Gå til innhold
Hundesonen.no

Iditarod-mishandler disket!


Lotta

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Og det er der de dør av at hjertet gir opp. Jeg kjøper ikke forklaringen med at "dette ville dukket opp uansett" og at idrettsutøvere faller om stadig vekk. Hadde idrettsutøverne vært "vanlige folk" hadde de aldri presset hjertet så langt at det ga opp. Hadde hundene vært trekkhunder på hobbybasis hadde de med all sannsynlighet ikke dødd under et løp. Det er snakk om små feil på hjertet, som antakeligvis aldri hadde blitt oppdaget i det hele tatt hos "vanlige" individer - men som blir dødelig når det presses til maks. Og en ting til; menneskene har et valg. Det har ikke hundene.

.........ehhh..... jooo??? Det ville antagelig ha skjedd uansett................ liksom..

Psssst..... skal jeg hviske deg noe???? I løpet av de 17 årene jeg har holdt på med hund - og utstilling i særs - så har jeg 2 ganger vært vitne til at hunder har falt død om, og vært på andre utstillinger der man senere har fått vite at hunder bare har dødd. Og nei, de har ikke vært i varm bil..

Den første hunden stod jeg 3 meter i fra når det skjedde, en lekker dobermann - han hadde akkurat vunnet BIR (svensk var han tror jeg) - veltrent, velgående - vunnet masse, ble BIR kom ut av ringen og døde av at hjerte stoppet.... Er utstilling dermed ekstremsport?

For ustillingen ble holdt i Tønsberg - på høsten og det var ingen spesielt varm dag.

Den andre var en strihårsdachs - den døde inne i ringen, de løp rundt og bang der døde den........

De øvrige jeg har hørt om var en mynde ting, en schæfer og ett eller annet som jeg ikke husker - de har dødd på UTSTILLING.

Ekstremsport liksom - la oss forby det - for hunder dør av det.

Hunder kan fint dø uten at det finnes noen åpenbar årsak - ting kan være skjult lenge før det brått skjer noe liksom. Ikke noe rart med det.

Nei - jeg mener heller ikke at man behøver slå hunder med kjepp - DET er dyremisshandling og burde ikke forekomme - - men å si at de er så mye værre enn fo.eks. guttungen som røsker sin coton de tulear rundt på rygg så hue smeller i asfalten utforbi her akkurat nå faktisk. Det finnes drit i alle miljøer - også blant de som bare har familiehund faktisk.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.........ehhh..... jooo??? Det ville antagelig ha skjedd uansett................ liksom..

Psssst..... skal jeg hviske deg noe???? I løpet av de 17 årene jeg har holdt på med hund - og utstilling i særs - så har jeg 2 ganger vært vitne til at hunder har falt død om, og vært på andre utstillinger der man senere har fått vite at hunder bare har dødd. Og nei, de har ikke vært i varm bil..

Den første hunden stod jeg 3 meter i fra når det skjedde, en lekker dobermann - han hadde akkurat vunnet BIR (svensk var han tror jeg) - veltrent, velgående - vunnet masse, ble BIR kom ut av ringen og døde av at hjerte stoppet.... Er utstilling dermed ekstremsport?

For ustillingen ble holdt i Tønsberg - på høsten og det var ingen spesielt varm dag.

Den andre var en strihårsdachs - den døde inne i ringen, de løp rundt og bang der døde den........

De øvrige jeg har hørt om var en mynde ting, en schæfer og ett eller annet som jeg ikke husker - de har dødd på UTSTILLING.

Ekstremsport liksom - la oss forby det - for hunder dør av det.

Hunder kan fint dø uten at det finnes noen åpenbar årsak - ting kan være skjult lenge før det brått skjer noe liksom. Ikke noe rart med det.

Nei - jeg mener heller ikke at man behøver slå hunder med kjepp - DET er dyremisshandling og burde ikke forekomme - - men å si at de er så mye værre enn fo.eks. guttungen som røsker sin coton de tulear rundt på rygg så hue smeller i asfalten utforbi her akkurat nå faktisk. Det finnes drit i alle miljøer - også blant de som bare har familiehund faktisk.........

