Gå til innhold
Hundesonen.no

"å ta hunden"- hva betyr det?


Shilamon

Recommended Posts

Jeg skjønner hva du mener, men det slipper jo du - for du sier jo at du ikke straffer hundene dine på en såppass grusom måte. Jeg hadde aldri beveget meg bort til et fremmed menneske og gitt dem en brøler for å nappe hunden litt i øret! Da har du misforstått veldig.. :closedeyes:

Men du hadde gått bort om du var nesten helt sikker på at hunden hadde det vondt, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du hadde gått bort om du var nesten helt sikker på at hunden hadde det vondt, ikke sant?

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg svarer allikevel. Ja, det hadde jeg gjort. Hvorfor ikke? Skal man begynne å tenke "hva hvis" hver gang man ser noe man oppfatter som urett og la være å blande seg inn?

Igjen: jeg har ikke som vane å blande meg opp i andres oppdragelse av sine hunder, men jeg føler ikke på noen måte at det ikke er min bisniss hvis jeg mener en hund blir mishandlet. Da har jeg både en rett og en plikt til å si i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg svarer allikevel. Ja, det hadde jeg gjort. Hvorfor ikke? Skal man begynne å tenke "hva hvis" hver gang man ser noe man oppfatter som urett og la være å blande seg inn?

Igjen: jeg har ikke som vane å blande meg opp i andres oppdragelse av sine hunder, men jeg føler ikke på noen måte at det ikke er min bisniss hvis jeg mener en hund blir mishandlet. Da har jeg både en rett og en plikt til å si i fra.

Det var vel et sånt svar jeg forventet meg også. Og det er nettopp det som er poenget mitt, verken du eller noen andre kjenner hunden min som slik som jeg. Og om den hyler ved korreksjon og noen oppfatter det som mishandling, så er det nemlig ikke sikkert at det er det. Og i en slik stuasjon så setter jeg veldig stor pris på å slippe tiltale fra besserwissere som ikke kjenner hunden min, eller meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel et sånt svar jeg forventet meg også. Og det er nettopp det som er poenget mitt, verken du eller noen andre kjenner hunden min som slik som jeg. Og om den hyler ved korreksjon og noen oppfatter det som mishandling, så er det nemlig ikke sikkert at det er det. Og i en slik stuasjon så setter jeg veldig stor pris på å slippe tiltale fra besserwissere som ikke kjenner hunden min, eller meg.

Men poenget mitt er at jeg gir beng i hva du setter pris på :) Jeg bryr meg fint lite om eiers følelser. Jeg er villig til å risikere å fornærme en eller annen "uskyldig" sjel hvis jeg oppfatter det som om en hund blir mishandlet, og jeg håper og tror de fleste andre dyreelskere ville gjort det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget mitt er at jeg gir beng i hva du setter pris på :) Jeg bryr meg fint lite om eiers følelser. Jeg er villig til å risikere å fornærme en eller annen "uskyldig" sjel hvis jeg oppfatter det som om en hund blir mishandlet, og jeg håper og tror de fleste andre dyreelskere ville gjort det samme.

Men du har i hvert fall god tro på dine egne følelser, ser jeg. Enkelte får nemlig helt tunnelsyn bare de hører en hund som gir lyd fra seg, og skal bort og "redde" stakkeren. Men nå er det en gang sånn at et hundehyl er ikke det samme som fysisk smerte, akkurat som det et bjeff ikke nødvendigvis har noe med en sint hund å gjøre heller. Selv om det er alt for mange som sitter i sin rosa verden og tror det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som følge av at et annet emne kom ut av kurs og inn på debatten rundt straff lagde jeg et eget emne om det, det er debattert mang en gang før men noe tilsier at emnet ikke er ferdig diskutert...

Jeg sitter på et inntrykk av at mange er imot det "å ta hunden", eller også bare det å ta i hunden som en straff/ korrigering/ rettelse av adferd.

Men som en spurte i den andre diskusjonen her, hva legges egentlig i det "å ta hunden"?

Hva vil det egentlig si, og innebære, både for hund og fører?

Er all fysisk korreksjon feil?

Hvor går grensen mellom dyremishandling og en korreksjon?

Hva med den naturlige fremferden hunder i mellom?

