Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel


Karina&Chica
 Share

Recommended Posts

Ja, da tenkte jeg at jeg endelig kunne skrive litt om rasen min, Tibetansk Spaniel.

i68348382_27026_41.jpg

Chica.

Vel, her kommer infoen:

Mankehøyde: 25,5 cm

Vekt: 4,1 - 6,8 kg

Levealder: 15 - 16 år

Helse: Rasen er sunne og friske. Det finnes en arvelig sykdom på rasen, og det er PRA

Aktivitetsnivå: Middels

Pelstype:Langhåret

Stell: Ikke mye. Grees bak ørene hver dag, hele kroppen noen ganger i uken. Klørne klippes omtrent annen hver uke, eventuelt tannpuss. Ikke mye pelsstell før utstilling heller..

Allergivennlig: Nei

rasmustopp.jpg

tibetan1.jpg

Historien om Tibben:

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff, helt an på om det var kjente eller fremmede som var på vei.

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget.

IMG_0177-1.jpg

Gemytt:

At hundene før ble brukt som varslingshund, kan sees i dag også. Du kan ofte se rasen sitte høyt oppe, f.eks i et vindu og følge med på det som skjer ute. Dersom noe litt uvanlig skjer, vil du høre bjeff. Bjeffene er også den dag i dag forskjellige..

Tibetansk Spaniel er en intellignet og sta hund. Den er veldig uavhengig og vil helst bestemme selv når den vil samarbeide. Men når den først gjør det, da er den veldig flink! Men du kan ikke forvente 100% lydighet, og er du ute etter en hund å drive lp med, er ikke Tibetansk Spaniel rasen du bør ha.

De er ellers meget glade og livlige, og elsker nærkontakt med sine eiere. De er også veldig nysjerrige, og vil vite alt som skjer!

En Tibetansk Spaniel gir deg utfordring, spenning og morsomheter i hverdagen!

P1010332.jpg

Helhetsinntrykk:

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men uavhengig.

IMG_0157-1.jpg

Vet ikke om dere syntes rasestandarden om utseende er noe interessant, hvis ikke så er det bare til å si ifra, så fikser jeg frem det og :) Eller kanskje du har noen spørsmål?? Still i vei!

Flere bilder kommer nok etterhvert(tok nesten bare bilder av Chica inntil videre.. skal se om jeg finner andre eksempler på rasen som jeg får inn her..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her har vi da hunden min, Chica, et individ av rasen :)

Chica er et lite rart, men utrolig sjarmerende vesen! Hun har sine spillopper som å rive en svamp utover hele stuegulvet, grave i blomsterpottene og få oss til å jage henne rundt i hagen eller huset. Men utennom sånne små rampestreker er hun en veldig snill hund som er lett å ha med å gjøre. Hun er med glede med på alt vi foretar oss, og er svært tillitsfull blant mennesker. Ingenting er bedre enn å få oppmerksomhet og bli kjælt med. Jeg er sikker på at hun er den mest kosesyke hunden i hele verden, ja, okay, i allefall i Norge da!

Hun har en yndlingsplass og det er på en plate vi laget foran stuevinduet. Der sitter hun ofte og titter på alle folkene og hundene som går forbi. Noen ganger boffer hun litt også. Men jeg vil ikke si hun er noen gneldrerbikkje selv om hun i det siste har begynt å prate en del. Hun har mange morsomme lyder, skjønner du. Grynting, raping boffing, knurring, hyling, bjeffing og pustelyder er noen av dem.. Hun er på ingen måte aggresiv, selv om det en gang imellom virker sånn når hun setter i gang med ”kjeftingen sin”, men det er nok mest sannsynligvis fordi hun er usikker på et eller annet. Store hunder for eksempel. Hun har dessverre blitt løpt over av store hunder og mange har kommet litt vel overraskende på henne. Jeg er i gang med å prøve å få henne tryggere på situasjoner med store hunder i, og skal prøve å få sosialisert henne masse med store hunder fremover.. Hun går ellers fint med andre hunder og dyr, selv om hun ikke er den mest sosiale av dem, hehe, hun trives rett og slett best hos menneskene.

Chica er sta og bestemt og vet hva hun vil. Om hun ikke vil, setter hun bakbeina fast i bakken og får et så rart uttrykk at man må le.. Pågrunn av henens stahet er det ikke alltid like lett å trene henne. Men jeg har nå i mine dager funnet en måte engasjere henne på. Jeg er nødt til å være staere enn henne, ha en stor posjon tålmodighet, gode godbiter, masse skryt og kanskje litt lek etterpå. Og da går det så fint så, hun er kjempeflink og det er artig å trene henne..

IMG_0188.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Har en liten tibbe gutt på 5 år :rolleyes: om ikke altfor lenge får vi enda en;) Tassen har en stor personlighet som alle andre tibber. han er en stor hund i en liten kropp! Elsker å leke, kose og helst gå lange turer :) Sjarmerer alle på sin vei! Han er også hvit noe de fleste syntes er litt rart men alle farger er tilatt på rasen;) her er noen bilder av tullegutten vår :rolleyes:

post-1800-1169928787_thumb.jpg

Så søte:)

post-1800-1169929105_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 3 weeks later...
  • 7 months later...
  • 3 months later...

Så artig at du har en hund fra Telisa's kennel. Det har jeg også :rolleyes: .

Hun heter Telisa's Shanti Ami Maja, og er født. 01.08.2002. Hun kunne blitt en bra utstillingshund, men fikk sykdommen Calve Leg Perthes, og kunne da ikke brukes som utstillingshund. Etter operasjonen (for å fjerne hoftekulen) gikk hun ikke så mye på foten, men hun er nesten helt fin nå. Bare når det er kaldt og hun blir veldig sliten, hinker hun.

Maja har masse av personlighet. Hun liker ikke vann, men det går greit å dusje.

Hun er ikke så veldig leken, men noen ganger tar hun helt av, og springer rundt som en gal. ;)

Hun er litt større, og har ikke så mye pels som de fleste Tibber har.

I møte med andre hunder bjeffer hun, og legger seg på båndet. Hun har blitt angrepet av tre andre hunder før, så hun er litt redd. Hannhunder kan hun gå fint sammen med, men jentehunder liker hun ikke.

Maja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...