Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor Border Collie?


JailyTina

Recommended Posts

Hva er så galt med at hunden bjeffer? :closedeyes: Og vil man ikke ha bjeffing kan man da fint trene det inn uten bjeffing. Selv ser jeg ikke noe galt med litt piving og bjeffing av ren forventning, så lenge konsentrasjonen holder seg der den skal. Det handler litt om å styre stresset i den retningen man vil ha det. Selv om mine hunder er gira på banen forventer jeg jo at de skal ligge pent å slappe av utenom. Dette er også noe man trener inn, hvis ikke hunden har en "naturlig av og påknapp".

Jeg er så fullstendig enig i alt Karine skriver. Og jeg syns ikke jeg ser spesiellt mange overstressede bc`er jeg...

Og å si at bc`er blir stressa av å trene agility syns jeg er bare tull. Det handler mye mer om hvor dyktig treneren er til å styre stresset i riktig retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger også å styre unna ag med Loke delvis fordi jeg mener det vil stresse han for mye. Han blir svært lett heit og sliter med selvkontroll. Med en annen fører (og en frisk kropp) tror jeg derimot at han ville blitt en ganske god agilityhund, det er ingenting å si på viljen ihvertfall! Men jeg ville stresset og surret så mye selv, og dermed mistet kontrollen på stresset hans igjen. Derfor skal jeg heller prøve meg frem i agility med en roligere og mindre lettstresset hund når den tid kommer. Min lille "teori" uten å vite så mye om agility er at heite hunder ikke er hunder for nybegynnere.. Man må ha kontroll på seg selv og hva man gjør for å kunne kontrollere en hund som sliter med selvkontroll og på en agility bane er jeg helt grønn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang min BC prøvde seg i Ag var det et trist syn... Han var 1,5 år, lettstresset fra før, og syntes dette var skikkelig morsomt.. Han var uredd, ukonsentrent, uforsiktig og var egentlig farlig for seg selv (selv om dette var innlæring og han gikk med meg og instruktør på hver sin side).

Nå er han 3 år år, innehar litt mer selvkontroll og selvbeherskelse og vi har igjen så vidt prøvd oss i ag. Dette var kjempemorsomt! Han var en helt annen hund nå, fortsatt ivrig og uredd, men mye mer kontrollert i både sinn og skinn. Om det er noen av oss som blir stresset, så er det vel helst meg... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med alle som har skrevet her nå, det handler om akkurat dette med av og påknapp..Og det som Loke er inne på, at heite hunder lett blir for mye for en nybegynner..Du går ikke på banen med en turbo- BC og "skal ta noen hindere" liksom..Du bør ha en god plan over hva du skal trene på akkurat i denne økta. Spesielt syntes jeg lettstresser hunder stresser seg unødvendig opp av at førerene er inkonsekvente i sitt handlingssystem, så det er en fordel om fører kan bytter osv fra før, og har briefet kombinasjonen ordentlig. Mange nybegynnere klarer rett og slett ikke å føre og trene hund samtidig, de har nok med en av delene..Og det funker dårlig med en hund som ikke har tid til å vente på at du skal stoppe og lese på nummerskiltene :lol: Og som Molly er inne på, av og til bør en hund bli voksen før man starter ordentlig med agility. Men jeg tror fortsatt at med en erfaren trener kan selv supergira hunder trenes fra ganske ung alder og få et bra resultat ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med alle som har skrevet her nå, det handler om akkurat dette med av og påknapp..Og det som Loke er inne på, at heite hunder lett blir for mye for en nybegynner..Du går ikke på banen med en turbo- BC og "skal ta noen hindere" liksom..Du bør ha en god plan over hva du skal trene på akkurat i denne økta. Spesielt syntes jeg lettstresser hunder stresser seg unødvendig opp av at førerene er inkonsekvente i sitt handlingssystem, så det er en fordel om fører kan bytter osv fra før, og har briefet kombinasjonen ordentlig. Mange nybegynnere klarer rett og slett ikke å føre og trene hund samtidig, de har nok med en av delene..Og det funker dårlig med en hund som ikke har tid til å vente på at du skal stoppe og lese på nummerskiltene :lol: Og som Molly er inne på, av og til bør en hund bli voksen før man starter ordentlig med agility. Men jeg tror fortsatt at med en erfaren trener kan selv supergira hunder trenes fra ganske ung alder og få et bra resultat :lol:

Veldig enig med deg Karine i alt du skriver.