Mange som er imot fysisk korreksjon er veldig for de dempede signalene hundene sender ut, hvorfor er man ikke da for den andre halvdelen av hunden språk- den fysiske korreksjonen?

Og hvordan skal man konkurrere mot hundens medfødte innstinkter (eks: hindre en fuglehund i å fly etter fugl)? De naturlige driftene kan være sterke...

Jeg har lest resten av diskusjonen, men velger å svare på trådstarter sitt innlegg til å begynne med i alle fall.

Hva som legges i å "ta" hunden; for meg er det å "banke", legge i bakken, ta i nakkeskinnet og riste litt eller holde en stund. Å "ta" er mer langvarig enn korrigering. Noe som bringer med over på korrigering (jeg skrev forsåvidt dette i den andre tråden du henviser til, men la gå). Korrigering er for meg som oftest et rykk i båndet (gjerne strup), et raskt klyp i øret, et nei. Relativt kortvarig, og har til hensikt å få hunden til å slutte med det den gjør, og heller gjøre noe annet. Å "ta" en hund er mer "hevn" (etter at atferden er gjort, eller i beste fall dårlig timing), for å vise lederskap, få hunden til å underkaste seg, osv. Korrigering er positiv straff, som brukes i trening. Å "ta" hunden brukes mer i oppdragelse, og for å vise hvem som er sjefen, få den til å gi seg osv. Det er ikke nødvendigvis positiv straff, for å "ta" hunden kommer oftest ikke i forbindelse med en atferd, gjerne fordi eier ikke klarer å time, eller fordi eier ikke er opplyst om verken timing eller varighet på straff.

Om all fysisk korreksjon er feil; tja.. det kommer vel helt an på hvordan du trener det? Hadde jeg begynt med fysisk korrigering når jeg trente, hadde det blitt feil. Når Nordenstam gjør det, er det helt på sin plass.

Dyremishandling er for meg et veldig sterkt ord. Før man kommer dit, kommer man til dyreplageri. Og før det igjen, kommer man til "velmente" men tragisk anvendte treningsmetoder. Og det er vel heller sistnevnte det meste kommer under. Å gjøre noe fysisk mot en hund (klype i øret, riste i nakken) når det ikke er i en treningssituasjon, er bare sykt, og dyreplageri. Hvis hunden får store smerter, fysiske skader, og evt kan dø, er det dyremishandling. Jeg antar det ikke er dette du mener, men du tenker vel mer i trening? I så fall er det noen ganger bare dårlig trening. Det handler om timing, om varighet på straffen, om hvordan straffen blir utført, osv. Men dyremishandling? Nei.

Hunder seg imellom har et språk vi aldri kommer til å lære oss. Verken det dempende eller det mer fysiske. Jeg prøver ikke å etterligne noen av delene, da min hund (og de fleste andres) lettere lærer seg vårt språk, enn vi lærer deres. Hunder som slåss gjør noe som ikke er ønskelig. Det samme gjør mennesker som slåss. Jeg ser ingen grunn til å lære meg noen av artenes måter å være slem på. Hunder som sier ifra til andre hunder, KAN sitt språk, og jeg kan aldri lære meg deres perfekt. Jeg overlater derfor til hunder å være hund, mens jeg gjør det jeg kan best; være menneske.

Dempende signaler har jeg ingen tro på. Spesielt ikke fra menneskers side. OM de dempende signalene er dempende i det hele tatt, er faktisk ikke bevist. Mulig det er overslagshandlinger. Inntil det er kommet mer fakta på bordet ang det, stiller jeg meg nøytral, og ser på dette knippet signaler som kun en interessant del av hunders språk.

Hvordan man skal hindre en fuglehund å fly etter fugl? Nei, si det? Er du virkelig inne i samme tråd? Muligens ikke gi den mulighet til å fly etter fugl? Ha på den langline, ha den i bånd, ikke vet jeg. Jeg har ikke det problemet. Du kan selvsagt også strømme den for fugl, men hva er det godt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Men som en spurte i den andre diskusjonen her, hva legges egentlig i det "å ta hunden"?

2) Hva vil det egentlig si, og innebære, både for hund og fører?

3) Er all fysisk korreksjon feil?

4) Hvor går grensen mellom dyremishandling og en korreksjon?

5) Hva med den naturlige fremferden hunder i mellom?