Og så var det det med å lese, da.

Og forstå forskjellen på å falle død om, og å dø av hjertesvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det det med å lese, da.

Og forstå forskjellen på å falle død om, og å dø av hjertesvikt.

Sorry - her mista du meg... Hvis man faller død om (sånn uten å få en stokk smelt mellom øra, da) - så vil nesten vedde på at hjertet har stoppa (øh, svikta...). Hva tror du?

Psst, BP: Jeg har sett folk dø i utstillingsringen jeg (og det var ikke en schäferhandler :) ) - men ikke en eneste hund... (bare hørt om en i sommer som døde av hjertestans (sorry, en som falt død om) ringside...) Ble vel utslitt av å spasere bort til vannskåla, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det det med å lese, da.

Og forstå forskjellen på å falle død om, og å dø av hjertesvikt.

Og hva mener du de som faller død om dør av da?

De faller ofte død om av hjertesvikt (det var vel det som skjedde den hunden i løpet?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - her mista du meg... Hvis man faller død om (sånn uten å få en stokk smelt mellom øra, da) - så vil nesten vedde på at hjertet har stoppa (øh, svikta...). Hva tror du?

Psst, BP: Jeg har sett folk dø i utstillingsringen også jeg (og det var ikke en schäferhandler :) )

Hjertesvikt fører til hjertestans etterhvert ja (men ikke nødvendigvis fordi hjertet i seg selv stopper), men det er ikke det samme. Når man faller død om av hjertestans, har hjertet sluttet å virke på sekundet, bare stoppet, rett og slett. Ved hjertesvikt er det et eller annet i systemet (kan være så mangt) som gjør at hjertet mister effektivitet, og blir dårligere og dårligere over tid. Fysisk anstrengelse forverrer det kraftig, og da kan det gå i løpet av timer (det kan det også om man er svært syk fra før av). Ved hjertesvikt får man ødem, inkludert lungeødem, og risikerer å drukne i sitt eget "lungevann" lenge før hjertet faktisk stopper.

Dette er to vidt forskjellige ting, i og med at regelrett hjertestans "sånn uten videre" kommer helt av seg selv uten noen "påvirkning" (som fysisk anstrengelse), og antakeligvis ville skjedd før eller senere (hvis det er en medfødt feil på hjertet som er årsaken - det kan også komme av f.eks. bakterier som setter seg på hjerteklaffen og sender det rett i flimmer), mens hjertesvikt er et hjerte som gradvis mister evnen til å pumpe skikkelig, og det merkes bedre og forverres under aktivitet. Årsakene kan være mange, og det er ikke nødvendigvis i selve hjertet årsaken til feilen ligger.

Jeg er ingen veterinær eller lege, så jeg anbefaler å lese om emnet for å få eksempler på hva som fører til hjertesvikt.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321052

http://www.helsenytt.no/artikler/hjertesvikt.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjertesvikt

Altså, hvis man bare faller død om, ville det antakeligvis ikke kunne unngås, men hjertesvikt kan i aller høyeste grad både unngås og behandles (til et visst punkt, selvsagt).

Og hva mener du de som faller død om dør av da?

De faller ofte død om av hjertesvikt (det var vel det som skjedde den hunden i løpet?)

Den hunden døde av hjertesvikt ja, og den falt ikke død om, gjorde den vel? Den var trøtt og ble lagt i sleden...

Å si at den ikke døde av belastning er litt feil, fordi fysisk anstrengelse forverrer tilstanden betraktelig, og gjør at ting går mye fortere. Hunden rakk nok å løpe seg et godt stykke nærmere døden før den ble tatt ut.

*Dobbeltpost.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden døde av hjertesvikt ja, og den falt ikke død om, gjorde den vel? Den var trøtt og ble lagt i sleden...

Å si at den ikke døde av belastning er litt feil, fordi fysisk anstrengelse forverrer tilstanden betraktelig, og gjør at ting går mye fortere. Hunden rakk nok å løpe seg et godt stykke nærmere døden før den ble tatt ut.

