen og lære hvordan man behandler dyr :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela nevner noe om å obdusere hunder etter slike hendelser.

Det burde nesten vært rutine med flere undersøkelser for å forstå bedre hvorfor slikt skjer.

Noe annet som også kunne hjulpet var å sjekke avlslinjene på hundene for å eventuelt luke ut

dårlig avl. Da hadde vi kanskje unngått flere tilfeller.

Jeg må innrømme at jeg har blitt litt hysterisk av dette selv.

Har en hund med stort gap og mye krefter men hun rører jo ikke pus engang som irriterer vettet av henne hver dag.

Velger å tro at det ligger noe mer bak disse hendelsene enn vi får vite.

Kanskje jeg skal skaffe meg en hund på kattestørrelse neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke helt trygt med hund. Allikevel så vil jeg ikke si at det er spesielt farlig med hund heller. Hvor mange barn blir drept i trafikken eller av egne foreldre i løpet av et døgn på verdensbasis?

Jeg har ment i mange år at man bør undersøke hunder som forårsaker menneskers død før avlivning. Det er ingen enkel sak fordi så mye kan spille inn, som gener/sykdom/trening/situasjon osv, men det burde være i fleres interesse å lære mer om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som hyler over seg at det er dyr vi har med å gjøre. Men hva er vi da?

Hvor mange mennesker blir ikkje drept av andre mennesker?

Ja, det er uansett tragisk, men skal vi bli helt tullete i hode av den grunn?

Skal vi følge barna våres til skolen helt til de begynner på vidergående?

Vi må tenke på hvor mange hunder det er i verden og hvor mange som faktisk blir drept av hunder.

Syns det er helt greit at en 10 åringer er sammen med hunder alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel ikke helt begynne å bli hysterisk hunde eier. Begynner man med det blir det vel til ettervært at man ikke har noe hund.

Det er jo alltid en grund til at hunden angriper. Den bestemmer seg jo bare ikke for å.. mhmh.. nei nå tygger jeg litt på han.

Mine barn skal lære seg fra første stund om hvordan man skal behandle en hund og hvordan være når de er i nærheten av den. Ikke være alene med hunden til de er oppi en viss alder.

Som i jobben jeg har.. Der er de snilleste hundene blir en helt annen når de kommer i en situasjon de er truet. Jeg er kun blitt bitt 1 gang ( var av en valp som var litt eie syk.. Ville tygge å svelge en plastikk bit) ..

Men tror man skjenner hunden sin ganske godt.. Man kan jo aldri stole på en hund 100 % men det kan man vel heller ikke med mennesker..i noen situasjoner. Hunden skal jo ikke settes i en situasjon der den vil føle seg truet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært "litt" for mange slike tragedier med rottweilere i det siste, og det skjærer meg i hjertet siden dette er en rase jeg kjenner godt og er veldig glad i. Når en hund overreagerer så voldsomt at det blir drap ut av det, er det noe alvorlig galt med individet. Greit at rottisen er stor og sterk, har vaktinstinkt og en viss skarphet, men dette blir helt feil. Den SKAL ikke ta så hardt i at den dreper mennesker - spesielt ikke familiens egne barn! Ikke kom med at en hvilken som helst hund kan bli farlig, blabla - en hund som gjør slikt, har svekkede sjelsevner!

Det bekymrer meg som sagt at rottisen har vært så ofte i media i det siste, rasens fremtid ser dyster ut. Selvom de aller, aller fleste er OK individer, tåler ikke rasen stort mer av disse tragediene. Ingen dum ide å teste killerne før de avlives. hvis noe er sprøyte galt med avlen, er det jo en fordel å få det opp i dagen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att en stor del av problemet med hundar som attackerar människor består i att samhället mer och mer uppdelas i hundägare och icke hundägare, dvs folk som känner till hundar och såna som inte gör det. Har man inte hund själv nuförtiden så är det väldigt få som faktiskt kommer i kontakt med hundar. Detta gör ju givetvis att dem inte får tillfälle till att lära sig att läsa av en hunds reaktioner eller lära sig hur man ska bete sig mot en hund. I många fall gör det också att dem blir rädda för hundarna, för dem blir själva osäkra.

Personligen håller jag koppeltvånget skyldig till stor del av detta.

Hade folk varit vana vid att med jämna mellanrum möta lösa hundar (givetvis med ägare i närheten) på gator och torg så tror jag att dem hade lärt sig att läsa av hundarna bättre samtidigt som hundarna också fått träning på att möta folk som dem inte känner och som inte hälsar på dem.

Man skulle ju nu kunna hävda att många är allergiska och då kommer att få reaktioner på djuren. Men jag tror att även allergierna skulle minska för att folk i allmänhet skulle från en tidigare ålder kontinuerligt få små doser av djurens antigener och på så sätt vänjs deras immunförsvar. Hur många tror ni var allergiska på den tiden då vi var ett bondesamhälle?

Nu tror jag dock också att detta är mer eller mindre omöjligt att genomföra i praktiken. Det finns redan alltför många hundar där ute som är för dåligt socialiserade och långt fler människor som är rädda, allergiska och inte har kunskapen att möta en hund. Men likaväl skyller jag det hela på koppeltvånget.

