Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissig valp


LeneC

Recommended Posts

Ai ai ai...

En god diskusjon er alltid hyggelig...

Men gi deg da ikke inn på å anklage folk for hverken naivitet eller påstå at det skyldes dårlig kunnskap eller for liten erfaring.

Du kjenner ikke folk personlig, og disse diskusjonene bør da heller ikke komme på slike lavmål.

Men gleder meg til neste runde som sikkert vil komme. :icon_redface:

Ellers må jeg beklage at jeg trodde jeg hadde skrevet hvilke metoder jeg anvendte med min grey, trodde jeg hadde nevnt det i tidligere posteringer.

Til videre info fungerer arbeidet med beistet mitt svært godt, og jeg har all tro (sikkert den forbaska naiviteten min igjen) at han vil bli en særdeles fin familie hund.

Avslutter med dette denne tråden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Ai ai ai...

En god diskusjon er alltid hyggelig...

Men gi deg da ikke inn på å anklage folk for hverken naivitet eller påstå at det skyldes dårlig kunnskap eller for liten erfaring.

Du kjenner ikke folk personlig, og disse diskusjonene bør da heller ikke komme på slike lavmål.

Men gleder meg til neste runde som sikkert vil komme. :icon_redface:

Selvsagt er det naivt å adoptere en skadet greyhoundvalp fra en løpsoppdretter i Irland.

Ellers må jeg beklage at jeg trodde jeg hadde skrevet hvilke metoder jeg anvendte med min grey, trodde jeg hadde nevnt det i tidligere posteringer.

Det hadde du altså ikke (men det er jo fort gjort å gå i surr med 4 postinger, selvsagt).

Til videre info fungerer arbeidet med beistet mitt svært godt, og jeg har all tro (sikkert den forbaska naiviteten min igjen) at han vil bli en særdeles fin familie hund.

Avslutter med dette denne tråden. :P

Håpet er lysegrønt. (Og for familiens skyld så er jo ingenting bedre enn om du får rett...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta, med den tonen du bruker i denne diskusjonen, lurer jeg av og til på om du er betalt av noen av rescue-organisasjonene - eller kanskje til og med racing-industrien selv?

Om du faktisk ønsker at folk skal høre hva du sier, og få forståelse for ditt standpunkt (som jeg synes holder vann som bare det), så nytter det lite å mer eller mindre direkte kalle de dumme som ikke har skjønt poenget allerede før noen har fortalt dem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du klarer tydeligvis ikke å holde dette til en diskusjon uten å komme med ubegrunnede og mindre intelligente uttalelser.

Fint det..

Kan fremdeles ikke orke å ta deg seriøst når du ikke kan klare å produsere gode svar som hadde vært nyttig å ta en diskusjon rundt, men hele tiden faller for fristelsen til å komme med personlige kommentarer.

Det er du sikkert enig i at er lite fruktbart, og rett og slett preller av.

Men som sagt, blir spennende å se om du i andre tråder jeg treffer på deg kan klare å holde deg poenget og ikke fare med tull og vas slik det desverre ble til i denne diskusjonen.

Derfor sa jeg at diskusjonen er avsluttet.

Av den enkle grunn at det ikke lengre var en diskusjon men tydeligvis for deg å få liret av deg så mye dritt du kunne klare å grave frem.

Det er ikke derfor jeg ønsket å føre denne tråden videre.

Til orientering var det dette jeg siktet til når jeg henviste til tidligere tråd: (kanskje en ide å lese innleggene før du legger deg ut i diskusjonene?)

-"Til nå er min fremgangs måte at jeg forholder meg helt rolig og viker ikke en tomme. Gir ham masse roende signaler og venter til han har roet seg ned og deretter forsøker igjen.

Enkelte ganger har jeg tatt ham i båndet og korrigert ham ned."-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta, med den tonen du bruker i denne diskusjonen, lurer jeg av og til på om du er betalt av noen av rescue-organisasjonene - eller kanskje til og med racing-industrien selv?

Jeg har punkt for punkt besvart og tilbakevist samtlige mer eller mindre saklige, begrunnede og velfunderte argumenter som har kommet med i denne diskusjonen, inklusive dine insinuasjoner om at greyhoundrasen ikke har mer enn en blodslinje å få tak i, og at det dermed må være vanskelig å finne hunder/oppdrettere som selekterer bl a på temperament. Det er mulig (for det er jo det meste i en skrudd verden) at det oppleves som argumenter FOR løpsindustrien, det er ikke dermed sagt at det hverken er arguementene, sakligheten eller meg det i denne sammenhengen er noe galt med.

Om du faktisk ønsker at folk skal høre hva du sier, og få forståelse for ditt standpunkt (som jeg synes holder vann som bare det), så nytter det lite å mer eller mindre direkte kalle de dumme som ikke har skjønt poenget allerede før noen har fortalt dem det.

Du er kanskje så etterettelig at du viser hvor jeg har sagt at noen er "dumme"? (Og mens du holder på, kanskje du kan forklare meg hva denne setningen betyr: "så nytter det lite å mer eller mindre direkte kalle de dumme som ikke har skjønt poenget allerede før noen har fortalt dem det."?

Om folk er så lite interessert i fakta, innsikt, kunnskap eller konsekvenser at de ikke skjønner hva jeg sier, fordi de ikke liker måten jeg sier det på - vel, da formoder jeg at de er så lite interessert i fakta, innsikt, kunnskap eller konsekvenser at de ikke hadde tatt det innover seg samme hvordan det ble presentert.

Som enkelte er i ferd med å finne ut: Av skade blir man klok, men sjelden rik.

Du klarer tydeligvis ikke å holde dette til en diskusjon uten å komme med ubegrunnede og mindre intelligente uttalelser.

Fint det..

Kan fremdeles ikke orke å ta deg seriøst når du ikke kan klare å produsere gode svar som hadde vært nyttig å ta en diskusjon rundt, men hele tiden faller for fristelsen til å komme med personlige kommentarer.

Det er du sikkert enig i at er lite fruktbart, og rett og slett preller av.