Dette er mine tanker rundt dette:

1) Tja... forskjellige opp til en hver. Det er kanskje en litt pysete måte å si "straffe hunden" på. Vi mennesker liker liksom bedre ordene "ta" eller "korrigere"

2) Jeg tror at når man "tar hunden" er man ute etter å få vekk uønsket atferd, sett fra menneskets-synspunkt.

3) Nei, det vil jeg ikke mene... Kan det være så helt grusomt å dra hunden vekk fra en "lukteflekk"? den blir jo dratt vekk etter halsen, noe som er ubehagelig for de hunder som ikke er vandt til det.

Samtidig blir dette negativ forsterkning (vondet opphever i det hunden gir etter), så eksempelet var kanskje ikke så veldig bra da.. poenget mitt er bare at mange ganger vil hunden få straff, uten at vi kanskje legger så mye i det.

4) Grensen mellom dyremisshandling og korreksjon:

Jeg mener at dyremisshandling er psykopatisk plagning av dyr der man liker å se at dyret har det vondt - gjerne over lengere tid og gjentatte ganger.

Korreksjon vil være kortvarig og hensikten er at en enkel atferden ikke skal gjenta seg. Derfor skal man klare å korrigere hardt nok til at atferden ikke gjentar seg, men allikevel så lite som mulig. Hunden skal ikke bli redd for fører - blir den det, har man gått inn for hardt/til feil tid. Det er kun den spesifike atferden hunden ikke skal gjenta.

5) Det er viktig at hunden får bruke sitt naturlige kroppsråk både mennesker-hund og hund-hund. Allikevel kan det være nødvendig, i noen tilfeller, å sette enkelte grenser. Dette kan f.eks gjelde i de tilfeller hunden viser litt for stor entusiasme ovenfor andre hunder. Hvis eier synes dette er veldig upraktisk og ubehagelig KAN man gå inn å fortelle hunden at det ikke er lov i det hele tatt!

Man må gå inn til rett tid og rett styrke og det er vel kanskje her største problem ligger: det er vanskelig å korrigere korrekt! Derfor skjer det mange uhelige feil. Dette er grunnen til at jeg ikke er så glad i straff - det kan få så store konsekvenser om noe går galt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

å ta en hund/korrigere den/straffe hunden er jo flere ord på samme sak, det betyr å tillføre hunden et ubehag. Hvis det blir regnet som et ubehag for hunden så er det en korreksjon/straff! hvis ikke det blir regnet som et ubehag var det ikke det! Så det kommer ann på hunden hvor "stor" straffen må være, noen hundet dør på seg bare man sier nei med en skarp stemme, andre må man ta hardere.

sånn er det med den saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt OT om hyling: en kamerat av meg har en 30 kg huskyhann, dette er en tøff men snill hund som han har trent fra starten. Denne bikkja hyler vel omtrent i det eiern ser sint på han. Det er ikke fordi han har blitt banket så grasalt eller gir seg, men han har lært at hyling ofte ender med at han slipper lettere unna. hvordan blir det med dyremishandling da? hadde man løpt til for å redde en hylende hund? som egentlig hadde det helt fint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å ta en hund/korrigere den/straffe hunden er jo flere ord på samme sak, det betyr å tillføre hunden et ubehag. Hvis det blir regnet som et ubehag for hunden så er det en korreksjon/straff! hvis ikke det blir regnet som et ubehag var det ikke det! Så det kommer ann på hunden hvor "stor" straffen må være, noen hundet dør på seg bare man sier nei med en skarp stemme, andre må man ta hardere.

sånn er det med den saken!

Hvis det får atferden til å avta i frekvens, er det straff.... Et generelt påført ubehag trenger ikke å være straff. Jeg kan klype hunden min i siden så mye jeg bare orker, men hvis ikke hunden endrer atferd, så er det ingenting annet enn en aversiv. (Hvis ikke hunden da liker det av en eller annen merkelig grunn..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det får atferden til å avta i frekvens, er det straff.... Et generelt påført ubehag trenger ikke å være straff. Jeg kan klype hunden min i siden så mye jeg bare orker, men hvis ikke hunden endrer atferd, så er det ingenting annet enn en aversiv. (Hvis ikke hunden da liker det av en eller annen merkelig grunn..)

