Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...

Recommended Posts

Uhøflig som jeg er så var jeg så oppslukt av tråden og det å lære av dette, at jeg i slengen glemte å gratulere deg med valpene! Det er jo en stund siden nå, men likevel utrolig spennende å lese denne tråden! Lærerikt! :blink:

Takk for flott tråd, og gratulerer med valpene! :ahappy:

Et siste spørsmål... hvordan 'slynger' du en valp som er surklete??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kjempespennende! gleder meg til å høre mer:)

Jeg har også drektig tispe, hun er 57 dager på vei nå, så jeg kan vell vente meg valper nesten hva tid som helst!

Så jeg og trenger MYE råd og veiledning:) har aldri hatt kull før jeg

Dette kullet er nå tre år, så det kommer neppe flere oppdateringer :ahappy:

Then again, det kunne jo vært artig å høre fra Susanne hvordan det går med "valpene", om de ble som hun trodde i valpekassa, osv?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er litt dumt at bildene i denne tråden er "forsvunnet" ettersom at du har endret på hjemmesiden din, Susanne. Hadde vært kjekt å fått inn igjen :)

Signerer denne- Kjempefin tråd, men endel av sammenhengen blir "borte" når man ikke ser bildene. Iallefall der du forklarer om tegninger o.l.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har lest gjennom tråden her. Mykje lærerikt stoff! :)

Dumt at ein ikkje får sett bilda dog.. :/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Næææ.. våknet denne tråden også?? Kult!

Først - bildene er borte, da har jeg ny nettleverandør, nå.. dessverre.

De er nå faktisk over 4 år, ja - utrolig nok.

Jeg beholdt Moses (den brune). Han var og ER et sjarmtroll på alle måter - forble bitteliten, mørkebrun og var ganske stilig.. Han ble kjapt champion, men med to andre ch.hanner i huset, som begge var langt bedre enn han, gadd jeg ikke satse noe mer på utst. med han.

Røntging viste også en liten anmerkning på den ene albuen - ikke noe som kommer til å påvirke han i det minste, og vi har ingen krav på rasen å engang røntge.

Han var (er) skjønn, uredd og herlig liten fyr - men hjemme hos meg (som definitivt yngst og minst) fikk han aldri helt "vokse opp" på en måte. Han var trykket og selv om Mac (nest eldst) lekte mye med han, føltes det riktig å la han flytte HVIS det rette hjemmet dukket opp.

Det gjorde det i fjor sommer/høst, og han flyttet inn til et ungt par som har en tispe fra det siste kullet vi hadde (halvsøsken til Moses) - 1 år yngre. Og NÅ trives Moses og får "være seg selv", og får ubegrensede mengder med kos... (Også treffer jeg han minst en gang i mnd - ofte oftere - for leketreff med alle hundene!)

Ellers har jeg litt kontakt med søsteren Jessica (som hannhundeieren fikk) - kjempesøt, smekker og tander.. Fikk et cert, og er stilig nok til å ta flere, hvis man bare hadde giddet å gjøre jobben. Jeg vet hun slet med noen krystaller i urinen i lang tid, men sist jeg hørte var det vist under kontroll. Det gjorde dog at hun brukte vannvittig lang tid på å bli renslig..

Hun ble også en herlig, åpen og trivelig voksen. En sånn som kan gå løs på tomten uten å stikke av, leke med ungene det ene øyeblikket, ligge foran peisen i neste, etc.

De to som reiste nordover (Fauske og Trondheim, en tispe Shakira og en hannhund Justin) har jeg ingen kontakt med. Vi holdt kontakt til hundene ble sånn nogenlunde voksne, men så... Begge hadde jo årelang erfaring med rasen, så de behøvde jo ikke noen "full pakke" heller, da. Den siste Caesar bor hos sønnen til de som tok over mamma'n Mitten (fòrverten).

Han var en flott hannhund, men dessverre var eierne av sånn oppfatning at man bør kastrere alle hannhunder. Så han ble kastrert og klippet ned som ganske ung.

MEN - han har et supert liv som høyt elsket familiehund, da - ikke noe å "kimse" av det heller.

Men i det store og hele - et godt kull, med trivelige hunder (etter hva jeg vet). Eierne er fornøyde, og da får titler og premier være nettopp dèt..

Susanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
    • Hei Tispa mi skal ha valper, og er derfor på leting etter ett godt, men ikke alt for kostbart, hundefôr som hun kan få både nå under drektigheten og mens hun dier, gjerne som også kan egnes til valpene når de skal begynne å smake på fastføde. Jeg greier ikke å bli enig med meg selv om hva som er bra og ikke, og det er jo 1000 forskjellige typer..  Er snakk om middels stor hund, ca 30kg.  (Er tørrfôr vi ønsker tips om!)  Må nesten spørre, er noen av de nevnte nedenfor innenfor å gi eller er det søppel? Hva er evt deres erfaring? Hva ville dere valgt av de?    - Carrier Super Premium (https://animail.no/carrier-super-premium)  - Nutrivet Inne Energetic (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/nutrivet/599596) - Robour Mother and Puppy (https://vetzoo.no/robur-mother-puppy-xl?gclid=EAIaIQobChMIjdKzwuKY3wIVIQzTCh0kzAKrEAQYASABEgL90_D_BwE#!child=21543)  - Josera Family Plus (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/josera/junior/515117?gclid=EAIaIQobChMImv2v2d2Y3wIVhwrTCh17-QUdEAQYASABEgIBBPD_BwE) - Appetitt Extreme (http://www.felleskjopet.no/butikk/kjaeledyr/hund/toerrfor-hund/app-extreme-gf-12kg-12688/)  Vi ønsker jo ett godt fôr som har alt det som ei tispe og valpene behøver, som har greit med kjøtt i seg osv. Jeg prøver å lese meg opp på innholdet i fôrene men jeg blir ikke klok på det. Så kom gjerne med tips 😊 Forresten, noen som har erfaring med Carrier (bla fôret som ble nevnt først)? Er dette et bra merke? Har sett mye reklame for det, aldri prøvd det, men er veldig nysgjerrig. Tenker da på alle de forskjellige type fôrene de har, som evt kan være aktuelt å gi i dagligbasis til alle 4 hundene. Sett igang å selg meg ett fôr😄 På forhånd takk. 
    • Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse. Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det. Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på! Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog  
    • Hjemme fra trening med Skoj og jeg er så forelska i den hunden! Han jobber så fint og har så masse energi at jeg blir i godt humør av han  Å selv om jeg digger de to andre hundene mine også, så har jeg nok funnet drømmerasen min i Skoj. Han har det jeg har savnet i treningssammenheng med de andre to. De utfyller hverandre godt da, denne litt snåle flokken min  
  • Nylig opprettede emner

×