Du synes det er litt vanskelig å ta innover deg hva jeg sier fordi jeg kommer med så personlige kommentarer... Men finner det opportunt å kommentere min intelligens ... :D

Du er åpenbart overhode ikke interessert i rasen greyhound, konsekvensen av valget du har tatt ved å adoptere en skadet løpsvalp fra Irland, eller å ta inn ny informasjon. Foreløpig så har det ingen konsekvenser for meg på noe plan det, vet du :D

Derfor sa jeg at diskusjonen er avsluttet.

Av den enkle grunn at det ikke lengre var en diskusjon men tydeligvis for deg å få liret av deg så mye dritt du kunne klare å grave frem.

Da jeg har et litt lengre engasjement enn 3 måneder i rasen greyhound mener jeg meg berettiget til å diskutere dens fortid, framtid og nåværende vilkår, så mye jeg bare gidder uten at jeg må be om din tillatelse.

Jeg behøver heller ikke å "grave fram dritt" for å komme til mine konklusjoner, de har jeg kommet til på bakgrunn av fakta fra rescue-organisasjoner, rescue-hjem og noen årtiers engasjement i greyhound-rasen forøvrig. Din sørgelige, lille historie er foreløpig en parantes i den store sammenhengen, men med mange nok slike, torpederes vilkårene for greyhoundens eksistens - hvilket jeg er dypt og grunnleggende bekymret for. Jeg har ingen forventing om at du skal skjønne hva jeg snakker om.

Til orientering var det dette jeg siktet til når jeg henviste til tidligere tråd: (kanskje en ide å lese innleggene før du legger deg ut i diskusjonene?)

-"Til nå er min fremgangs måte at jeg forholder meg helt rolig og viker ikke en tomme. Gir ham masse roende signaler og venter til han har roet seg ned og deretter forsøker igjen.

Enkelte ganger har jeg tatt ham i båndet og korrigert ham ned."

Du kan være helt trygg på at jeg har lest innleggene dine særs nøye, også når du skriver:

"Av hundetrener er rådet å fortsette slik jeg allerede arbeider med ham- som beskrevet i tidligere tråd- og dette har hatt stor effekt på ham." - når faktum er at det er en framgangsmåte du selv beskriver at du allerede er i gang med i det aller første innlegget ditt i DENNE tråden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganska underhållande läsning här! ;)

Får jag fråga Lotta, vad är din erfarenhet av greyhounds? Hur många pensionerade kappisar har du hemma? Hur många har du haft? Eftersom du "vet så mycket om dem" menar jag?

Om jag får gissa tillhör du gruppen utställningsuppfödare som är rädd att inte hitta hem till sina valpar. Och jag kan säga direkt att trots att jag älskar vinthundar så skulle jag aldrig någonsin köpa nån utställningsgreyhound då de i mina ögon är rent ut sagt FULA. Klumpiga, stora och ser liksom "högdragna" ut. Och jag har aldrig förstått varför man ska avla på utseende istället för funktion. :rolleyes:

Kappisarna är minst lika trevliga, och dessutom otroligt mycket vackrare. Rasen har blivit så uppdelad att det inte går att jämföra hundarna, en showgrey skulle aldrig kunna mäta sig med en kappis på banan, och kappisarna (som faktiskt är bra mycket friskare och sundare än vänstervarvarna) klarar sig sällan bra i ringen.

Hur gör Greyt RASEN GREYHOUND en björntjänst genom att ta hand om en kapplöpningsvalp? Är inte kappisarna greyhounds?

Är det för att hon inte gynnar showgreyhoundsuppfödarna utan tar hand om en av de miljontals valpar som redan finns?

Varje år föds runt 25000 kapplöpningsgreyhounds på Irland. LÅNGT ifrån alla når någonsin banorna, och de som gör det har en förväntad livslängd på ca 4-5 år. Medelåldern för greyhounds på Irland är 18 månader. Folk där borta ser greyhounds som "boskap", inte som hundar. De anses odugliga som sällskapshundar, farliga för barn och andra hundar och på tok för stora och livliga för att ha i möblerade hus. Greyhounds som inte längre kan tävla avlivas. I vissa fall behåller ägaren hunden efter att den pensionerats, men de bor fortfarande i hundstall och får nöja sig med att bli klappad på huvudet nån gång ibland i förbifarten. den enda skillnaden mellan de hundarna och de tävlande är att de tävlande får dagliga promenader och är inlåsta i sina boxar resten av tiden. Pensionärerna får ofta springa lösa på gården, men får istället mindre uppmärksamhet och sämre mat.

För varje kappis som får ett nytt hem som SÄLLSKAPSHUND, så ökar statusen för greyhounds, både på Irland och i andra länder. Fler och fler fattar tycke för rasen eftersom de träffar på dem som familjehundar snarare än som tävlingsmonster. De är lugna, vänliga, vackra och lätthanterliga. De hundar som omplaceras efter pension omvandlas oftast till sociala sällskapshundar på bara några dagar eller veckor. De går redan från början perfekt i koppel, är oftast rumsrena, har ett otroligt bra hundspråk efter att ha bott i flock hela livet, och kommer bra överens med andra hundar oavsett ras, ålder och kön. Vissa hundar som tävlat mycket är svåra att få kattsäkra, men de flesta fungerar utmärkt med smådjur inom hemmet. Ute jagar de naturligtvis precis som vilken jakthund som helst.

Det är inga som helst problem att släppa en fd kappis lös när den bott i sitt hem ett tag, bara man gör det på säkra områden (dvs aldrig i närheten av bilvägar eller i områden där det finns mycket vilt). Tomma fårhagar är perfekta för springsugna vinthundar. Många tränar även lurecoursing, där hundarna får utlopp för sin enorma energi. Inomhus sover de mest hela dagarna.

