Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Ja kjenner godt til historien, er dog ikke med på dette med stoppeklokke som du alltid messer om.

Det er ingen som har bruk for en hund som springer for fort, verken ved sjøfugljakt på svaberget i Vestfold eller på godsjakt i England. Det er ikke det som ligger til grunn for jakthund avlen. Field trials har utviklet seg noe de siste 50 år, men konseptet har alltid vært det samme. Man får ansvisning fra dommer om hvilken fugl du skal ha inn, hunden skal hente rett fugl og ikke flushe noe fugl på veien som kan ødelegge for resten av jakta (les: hunder som bare springer for fort). De skal søke av anvist område, lite eller stort, og ellers gå fot, holde kjeft og sitte stille når de får beskjed. JA det finnes utspring, folk som skal lage en såkalt "sportslabrador" som kan brukes til alt, som veier 15 kg og holder fløytekonsert fra den våkner om morgenen. Ingen jegere prøver å få frem denne typen, det er ikke-jegere som driver med slikt :)

Idealet mitt ligger også noenlunde midt i mellom de du har postet, en vennlig, sterk og godt bygd labrador med egenskapene i behold. Ingen av de ekstreme variantene er spesielt pene eller rasetypiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

@charlotte

Utviklingen av field-trails er godt dokumentert i gamle bøker, hvis du noen gang er i England så anbefaler jeg deg å dra på et større bibliotek for å lese mer om det. Bruk av stoppeklokke var det i mange år, og det var også i denne perioden at avlen begynte å skille seg markant. I tillegg så er det heller ingen hemmelighet at det er mye lettere å avle på hunder når man bare har noen få faktorer å ta hensyn til (bare eksteriør kontra bare jaktegenskaper). Det å skape en godt konstruert labrador med alle sine rasetypiske egenskaper samtidig som man tar hensyn til bruksegenskapene er en veldig vanskelig og møysommelig jobb som veldig få makter og ikke minst får til.

Edit; Og nei, konseptet har ikke alltid vært det samme, selv om det er nokså naturlig i dag. Jeg mener oppriktig at konkurranseaspektet ved hundehold er skadelig, man hadde vært mye mer tjent med en slags beskriverfunksjon fremfor jakten etter titler. Griper hunden godt? Går den frivillig i vann? Sitter til gitt signal? Lar seg avstandsdirigere? Markerer godt? Flott, hunden er en god retriever, det holder. Det samme gjelder utstilling, det er ikke ekstremene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ber stadig folk om å lese litt historie, som sagt kjenner jeg til dette som labrador entusiast. Og jeg har ikke behov for å være på bibliotek i England og lese om field trials når jeg har kvalifisert hund til å oppleve det hands on. Vi får ikke gjort noe med at de brukte stoppeklokke på noen prøver for 60 år siden, men vi kan engasjere oss i hvordan hundene våre blir avprøvet i 2014. Jeg mener som vanlig det stikk motsatte av deg, at hunder som er avlet frem for et spesifikt formål skal avprøves for å opprettholde standarden på rasen og jeg synes avprøvingen har utvilket seg til det bedre i Norge (som fortsatt henger igjen når det gjelder å fokusere på å avprøve hunden under praktisk jakt)

Tror ikke at akkudering på hvert minste innlegg som kommer inn her gir noen god tone for de som kommer inn og vil lese om rasen. V ier uenige, men det trenger ikke gå utover andre. Da er det bedre at vi oppretter en fast labrador diskusjon på debattkjelleren ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er et flott sted å diskutere dette på, vi diskuterer jo rasen i sin helhet og alt som har med den å gjøre og jeg vil tro at også nye labradoreiere kan dra nytte av dette, det er jo en veldig viktig diskusjon. Når alt kommer til alt så tror jeg ikke vi to er så uenige om type, men jeg mener da selv at jeg har erfaring nok til å uttale meg. I gjennom årenes løp har familien min stilt 5 hanner til prøver, det er kun de to siste som ikke har fått prøvd seg og det er utelukkende fordi jeg personlig ikke gidder og har mistet all lyst. Jeg glemmer aldri den dommeren som åpenlyst stod og ristet på hodet da en "ful" og vanlig labrador måtte markere (urin) etter å ha hatt 5 tisper foran seg, for en komplett udugelig hund. Det er riktignok endel år siden, kanskje det har kommet mer kunnskap og folkeskikk til bordet siden den gang.

Hvis man har som mål å bevare en standard så fungerer det ikke med konkurranser - konkurranser skaper ekstremer og de vil vi IKKE ha, verken den ene eller den andre veien. Jeg har mye mer tro på en slags beskrivelse av retrieveregenskapene - sammenlign det gjerne med mentalbeskrivelser hvor man også kan få nøyaktige beskrivelser av hvordan hunden var i det aktuelle momentet. Dette kunne også vært et stort verktøy i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Å linke fra IE/win8.1 er ikke helt sømnløst, håper den funker :-) En artikkel om den berømte maleren Maud Earl som malte blant annet en hel del labradorer tidlig 1900 tallet, inkludert malerier og litt historie bak hundene.

https://www.facebook.com/download/544238332378118/Anki%203.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å linke fra IE/win8.1 er ikke helt sømnløst, håper den funker :-) En artikkel om den berømte maleren Maud Earl som malte blant annet en hel del labradorer tidlig 1900 tallet, inkludert malerier og litt historie bak hundene.

https://www.facebook.com/download/544238332378118/Anki%203.pdf

"Finner ikke siden" :( Er det en spesiell side man finner det på? Så jeg kan søke meg frem til selv på FB? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 4 weeks later...
  • 1 month later...
  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...