= dyremishandling kanskje.....? For å sette det litt på spissen, så er det jo faktisk det. Man påfører hunden ubehag uten at det har noen mening (det er jo ikke straff siden atferden ikke minsker i krekvens)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke at det da vil være dyremisshandling, men det er heller ikke straff så lenge atferden ikke minker i frekvens...! Dyremisshandlig har som hensikt at dyre skal ha det vondt og dyremisshandleren linker dette, så jeg ville heller kalt det missbruk av straff og en dårlig hundetrener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så sikker på at alle som bedriver dyremishandling LIKER å gjøre dette. Det finnes mennesker med alle slags forskjellige typer diagnoser, som mishandler dyr uten å kunne kontrollere det. Det er mulig det er en irrelevant ting å nevne slike diagnoser, men selv kjenner jeg til tilfeller der vedkommende som har "mishandlet" sitt dyr har hatt behov for hjelp på grunn av at vedkommende ikke kan kontrollere seg selv. Så å si at dyremishandling er å like å skade et dyr vil jeg ikke si jeg er helt enig i.

Jeg ville definert dyremishandling som gjentatt påføring av veldig ubehag.

Det er mulig jeg tråkker i salaten nå, men jeg mener for eks. det er dyremishandling å bruke kjettingstrup på tur og å strupe hunden hver gang den gjør noe "den ikke har lov til" (snuse, dra, hoppe). Uvettig bruk av straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

= dyremishandling kanskje.....? For å sette det litt på spissen, så er det jo faktisk det. Man påfører hunden ubehag uten at det har noen mening (det er jo ikke straff siden atferden ikke minsker i krekvens)

Tja.. mulig du kan tolke det slik? Jeg vil ikke si noe om at det er det, og jeg skiller også mellom dyreplageri og dyremishandling. Mishandling er verre, og er noe som blir mer eller mindre bevisst gjentatt over tid. Plageri er ikke fullt så grovt, innbiller jeg meg.

Jeg mener ikke at det da vil være dyremisshandling, men det er heller ikke straff så lenge atferden ikke minker i frekvens...! Dyremisshandlig har som hensikt at dyre skal ha det vondt og dyremisshandleren linker dette, så jeg ville heller kalt det missbruk av straff og en dårlig hundetrener...

Er mer enig med deg, det handler om å være en dårlig trener, og misbruk av makt (fysisk ofte).

Jeg er ikke så sikker på at alle som bedriver dyremishandling LIKER å gjøre dette. Det finnes mennesker med alle slags forskjellige typer diagnoser, som mishandler dyr uten å kunne kontrollere det. Det er mulig det er en irrelevant ting å nevne slike diagnoser, men selv kjenner jeg til tilfeller der vedkommende som har "mishandlet" sitt dyr har hatt behov for hjelp på grunn av at vedkommende ikke kan kontrollere seg selv. Så å si at dyremishandling er å like å skade et dyr vil jeg ikke si jeg er helt enig i.

Jeg ville definert dyremishandling som gjentatt påføring av veldig ubehag.

Det er mulig jeg tråkker i salaten nå, men jeg mener for eks. det er dyremishandling å bruke kjettingstrup på tur og å strupe hunden hver gang den gjør noe "den ikke har lov til" (snuse, dra, hoppe). Uvettig bruk av straff.

For meg er det ikke dyremishandling å bruke kjettingstrup på hunden. Men det kommer vel an på hvordan den blir brukt, som alt annet. Går man konstant å virkelig rykker i båndet og kveler hunden osv, så er det kanskje dyremishandling. Men jeg har enda til gode å høre/se noen som gjør det på den måten. Intensjonen bak handlingen har også noe å si, selvsagt ikke for dyret det blir utført på, men for alvorlighetsgraden. Hvis man napper i båndet fordi man tror det hjelper, så er det bare uvitenhet. Har man en diagnose, og utsetter dyret for unødig "vondt", er det ikke så ille (moralsk sett) som de som går inn for å virkelig gjøre hunden vondt. Men for dyret er det jo det samme.