Det finns nog ingen som har tagit hand om en fd kapplöpningshund som skulle få för sig att spela på greyhounds eller ens gå och titta på kapplöpning. De berättar för alla i sin närhet om hur hundarna behandlas, och på så vis blir fler och fler medvetna om kappisarnas öden. Väldigt många människor även på Irland är fullkomligt omedvetna om den enorma kapplöpningsindustrin och hur hundarna behandlas, men fler och fler får veta det tack vare rescuecentrenas arbete och intresset för kapplöpningen minskar. Kapp-förbundet får svårare och svårare att få folk att spela och måste lägga enorma summor på reklam för att locka folk.

När hundarna inte avlivas utan istället hamnar i rescuecenters som placerar dem i nya hem så SYNS de. Vissa centers har uppemot 70 greyhounds i sina kennlar, och alla som går dit ser dem. de är där, mitt framför dem istället för att ligga döda i en fryscontainer bakom en veterinärstation. De lever och andas, viftar på svansen och pussas, och är de bästa reklampelare man kan tänka sig för att få folk att inse hur sjuk industrin är. Ingen går oberörd från ett sånt ställe raka vägen till kvällens race meeting, den saken är säker.

Jag är inte förvånad över att Greyt's lilla valp testar gränser. Det finns få hundar oavsett ras som inte testar sina ägare under sin uppväxt, det är helt normalt beteende som dock måste stoppas när hunden är valp. Min ena hund (ej vinthund) har varit väldigt vaktig runt sin mat under hela sin uppväxt, morrat och gjort utfall även mot mig om jag gick nära henne när hon hade ett tuggben. Hon är nu 7 månader gammal och har slutat med vaktandet tack vare träning, men jag är fullt medveten om att det kommer fler trotsåldrar nu när hon börjar bli könsmogen. det är en del av valpens mognad och uppväxt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganska underhållande läsning här! ;)

Får jag fråga Lotta, vad är din erfarenhet av greyhounds? Hur många pensionerade kappisar har du hemma? Hur många har du haft? Eftersom du "vet så mycket om dem" menar jag?

Om jag får gissa tillhör du gruppen utställningsuppfödare som är rädd att inte hitta hem till sina valpar. Och jag kan säga direkt att trots att jag älskar vinthundar så skulle jag aldrig någonsin köpa nån utställningsgreyhound då de i mina ögon är rent ut sagt FULA. Klumpiga, stora och ser liksom "högdragna" ut. Och jag har aldrig förstått varför man ska avla på utseende istället för funktion. :rolleyes:Kappisarna är minst lika trevliga, och dessutom otroligt mycket vackrare.

Det er trist å lese - men ikke overraskende eller utypisk - at en som angivelig skal "like" greyhounds som hunder velger bort individer pga fordommer om deres utseende. Beauty is in the eye of the beholder, vet du, og har ingen relevans i en rasediskusjon, mener jeg.

Rasen har blivit så uppdelad att det inte går att jämföra hundarna, en showgrey skulle aldrig kunna mäta sig med en kappis på banan, och kappisarna (som faktiskt är bra mycket friskare och sundare än vänstervarvarna) klarar sig sällan bra i ringen.

Du har ihvertfall fordommer så det rekker. Dessverre viser det seg at kappløpningsgreyhounds er plaget av en rekke sykdommer som forkorter levetiden deres mye, bl a benkreft (cancer). Dette vet man mye om i adoptionsgrupper i USA, bl a.

Du har rett i at rasene er delt og har få fellesnevnere. Jeg kan ikke se at en hundesort som i snart 100 år er avlet fram for en ting, og en ting alene - å løpe fort (som regel i ring) på noen som helst måte ivaretar hunderasen greyhound, som har årtuseners historie som coursing-hunder. Du må gjerne elske "kapphunder" for meg - men å påstå at de er den "rette typen greyhound" er BS, med respekt å melde.

Hur gör Greyt RASEN GREYHOUND en björntjänst genom att ta hand om en kapplöpningsvalp? Är inte kappisarna greyhounds?

Knapt nok. (Se over).

Är det för att hon inte gynnar showgreyhoundsuppfödarna utan tar hand om en av de miljontals valpar som redan finns?

Varje år föds runt 25000 kapplöpningsgreyhounds på Irland. LÅNGT ifrån alla når någonsin banorna, och de som gör det har en förväntad livslängd på ca 4-5 år. Medelåldern för greyhounds på Irland är 18 månader. Folk där borta ser greyhounds som "boskap", inte som hundar. De anses odugliga som sällskapshundar, farliga för barn och andra hundar och på tok för stora och livliga för att ha i möblerade hus. Greyhounds som inte längre kan tävla avlivas. I vissa fall behåller ägaren hunden efter att den pensionerats, men de bor fortfarande i hundstall och får nöja sig med att bli klappad på huvudet nån gång ibland i förbifarten. den enda skillnaden mellan de hundarna och de tävlande är att de tävlande får dagliga promenader och är inlåsta i sina boxar resten av tiden. Pensionärerna får ofta springa lösa på gården, men får istället mindre uppmärksamhet och sämre mat.

Du beskriver alldeles fantastisk hovedgrunnene for at jeg forakter alt som har med hundekappløp å gjøre - legg gjerne til at produsentene av løpshunder i Irland får en formue av EU for å fortsette rovdriften, og at de ikke på noe vis, sett eller måte, har noe som helst ansvar for de dyrene de produserer. I stedet for å ta dem i busslaster til siviliserte land burde dere jobbe for å tvinge disse folka til å rydde opp i sin egen valpekasse. (Slik løpsfolket i Sverige er blitt tvunget til, om enn motvillig.)

At noen kan tro at denne typen produksjon av hunder vil gi veltilpassede, godt sosialiserte og fungerende familiehunder er for meg - fortsatt - en gåte.

Jeg synes også det er pinlig at kappløpningsfolket har så lite kritisk sans i forhold til egne oppdrettere, samtidig som alle andre selskapshundoppdrettere opplever stadig større "seriøsitets"krav og -oppmerksomhet. Hva er det med denne hjerteråe, pengegriske og dyrefiendtlige "sporten" som gjør at all evne til kritisk tenkning forsvinner som dugg for solen?

