Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

Hei og hopp, Her var det sterke meninger :lol:

Har ikke sett dette programmet, jeg, men må si at jeg i en viss grad heller mot dere som ser fornuften i "litt hardere" metoder. Ikke det at metodene i seg selv skal være fæle for å være fæle, men hunder tåler endel, ser en hvordan de ordner seg uten mennesker, helt fra valpekasa, er det gjennomgående mer fysisk og MYE mindre kose-mose enn hos oss mennesker.

Naturligvis er positive metoder best for å LÆRE INN nye og kompliserte elementer hos hunder. Hvem lærer BEDRE når de får kjeft? Men når det gjelder adferdsvansker, å sette seg i respekt, og å klare å håndtere en vanskelig hund, vel, da MÅ en til med litt krutt, mye kroppsspråk og en klar og tydelig vilje. Så gjelder det å balansere riktig, slik at hunden forstår hvem som er sjefen uten å bli full av innestengt og farlig aggresjon. Være streng men rettferdig, liksom. (Og det med å være flokkleder...Min hund elsker meg, trener med meg, og ser definitivt på meg som en han må lyde, men gjett hvem han hører mest på? Det er alfa hannen, det vettu GRRR :blink: ).

Godbit og klikker og alt positivt er fint for hunder som er på rett vei. Det er det ikke alle som er.

Det var mine tanker, men jeg er jo ikke noen ekspert :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar
Hei og hopp, Her var det sterke meninger :lol:

Har ikke sett dette programmet, jeg, men må si at jeg i en viss grad heller mot dere som ser fornuften i "litt hardere" metoder. Ikke det at metodene i seg selv skal være fæle for å være fæle, men hunder tåler endel, ser en hvordan de ordner seg uten mennesker, helt fra valpekasa, er det gjennomgående mer fysisk og MYE mindre kose-mose enn hos oss mennesker.

Naturligvis er positive metoder best for å LÆRE INN nye og kompliserte elementer hos hunder. Hvem lærer BEDRE når de får kjeft? Men når det gjelder adferdsvansker, å sette seg i respekt, og å klare å håndtere en vanskelig hund, vel, da MÅ en til med litt krutt, mye kroppsspråk og en klar og tydelig vilje. Så gjelder det å balansere riktig, slik at hunden forstår hvem som er sjefen uten å bli full av innestengt og farlig aggresjon. Være streng men rettferdig, liksom. (Og det med å være flokkleder...Min hund elsker meg, trener med meg, og ser definitivt på meg som en han må lyde, men gjett hvem han hører mest på? Det er alfa hannen, det vettu GRRR :blink: ).

Godbit og klikker og alt positivt er fint for hunder som er på rett vei. Det er det ikke alle som er.

Det var mine tanker, men jeg er jo ikke noen ekspert :rolleyes:

Hmm.. Litt OT, men ang. dette med å sette seg i respekt og hvordan de ordner seg helt fra valpekassa.. Jeg må ta en prat med eldstetispa mi jeg, tror jeg - hun klarer helt fint å oppdra valpene sine uten "krutt og mye kroppsspråk" hun, og allikevel ha en klar og tydelig vilje..? Både tispa jeg beholdt fra første kullet (som er 20 mnd nå) og en hann jeg har her i en periode fra andre kullet (8 uker) skjønner helt fint hva hun sier uten store fakter og bokstaver - skjønner ikke åssen hun har fiksa det? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Litt OT, men ang. dette med å sette seg i respekt og hvordan de ordner seg helt fra valpekassa.. Jeg må ta en prat med eldstetispa mi jeg, tror jeg - hun klarer helt fint å oppdra valpene sine uten "krutt og mye kroppsspråk" hun, og allikevel ha en klar og tydelig vilje..? Både tispa jeg beholdt fra første kullet (som er 20 mnd nå) og en hann jeg har her i en periode fra andre kullet (8 uker) skjønner helt fint hva hun sier uten store fakter og bokstaver - skjønner ikke åssen hun har fiksa det? :blink:

Tone, du må plante Dina-dyret foran TV-en og se på Milan sånn at hun skjønner åssen det skal være!