De hundene jeg oppfatter som mest stresset på en agilitybane, er dem som har en eier som ikke kan handle ordentlig og mangler et handlingsystem. Ofte blir også en hund stresset fordi den ikke vet hva den skal gjøre og mangler hinderkunnskap. En kjapp hund som ikke har lært seg f.eks slalominngangen selvstendig stopper opp å begynner å stresse når den er forran eier og ikke skjønner hva den skal gjøre. Eller går feil inngang å må gå tilbake å gjøre den på nytt... Eier stresser seg opp, hunden blir usikker og bla bla bla..

Ofte starter også folk for tidlig med kombinasjoner. Første trening skal hunden over alle hinder, og gjerne flere etter hverandre... En kjapp hund som ikke er helt sikker på hva den skal gjøre kan stresset av dette ja!

Men jeg ser ikke hvordan det å unngå et problem kan løse det. Hadde jeg hatt en hund som ikke hadde selvkontroll, hadde jeg brukt tid på å lære den det utenfor agilityen før jeg startet med det. Brukt god tid på grunnleggende handling og starter forsiktig med hinderne med små små krav.

bcRex: om du vil og har mulighet vil jeg anbefale deg å gå foundationkurset i agility til canis avdeling akershus. Tror at det å få inn de grunnferdigetene man lærer der ville gjort forskjell for dere.

Gikk selv det kurset i fjor, og bruker nå den kunnskapen når jeg trener border collien. Mulig hun har veldig god selvkontroll, men jeg har på det lille vi har trent ikke sjangs til å vippe henne av pinnen.

EDIT: ser at de ikke har noen av de kursene på planen sin akkurat nå, men er du interessert så kan du jo høre om de har planer om å ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at denne tråden vinklet seg inn på et litt mer riktig tema. For, jada - jeg kan skjønne at dersom man ser agility fra utsiden av ringen så ser det spesielt ut. Endel hunder, og da ofte spesielt bordere, ligger veldig høyt i stress før start og endel førere har et noe høyt lydnivå på banen (selv høres jeg ut som jeg er konstant forbannet, uten at jeg er verken det eller stresset..).

Agility har utviklet seg mye som sport i Norge de siste årene, og fart blir et stadig viktigere element for å lykkes i konkurransesammenheng, særlig i de høyere klassene. Dermed er det klart at hundene kjøres høyt opp i stress før start, nettopp for å få maks ytelse utigjennom banen. Jeg har trent agility i 5 år selv, og har også avholdt noen nybegynnerkurs oppigjennom. Flere ganger har jeg hørt uttalelsen "nei, vi kan ikke trene agility med h*n - da blir h*n altfor stresset".. Som regel i kombinasjon med at vedkommende har prøvd agility på egenhånd. Og, beklager, men da kan man ikke legge skylden på hunden.

En hund som naturlig ligger høyt i stress bør ikke, som Loke nevner, overlates til agilityopplæring av en nybegynner. Dessverre er det altfor mange som bare skal "prøve litt", og begynner med en 2-3 hinder og fort drar bikkja over en 7-8. Etter min mening er det ekstremt få hunder som man ikke kan kontrollere stresset nok på til at de er uegnet for agility, det har bare så innmari mye med innlæringsmetoder, treningsmengde, riktig belønninger og det å skape en av/på knapp å gjøre. En instruktør som hevder noe annet ville jeg ikke hatt mye tiltro til... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Flere ganger har jeg hørt uttalelsen "nei, vi kan ikke trene agility med h*n - da blir h*n altfor stresset".. Som regel i kombinasjon med at vedkommende har prøvd agility på egenhånd. Og, beklager, men da kan man ikke legge skylden på hunden.