För varje kappis som får ett nytt hem som SÄLLSKAPSHUND, så ökar statusen för greyhounds, både på Irland och i andra länder. Fler och fler fattar tycke för rasen eftersom de träffar på dem som familjehundar snarare än som tävlingsmonster. De är lugna, vänliga, vackra och lätthanterliga. De hundar som omplaceras efter pension omvandlas oftast till sociala sällskapshundar på bara några dagar eller veckor. De går redan från början perfekt i koppel, är oftast rumsrena, har ett otroligt bra hundspråk efter att ha bott i flock hela livet, och kommer bra överens med andra hundar oavsett ras, ålder och kön. Vissa hundar som tävlat mycket är svåra att få kattsäkra, men de flesta fungerar utmärkt med smådjur inom hemmet. Ute jagar de naturligtvis precis som vilken jakthund som helst.

Det är inga som helst problem att släppa en fd kappis lös när den bott i sitt hem ett tag, bara man gör det på säkra områden (dvs aldrig i närheten av bilvägar eller i områden där det finns mycket vilt). Tomma fårhagar är perfekta för springsugna vinthundar. Många tränar även lurecoursing, där hundarna får utlopp för sin enorma energi. Inomhus sover de mest hela dagarna.

Så idyllisk - og så merkelig at adoption-groups i England og USA ikke vil omplassere løpshunder til folk som ikke har egne, store innegjerdede hager. Du vet sikkert at det i Norge ikke er vanlig med offentlige, innegjerdede hundeparker, og antagelig fatter du da at det for majoriteten av Norges befolkning vil være vanskelig å gi en pensionert løpshund den muligheten den trenger til å løpe løs som ENHVER mynde (vinthund) krever og skal ha?

Det finns nog ingen som har tagit hand om en fd kapplöpningshund som skulle få för sig att spela på greyhounds eller ens gå och titta på kapplöpning. De berättar för alla i sin närhet om hur hundarna behandlas, och på så vis blir fler och fler medvetna om kappisarnas öden. Väldigt många människor även på Irland är fullkomligt omedvetna om den enorma kapplöpningsindustrin och hur hundarna behandlas, men fler och fler får veta det tack vare rescuecentrenas arbete och intresset för kapplöpningen minskar. Kapp-förbundet får svårare och svårare att få folk att spela och måste lägga enorma summor på reklam för att locka folk.

Er det ikke merkelig da - at de som faktisk UTSETTER disse stakkars dyrene for denne forferdelige behandlingen uten å nøle fortsetter i år ut og år inn på samme vis? Er det noen som ser hvordan de har det så er det dem...

När hundarna inte avlivas utan istället hamnar i rescuecenters som placerar dem i nya hem så SYNS de. Vissa centers har uppemot 70 greyhounds i sina kennlar, och alla som går dit ser dem. de är där, mitt framför dem istället för att ligga döda i en fryscontainer bakom en veterinärstation. De lever och andas, viftar på svansen och pussas, och är de bästa reklampelare man kan tänka sig för att få folk att inse hur sjuk industrin är. Ingen går oberörd från ett sånt ställe raka vägen till kvällens race meeting, den saken är säker.

Eh, og når ble totalisatorspel på hund innført i Sverige? - Og hvem jobber for å få igang totalisatorspel på greyhounds i Sverige igjen?

Jag är inte förvånad över att Greyt's lilla valp testar gränser. Det finns få hundar oavsett ras som inte testar sina ägare under sin uppväxt, det är helt normalt beteende som dock måste stoppas när hunden är valp. Min ena hund (ej vinthund) har varit väldigt vaktig runt sin mat under hela sin uppväxt, morrat och gjort utfall även mot mig om jag gick nära henne när hon hade ett tuggben. Hon är nu 7 månader gammal och har slutat med vaktandet tack vare träning, men jag är fullt medveten om att det kommer fler trotsåldrar nu när hon börjar bli könsmogen. det är en del av valpens mognad och uppväxt.

Nei, da så...

EDIT: Og hva du IKKE overraskes over sier kanskje det meste om hvilke hunder du er vant med å omgås?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp fordi også kappløpingsgreyene ER mynder, så forventer jeg faktisk mer myndete adferd av dem - enn å drive med bytteforsvar og knurring. For meg er liksom ikke dét en god mynde... derfor er jeg overrasket når en såpass ung hund gjør det. At andre raser gjør det, jepp, det forventes - men gode mynder er for meg selvsikre, trygge og uten så mye av den vakt, mistenksomhet og byttedrift (på ikke-bevegelige ting!) som er mer vanlig hos endel andre raser, som er avlet mer for vakt og vokting. Jeg mener... jeg ville ikke likt det i harehunder eller beagler heller; jakthunder skal være kule og avslappede og letthåndterlige rundt mennesker.

Skal det bli et godt hundehold, kommer stadig mer forskning frem til hvor UFATTELIG viktig valpetiden er.

http://www.manimal.no/Artikler/Atferdsprob...sialisering.pdf

... der konklusjonen er "det er en høyere andel av atferdsproblemer hos hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennel liknende miljøer".

Særlig når man bor bynært og tett, som mange hundeeiere i Norge gjør. Og på landet er det verre, i motsetning til Sverige så flyr det frittgående sau overalt i utmark her til lands - vi har lite inngjerdede sauehager, både som holder sauer INNE eller eventuelt som treningsområde for en hund. Folk som vet hva de går til, klarer det meste - men mitt inntrykk er at mange av dem som "faller for" triste historier, gjerne er godhjertede mennesker som vet litt mindre om hund, selv om de vil dem det beste. Kanskje ikke det beste utgangspunktet alltid, selv om viljen er god - så kreves det kunnskap, heller enn illusjoner om at "alle er snille på bunnen".

Men klart det er flott å høre om "løvetannbarn", som det går bra med! Men jo lettere det blir å omplassere løpshunder, jo mer goodwill får industrien til å fortsette å produsere hunder - der bare en av ti kanskje blir god nok. At hundevenner engasjerer seg mest i dette "overskuddsproduktet", blir å begynne i feil ende - da vil det ALDRI ta slutt, og det finnes en grense.

