Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutten min - Sophus


Lemen
 Share

Recommended Posts

Fineste gutten i verden

DSC00098.jpg

Sol's Amazing Mr. Philosophus

08.06.02 - 18.09.07

Jeg savner deg så fryktelig.

Du var drømmen min.

Jeg hadde mast om en sort storpuddel så lenge jeg kunne huske, og endelig fikk vi deg. Du var tullete, energisk, rampete, rar, morsom, glad, pratsom, klok, kreativ, litt lydig, men mest ulydig. - Lykkelig ulydig

DSC01354.jpg

Dessverre var du også veldig syk, og til slutt måtte vi gi opp.

Du hadde så mye personlighet, og gjorde så mange rare ting.

Jeg kommer alltid til å huske hvordan du rapte meg i ansiktet hver morgen etter at frokosten var spist. At du la hodet på tastaturet når jeg hadde sittet for lenge ved Pc'n. At du sto utenfor baderomsdøra og kjeftet på meg når jeg pusset tennene før vi gikk tur - "kom igjen'a". At du dro meg opp alle motbakkene som var for tunge for meg - min franske husky. At du fikk meg til å smile og le da jeg ble syk. At du jagde vekk alle småfuglene fra fuglebrettet hver gang jeg skulle matet fuglene, så kry du var. Og når du fikk bære posten var du stoltheten selv.

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du sukket og stønnet som en gammel mann når du la deg til å sove. Hver gang jeg hadde feber og var syk satt du vakt ved senga, med ryggen i mot meg og "passet" på.

Du skremte mange gjester ved å åpne stuedøra med et brak og så verdig spasere inn i, mens du ignorerte besøket. Eller når du trengte litt oppmerksomhet da sto du utenfor stuedøra og "pratet" helt til noen åpnet opp, som om du ikke klarte det selv. Du ble høst yr hver høst, og når snøen kom ble du enda lykkeligere, du elsket snø. Du jaget alt av dyr, enten det var mus eller elg, linerler eller katter, du diskriminerte ikke. Favorittrikset ditt var "er du lei deg?", med poten på snuten. Du var alltid kjeeempe lei deg hele tiden når det var tørrfiskgodbiter i nærheten.

Du hylte av glede hver gang vi skulle møte Rusken i parken, din bestekompis. Og hver gang vi skulle på hytta hoppet du rundt og kjeftet for å komme oss av gårde. På hytta lekte du med Lady, dere hadde et spesielt elsk- hat forhold, du elsket henne og hun var til tider drittlei deg, men du elsket henne.

Du var også veldig syk. Og du ble ikke bedre.

Men nå har du fred gutten min.

Sov godt, vi sees igjen.

DSC01374.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...