Når det er sagt, jeg skjønner at ting som klikkertrening med all sin mos om læringsteori og forsterkninger og klassiske og operante betingninger og de positive metodene, går folk hus forbi eller blir misforstått på det grusomste slik at man får usikre, uspiselige hunder med veike eiere - og at det er knyttet til mangel av "karisma" eller "klar-tekst" hos de som formidler det. Jeg synes allikevel ikke at det rettferdiggjør at en slik som Milan eller Stridh for den saks skyld, skulle være å foretrekke. Å overdrive "røffe tak" er en like stor synd som unnfallenhet og dilling i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvorfor skulle tispen - som har bukten, begge enden og all makt i hele verden i hvalpens unge liv - behøve å ta i noe som helst? Men tenk så mye kontroll og føringer som legges, når hun dytter litt rundt på hvalpene for å slikke vekk både det ene og det andre, hvordan hun har 100 prosent oppmerksomhet når hun kommer med matfatet, og hvilke kontrollerte omgivelser det er? Se på små hvalper som møter andre voksne hunder for første gang... hvor myke og innsmigrende de er til "enda en O Store Gud"?

Kenth Svartberg sier mye om hvordan lure eiere utnytter det fra første sekund, når de får hvalpen i hus. Gjør man det lurt da, så har man lagt et grunnlag der trygghet er fundamentet, men hvor eier også er aktivitetsleder OG den som bestemmer. Skrev om det før her inne et sted.

Jeg ser det mellom hundene mine også, hvor mye kløkt og lempe den eldre hunden legger ned i å indoktrinere hvalpen som kommer i hus for å få den dit den vil. Den eldste hunden her er mindre enn den yngre, men har fremdeles all makt - takket være tidlig innsats, som både var tålmodig OG meeeeeget bestemt.

De kan ligge og susse på hverandre det ene øyeblikket, så kommer det en knallhard labb fra den yngste midt i planeten på den eldre (like ofte for å se "hva skjer nå'a"), og så kommer det litt lydeffekter ja, men det er en trygghet der likevel - den lille sier fra, den er ikke "sint" - og så hører faktisk den store, yngre på den lille voksne hunden. Alt skjer med en hensikt, og har den eldste vært streng så er det mye kos etterpå, i en stadig veksling.

Hvor mange "vanlige eiere" gjør dette? Hvor mange "vanlige eiere" går ikke rett i fella og lar hele hvalpetiden gå til spille, for så å skulle "dressere" hunden når den er unghund over mot halvvoksen eller hva man skal kalle det? Deretter må de AVlære hunden sin både det ene og det andre, og jobbe "mot" mye sterkere krefter - som når unge hannhunder kommer i puberteten, hvor de gjerne "glemmer" alt de kan (og det kommer som en overraskelse på disse eierne).

Hvor lenge skal man bruke på å trene en hund - og kan hensikten hellige middelet? Hvis hunden opplever en bedring på relativt kortere sett tid, vil det nærmest ikke "uansett" være verdt det, så lenge man ikke gjør hunden verre på problematferden gjennom dårlig timing? Nå snakker jeg ikke om "harde metoder", men om mer tradisjonelle og kall det mer kontante og hands-on metoder, som generasjoner av hunder faktisk har klart seg utmerket gjennom. Da snakker vi ikke om totalt atypiske urhunder med gemytt for de spesielt interesserte, eller skadde hunder mentalt sett, men om "vanlige hunder" også.

