Gå til innhold
Hundesonen.no

Manchesterterrier

Recommended Posts

l.b.lucy6.jpg

OM MANCHESTERTERRIEREN

I Norge er det litt i overkant av 100 manchester terriere. Det er altså ingen stor rase, men det er en svakt stigende interesse for rasen. I de siste årene er det også blitt flere oppdrettere av rasen. Men oppdretterene har også hundene som familehunder, så de fleste har kun en eller noen få avlsdyr om gangen. Det kan derfor bli noe ventetid før man får valp.

Manchesteren er en livlig og sporty familehund. Den er våken og inteligent. Den er ca. 38-41 cm i skulderhøyde. De ble tidligere brukt som rottefangere, men er nåfortiden flotte familie- og utstillingshunder. De er med på alt det familien gjør: skogsturer, skiturer, løpeturer eller bare rett og slett ligge på sofaen og kose seg. Det viktigste for manchesteren er at den får være med! Da er den fornøyd. De er også fine å bruke til agility og lydighet. Manchesteren er veldig kontaktsøkende og lar seg lett bestikke med godbiter eller annen ros, så kontakt trening er ikke noe problem. De har også en utrolig hurtighet, da de er skapt for fart. Manchesteren skal behandles vennlig, men bestemt.

Enhver manchester har sin egen individuelle karakter, og miljøet den vokser opp i, vil også forme den. Generellt er en manchester svært hengiven ovenfor familien, men kan være noe mer reservert for fremmede (men ikke agressiv eller redd). De er utrolig lojale mot alle de kjenner. En godt trent og sosialisert manchester skal fungere godt sammen med både mennesker og andre hunder.

Manchesteren har en apetitt på å leve livet til fulle. Alltid klar til en tur eller lek med eieren. De kan være lekne, rampete og sta som de fleste andre hunder. De elsker og tilfredstille sin eier.

Den som har en manchester terrier er aldri ensom !

(hentet fra mt klubben sin side)

Våres lita er snart 5 månder. hun er en gla liten hund. hun lærer fort. elsker å leke med andre hunder. hun er veldig vil (som valper flest) vi er kjempe fornøyd med rase valget.

her er noen bilder

020820072110w7P2lOwqO9YQrd3gNa.jpg

020820072210icrDdoxoF8Qg5dqshk.JPG

0208200720291aC37yWIWgVfEpXyMX.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette har vært en av mine favorittraser de siste 15 årene. Desverre deler ikke mannen begeistringen ..

En gammel rase som er blandet inn i mange andre raser (f eks dobermann). Originalutgaven var dog litt mindre enn den vi kjenner til i dag. Det speskuleres i om det ble blandet whippet inn i rasen og om det er det som har gitt den den fasongen den har i dag.

Kanskje en gang...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

de har brukt whippeten i manchester terrieren for å få et bedre gemyt. Diva er veldig lik mynder i kroppen. og halen er helt lik :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

her er noen flere bilder av Diva våres (har feil på engen pc så det er ikke så mange)

Diva har lånt sean sitt bein

00020.jpg

når man bor i nord må man kle på seg (for her er det kaldt)

00057.jpg

00061.jpg

Så har Diva fådt en ny leke kamerat

00038.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×