Okay, hva syns du egentlig man burde gjort med denne hunden? Tatt den ut av all form for trekkaktivitet, og latt den leve som en hvilken som helst familiehund? Sånn at den kanskje kunne levd lenge og blitt gammel og luktet på blomster og vært "lykkelig"?

Disse hundene blir forøvrig sjekket av veterinær jevnlig iløpet av løpet.. Selv denne, som døde av hjertesvikt.. Vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesvikt fører til hjertestans etterhvert ja (men ikke nødvendigvis fordi hjertet i seg selv stopper), men det er ikke det samme. Når man faller død om av hjertestans, har hjertet sluttet å virke på sekundet, bare stoppet, rett og slett. Ved hjertesvikt er det et eller annet i systemet (kan være så mangt) som gjør at hjertet mister effektivitet, og blir dårligere og dårligere over tid. Fysisk anstrengelse forverrer det kraftig, og da kan det gå i løpet av timer (det kan det også om man er svært syk fra før av). Ved hjertesvikt får man ødem, inkludert lungeødem, og risikerer å drukne i sitt eget "lungevann" lenge før hjertet faktisk stopper.

Dette er to vidt forskjellige ting, i og med at regelrett hjertestans "sånn uten videre" kommer helt av seg selv uten noen "påvirkning" (som fysisk anstrengelse), og antakeligvis ville skjedd før eller senere (hvis det er en medfødt feil på hjertet som er årsaken - det kan også komme av f.eks. bakterier som setter seg på hjerteklaffen og sender det rett i flimmer), mens hjertesvikt er et hjerte som gradvis mister evnen til å pumpe skikkelig, og det merkes bedre og forverres under aktivitet. Årsakene kan være mange, og det er ikke nødvendigvis i selve hjertet årsaken til feilen ligger.

Jeg er ingen veterinær eller lege, så jeg anbefaler å lese om emnet for å få eksempler på hva som fører til hjertesvikt.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321052

http://www.helsenytt.no/artikler/hjertesvikt.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjertesvikt

Altså, hvis man bare faller død om, ville det antakeligvis ikke kunne unngås, men hjertesvikt kan i aller høyeste grad både unngås og behandles (til et visst punkt, selvsagt).

Siden jeg nå er i rett-skal-være-rett-hjørnet så må jeg få lov å sitere en av linkene du selv har lagt ut her:

Medisinsk betegnelse: hjerteinsuffisiens

Hva er hjertesvikt?

I stedet er hjertesvikt en betegnelse vi bruker hvis hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig mye blod ut i kroppen. Da får ikke lenger cellene tilført så mye oksygen og næring som de pleier. Hjertesvikt fører til ulike plager. Siden organene i kroppen får tilført for lite oksygen og næring, er det vanlig å føle seg trett og svak. Det blir tungt å klare fysiske anstrengelser. I tillegg hoper det seg opp væske i vevene, og dette kan føre til hevelser.

Plutselig hjertesvikt

Hjertesvikt kan oppstå plutselig og er da en livstruende tilstand. Organene i kroppen får ikke det blodet de trenger samtidig som blodet hoper seg opp i venesystemet.

Vanlige årsaker

* Hjerteinfarkt.

* Høyt blodtrykk.

* Feil på en eller flere hjerteklaffer.

* Forstyrret hjerterytme.

Sjeldne årsaker

* Blodpropp i lungen.

* Medfødt hjertefeil.

* Muskelbetennelse i hjertet

* Betennelse i hjerteposen

Nå skal ikke jeg utgi meg for å være hverken veterinær eller lege - men jeg antar at hjertestans er en naturlig konsekvens som følger av alvorlig hjertesvikt, som igjen kan følge av medfødte defekter som f eks klaffefeil - hvis vi skal tro de linkene du har lagt ut, da...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg i mot hundekjøring som sådan - og jeg synes faktisk ikke det er noen større krise at enkelte hunder omkommer av akutt hjertevikt heller - det skjer i både hunde- og menneskeverdenen med mer eller mindre normal aktivitet (nabo'n omkom i skiløypa han, uten at jeg skal påstå at han var overanstrengt etter 5 km på ski liksom)...