Slik ting er nå, så er det uansett de tradisjonelle metodene som rår grunnen nærmest fullstendig når det kommer til vanlige hvalpe/grunnkurs. Ja, noen av dem bruker vel klikker i blant som en slags markør, presis timing, men det er ikke "klikkertrening" i den forstand at man får med seg resten av teorien nødvendigvis. Det er vel relativt få klikkerskoler, og man hører lite om det rundt om ute i Oslo - det er lite "klikkerlyder" å høre, for å si det slik.... man legger merke til de få.

Jeg vet ikke hvor mange av hundene som EGENTLIG kommer seg på et kurs med eierne heller, om det er laget statistikk på det? Utover et hvalpe- eller grunnkurs. I "gamle dager" holdt det jo med det ene kurset gjerne da, men nå anbefales jo gjerne tre-fire stykker, virker det som, før hunden er blitt halvvoksen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere ikke misforstå da, Akela og TonjeM - JEG er ikke spesielt snill av meg, det er den greia om hvor "grusomt streng" valpemor/andre voksne hunder i husstanden er jeg tok for meg. Jeg er drit lei den myten om at voksne hunder oppdrar valper med fik og deng - og jeg er drit lei myten om at mennesker kan leke valpemoren.

Nei, frøkna her er en snill, bestemt og rettferdig oppdrager, og hun gjør det helt uten å bruke vold. Hun har stålkontroll på yngstemann her (og der har hun ikke "bukten, begge ender og all makt" lenger, Akela - det er ganske lenge siden hun hadde det) - og nå også valpen som skal være her i noen uker. Og jeg skal innrømme at de signalene hun sender, som avkommene hennes helt tydelig ser, ofte er så ørsmå at jeg ikke alltid får det med meg - og det er det som er det interessante med å se hvordan hunder seg i mellom kommuniserer, sant? Hun kan ligge og leke med valpen eller lille virre (min yngste hund) hun, også er det bare et blikk, så er leken over - og INGEN av de protesterer.. Og jeg kan jo fortsette å undre meg over hva som er anderledes de gangene vesla her ikke løper inn i kroppen på moren sin i full fart som hun pleier - jeg ser ikke noen stor forskjell, men det gjør tydeligvis hun.. Det er imponerende, og jeg skulle ønske de leste mine tanker like tydelig, men så lenge jeg ikke har den kroppsbevisstheten, den mimikken eller veit hvordan jeg skal bruke den, så får jeg fortsette med min menneskelige oppdragelsesmetode..

- Eldstefrøkna her driver forøvrig og avvenner valpen, og det gjøres ved at hun først prøver å knurre (på mute - hun knurrer ikke ordentlig engang), og funker ikke det så flytter hun seg opp i sofaen hvor han ikke kommer opp.. Så fysisk og mindre kosemose er hun, liksom..

Jeg skal innrømme at jeg kunne gått ganske langt for å få "rettet" opp en feil, jeg har ikke rare motforestillingene mot det - så lenge det faktisk hjelper. Om alternativet er en død hund, så er det "greit" for meg at hunden "plages" i en periode - fortsatt forutsatt at det faktisk hjelper. Så lite "snill" har jeg ingen problemer med å innrømme at jeg er.. Men det krever sin "mann", man skal vite hva man gjør, hvor lenge man skal gjøre det, og hvorfor - og DER sliter jeg litt med at sånt blir underholdning. Folk klarer jo å gjøre noe så enkelt som håndtering til en big deal - enten det er den ene eller den andre veien - så om de skal dra noen "Millan"-stunts, så kan jeg levende forestille meg hvor galt DET kan gå..

Sånn utover det, så er vi vel alle tre enige om at OM folk var flinke nok til å oppdra hundene sine når de var valper, og ikke ventet til de ble små-gufne tenåringer (vel, det gjelder ikke bare hund, kjenner jeg), så ville det ikke vært behov for denne slags type "ekstrem oppussing" i atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder den opptrappingen som hunder bedriver med, der det starter med et litt stivt blikk, en stans eller frys-bevegelse, og siden trappes vært gradvis og først umerkelig opp, så er da det "gammelt nytt" - synd jeg ikke finner igjen en link jeg la ut her eller på Canis for kjempelenge siden, der det var en som beskrev dette veldig levende.