Jeg har selv vært på hundeløp i Dublin, og det som folk flest ser fra tribunen er nøyaktig det samme som man ser på en trav- eller galoppbane; velstelte dyr som løper, og som blir tatt godt vare på etter løpene. Man ser IKKE skyggesidene, de er jo ikke DER - de er andre steder, der friske dyr slås ihjel fordi de ikke er raske nok, settes for tidlig i gang så det blir skader på dem, eller kastes bort. På hest får de slaktepris, det får man ikke på hund, som også krever langt mindre ressurser totalt.

Ingen av de irene jeg traff - trivelige, oppegående, "vanlige" folk, bekymret seg - de synes det var fint å se de pene hundene, men de var bare en unnskyldning for å spille om penger, noe som sitter DYPT i folk. Det er pengespillet som holder det hele i gang, og det er DER man burde ta opp kampen. Jepp, trist for hundene som lider idag - men får man stoppet det, ved krav om dyrevelferd som utgangspunkt for at man skal få drive med spill på hundeveddeløp videre, så vil man spare langt flere hunder totalt.

Ellers blir det som å kjøpe ut valper fra valpefabrikker - man er med på å holde det igang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til vår svenske nabo ;-)

Du syns mine hunder ser direkte stygge ut?

Vel, jeg vil heller leve med stygge hunder med bra temperament enn med racing-greys.

Jeg mener man kutter seg selv i foten om man "hjelper" løpsindustrien å kvitte seg med hundene sine.

Når noen samler opp søppelet til million-bransjen Veddeløps-racing, så vil det verken bli et problem for staten eller bransjen i seg selv.

Ingen vil noen gang ta et tak i hvilke problemer som oppstår og hvordan hundene blir behandlet når noen "redder" dem fra å bli pinet ihjel eller et liv på gata.

Skal man få en slutt på denne løps-industrien blir dette feil måte å hjelpe dem på. Man havner på mange måter på samme side som dem nettopp fordi man på en måte sier: " Ja, bare hiv hundene på gata når dere ikke trenger dem lenger, vi tar imot dem og gir dem nye flotte hjem."

Hvordan kan DET få en slutt på denne fæle sporten, uten restriksjoner på hvor mange hunder de kan ha og hvilke leve-forhold de er under? SVAR MEG PÅ DET!

Når det gjelder såkaldt uthenging av oppdretter vil jeg ikke si meg enig.

Oppdrettere vet at det er noe som heter Smak og Behag. At jeg ikke vil ha de store tunge hundene som ofte gir skarp beskjed om vi prøver å flytte dem fra sofaen (tro det eller ei, men oppdretter har selv fortalt meg dette) men derimot holder meg til lettere typer som er mindre og som tåler å bli tatt i, skader ingen.

Oppdretteren vi snakker om vet jo dette da jeg ikke har noen av hans hunder, og tror du han sender meg morderiske blikk i utstillingsringen?

Oppdrettere skal selv informere om de negative sidene ved rasen, og også hvordan hans hunder opp gjennom tidene har oppført seg.

At det er forskjell i temperament er ikke en hemmelighet hos selv oppdrettere, og derfor vil jeg ikke kalle dette skitt-kasting.

At noen legger mer vekt på det enn andre er noe man må leve med.

De som har rottweiler og doberman burde ihvertfall vite dette.

Jeg kjenner verdens snilleste doberman men har også sett skrekk-eksempel på hunder som enten blir trent til å være hissige eller der hele kull har hatt dårlig temperament.

At jeg da ikke ønsker å kjøpe fra akkurat DEN oppdretteren er jo da en selvfølge for meg. (drev jeg med skitt-kasting mot DEN doberman-oppdretteren nå???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp fordi også kappløpingsgreyene ER mynder, så forventer jeg faktisk mer myndete adferd av dem - enn å drive med bytteforsvar og knurring. For meg er liksom ikke dét en god mynde... derfor er jeg overrasket når en såpass ung hund gjør det. At andre raser gjør det, jepp, det forventes - men gode mynder er for meg selvsikre, trygge og uten så mye av den vakt, mistenksomhet og byttedrift (på ikke-bevegelige ting!) som er mer vanlig hos endel andre raser, som er avlet mer for vakt og vokting. Jeg mener... jeg ville ikke likt det i harehunder eller beagler heller; jakthunder skal være kule og avslappede og letthåndterlige rundt mennesker.

Skal det bli et godt hundehold, kommer stadig mer forskning frem til hvor UFATTELIG viktig valpetiden er.

http://www.manimal.no/Artikler/Atferdsprob...sialisering.pdf

... der konklusjonen er "det er en høyere andel av atferdsproblemer hos hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennel liknende miljøer".

Særlig når man bor bynært og tett, som mange hundeeiere i Norge gjør. Og på landet er det verre, i motsetning til Sverige så flyr det frittgående sau overalt i utmark her til lands - vi har lite inngjerdede sauehager, både som holder sauer INNE eller eventuelt som treningsområde for en hund. Folk som vet hva de går til, klarer det meste - men mitt inntrykk er at mange av dem som "faller for" triste historier, gjerne er godhjertede mennesker som vet litt mindre om hund, selv om de vil dem det beste. Kanskje ikke det beste utgangspunktet alltid, selv om viljen er god - så kreves det kunnskap, heller enn illusjoner om at "alle er snille på bunnen".

Men klart det er flott å høre om "løvetannbarn", som det går bra med! Men jo lettere det blir å omplassere løpshunder, jo mer goodwill får industrien til å fortsette å produsere hunder - der bare en av ti kanskje blir god nok. At hundevenner engasjerer seg mest i dette "overskuddsproduktet", blir å begynne i feil ende - da vil det ALDRI ta slutt, og det finnes en grense.