Det som plager meg mest, er de som fremstår som om de har kunnskap (gjerne instruktører osv), som roser slike harde metoder opp i skyene, og som forfekter det at hunden ikke får vondt av det. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan noen med sine fulle fem inntakt kan si at det å rykke i kjettingstrupen ikke gjør vondt for hunden, når hunden tydelig ynker seg. Det kvalmer meg at folk som burde ha mer kunnskap, ikke har det, og at de så lett påvirker andre, som ser opp til de av en eller annen grunn, og som tror at man bare må være kritisk til ting man leser, og ikke til ting man ser på fx et kurs.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen i miljøet jeg trener i som trener positivt og uten positiv straff snakker noen gang om å "ta hunden". De jeg hører snakker om det, er de som bruker helt andre metoder, og derfor legger også jeg fysisk korrigering i uttrykket "å ta" hunden...

De aller fleste her, og på andre forum, som sier de holder på med ren positiv trening, har problemer med å nyansere bildet når det kommer til andre måter å trene hund på. Fysisk korrigering er, her etter Mollys definisjon, bedrevet av folk som her helt andre metoder enn henne selv. Altså metoder som langt fra er positive.

I mitt miljø bruker de aller fleste en blanding av korreksjon (eller "ta hunden" om du vil) og positiv forsterkning. Jeg bruker uttrykket "å ta hunden for det". Med det mener jeg at man skal korrigere hunden slik at hunden forstår hva du mener. Det kan være fra å i en konkurranse si ifra til hunden med en overraskende klaps og streng stemme når hunden har skjønt at i konkurranse kan den gjøre hva den vil, til å sette opp hunden i en vanskelighet på trening, og rett og slett avbryte hunden og snyte den for belønning, og så prøve igjen. Det er altså opp til hundefører hva som skal være styrken på korreksjonen, ikke at "å ta hunden" er en bestemt type for korreksjon. Selvfølgelig tar jeg da også hunden mye kraftigere om den skulle velge å sloss med en annen hund f.eks.

Jeg er derfor enig med dette sitatet:

å ta en hund/korrigere den/straffe hunden er jo flere ord på samme sak, det betyr å tillføre hunden et ubehag. Hvis det blir regnet som et ubehag for hunden så er det en korreksjon/straff! hvis ikke det blir regnet som et ubehag var det ikke det! Så det kommer ann på hunden hvor "stor" straffen må være, noen hundet dør på seg bare man sier nei med en skarp stemme, andre må man ta hardere.

sånn er det med den saken!

Dette med individet har definitivt mye å si på hvor kraftig korreksjonen trenger å være for å få effekt.

Man kan jo bruke nei eller andre kommandoer for å få hunden til å unngå/forlate situasjoner vi ikke ønsker den i, selv om man trener med postitive metoder...

Jeg ser du har border collie Molly, og svært mange av de BC'ene jeg kjenner klapper sammen bare man snakker litt hardt til de. Med en slik hund trenger man aldri heve stemmen, man trenger bare å mene det, så hører den. En annen type hund fungere ikke på samme måte, og dette er en av de største grunnen til at BC egner seg så godt til LP. De er avlet for å være ekstremt førbare. Det er av samme årsak at man ikke ser så mange riesenschnausere i LP-ringen. De er nemlig ikke like førbare og man må virkelig jobbe for å få hunden til å samarbeide.

Har dere sett noen FA-tester så går det fort opp for en at de hundene som gjør det best på test ikke er de som er best egnet til konkurranse. De er for selvstendige, for mye mot og for lite førbare. De takler altså verden helt fint på egenhånd. Disse hundene har som regel også noen drifter som gjør at din pølsebit kommer langt bak i rekka når den ser en hund som snuser på noe interessant. Søkslyst, nysgjerighet, byttedrift osv gjør at slike hunder ikke fungerer som f.eks. en border collie.

Mange roper jo og skriker om at det nesten er umulig å drive med 100% positive metoder, men faktisk høres det omså vanskeligere ut å skulle gjøre korrigering 100% riktig gang etter gang, og passe på at det aldri slår feil. For SLÅR det feil, så får det som oftest mye værre følger enn om man klikker feil en gang innimellom. Klikker man når hunden ser på smørblomster så er jo det "værste som skjer" at hunden kanskje får et bedre forhold til smørblomster. Hehe. :icon_cry:

Har du en hund som klapper sammen fordi du korrigerer den feil en gang, så har du antakelig valgt helt feil metode for den hunden. Det er ikke det samme som å si at korreksjon er så mye verre å gjøre feil enn å belønne feil. I visse treningssituasjoner kan det være like "ødeleggende" å la hunden få det den vil, altså at hunden oppnår belønning. Er belønningen stor nok, kan man virkelig ha lagt egget og man vil bruke lang tid på å rette opp dette. Alt avhenger altså av hva man vil oppnå og konsekvensen av korreksjonen/belønningen.