Men poenget til vedkommende, forøvrig en som drev svært positiv trening, var at vi mennesker HAR noe å lære av det - vi kan ta det gradvis, vi også. For går vi fra ingenting til alt, så "herder" vi hvalpen - som dessuten kan bli usikker fordi det kommer som fra blå himmel.

Mine hunder får utmerket godt med seg hvis jeg ser litt på dem og hever øyebrynet, kanskje med et lite kremt - der jeg før kanskje ville gått rett inn med høylydt "nei" og sånn. Jeg innså jo etter å ha sett en episode av Millan, at jeg bruker hånden jeg også - at jeg ikke peker, men gjør en slags stoppebevegelse med håndflaten sånn helt automatisk i endel situasjoner - og jeg lurer pinadø på om det skriver seg litt fra noe Rugaas-greier i sin tid jeg :rolleyes:

Også Svartberg sier endel om kroppsholdning, at man "gjør seg stor" i forhold til hvalpen - så holder det i "rette alderen" lenge. Alt behøver ikke eller kan ikke "klikkes inn", og jeg tror Anders Hallgren mener endel av dette når han snakker om et "dynamisk forhold" til hunder som gjør at han går utover klikkertrening - at man bruker seg selv.

PS. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at tispen ikke har "bukten... etc", når hun samtidig har stålkontroll? Ja, nettopp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, når du selv skriver:

""jeg er drit lei myten om at mennesker kan leke valpemoren"

og

"det er imponerende, og jeg skulle ønske de leste mine tanker like tydelig, men så lenge jeg ikke har den kroppsbevisstheten, den mimikken eller veit hvordan jeg skal bruke den, så får jeg fortsette med min menneskelige oppdragelsesmetode"

så er det veldig lett for en enkel sjel som meg å lese dette som om du som menneske ikke vil kunne bruke de samme signalene.

Og så oppfatter jeg altså det jeg nevnte i PS-et som litt selvmotsigende?

Du kan jo prøve å lese det om igjen selv? Når du formulerer deg på den måten, så ble det bare litt uklart for meg om hva du EGENTLIG mener? "Menneskelige oppdragelsesmetode" er jo slik det er lett å lese det "det motsatte", mens alle som snakker om dempende signaler etc jo snakker om "hundenes språk"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Jeg mente ikke noe værre med det enn at jeg ikke er en hund, Akela, og derfor ikke kan ha helt det samme kroppsspråket som mine hunder har. Jeg kan ikke bevege på ørene (ikke i den grad ihvertfall), legge leppene over neseryggen eller bruke den ikke-eksisterende halen (jeg er ikke spesielt god på snerring og bjeffing heller, selv om jeg kan både knurre og pipe), så de får ikke lest MEG like tydelig som de leser hverandre. Og nei, jeg mener ikke at jeg ikke kan lese deres kroppsspråk, ei heller at de ikke leser mitt, og jo, jeg bruker kroppsspråk aktivt, men jeg kan ikke pinne valpen, jeg slikker ikke hundene mine i munnvika, jeg snuser de helst ikke i rompa, osv. Om du kan (og vil) "være hund", all respekt til deg for det! Jeg hverken kan eller vil - til tross for at jeg både leser og bruker kroppsspråk.. Jeg er et menneske, og jobber ut fra det, liksom..

Dette med stålkontrollen blir klønete formulert - eldstefrøkna vil svært sjeldent ha yngstefrøkna til å gå et LP-program, liksom. Og nei, eldstefrøkna sitter ikke med all makt - det er det JEG som gjør (tross alt), men når det gjelder HENNE og hennes ting (som en ball hun fant først, eller tyggebein), så trenger hun ikke mer enn å se på datteren sin før datteren bøyer unna. Jeg har ikke SÅNN kontroll på noen av dem (får vel pepper for det nå da), selv om det er jeg som bestemmer når/om/hvis de får mat/tur/kong/whatever..