En hund som naturlig ligger høyt i stress bør ikke, som Loke nevner, overlates til agilityopplæring av en nybegynner. Dessverre er det altfor mange som bare skal "prøve litt", og begynner med en 2-3 hinder og fort drar bikkja over en 7-8. Etter min mening er det ekstremt få hunder som man ikke kan kontrollere stresset nok på til at de er uegnet for agility, det har bare så innmari mye med innlæringsmetoder, treningsmengde, riktig belønninger og det å skape en av/på knapp å gjøre. En instruktør som hevder noe annet ville jeg ikke hatt mye tiltro til... :rolleyes:

OK, her må jeg bare kommentere......

Jeg begynte med agility i 1990 - med min golden og frem til gamle Bonita vandret heden i 2001 trente jeg agility - dog sluttet jeg å starte annet enn klubbstevner da den gule forlot denne verden i 1995..

Og det har ikke vært snakk om å trene for seg selv, men organisert i klubb med instruktører som på den tiden var blant landets beste bare så det er sagt...

Jeg valgte å IKKE gå agility med Timo ene og alene fordi bikkja lå så høyt fra før at det å satse på agility med han ville ført til at bikkjedyret tilta - og det handler faktisk ikke om at man ikke har kunnskap om agility - det handler om at man faktisk vet hva slags hund man har og hva som trigger uønsket stress. Nå var ikke Timo spesielt stressa - han lå bare høyt i aktivitet - men agility ville garantert lett kunne bikket kontrollerbar aktivitet over i ukontrollerbart stress - ergo "Jeg trente ikke agility fordi da ville stresset tatt overhånd" (og han hadde avknapp - en klar og tydelig avknapp faktisk)

Når det er sagt så brukte vi agilityhindre til hjernetrim enkeltvis fra dag 1 - dvs. han lærte alle hindrene men fikk aldri gå bane - hindrene ble brukt i LP treningen, for å få opp konsentrasjon og fokus - vi var imidlertid på ag-kurs høsten han fyllte 8 - og da var han akkurat passe *ler* og det var første gang han gikk mer enn enkelthindre faktisk.......

Å si at få hunder i ag-banen er stresset blir tull for meg, etter å ha sitti ringside Oslo Hundeshow to år på rad og sett ett par trehundre ekvipasjer så vil jeg vel påstå at stresset ligger mer enn utenpå hos en del hunder - jeg vil imidlertid ikke påstå at det er usunt eller farlig for bikkjene - det er jo en grunn til at de bygger seg opp på den måten - de synes jo det er gøy liksom og det må de jo få lov til. Men jeg forstår i alle fall folk som sier at de holder hunden unna fordi de ikke ønsker en hund som går i nesten tiltmodus (jeg sier nesten, for de fleste er kontrollerbare tross det faktum at de ser ut som om de går på extasy liksom).

Agility er en fantastisk sport - men å si at det ikke skaper stress er tull - det er en grunn til at en av Norges beste utøvere (kanskje den beste i sin klasse) løfter bikkja si ut av banen når den begynner å bjeffe og ta av - hun vil ikke ha sånt dritt i banen så når bikkja går i tiltmodus så blir den tatt ut av banen og får ikke fortsette. Hun kunne valgt å fortsette og dermed forsterket den adferden (som mange gjør, det er mye stresslyd) istedet bryter hun og fjerner dermed forsterkeren - men hvor mange gjør det liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, her må jeg bare kommentere......

Jeg begynte med agility i 1990 - med min golden og frem til gamle Bonita vandret heden i 2001 trente jeg agility - dog sluttet jeg å starte annet enn klubbstevner da den gule forlot denne verden i 1995..

Og det har ikke vært snakk om å trene for seg selv, men organisert i klubb med instruktører som på den tiden var blant landets beste bare så det er sagt...

