Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med hundefører?


Yngvil

Recommended Posts

Jeg har en egen nettside som jeg av og til skriver "artikler" om tema som interesserer meg, særlig da om hund. Tenkte jeg skulle forsøke å poste det her også, for en gangs skyld.

For å lese artikkelen på hjemmesiden, trykk her!

Jeg lærer veldig mye om dagen, og mest av alt om meg selv som fører, og det slår meg: Hvor blir det av hundefører i all fokuseringen på læringsmetoder? Hunder lærer av to ting: For å unngå ubehag, og for å få noe den vil ha, men hvem skal tilføre dette? Hva består ubehaget eller det positive i?

Jeg tror debatten om hvilken metode som fungerer best er så vanskelig blant annet fordi man ikke diskutere de forskjellige mennesketypene som holder på med hundetrening. Noen er høylydte og fysisk dominerende. Andre er stille som mus og tør ikke vise tunge en gang i frykt for å gjøre skam på seg. Sistnevnte utgjør forresten en svært dårlig figurant!

Det er umuligå bevise at en metode fungerer bedre enn en annen, med mindre man har en bredt grunnlag å basere seg på, og man kan ikke konkludere med dette basert på teori. Grunnen, mener jeg, er at mennesker og dyr ikke er statiske vesener. Vi utvikles stadig og blir utsatt for belastninger og miljøpåvirkninger som ingen kan forutse effekten av. En dårlig dag på jobben kan føre enhver hundeier ut i uføret “Tren aldri når du er i dårlig humør”. Da spiller metode ingen rolle. Timingen er fortsatt like elendig, og man krever fortsatt for mye av hunden og hunden ender med å gi deg finger’n og tenke “Fytti! Drittkjerring! Jeg streiker!”.

Hvor blir det av fokusen på hva fører gjør? Kanskje det ikke var så dumt poeng det man hadde på 80-tallet med å “bruke seg selv”? Er hundetrening virkelig blitt så populærvitenskapelig at man får folk til å tro at enhver kan få en hund til å danse som goldenen på videoen og at det kun kommer an på metode og ikke fører? Når en hundeier ikke klarer å formidle at dette er gøy til hunden sin, ja, da hjelper det lite å bytte til en bedre type godbiter eller kjøpe en ny leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig enig - og en av mange gode grunner til ikke å misjonere ukritisk når det gjelder treningsmetoder.

Har hatt denne diskusjonen flere ganger med de jeg trener mest sammen med. Det har jo gjerne startet som metodediskusjoner, men har etter hvert penset inn på det som faktisk er det viktigste: Den enkelte fører og dens terskler for å gjøre ting på den eller den måten. Noen klarer ikke å klovne seg til, noen (meg f.eks) ville ikke klart å korrigere korrekt selv med pistol mot tinningen, noen klarer ikke å overlate initiativet til hunden, noen klarer ikke å styre temperamentet, noen klarer ikke å heve stemmen til en skikkelig "bra" engang, noen klarer ikke å holde orden på hendene dersom det er en klikker i den ene av dem.

Som du sier; det hele koker til slutt ned til hvor flink man er til å belønne/korrigere så det gir maksimal effekt. Det er jo ikke uvanlig å se de som f.eks sliter med lav intesitet på hunden - men fortsatt ikke har tenkt tanken på å belønne med annet enn en liten godbit servert nøytralt fra hånda. Eller motsatt de som går og smågnåler et mumlete "nei" til en hund som overhører glatt.

Samtidig kan det jo lett bli litt mer "sårt" dersom man kommer inn på førers rolle - det er jo lettere å skylde på metode og til og med hunden - enn det er å se seg selv i speilet, ikke sant? Særlig kanskje for instruktører som inngår i en flyktig relasjon til kursdeltakere. Det er stor forskjell på folk hvor åpne de er for kritikk av egen framtreden - noen er takknemlige, andre går i forsvar tvert. Og jo dårligere man kjenner hverandre, jo vanskeligere er det kanskje?

Når det er sagt har jeg vært på kurs hvor størsteparten av instruktørens innspill gikk på førers framtreden. Mulig det var en bra deltakergjeng, men det ble da godt mottatt av alle tror jeg. Framstillingformen (med glimt i øyet) hadde nok en del å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankevekkende, Yngvil. Men jeg tror mindre det har med hundefører og "riktig" metode til riktig hundefører, enn det har med hundeeiernes/hundeførernes egen evne til litt god, gammeldags selvkritikk... og der skorter det vel, uansett treningsmetode!

Jeg har sett klikkertrenere være treigere enn det burde vært lov, uten å klare å sette en grense, når hunden deres utagerer mot en annen hund for ørtende gang. Sååå blid når det gjelder, helt skrudd av ellers - i det å se at hunden lider under manglende grensesetting for sin usikkerhet og utfall.

Eller tradisjonalister som tror de er "strenge men rettferdige" (omtrent som fantomet), men som er utrolig urettferdige mot bikkjestakkaren. Begge parter, i hver sin ytterlighet, vil knapt innrømme noe - og bikkjene lider for det.

Sånn et helt lite og subjektivt eksempel, mener jeg!

Det er noe med etikken i dette... at når hundefører kommer med sin femte nye hund, og mener at DENNE skal bli stjernen, så burde noen forlengst si at "hei, det er deg det er noe galt med, siden du ødelegger alle hundene dine". Eller når fru hvermansen gjør livet til sin engstelige hund til et enda større *******, fordi hun gjør ALT feil - og tror det er hunden som er feil. Kan man si noe? Bør man si noe til folk som lar hundene sine skli ut av hendene på seg, og som du ser kommer til å bli møkkabikkjer om kort tid? Det virker mer som de FORTRENGER ting, enn noe annet.

Nå er noen av de mer fremgangsrike - målt i kroner og antall deltakere iallfall - hundeskolene gjerne de med grunnleggere som er riktig så flinke med folk, til å snakke dem rundt, til å føle at de får valuta for de solide pengene de betaler inn etc. Ofte ble det stor kontrast når slike trente eiere kom til en klubb, der de måtte gjøre ting selv - tenke selv - ikke fikk fullt av "hurrarop" når alt gikk så bra, men faktisk måtte stole på seg selv. Men noen fikser det, andre ikke.

Men har det noe med metode å gjøre....?

Eller har det mer med tenkning om 1) Hva eieren betyr oppi dette, noe som jeg ganske riktig som påpekt her mange hundeinstruktører knapt tør si noe om og 2) Hva man kan om dyr og natur idag, der menneskeliggjøring lett skjer og 3) En grunnleggende empati som gjør en i stand til å se hvor det går galt i forhold til hunden.

Hm... ble rotete dette. Men skal tenke mer, og se om jeg klarer å skrive noe mer vettugt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...