Det jeg ER kritisk til, er når konkurransemomentet kommer inn i bildet, og sjansen til å vinne premier er tilstede. Det er DA folk får et helt annet - og kanskje feil - fokus på idretten sin (for det er vel en form for idrett dette også). Da er det om å gjøre å komme fortest mulig fram til målet - og noen skyr dessverre ingen midler for å vinne... At det er obligatorisk veterinærsjekk av alle hunder synes jeg må være en falitterklæring for sporten jeg. Driver man virkelig hundene så hardt at man MÅ ha veterinærsjekk ? Det samme med obligatoriske hviletider... det burde vel være en selvfølge av hundekjørerne tar de pausene som hundene TRENGER ? Men det ER tydeligvis ikke slik når man finner det nødvendig å ha obligatoriske pauser... man skulle jo tro dette var unødvendige ting dersom alle hundekjørerne var så noble og opptatt av sine hunders velvære - og ikke bare tenkte på å vinne ?

Dersom man hadde satt en idealtid på disse løpene tror jeg faktisk man kunne unngått det jeg mener er uødvendig "press" på hundene.

Siden dette var en diskusjon om hundekjøring - eller en hundekjører som oppførte seg totalt forkastelig - så synes jeg det er greit å kritisere DENNE hundesporten. Jeg kan godt komme opp med mange ting å kritisere innen andre hundesporter også jeg - men nå var det liksom fokus på dette da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, hva syns du egentlig man burde gjort med denne hunden? Tatt den ut av all form for trekkaktivitet, og latt den leve som en hvilken som helst familiehund? Sånn at den kanskje kunne levd lenge og blitt gammel og luktet på blomster og vært "lykkelig"?

Tror du det er det jeg mener, eller vil du gjerne at jeg skal mene det?

Jeg har allerede fortalt hva jeg mener, og det er at jeg er "redd" for konkurranseorienterte hundefører som ikke stopper i tide fordi de skal vinne. Og jeg er "redd" for at konkurransene er FOR harde for hundene. Jeg ville altså gjerne se at det blir litt mindre hardkjør. Jeg tror ikke de ville vært lykkelige med å bo på landet og lukte på blomstene, som du hentyder (takk, jeg VET at de elsker å løpe - jeg tror bare ikke de elsker det like mye akkurat når de omtrent ligger for døden når løpet har vart en stund).

Siden jeg nå er i rett-skal-være-rett-hjørnet så må jeg få lov å sitere en av linkene du selv har lagt ut her:

*klipp*

Nå skal ikke jeg utgi meg for å være hverken veterinær eller lege - men jeg antar at hjertestans er en naturlig konsekvens som følger av alvorlig hjertesvikt, som igjen kan følge av medfødte defekter som f eks klaffefeil - hvis vi skal tro de linkene du har lagt ut, da...?

Som jeg sa, man dør av ubehandlet hjertesvikt, ja. Men som jeg også sa, så er det ikke nødvendigvis sånn at hjertesvikt=hjertestans=død. Man kan fint (faktisk er det som regel det som skjer ved ubehandlet hjertesvikt) drukne av hjertesvikt, altså hjertesvikt=lungeødem=kvelning=hjertestans=død. Skal man behandle hjertestans, må man ha defibrillator. For å behandle hjertesvikt trenger man "hjertemedisiner" (betablokkere, ACE-hemmere) og vanndrivende.

Men tilbake til det større bildet: Har nå snakket med en lege - som sier seg enig i min tanke om "ekstremsport" - de har mye større hjerte/kar-dødelighet enn resten av oss, fordi de presser seg så langt som de gjør. Dette kan overføres til hundeløp. For å komme tilbake til poenget mitt; jeg skulle gjerne sett at hundeløp ble litt mindre intense, for å unngå overbelastning hos hundene, inkludert slike dødsfall.