Ble det klarere nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv digger jeg Cesar, men klart noe av dette er kun underholdning. Det ER tross alt et amerikansk underholdningsprogram dette her.

Men Det jeg har lest (har den ene boken han har skrevet)

Man får vel være enige om å være uenige i slike saker :P Noen liker det noen ikke.. Men her i heimen har vi OG ikke minst hundene fått det bedre etter vi fikk noen AHA opplevelser. Vi har nå sett en god del episoder da vi har Engelsk SKY Box :flowers:

Jeg vil dette jeg:

millan-dogpack-lg.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har bare sett noen episoder på TV tidligere og har sett en del som jeg syns blir "for mye" så jeg bestemte meg for å laste ned alle episodene. Jeg har ikke sett alle sesongene enda, men inntrykket så langt er at: JA, fyren er veldig flink med hunder og han kan mye hundespråk og han er flink til å lese hunder. MEN jeg ville aldri brukt såppass harde metoder som han bruker på SÅ usikre hunder. Jeg har en liten hund som er usikker i visse settinger, og jeg ville aldri tenkt tanken på å rykke i bånd og "tvinge" henne inn i "the right energy" som han kaller det.

Han virker også litt overtroisk syns jeg, snakker myyye om energier og ditten og datten. Også er han en sånn en som bruker lederskapsøvelser, og mener at nesten alle problemene hundeeierne som kommer til han har kommer av dårlig lederskap.

MEN han får jo hundene til, men jeg lurer litt på hva det går på bekostning av til tider.. Noen hunder får det jo utrolig mye bedre med seg selv etterpå, men jeg frykter kanskje at mange vil bli litt bedre for så å bli værre (muligens) pga de rett og slett har for mye problemer i bagasjen.

ALLE hunder har ikke livets rett... Men Cesar mener at han kan rehabilitere ALLE hunder, og at INGEN hund er for mye for han... Vel, der er jeg ikke enig: jeg tror mange av hundene han "kurerer" hadde hatt det bedre i hundehimmelen enn å bli utsatt for så mye psykisk stress og dominering fra et fremmed menneske. Cesar "skremmer" mange hunder inn i underkastelse, og det liker jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett et par episoder med han og kan ikke si at jeg er over-imponert. Det eneste han har lært eierne (i de episodene jeg har sett) er å sette grenser for hundene sine. Oi, liksom..... Utrolig at hundene ble mer lydige når de fikk klare grenser.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bøyer meg i støvet for innleggene og tenkemåten til Akela her jeg.

Synes programmet er underholdene.Vi har en stygg tendens til å menneskelig-gjøre hundene våre og får da mange ufordragelige hunder som lider av stress og separasjonsangst.

Jeg har aldri vært av typen som diller og daller med dyrene mine,men elsker dem som dyr og tar godt vare på dem.Jeg straffer ikke fysisk men bruker kropps språk og er veldig tydelig i hva jeg vil.

Bajas ser ikke ut til å lide av den grunn,han er en koselig og rolig valp som er sosial og snill med små og store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, er det ikke alt en diskusjon om han under Hundeprat? Her...

Forøvrig... Etter å ha sett noen av klippene som ligger på Youtube kan jeg ikke si at jeg er annet enn mindre imponert enn før. Greit at noen velger å bruke straff, men hans metoder syns jeg ærligtat ikke gir mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det galt at han kaller seg hundehvisker? Det er jo en "tittel" som er avledet fra hesteverdenen. I så fall kan det jo være greit å huske på at mannen som er blitt kreditert med å "oppfinne" natural horsemanship, Monty Roberts, aldri kalte seg "hestehvisker" selv - og heller ikke likte betegnelsen så godt.