Samhällets försök att skydda sina medborgare har fått motsatt verkan. Vi har hamnat i ett slags moment 22.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det dessverre mange av disse rottweiler-drepte barna som er blitt drept av familiens EGEN hund, eller - som i et par tilfeller i England der folk "bare" har blitt skambitt (en mistet en arm, kanskje også den andre måtte amputeres) - har det vært hunder de har kjent. Fra tidligere mener jeg å huske at det er veldig få "voksne mennesker" som har vært utsatt - det har vært barn eller også gamle.

Og barn og gamle har jo alltid eksistert liksom; små eller gamle mennesker som beveger seg litt annerledes for eksempel, eller har annerledes stemme enn voksne flest. Det samme har vel hunderedde mennesker; i "gamle dager" hadde man kanskje enda større redsel for løshunder - i forhold til sykdom, vokting av gården etc.? Og dengang var jo ikke sosialisering engang "oppfunnet", men jeg tror man var mer effektive med å luke vekk såkalt dårlige hunder - kanskje FØR de rakk gjøre noe?

Men jeg ser poenget, med at mange har mistet "sunt bondevett" - og oppfører seg "dumt".

Dessverre tror jeg den "dumheten" inkluderer hundeeiere selv - har akkurat sittet og lest litt rundt på ymse tråder, om eiere av store hunder av samme kaliber eller som er rottweilere, som ikke har kontroll over hundene sine, og ikke skjønner hva de faktisk har mellom hendene - en stor hund som krever en stødig eier og som har en rasebakgrunn som vil gi utslag dersom man tror at "alle hunder er snille bare man er snille mot dem".

Men samtidig har jeg også sett annonser for rottweiler som skal selges fordi den hadde så stor jaktlyst at den ikke kunne bo på gård, og en rottweiler godkjent og testet bra osv som likevel hadde så stor jaktlyst at eier slet i forhold til joggere og syklister. Så kanskje er det ikke bare "misforstått velvilje" heller? Hva med oppdretterne, det har jo vært oppdrettere av rasen som også har vært rammet av slike "ulykker" - en i Danmark med dødelig utfall (egen sønn), en her med bitt (barnebarn). Og igjen lot det til å komme "overraskende". For INGEN tar vel sjanser med barna sine?

Trist, trist, trist - for rottweilere har jo alltid vært greie med folk, har de ikke? Stødige, fine hunder på sitt beste. Og jeg antar at foreldre med små barn og en rottweiler prioriterer barna sine såpass, at de ikke er villig til å ta sjanser med en hund som viser "grugg" rundt småbarn eller eldre barn? Så dette at det kommer så "plutselig"... det forundrer meg også. Om det er noe som "utløses" i visse situasjoner, som at et barn løper og leker, at de slår seg, skriker, slike ting. Det har jo vært snakk om slikt før, tror jeg husker fjernt noe om en polarhund på rømmen og en barnevogn med en baby i - men jeg synes det er så MANGE episoder. Og det var jo aviser i disse "gamle dagene" også, altså 10-15-20 år siden, for å si det slik - og farlige hunder var like "godt" (dårlig) stoff dengang da polarhund og schäfer var verstingene. Men da gjaldt det vel "bare" bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ser poenget, med at mange har mistet "sunt bondevett" - og oppfører seg "dumt".

Dessverre tror jeg den "dumheten" inkluderer hundeeiere selv - har akkurat sittet og lest litt rundt på ymse tråder, om eiere av store hunder av samme kaliber eller som er rottweilere, som ikke har kontroll over hundene sine, og ikke skjønner hva de faktisk har mellom hendene - en stor hund som krever en stødig eier og som har en rasebakgrunn som vil gi utslag dersom man tror at "alle hunder er snille bare man er snille mot dem".

Jeg har også lest igjennom ørten tråder med rottweiler-eiere som har problemer.

Ofte har hunden allerede bitt eller vist klar agressiv tendens men eierene skal på død og liv beholde

og helbrede det snille og kjære familiemedlemmet sitt.

De tenker ikke over at de går rundt med en udetonert bombe som kan ramme ett hvilket som helst uskyldig offer.

Når man har en mindre hund som ikke har mulighet til å gjøre så stor skade så kan man kanskje ta litt

mer sjanse når det gjelder å prøve å trene vekk uønsket adferd.

Når rasen er så stor at den kan være en potensiell morder mener jeg at man ikke bør ta slike sjanser og heller satse på

en hund med bedre gemytt.

At barn har større sjans for å bli drept av andre årsaker er fullstendig urelevant. Man bør gjøre det man kan for å unngå at det skjer uansett hvor stor faren er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Bessie, vi har selv hatt Rottweiler som var en flott familiehund inntil hun fikk eplepsi, og da skjedde det noe.(det er jo en kortsluttning i hjernen) Jeg merket at adferden hennes forandret seg. Det vi da gjorde var å ta det ansvaret vi faktisk har valgt å ha med en så stor rase, Vi ønsket å huske henne sånn hun hadde vært ikke at vi skulle måtte ta henne for et "øre eller to" hadde gått med i nabolaget. Isteden for at hun skulle gå på medesiner resten av livet, valgte vi å ta henne.Jeg så forandringer på henne etter anfallet, så jeg ønsket ikke å spille russisk rulett med mine barn eller nabobarna.Hadde dette vært en liten hund hadde vi kanskje prøvd ut mer.Resultatet er at alle i gata nå husker henne som den "goklumpen" hu var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...