Det jeg ER kritisk til, er når konkurransemomentet kommer inn i bildet, og sjansen til å vinne premier er tilstede. Det er DA folk får et helt annet - og kanskje feil - fokus på idretten sin (for det er vel en form for idrett dette også). Da er det om å gjøre å komme fortest mulig fram til målet - og noen skyr dessverre ingen midler for å vinne... At det er obligatorisk veterinærsjekk av alle hunder synes jeg må være en falitterklæring for sporten jeg. Driver man virkelig hundene så hardt at man MÅ ha veterinærsjekk ? Det samme med obligatoriske hviletider... det burde vel være en selvfølge av hundekjørerne tar de pausene som hundene TRENGER ? Men det ER tydeligvis ikke slik når man finner det nødvendig å ha obligatoriske pauser... man skulle jo tro dette var unødvendige ting dersom alle hundekjørerne var så noble og opptatt av sine hunders velvære - og ikke bare tenkte på å vinne ?

Dersom man hadde satt en idealtid på disse løpene tror jeg faktisk man kunne unngått det jeg mener er uødvendig "press" på hundene.

Siden dette var en diskusjon om hundekjøring - eller en hundekjører som oppførte seg totalt forkastelig - så synes jeg det er greit å kritisere DENNE hundesporten. Jeg kan godt komme opp med mange ting å kritisere innen andre hundesporter også jeg - men nå var det liksom fokus på dette da :).

My point exactly. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og leste gjennom - og der så jeg at Siri hadde skrevet akkurat det jeg hadde tenkt å bidra med. Det er menneskers konkurranseinstinkt som gjør at ting skjer i forhold til dyrene sine.

Det skjer vel i ALLE miljøer der man bruker dyr som "middel" for å oppnå noe. Jeg har sett bedriten behandling av hunder i både utstillingsmiljøer, bruks, lydighet, og hester i ulike hestesporter - og da snakker vi om aktiv juling eller "straff" som blir mer overgrep. Det har gjerne vært folk som enten har vært sinte, skuffet, som "vet" at hunden eller hesten "kommer til å gjøre ditt eller datt" (jepp, inklusive en eier som virkelig drylet til hunden sin med en svært paraply i "skjul" av noen telt på grunn av haleføring), og som mister besinnelsen.

Iditarod blir vel fullført på kortere og kortere tid, er det ikke så? Altså øker man presset. Og det er kanskje her man bør stille spørsmålstegn med hvor lenge det skal fortsette, som Argyros er inne på. Det er som i andre idretter for "bare mennesker" også - man presser ytegrensene stadig mer, og folk vil vinne, og er villig til å gjøre det utroligste. Også når det gjelder å kjøre i seg saker og ting.

De færreste av oss er konkurransemennesker i idrettssammenheng, og det er forhåpentligvis de færreste som begår overtramp mot dyrene sine i den grad som her - men "litt her og der" er nok mer utbredt enn de grove tingene. Og en ting er hva man "gjør mot seg selv", noe annet er å gjøre det mot dyr som ikke kan velge, og der det eneste det handler om er personlig ære og berømmelse.

En husky synes nok treningsturer er like gøy som en konkurranse, ikke sant. Så det handler om eiere som kanskje trenger et mål, som ikke synes trekkhund er gøy uten at man må konkurrere med andre. Brukshunder og lydighetshunder liker nok jobbingen i seg selv, å bli trent, like godt som konkurranser der eieren oppfører seg anspent og underlig kanskje, og der dagen lett kan bli endeløs lang med venting. Men for mange hunder er det kanskje det samme - så lenge de får være sammen med eier og gjøre noe. Det er eieren som kanskje bør tenke etter årsak for hund - om det er hunden i seg selv, eller det man "gjør" med dem, og om man har endret innfallsvinkel til hvorfor man driver hundesport... slik noen villig forkaster den mislykkete førstehunden for å skaffe den nye stjernen, uansett sport. Var det ikke for å "ha hund" man begynte - det gjelder de fleste, siden hund er hobby for det suverent store flertall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gode argumenter fra alle kanter her. Enes er vi vel alle om at dyremishandling skal ikke forekomme, uansett sport og at ekstreme utholdenhetsidretter har flere individer som "sprenges".

MEN, skal man begynne med obligatorisk hjertesjekke av samtlige individer som skal delta i ekstreme utholdenhetsidretter (som langdistanse hundekjøring, triathlon og distanseritt er)? Utifra det som blir skrevet her oppfatter jeg det som om at man ikke burde bruke hunder (eller andre individer) med defekter til ekstreme utholdenhetsidretter, men blir ikke det vel drøyt? det er snakk om mange hundretusen individer som skal sjekkes før evt bruk...