Jeg har selv vært på hundeløp i Dublin, og det som folk flest ser fra tribunen er nøyaktig det samme som man ser på en trav- eller galoppbane; velstelte dyr som løper, og som blir tatt godt vare på etter løpene. Man ser IKKE skyggesidene, de er jo ikke DER - de er andre steder, der friske dyr slås ihjel fordi de ikke er raske nok, settes for tidlig i gang så det blir skader på dem, eller kastes bort. På hest får de slaktepris, det får man ikke på hund, som også krever langt mindre ressurser totalt.

Ingen av de irene jeg traff - trivelige, oppegående, "vanlige" folk, bekymret seg - de synes det var fint å se de pene hundene, men de var bare en unnskyldning for å spille om penger, noe som sitter DYPT i folk. Det er pengespillet som holder det hele i gang, og det er DER man burde ta opp kampen. Jepp, trist for hundene som lider idag - men får man stoppet det, ved krav om dyrevelferd som utgangspunkt for at man skal få drive med spill på hundeveddeløp videre, så vil man spare langt flere hunder totalt.

Ellers blir det som å kjøpe ut valper fra valpefabrikker - man er med på å holde det igang.

Tror ikke jeg har annet å tilføye enn en oppriktig ment, og stor (!) TAKK. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaså Lotta du tycker jag har fördomar? Hur är det med dina fördomar mot kappisarna då? :rolleyes:

Det märks att ingen här inne har en aning om vad de pratar om när det gäller de Irländska kapplöpningshundarna och behandlingen av dessa, eller vilket arbete som läggs ner av rescuecentrena. Det är knappast så att man bara tar in hundarna och omplacerar dem, och finner sig i att ta vara på industrins avfall utan att klaga.

Det arbetas ständigt på fältet för att ändra levnadsvillkoren för hundarna och för att få ägarna att ta ansvar för sina hundar och stoppa vanvården och över-avlandet.

Jag har själv suttit med i möten med Irländska ministrar för att få regeringen att sätta press på kapplöpningsförbundet. Problemet är att dessa ministrar själva är involverade i "sporten" genom att både äga hundar, gå på kapplöpning och spela. Det gör arbetet mycket svårt när de högt uppsatta som faktiskt SKULLE kunna göra någonting åt det, helt enkelt inte bryr sig. Och när befolkningen dessutom blundar för vad som sker så får omvärlden hjälpa till för att ändra hundarnas levnadsvillkor, och sätta press på Irländarna.

redan på flygplatsen möts man av reklam för kapplöpningsindustrin, och det anses som ett stort turistnöje att "Go to the Dogs".

Jag har själv bara varit på kapplöpning en enda gång, NATURLIGTVIS utan att betala inträde, eller spela på racen, eller ens köpa så mycket som ett tuggummi på plats. jag skulle aldrig någonsin stötta den industrin med ett enda öre. Och jag kan inte förstå hur någon som säger sig tycka om djur kan gå dit, även om hundarna som springer just den dagen ser friska och starka ut (många av dem är fullproppade med steroider). Total bojkott är bästa sättet att visa sitt missnöje. Samt högljutt klagande till regeringen, från alla håll i världen.

För att ta ett annat exempel; tjurfäktningarna i Spanien. Omvärlden förfasas, men regeringen som lätt skulle kunna bannlysa djurplågeriet sitter och säger att "det är vår kultur och tradition, det kan vi inte ändra på". Men tjurfäktningen tappar mer och mer i publiksiffror eftersom turisterna vägrar gå dit, och även spanjorerna börjar inse vilken sjuk tradition det är pga omvärldens högljudda klagande. Så tjurfäktningen dör ut, sakta men säkert.

Irland är ett väldigt litet land som är mycket beroende av turismen för att klara sin ekonomi. Om turisterna hotar att bojkotta dem pga deras dåliga djuskyddslagar så måste de helt enkelt ta itu med det. Tänk på det nästa gång ni känner för en semester.

De allra flesta människorna världen runt ser Irland som ett litet idylliskt land där alla är vänliga och glada, dricker guinness dagen lång, spelar traditionell musik och dansar Riverdance. Och "naturligtvis" kan ju inte dessa glada trevliga öppna människor vara elaka mot djur...eller?

Jag möts dagligen av folk som inte har någon ANING om hur hundarna behandlas på den gröna ön. Hur nära 50000 fullt friska och trevliga hundar (inte vara greyhounds utan hundar av ALLA raser) avlivas varje år, de allra flesta under 1 år gamla, utan att någon lyfter ett ögonbryn.

Om omvärlden börjar sätta press så MÅSTE Irland städa upp i sina garderober, och ändra lagarna så att det gynnar djuren, inte ägarna. Men det är en långsam process, och under tiden fortsätter hundarna att dö, om inte rescueorganisationerna hjälper dem.

Att hundarna räddas gynnar på inget sätt kapplöpningsförbundet eller hundägarna, tvärtom går en del av prispengarna direkt till "Retired Greyhound Trust" som ger stöd till rescueorganisationer. Förra året uppgick summan stöd till 250000 euro. Ägarna kan helt gratis lämna in sina hundar i en dogpound där de avlivas samma dag. Detta sker dagligen, och det beräknas att ett 60-tal greyhounds avlivas varje vecka på Irland. Tyvärr tystas det ner, och allmänheten har ingen aning, de bryr sig helt enkelt inte. ALLA föreningar arbetar aktivt med att skapa opinion mot kapplöpningssporten och att ändra lagarna för att få ägarna att ta ansvar för sina hundar, det går åt rätt håll, men med små små steg.

Men som sagt, för varje greyhound som får ett nytt hem så ökar hundarnas status. Folk ser hundarna ute i samhället, de ser dem tillsammans med små barn, de ser dem i soffan tillsammans med katter, och ser hur underbara hundarna är. De informeras om hundarnas öden och hur industrin fungerar, och de byter sida. För varje hund som blir sällskapshund snarare än löpmaskin så är det ett steg i rätt riktning.