Når det kommer til hunder som hyler bare eieren nærmer seg øret omtrent så må jeg le litt. Eierene sier da alltid at hunden er så pysete, det er den ikke, det er eierene som har driti seg ut. Har sett innlæringen av ørehyl veldig godt i praksis og dette er et mest vanlig fenomen hos de som mener at hunden skal komme med lyd for å underkaste seg (altså stort sett nordenstammere av de jeg har møtt/kjent).

Igjen synes jeg dette er et bevis på at man ikke har vært så mye rundt og sett på forskjellig hundetrening. Jeg kjenner flere hunder som ser ut som om de dør om de både slår seg litt eller fordi eieren blir streng i stemmen. Det har i stor grad med hvor førermyke hundene er, men i neste øyeblikk gjør de samme adferden igjen, altså så var det ikke så virkningsfult som det ved første øyekast så ut (de nevnte BC'ene f.eks.).

Loke lærte seg å sitte og ta kontakt med meg før han får "fri" etter en eneste repitisjon. Belønningen var så ekstremt høy (få løpe å hilse på hunder) at det satt som et skudd siden. Når Loke vil noe nå så vil han alltid først og fremst prøve å sette seg og kikke på meg.

Hva om Loke ikke hadde hørt på deg og bare spurtet ut og hilst på hundene? Det finnes andre hundetyper som ikke hadde vært kontaktbare overhode i en slik situasjon, og den hadde knapt registrert hvorfor den fikk slippe fri, selv om den hadde satt seg. Poenget mitt er at det stort sett ikke er så enkelt.

Til syvende og sist kommer hundetrening an på hvor mye kunnskap man har, og hvor god man er på hund. Noen er flinkere enn andre, noen egner seg bedre til en type hund enn andre, og noen fikser bare en type treningsmetode og dermed svartmaler alt annet fordi de ikke klarer det selv. Det gjelder forøvrig både de som sverger til "kravfasen", "den viser deg finger'n" og de som kun trener med positiv forsterkning.

Jeg synes man skal være såpass edruelig når det er snakk om sitt eget kunnskapsnivå at man ikke generaliserer så stort som mange her har en tendens til å gjøre. Det er faktisk slik at det er mange som trener med metoder som innebærer både positiv straff og positiv forsterkning, samtidig som hunden forstår prinsippet med shaping og klikker uten at det fører til konflikt overhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<l syvende og sist kommer hundetrening an på hvor mye kunnskap man har, og hvor god man er på hund. Noen er flinkere enn andre, noen egner seg bedre til en type hund enn andre, og noen fikser bare en type treningsmetode og dermed svartmaler alt annet fordi de ikke klarer det selv. Det gjelder forøvrig både de som sverger til "kravfasen", "den viser deg finger'n" og de som kun trener med positiv forsterkning.>

Godt skrevet, Teddy.

Jeg husker jeg var på en korning i Sverige, og opplevde av den relativt store kløften mellom en oppdretter av tjenestehunder som virkelig kunne være noen utrolige beist - i positiv forstand! - og en bedømmer som drev med noe mykt noe, bc tror jeg, og hvor ulikt de "så" hundene.... og hvordan de uttalte seg ut fra egne erfaringer, og så etter det i andre hunder også. (Det vil si: Tjenestehundoppdretterne brød seg ikke om andre hunder, de drev med sine dugelige bikkjer, som mykisene synes var "skumle" fordi de hadde et tonn med drifter, guts og kunne være ganske harde.)

Og det er det vel flere her inne som innser også - Loke reiste vel med lillejenta til Terje Østlie, gjorde du ikke? For hun er vel noe nokså annet enn Loke, ifølge det du skriver? :icon_cry:

Anders Hallgren kaller det "et dynamisk forhold" til hunden, ikke noe statisk - som det lett blir "bare" å se etter det positive, ikke "kunne" gjøre noe annet enn å belønne det man liker.