Jeg valgte å IKKE gå agility med Timo ene og alene fordi bikkja lå så høyt fra før at det å satse på agility med han ville ført til at bikkjedyret tilta - og det handler faktisk ikke om at man ikke har kunnskap om agility - det handler om at man faktisk vet hva slags hund man har og hva som trigger uønsket stress.

Uheldig formulert i forrige innlegg, ikke alle hunder med for mye stress innabords har fått det ved å prøve alene. Det jeg derimot er uenig med deg i er hva som er uønsket stress i en agilitysituasjon. For min del vil jeg gjerne ha hunden høyt i stress, og så lenge en hund har en fungerende av og på knapp ser jeg ikke problemet med det. Om du synes det er uønsket stress er en annen ting, agilityen har forandret seg ganske mye siden 1995 da det stortsett var fri ved fot med hinder, og det ikke var uvanlig med 20-30 tidsfeil hos NMvinnerne..

Å si at få hunder i ag-banen er stresset blir tull for meg, etter å ha sitti ringside Oslo Hundeshow to år på rad og sett ett par trehundre ekvipasjer så vil jeg vel påstå at stresset ligger mer enn utenpå hos en del hunder - jeg vil imidlertid ikke påstå at det er usunt eller farlig for bikkjene - det er jo en grunn til at de bygger seg opp på den måten - de synes jo det er gøy liksom og det må de jo få lov til. Men jeg forstår i alle fall folk som sier at de holder hunden unna fordi de ikke ønsker en hund som går i nesten tiltmodus (jeg sier nesten, for de fleste er kontrollerbare tross det faktum at de ser ut som om de går på extasy liksom).

Jeg ser ikke noe poeng i å dra en diskusjon rundt Timo her, siden jeg ikke kjente han godt nok til å uttale meg om han i agilitysammenheng. Jeg påstår ikke at få hunder i agbanen er stresset, jeg påstår at stress er nødvendig for å lykkes i agility, og at det i 99% av tilfellene vil være føreren det står på om hunden tilter eller ikke. Jeg har lenge trent sammen med en eksplosiv aussiehannhund. Han begynte som en treg nybegynnerhund, men eksploderte etter et par måneder over i intens glede over agilityen og treningen. Jeg er veldig sikker på at mange instruktører som instruerte på slutten av nittitallet og senere ville sagt at den bikkja har ikke godt av å trene agility. Greit nok, på banen ser han hyper ut, men med jevn og konsekvent trening (der eieren har brutt ved hver minste anelse av bikking) er det blitt en veldig harmonisk agilityhund, men fortsatt beholdt farten.

Agility er en fantastisk sport - men å si at det ikke skaper stress er tull - det er en grunn til at en av Norges beste utøvere (kanskje den beste i sin klasse) løfter bikkja si ut av banen når den begynner å bjeffe og ta av - hun vil ikke ha sånt dritt i banen så når bikkja går i tiltmodus så blir den tatt ut av banen og får ikke fortsette. Hun kunne valgt å fortsette og dermed forsterket den adferden (som mange gjør, det er mye stresslyd) istedet bryter hun og fjerner dermed forsterkeren - men hvor mange gjør det liksom?

Først og fremst - det er ingen som sier at agility ikke skaper stress. Men med riktig innlæring og rett veiledning kan man få kontroll over stresset, og det er det vi vil frem til. Ja, hun er god, og avgjørelsen hennes om å bryte ved bikking i for mye stress er nettopp det som bidrar til å sette henne i toppskiktet av norske agilityførere. Men jeg er helt sikker på at hun er enig med meg i at uten stress ville de ikke vært i nærheten av toppen engang :lol:

Og det er klart - det er noe som heter for mye stress. Men jeg vil fortsatt påstå at det er ekstremt sjeldent at man ser en hund som har et for høyt stressnivå på agilitybanen, som ikke er blitt trigget av eier på et eller annet tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bekjent som har hatt BC i nesten 20 år; og hun har kun overtatt "vrak" som ingen andre vil ha. De er overstresset, maniske osv, og de aller fleste av disse har trent mye AG. Jeg vil nok tro at dersom du ikke vet VELDIG godt hva du driver med er BC og AG en veldig farlig kombinasjon, spesielt dersom det ikke kombineres med en "hjerneaktivitet" som spor eller søksarbeid, fordi det er en sport som hos unge, heite hunder kan bygge opp ekstremt mye uønsket stress; i likhet med alle lignende aktiviteter. Med Pumavraket kunne jeg ikke kaste ball på et halvt år liksom, fordi han slo over i stress, pga en dårlig førsteeier som bygget opp under det negative stresset ved å trene feil og for mye. Jeg ville nok aldri brukt en ung BC i AG, fordi jeg har sett hva det kan gjøre med en hund å bli utsatt for feil type trening med en sånn aktivitet som AG for tidlig, men for de som har peiling vil vel BC være et godt valg, antar jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Uheldig formulert i forrige innlegg, ikke alle hunder med for mye stress innabords har fått det ved å prøve alene. Det jeg derimot er uenig med deg i er hva som er uønsket stress i en agilitysituasjon. For min del vil jeg gjerne ha hunden høyt i stress, og så lenge en hund har en fungerende av og på knapp ser jeg ikke problemet med det. Om du synes det er uønsket stress er en annen ting, agilityen har forandret seg ganske mye siden 1995 da det stortsett var fri ved fot med hinder, og det ikke var uvanlig med 20-30 tidsfeil hos NMvinnerne..

Unnskyld meg altså, men helt alvorlig - hva vet du egentlig om agility i 1995 liksom........ - det er 17 år siden og du begynte med agility for fem år siden..

Joda, AG har forandret seg - men "gamlekara" som fortsatt er i Norgeseliten gikk AG også i 1995 - uten både tidsfeil og sakte løping på banen, fjerndirigering var vel nesten mer inn da enn nå............. bare så det er nevnt liksom......... Men det er jo litt utenom topic - det som har forandret seg mest er faktisk hindrene - langbom og vippe som før var smale smale og faktisk krevde at bikkja hadde en smule fokus er nå reine autostradaen for de fleste hunder osv. - det samme har vel også regler for høyde, og hvordan banene er satt......... samt treningsmetodene - men de har jo endret seg også for andre grener liksom (nå tenker jeg klikker og baklengskjeding osv.) Selv om jeg ikke starter så har jeg opp gjennom trent AG med alle mine hunder siden 1989 - så jeg har på en måte fulgt med på utviklingen liksom (til og med gått både ett og to kurs)

Jeg sier heller ikke at man ikke ønsker stress - men det ER en kjensgjerning at agility skaper ekstremt stess i bikkjene - og det var vel det som var poenget med tråden. Og nå vet ikke jeg hva folk vil ha, men jeg observerte blant annet ett par BC'er som snurra rundt seg selv etter hvert hinder på oslo Hundeshow - og da har vel i grunnen hunden gått fra konseptene eller noe...... Til og med jeg skjønner at man må ha en viss posjon stress for å komme noe sted i agility - og jeg sier ikke at stress nødvendigvis er negativt - men som med alt annet - så kan det være det.

Jeg mener derfor at om man treffer folk som sier at de ikke vil drive med agility pga. stresset så skal man respektere det - selv om man selv mener at det ikke gjør noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg altså, men helt alvorlig - hva vet du egentlig om agility i 1995 liksom........ - det er 17 år siden og du begynte med agility for fem år siden..

For det første er det vel strengt tatt ikke 17 år siden 1995. Det er 12 år siden, og min far drev aktivt med agility på den tiden. Jeg og mine søsken har vokst opp rundt agility og utstillingsringene, og jeg føler derfor at jeg har ganske god oversikt også over denne perioden, selv om jeg naturlig nok ikke trente agility selv på den tiden. I tillegg er det ikke vanskelig å lese i gamle hundesport over nmresultater, se videoer fra den tiden osv.