Jag har MYCKET stor erfarenhet av kapplöpningshundar, och har hittills aldrig träffat på en aggresiv sådan. En del har varit skygga, men ingen har någonsin morrat eller skällt på mig. Aldrig någonsin. Däremot vet jag att min kompis i Stockholm som har både kappisar och utställningsgreyhounds har haft enorma problem med sin utställningstik som kaxar sig mot familjemedlemmar och har bitit sin matte flera gånger. Hennes hane är 13 månader nu och väldigt trevlig, men han har varit jättejobbig under uppväxten.

Jag har träffat vissa kappisar som ser småhundar som jaktbyten, men det är det många vinthundar som gör.

Visst finns det många som faller för en "stackars hund som haft det svårt" men det är ju inte direkt så att hundarna skyfflas ut till vem som helst som hör av sig. det är många kontroller, hembesök, det ska fram referenser osv innan en hund placeras. Och de nya ägarna har ständigt stöd av organisationerna om det mot förmodan skulle bli problem (vilket det sällan blir).

Angående att hundarna inte kan vara lösa...hur gör andra vinthundsägare i Norge? Har ALLA som har t.ex. whippet en inhägnad trädegård?

Själv har jag hundarna lösa uppe i vår hästhage (som inte är inhägnad annat än med eltråd) och har aldrig haft en hund som rymt (annat än min jaktcocker som tar varje chans att rymma och jaga fåglar och som, därför får vara i långlina). Greyhoundsen är nöjda med att springa några rundor i full fart och sen är de trötta och redo att gå in och sova igen. Hos mig får hundarna dagliga långpromenader på ca 1 timme åt gången, 2 gånger per dag, och så en lekstund uppe i hagen där de får rasa av sig i full fart. Resten av tiden sover de.

Som mest hade jag 7 hundar hemma samtidigt varav 5 greyhounds, och alla kom utmärkt överens med varandra. Vi har lastat in fem greyhounds i en vanlig kombi-bil och de lade sig alla ner i en hög och somnade, trots att de inte känt varandra i mer än någon halvtimme. Tre tikar, två jämnåriga hanar (fem år gamla), inte en morrning, inte ett skall.

Enda gången jag har haft problem var med en ung tik som var kaxig mot min 6-åriga sheltie-tik, de rök ihop och slogs och sheltien fick en liten reva i örat, och sen undvek de varandra. Samma greyhound kom ypperligt överens med alla de andra hundarna här hemma, och kom även bra överens med både katter och tamråttor.

Att kappisarna inte skulle vara greyhounds...ja det är väl upp till var och en att bedöma. För mig är funktion viktigare än utseende. Jag har sett kappisar springa lurecoursing och jag har sett utställningsgreyhounds springa lurecoursing, och det är ingen tvekan om vilka som är bäst. Vänstervarvarna är för klumpiga för att ta snäva svängar, och kan inte mäta sig i snabbhet på raksträckor. På Irland där hare coursing tyvärr fortfarande är tillåtet så är det många kappisar som tävlar. Däremot har jag ALDRIG sett en utställningsgreyhound utanför utställningsringen där.

Det bevisas gång på gång att pensionerade kapplöpningsgreyhounds - trots sin uppväxt - blir utmärkta familjehundar. Jag skulle kunna ge hundratals exempel men jag orkar bara inte. Nu ska jag ut i skogen med mina underbara hundar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaså Lotta du tycker jag har fördomar? Hur är det med dina fördomar mot kappisarna då? :rolleyes:

Det märks att ingen här inne har en aning om vad de pratar om när det gäller de Irländska kapplöpningshundarna och behandlingen av dessa, eller vilket arbete som läggs ner av rescuecentrena. Det är knappast så att man bara tar in hundarna och omplacerar dem, och finner sig i att ta vara på industrins avfall utan att klaga.

Det arbetas ständigt på fältet för att ändra levnadsvillkoren för hundarna och för att få ägarna att ta ansvar för sina hundar och stoppa vanvården och över-avlandet.

Jag har själv suttit med i möten med Irländska ministrar för att få regeringen att sätta press på kapplöpningsförbundet. Problemet är att dessa ministrar själva är involverade i "sporten" genom att både äga hundar, gå på kapplöpning och spela. Det gör arbetet mycket svårt när de högt uppsatta som faktiskt SKULLE kunna göra någonting åt det, helt enkelt inte bryr sig. Och när befolkningen dessutom blundar för vad som sker så får omvärlden hjälpa till för att ändra hundarnas levnadsvillkor, och sätta press på Irländarna.

redan på flygplatsen möts man av reklam för kapplöpningsindustrin, och det anses som ett stort turistnöje att "Go to the Dogs".

Jag har själv bara varit på kapplöpning en enda gång, NATURLIGTVIS utan att betala inträde, eller spela på racen, eller ens köpa så mycket som ett tuggummi på plats. jag skulle aldrig någonsin stötta den industrin med ett enda öre. Och jag kan inte förstå hur någon som säger sig tycka om djur kan gå dit, även om hundarna som springer just den dagen ser friska och starka ut (många av dem är fullproppade med steroider). Total bojkott är bästa sättet att visa sitt missnöje. Samt högljutt klagande till regeringen, från alla håll i världen.

För att ta ett annat exempel; tjurfäktningarna i Spanien. Omvärlden förfasas, men regeringen som lätt skulle kunna bannlysa djurplågeriet sitter och säger att "det är vår kultur och tradition, det kan vi inte ändra på". Men tjurfäktningen tappar mer och mer i publiksiffror eftersom turisterna vägrar gå dit, och även spanjorerna börjar inse vilken sjuk tradition det är pga omvärldens högljudda klagande. Så tjurfäktningen dör ut, sakta men säkert.

Irland är ett väldigt litet land som är mycket beroende av turismen för att klara sin ekonomi. Om turisterna hotar att bojkotta dem pga deras dåliga djuskyddslagar så måste de helt enkelt ta itu med det. Tänk på det nästa gång ni känner för en semester.

De allra flesta människorna världen runt ser Irland som ett litet idylliskt land där alla är vänliga och glada, dricker guinness dagen lång, spelar traditionell musik och dansar Riverdance. Och "naturligtvis" kan ju inte dessa glada trevliga öppna människor vara elaka mot djur...eller?