For det gir litt motsatt fortegn av det han mener og skriver i sin egen bok: "En god trener kan høre en hest snakke til seg. En stor trener kan høre ham hviske". Altså - se kroppsspråket til dyret. Det handler ikke nødvendigvis om at treneren "hvisker" til dyret, og hans egen selvbiografi heter da "Mannen som lytter til hester".

Han er en hestetrener som var tidlig ute med å se på hestenes eget språk, og se på hester med forståelse og ikke vold, men som også er ganske "bestemmende" over dem - og som har oppfunnet sin egen grime som gir god kontroll, sånn apropos Milans halsbåndoppfinnelse.

For meg er "hundehviskeren" megaamerikansk - men kanskje det gir resultater, og kanskje hundene ville vært avlivet ellers? Kanskje de blir det uansett, men siden stemningen er som den er mot ham, også blant klikkertrenere i USA, så ville jeg tippe at en flom av negative resultater antagelig ville funnet veien til mediene over there? En overskrift som "Hundehviskeren trente denne hunden, nå beit den fem barn" ville vært gull verdt - tipper jeg...

Ikke vet jeg, det er TV-show for alle pengene, beregnet på et amerikansk publikum og på å få seertall. Vi snakker om landet der folk må LÆRE å gå "tur" med hunden, eller lære å GÅ for den saks skyld - husker et utrolig festlig, men dypt seriøst ment, innlegg i et raseblad fra USA hvor man fikk opplyst hvordan og i hva slags tempo man kunne gå tur med hunden...

Men all den tid protestene strømmer mot nærmest ENHVER fjernsynsserie som viser hundetrening som ikke er utelukkende positiv og belønningsbasert, inklusive de svenske seriene... tja, kanskje man ville fått like mye ramaskrik dersom man klippet sammen en kjekk serie fra en av de store kommersielle hundeskolene også? Særlig hvis man fikk med seg det som skjedde "rundt hjørnet" i enkelte tilfeller, og som visstnok fremdeles skjer? Det som er corny med Milan, er at han tillater endel ting filmet - som andre, "lurere" folk ville plukket vekk, for å fremstå som mildere og bedre...

Jeg klarer ikke å hisse meg så grenseløst opp. For en hund så er det øyeblikket som er viktig. Jeg tror kanskje at noen timers ubehag, dersom det får en slags virkning, kan oppveie årevis med korte turer - fordi eier ikke orker slepe det "utagerende beistet" rundt kvartalet, eller den evige småkjeftingen og smånappingen og maset som nokså mange eiere av halvveise "problemhunder" bedriver i årevis - hvis de da ikke kjøper "draseler" som gir hunden gnagsår. Det er flott med positiv trening, men også den er vanskelig å bedrive i hverdagen for hverdagshundeeiere - det er en grunn til at en av oppropsstarterne nå akter å finne medhjelpere som skal hjelpe klientene i hverdagen, etter den første konsultasjonen.

Nei, jeg ville aldri heist opp en hund på denne måten lenger, eller gjort nokså mye av det andre - men nå er det ikke eiere som meg og de fleste av de som underskriver både oppropet og diskuterer saken heller det er er snakk om, men om eiere i USA... og ikke av de mange dyktige hundefolkene der heller, men om idioter som ikke går tur med hundene, som behandler dem bedre enn barna, som gjør de underligste og mest utrolige ting der borte i Disneys hjemland. De vil heller ikke gå "den lange veien", men ha et "quick fix" - akkurat som endel eiere ønsker her hjemme etterhvert også dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes denne mannen har en del gode treningsmetoder.

Men den personen jeg virkelig bøyer meg i støvet for er Victoria Steelwell i SOS Hundehjelpen

Har ikke sett eller lagt merke til at hun har brukt fysisk makt mot hundene, det som også er bra er at det er eierne som som oftest får gjennomgå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...