Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian Ridgeback


Anne

Recommended Posts

Jeg er en lite engel på 19 mnd :wink:

Mitt fulle navn er Masithela`s Jelani Aro by Woody, og ble født 1 mai 2003 sammen med min bror Shaggy. Vi var bare to i kullet så vi var noen gode og lubbne valper :wink: Da jeg kom hjem til mor og far var jeg 10 kg, en skikkelig god klump.

8 uker:

28.06_no.1_400.jpg

Nå er jeg blitt en fin og staselig gutt, men jeg hører at min oppdretter sier til mor og far at de må slanke meg noen kilo :roll: , vi får nå se på det :wink:

18 mnd:

aro2.jpg

Hver onsdag er vi på dressurkurs sammen med oppdretter og andre RR-hunder. Mor sier jeg er veldig flink, men det vet jeg jo 8)

Det var litt om meg. Lurer du på noe er det bare å fyre løs, jeg er veldig glad i å snakke om meg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var visst om rasen man skulle skrive her, ikke min hund, så jeg får prøve å skrable ned noen ting :wink:

Vi valgte RR fordi vi ville ha en stor hund. Vi var inne på flere raser men endte opp med denne. Var på besøk hos oppdretteren å så på hennes hunder, på RR treff der hundene springer løse, og på trening med bare RRer. Litt vanskelig å si akkuratt hva som var utslaget, men vi likte denne rasen veldig godt. Tror og at det sosiale med andre RR eiere fristet litt :wink:

Litt om den oppfattelsen jeg har om RRen etter å ha en selv og snakket med andre eiere:

- rolig inne, aktiv ute

- kosen, skal helst ligge i fanget selv om den er stor :wink:

- krever litt ekstra motivasjon og variasjon på trening, men er

alikevel lærevillig, må bare finne ut hva som motiverer din hund

- liker ikke regn

- veldig glad i sin familie, men kan være litt reservert overfor fremmede,

men IKKE aggresiv

- en kjempe familiehund

- matvrak :wink:

For mer info sjekk ut Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb`s hjemmeside:http://www.rhodesianridgeback.no/?s=index2.html Her er det masse bra info om opprinnelsen, rasestandaren, bruksområde, bilder osv banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Nydelige hunder! Søsteren min har en RR som heter Kajsa Hidaya.

Rolig og fin, og med et av de beste gemyttene jeg har sett! Kan desverre ikke avle på henne da hun har en utstillingsfeil (en extra virvel eller no sånt...?), og det er i grunnen litt synd når hun har det gemyttet hun har og ellers er helt nydelig, selv om jeg også hvorfor!

dessuten er hun så tålmodig med Arjen (min alaska husky på rundt 5 mnd)

kort og godt en herlig hund og rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Rasen har en rekke stamfedre. Det vi med sikkerhet vet er at den innfødte hottentotthunden spilte en vesentlig rolle i utviklingen....   I prosessen ble såvel pointerrasens, greyhoundens, bulldogens, irsk terriers og collierrasens egenskaper brakt inn i avlsarbeidet. Rasen ble godkjent første gang i 1924. Ridgebacken omtales noen ganger som løvehunden da ridgbacken var en av de få hundene som ville følge et løvespor. Under en løvejakt var hundenes oppgave å jobbe, hundene skulle omringe og distrahere byttet til jegeren kom på skuddhold.

Hentet fra NRRK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bildet er tatt på Finnøy der min mor og far har campingvogn :wink: Der stortrives Aro, er på tarassen hele dagen!!

Her er utsikten vår fra stua:

vindu.jpg

Går endel folk og hunder på tur på veie rett utefor her. Aro trives med den utsikten også :wink: Men det er best på Finnøy :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Åh, Rhodesian Ridgebacken er en nydelig hund, kunne godt tenkt meg en sånn en, men pleier de ikke vært ganske reserverte overfor fremmede?

Jo, det er reservert overfor fremmede. Merker det på Aro når vi treffer folk ute. Han snuser på personen og så ferdig med det. Hjemme merker jeg det ikke, da legger han seg gjerne i sofaen sammen med besøket :wink: Så med Aro er det igrunnen bare det at han ikke har behov for særlig mye kos av fremmede vi treffer ute, men det er ikke slik at han går i buer rundt folk vi treffer.. Ble mye rols her men håper du forstår :oops: Og det er jo positivt at folk ikke blir overfalt av en hoppende glad hund ;) Jeg som elsker hunder liker jo når de er hoppende glade, men ikke alle mennesker som er like begeistret ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...