Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bullterrier

Recommended Posts

Slik ser vår staffordshire bullterrier ut, han heter Starhappy staff Around-Axk (Bosse) :D En rase med MASSE personlighet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Vil du vite mer om Staffens opprinnelse, kan du ta en titt på hjemmeside vår B)

http://www.123hjemmeside.dk/oss

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede

Litt historie: Rasen ble utviklet i Staffordshire i England på 1800-tallet. Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Bilde:

http://i38.tinypic.com/23jsjdh.jpg

Er en Staffordshire Bull Terrier den rette hunden for deg?

Før du kjøper en Staffordshire Bull Terrier valp er det klokt å forsikre seg om at dette er den rette hunden for deg og din famile. Staffen er kjent for sitt nære vennskap med mennesker og er spesielt flink med barn. Den er derfor en hund som er mer komfortabel med å være hjemme, aller helst på fanget ditt, istedenfor å tilbringe lange perioder alene på en kennel. Det skal være kjent i sinnet ditt at den søte lille valpen du tok med deg hjem vil modne til et sterkt og muskulølst dyr. Hannene spesielt vil krever en sterk arm for å kunne kontrollere båndet. Staffene elsker menneskelig kontakt og vil ofte være litt voldsomme mot besøkende. Du må være vel vitende om at ikke alle vennene dine vil sette pris på dette. Det å ha en hund krever mye ekstra arbeid og ansvar og du må være sikker på at du ønsker å binde deg selv til din hunds velvær hele livet dens, som gjennomsnittlig er 10-12 år.

På grunn av sitt nære vennskap med mennesker er ikke Staffen noe spesielt god vakthund og er ikke egnet for lange perioder uten utendørs stimuli. Staffen har en fargerik historie og det må huskes at selv om den elsker mennesker vil den komme til å reagere dersom den blir utfordret av en annen hund. For denne grunnen må du alltid være en ansvarsfull eier og aldri ta hunden din med deg i offentligheten med mindre den har på seg halsbånd og bånd. Vær alltid sikker på at båndet har den tilstrekkelige styrken som bruken vil gi den (lær eller nylon er ideelt) Halsbåndet burde være tilstrekkelig med det at den ikke skjærer seg inn i halsen på hunden og heller ikke være ubehagelig stramt eller for løst slik at den kan dra hodet sitt utav det i ett av sine `stae øyeblikk. Hovedsakelig må du også forsikre deg at hagen din er trygg og `hundesikker`. Staffene eier ikke frykt for trafikk og er alt for ofte ofre for trafikkuhell. Valper trenger mye tid. Oppdragelsen krever mye anstrengelser og dobbelt så mye tålmodighet. Det er anbefalt at dersom man har to eller flere Staffer i huset, bør de ikke være alene sammen over lengre tid.

Det er så klart mye positivt i å eie en Staffe – den er en hund med spesielle kvaliteter som gjør den til den ideelle familiehunden. Staffordshire Bull Terrieren er godt rustet til å bo sammen med sine menneskelige følgesvenner. Den er meget inteligent og trives i et ` one-to-one basis` der den vil være ivrig til å gjøre deg glad og fornøyd med den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Her er min lille staffekrabat, 1 måned gammel...

Navnet er Evanescence's Bang-A-Boomerang, men vi skal kalle han Ailo:

SDC10457.JPG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Det varierer en del hvordan rasen går i lag med andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn.

I forhold til andre raser er det stort sett ikke noe problem, men husk at staffen egentlig er 100kg hund i en kropp på 11-17kg..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Min staffordshire går veldig bra sammen med mine newfoundlandshunder, en hann og en tispe. Jeg har en tante som har en tibbe og de to begynte å småslåss, men da tok jeg bare min staff og hun tok sin tibbe og jeg la han på rygg og sa nei, så var de perlevenner etter på. Tror nok det har mye med sosialisering å gjøre, det er ganske viktigt å la de få treffe andre hunder og andre raser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kraftig plugg han der Odin :lol:

hehe, takk:) ser han fet ut? Jeg klarer ikke å se om han ser fet ut eller kraftig sånn sett:) Veldig god benstamme på han, og veldig balansert, eneste jeg ønsker på han er et bredere hode, men det kommer nok ettersom han vokser, han er jo tross alt bare 4 mnd:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Åjada! Alle utvikler seg forskjellig. Vår har et meget pent hode, synes jeg.

Odin ser kraftig ut, ikke fet. Han ser faktisk litt eldre ut enn hva han er ved første øyenkast.

Søt liten ramp :lol:

Gutten min er 7 måneder og er det mest fantastiske vesenet jeg har hatt i hus så lenge jeg kan huske.

Staffer er unike!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, jeg er enig, en utrolig herlig rase:) Og den går kjempe fint sammen med newfoundlandshundene mine, så det var veldig stas:) Ofte er "små" hunder litt redde for mine newfoundlandshunder, men her har det ikke vore noe problem:)

Og Odin lærer utrolig fort, det er jeg veldig imponert over:) Så gode:) Er du fra vestlandet du også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg kommer fra Stord. Ligger mellom Bergen og Haugesund :whistle:

Voffsen er fra Karmøy :blink:

hehe, Stord er vel bare en 45 min her i fra tror jeg:) Bor i Skjold, 20 min fra Haugesund:) hehe. Skal du på Haugesund utstilling neste helg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Stemmer det! Ja, skal stille 6-9 mnd på lørdag. Er visst mange staffer som skal dit. Rundt 5 valper og 15 voksne, tror jeg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skal stille både lørdag og søndag i 4-6mnd:) Kjekt viss det er mange da:) Gleder meg utrolig mye, og håper så klart at det kommer til å gå bra:) hihi. Var på utstillingstrening her om dagen, og jeg har visst for god kontakt med odin, han ser bare på meg når han løper og da tripper han. Så jeg må få trent bort det til da:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe. Søtingen. Har ikke trent på noe vi egentlig. Skal øve på å kikke på tennene litt mer, thats it. Han er vant med hunder og mennesker, så jeg tror nok ikke vi skal møte på noen store problemer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Noen som vet om gode og seriøse oppdrettere i danmark? Og om noen man bør styre unna? (gjerne på pm)

Jeg kjenner desverre ikke til oppdrettere sånn sett. Odin er i fra Sverige, fra Harrystaff's Staffordshire bull terrier. Har hatt litt kontakt med de og de virker veldig proffe osv. Men tror nok bare du må søke litt rundt om og se om du finner den typen du liker osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×