Og til veterinærkontroller, så vidt jeg har fått med meg er vel dette noe som også er jevnlig på sjekkpunkt i distanseritt (med hest...)? Selvfølgelig skal ikke slitne dyr ut å jobbe, og grunnen til at det er så strengt med veterinærkontroller (og hvile) ved slike idretter er jo nettopp fordi de er ekstreme og man skal unngå dødsfall og andre alvorlige lidelser som følge av sporten.

Det finnes sikkert flust av eksempler i alle sporter, men siden det er hundekjøring (langdistanse vel og merke) som diskuteres får vi prøve å holde fokus der, og heller trekke paraleller til andre miljøer med lignende krav til fysikk.

Men jeg støtter meg til Tijon og 2ne (og andre som deler deres syn) om at man ikke må svartmale en hel sport pga enkelte uheldige og tragiske hendelser. langdistanse hundekjøring er den ultimate hundesporten når det kommer til utholdenhet, styrke (fysisk og psykisk), kuldetoleranse, ytre påkjenninger og avslkrav. Dette gjelder ikke bare hundene men også kjørerne (kanskje minus avlskravet da det er lite spesifikk avl på mennesker...). KRavene er ekstreme, men alle idrettsverdener har sine ekstremidretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
gode argumenter fra alle kanter her. Enes er vi vel alle om at dyremishandling skal ikke forekomme, uansett sport og at ekstreme utholdenhetsidretter har flere individer som "sprenges".

MEN, skal man begynne med obligatorisk hjertesjekke av samtlige individer som skal delta i ekstreme utholdenhetsidretter (som langdistanse hundekjøring, triathlon og distanseritt er)? Utifra det som blir skrevet her oppfatter jeg det som om at man ikke burde bruke hunder (eller andre individer) med defekter til ekstreme utholdenhetsidretter, men blir ikke det vel drøyt? det er snakk om mange hundretusen individer som skal sjekkes før evt bruk...

Og til veterinærkontroller, så vidt jeg har fått med meg er vel dette noe som også er jevnlig på sjekkpunkt i distanseritt (med hest...)? Selvfølgelig skal ikke slitne dyr ut å jobbe, og grunnen til at det er så strengt med veterinærkontroller (og hvile) ved slike idretter er jo nettopp fordi de er ekstreme og man skal unngå dødsfall og andre alvorlige lidelser som følge av sporten.

Det finnes sikkert flust av eksempler i alle sporter, men siden det er hundekjøring (langdistanse vel og merke) som diskuteres får vi prøve å holde fokus der, og heller trekke paraleller til andre miljøer med lignende krav til fysikk.

Men jeg støtter meg til Tijon og 2ne (og andre som deler deres syn) om at man ikke må svartmale en hel sport pga enkelte uheldige og tragiske hendelser. langdistanse hundekjøring er den ultimate hundesporten når det kommer til utholdenhet, styrke (fysisk og psykisk), kuldetoleranse, ytre påkjenninger og avslkrav. Dette gjelder ikke bare hundene men også kjørerne (kanskje minus avlskravet da det er lite spesifikk avl på mennesker...). KRavene er ekstreme, men alle idrettsverdener har sine ekstremidretter...

Når det gjelder veterinærer er de ikke der bare for å unngå dødsfall. De er der for å kunne hjelpe kjøreren når det er noe h*n lurer på og for å sjekke hver eneste hund på hvert eneste skjekkpunkt. Og grunnen til det er jo selvfølgelig at man skal kunne oppdage problemer tidligere. En hund med begynnende skuldervondt kan løpe ganske langt med det uten at den viser synlige tegn på smerte. Derfor skjekker veterinærene alle hundene ved å bl.a. undersøke alle ledd. Veterinæren er ikke der for å ta ut hunder som ikke kan løpe lenger, men de er der for å gi råd og veiledning til kjørerne og svare på ting de lurer på. Samt selvfølgelig å kunne behandle hunder hvis det skulle oppstå noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...