Jeg synes det er et mer levende forhold, men hele POENGET er jo at hunden uansett har tillit til eier og at eier er rettferdig og kjenner sin hund. Har ikke hunden tillit, har man forlengst gjort noe feil - og da spiller det vel knapt noen rolle HVA man trener med; gjennom IKKE å gjøre noe eller gripe inn, kan man også undergrave hundens tillit til en - at man som (sjef/leder/forelder/hva søren det er p.k. å kalle eieren for tiden) ikke har tatt ansvar i en situasjon og overlatt hunden til seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia med øreklyping har jeg aldri skjønt,hvor kommer den fra?Hvorfor gjør de det?Hva er så spes med øret liksom? :icon_cry:

På tispa jeg har nå bruker jeg ekstremt sjeldent fysisk straff,hun er ganske myk så ett strengt nei holder i de fleste situasjoner.

Men jeg hadde en schæfer en gang som slettes ikke alltid syntes det var så gøy og høre på nei,f.eks syntes han det var kjempe festlig og legge hodet på tallerken min da jeg spiste, han fikk ett nei først,hørte han ikke da med en gang fikk han ett kjapt klyp i nakken.Ikke så han hyla og ikke så det gjorde vondt men nok til at han ga seg.

Jeg ser ingen nødvendighet i og banke bikkja(røske tak i nakken,vri rundt,slenge den i bakken,bite den i snuta osv), men ett lite nakkeklyp i blandt da bikkja ikke hører ser jeg ikke noe galt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia med øreklyping har jeg aldri skjønt,hvor kommer den fra?Hvorfor gjør de det?Hva er så spes med øret liksom? icon_confused.gif

Jeg ser ingen nødvendighet i og banke bikkja(røske tak i nakken,vri rundt,slenge den i bakken,bite den i snuta osv), men ett lite nakkeklyp i blandt da bikkja ikke hører ser jeg ikke noe galt i.

Det er vel strengt tatt ikke så "huge" forskjell på å klipe en hund i nakken eller i øret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man først kan bruke fysisk straff må det da være like greit at hunden kjenner det da, slik at den uønskede atferden ikke gjentas!

Selvsagt skal han kjenne det. Men man trenger ikke gjøre hunden _vondt_.. Det er uansett nokså ubehagelig og få ett klyp i nakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Selvsagt skal han kjenne det. Men man trenger ikke gjøre hunden _vondt_.. Det er uansett nokså ubehagelig og få ett klyp i nakken.

har litt med hvordan hunden reagerer på det også.. skal jeg "ta" min hund i nakken så kan jeg så vidt være borti før han hyler og han får ikke vondt det vet jeg med 100% sikkerhet.. og ofte er det nok til at han forstår.. men jeg vil helst at en hund skal lære med stemmebruk men er noen som vil tøye grensen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter på et inntrykk av at mange er imot det "å ta hunden", eller også bare det å ta i hunden som en straff/ korrigering/ rettelse av adferd.

Du har vel ikke så veldig feil inntrykk tror jeg. De fleste "gode" hundeiere unngår jo dette og tar avstand fra det. Men så kan man jo se på hvordan det praktiseres. Jeg mener at det ikke nødvendigvis er galt å ta hardt i hunden, men det må gjøres riktig og det må skje for de rette tingene. Og for min egen del, så skjer det kun ved de groveste utfallene.

Med min JRT har jeg unngått fysisk avstraffelse konsekvent. Han er svært følsom og det holder lenge med korrekt stemmebruk. Hadde jeg tatt hardt i han, så hadde det knekt psyken hans er jeg redd.

Men med Schæferen jeg hadde og med Bullmastiffen jeg hadde så benyttet jeg det. Kun ved noen få anledninger og da spesielt når hunden ikke responderte på stemmebruk. Det skjedde også direkte slik at hunden forsto hva den hadde gjort galt, altså ikke ett minutt etter hendelsen. Kanskje jeg var uerfaren med disse hundene og at jeg nå har lært. Eller kanskje det rett og slett kommer ann på forskjellene på de tre hundene jeg har hatt. Det fungerte og det var det viktigste for meg. Og jeg føler at jeg ikke brukte mer makt en nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...