Jeg sier heller ikke at man ikke ønsker stress - men det ER en kjensgjerning at agility skaper ekstremt stess i bikkjene - og det var vel det som var poenget med tråden. Og nå vet ikke jeg hva folk vil ha, men jeg observerte blant annet ett par BC'er som snurra rundt seg selv etter hvert hinder på oslo Hundeshow - og da har vel i grunnen hunden gått fra konseptene eller noe......

Jeg vil absolutt ikke si at hunden har gått fra konseptene, jeg vil si at de har lært inn en dårlig fremadsending, at hunden har et dårlig hindersug, og at fører er for sent ute med beskjeder... Jeg mener forøvrig at agility bør skape et positivt stress i hunden på banen - ikke ellers. Da begynner det å bli noe galt..

Til og med jeg skjønner at man må ha en viss posjon stress for å komme noe sted i agility - og jeg sier ikke at stress nødvendigvis er negativt - men som med alt annet - så kan det være det.

Jeg mener derfor at om man treffer folk som sier at de ikke vil drive med agility pga. stresset så skal man respektere det - selv om man selv mener at det ikke gjør noe.

Da er det din mening, også beholder jeg min. Jeg mener unnskyldningen med å bikke i stress er så sjeldent reell at det bare er en behjelpelig sovepute for eiere som ikke vil sette seg inn i hvordan man kan jobbe med den type hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg altså, men helt alvorlig - hva vet du egentlig om agility i 1995 liksom........ - det er 17 år siden og du begynte med agility for fem år siden..

Tro det eller ei, men det er alment akseptert fakta at agility har forandret seg SVÆRT mye fra 1995..Selv vi som ikke er så gamle, trener da sammen med folk som har holdt på lenge med agility, og alle sier det samme..Farten har blitt mye høyere, og hunden MÅ klare å utføre hinderne selvstendig (på toppnivå tar hundene slalomen om fører løper stikk motsatt retning, styrter over stigen og stopper på feltet selv om fører står igjen osv). Da en trinn 2 instruktør jeg trener med ble utdannet i 1992, ble mye av utdannelsen brukt til å lære å lage kombinasjoner så førere vendte seg til å ha hunden på høyresiden..

Og, ja, det var endel fjerndirigering blant de med raske hunder, vet du hvorfor det forsvant? Sjekk banene under...Banene har blitt mye vanskeligere, og man må være nærmere hunden for å ha en sjanse. Det er noen av de samme personene som er på topp nå som var på topp på 90-tallet, og de har forandret føringsstil radikalt..(Ja, dette sier de selv, har også fått det demonstrert :lol: ) De som ikke har klart å forandre seg, gjør det ikke bra lenger rett og slett..

Bane fra VM i 1998:

maxijohy.gif

Link til bane fra agility VM 2006

http://www.agility-wc2006.com/images/parco..._medium_ind.gif

Jeg sier heller ikke at man ikke ønsker stress - men det ER en kjensgjerning at agility skaper ekstremt stess i bikkjene - og det var vel det som var poenget med tråden. Og nå vet ikke jeg hva folk vil ha, men jeg observerte blant annet ett par BC'er som snurra rundt seg selv etter hvert hinder på oslo Hundeshow - og da har vel i grunnen hunden gått fra konseptene eller noe......

Desverre er det mange i Norge som fortsatt ikke har skjønt at fremadsending og hindersug er det viktigste du kan lære en agilityhund. Noen med BCer tror også at dette lærer hundene seg selv. Det som ofte skjer med border collier som ikke har lært fremadsending ordentlig er at hunden søker bra framover i begynnelsen av en bane, men hvis noe blir feil og fører må ta den tilbake igjen så blir hunden usikker og mister plutselig all fremdrift. Og så kommer snurrene...Det er svært få hunder i klasse 2 og 3 som gjør som beskrevet over, jeg vil si det er typisk for uerfarne klasse 1 hunder som ikke burde startet i det hele tatt..Selvfølgelig kan det skje at hunden blir så stressa at den mister framdrift, men det er SJELDENT, og hvis det skjer gjør man best i å avbryte med en eneste gang. At folk ikke klarer å gjøre det kan man ikke laste sporten for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...