Jag möts dagligen av folk som inte har någon ANING om hur hundarna behandlas på den gröna ön. Hur nära 50000 fullt friska och trevliga hundar (inte vara greyhounds utan hundar av ALLA raser) avlivas varje år, de allra flesta under 1 år gamla, utan att någon lyfter ett ögonbryn.

Om omvärlden börjar sätta press så MÅSTE Irland städa upp i sina garderober, och ändra lagarna så att det gynnar djuren, inte ägarna. Men det är en långsam process, och under tiden fortsätter hundarna att dö, om inte rescueorganisationerna hjälper dem.

Att hundarna räddas gynnar på inget sätt kapplöpningsförbundet eller hundägarna, tvärtom går en del av prispengarna direkt till "Retired Greyhound Trust" som ger stöd till rescueorganisationer. Förra året uppgick summan stöd till 250000 euro. Ägarna kan helt gratis lämna in sina hundar i en dogpound där de avlivas samma dag. Detta sker dagligen, och det beräknas att ett 60-tal greyhounds avlivas varje vecka på Irland. Tyvärr tystas det ner, och allmänheten har ingen aning, de bryr sig helt enkelt inte. ALLA föreningar arbetar aktivt med att skapa opinion mot kapplöpningssporten och att ändra lagarna för att få ägarna att ta ansvar för sina hundar, det går åt rätt håll, men med små små steg.

Men som sagt, för varje greyhound som får ett nytt hem så ökar hundarnas status. Folk ser hundarna ute i samhället, de ser dem tillsammans med små barn, de ser dem i soffan tillsammans med katter, och ser hur underbara hundarna är. De informeras om hundarnas öden och hur industrin fungerar, och de byter sida. För varje hund som blir sällskapshund snarare än löpmaskin så är det ett steg i rätt riktning.

Jag har MYCKET stor erfarenhet av kapplöpningshundar, och har hittills aldrig träffat på en aggresiv sådan. En del har varit skygga, men ingen har någonsin morrat eller skällt på mig. Aldrig någonsin. Däremot vet jag att min kompis i Stockholm som har både kappisar och utställningsgreyhounds har haft enorma problem med sin utställningstik som kaxar sig mot familjemedlemmar och har bitit sin matte flera gånger. Hennes hane är 13 månader nu och väldigt trevlig, men han har varit jättejobbig under uppväxten.

Jag har träffat vissa kappisar som ser småhundar som jaktbyten, men det är det många vinthundar som gör.

Visst finns det många som faller för en "stackars hund som haft det svårt" men det är ju inte direkt så att hundarna skyfflas ut till vem som helst som hör av sig. det är många kontroller, hembesök, det ska fram referenser osv innan en hund placeras. Och de nya ägarna har ständigt stöd av organisationerna om det mot förmodan skulle bli problem (vilket det sällan blir).

Angående att hundarna inte kan vara lösa...hur gör andra vinthundsägare i Norge? Har ALLA som har t.ex. whippet en inhägnad trädegård?

Själv har jag hundarna lösa uppe i vår hästhage (som inte är inhägnad annat än med eltråd) och har aldrig haft en hund som rymt (annat än min jaktcocker som tar varje chans att rymma och jaga fåglar och som, därför får vara i långlina). Greyhoundsen är nöjda med att springa några rundor i full fart och sen är de trötta och redo att gå in och sova igen. Hos mig får hundarna dagliga långpromenader på ca 1 timme åt gången, 2 gånger per dag, och så en lekstund uppe i hagen där de får rasa av sig i full fart. Resten av tiden sover de.

Som mest hade jag 7 hundar hemma samtidigt varav 5 greyhounds, och alla kom utmärkt överens med varandra. Vi har lastat in fem greyhounds i en vanlig kombi-bil och de lade sig alla ner i en hög och somnade, trots att de inte känt varandra i mer än någon halvtimme. Tre tikar, två jämnåriga hanar (fem år gamla), inte en morrning, inte ett skall.

Enda gången jag har haft problem var med en ung tik som var kaxig mot min 6-åriga sheltie-tik, de rök ihop och slogs och sheltien fick en liten reva i örat, och sen undvek de varandra. Samma greyhound kom ypperligt överens med alla de andra hundarna här hemma, och kom även bra överens med både katter och tamråttor.

Att kappisarna inte skulle vara greyhounds...ja det är väl upp till var och en att bedöma. För mig är funktion viktigare än utseende. Jag har sett kappisar springa lurecoursing och jag har sett utställningsgreyhounds springa lurecoursing, och det är ingen tvekan om vilka som är bäst. Vänstervarvarna är för klumpiga för att ta snäva svängar, och kan inte mäta sig i snabbhet på raksträckor. På Irland där hare coursing tyvärr fortfarande är tillåtet så är det många kappisar som tävlar. Däremot har jag ALDRIG sett en utställningsgreyhound utanför utställningsringen där.

Det bevisas gång på gång att pensionerade kapplöpningsgreyhounds - trots sin uppväxt - blir utmärkta familjehundar. Jag skulle kunna ge hundratals exempel men jag orkar bara inte. Nu ska jag ut i skogen med mina underbara hundar!

Du har ikke svart på et eneste punkt framsatt av hverken Akela - eller av meg. Tror du - eller noen andre "kappisfans" at møter med minstre i Irland vil virke mot en idustri som mottar store pengeoverføringer fra EU for å sikre sysselsetningen på landsbygda? Tror dere virkelig at "kappis"industrien blir svekket av at dere påstår at alle disse hundene er så vidunderlige og fantastiske og egentlig ikke bærer preg av sin oppvekst overhode? Hvordan ser den logikken ut? "Vel, du skjønner, denne hunden er et resultat av en kynisk, pengefiksert og rå utbytting av hunder, men den er så fantastisk og er mye mer fantastisk enn alle andre hunder på jordens overflate likevel?" - Ja, selvsagt vil alle sky racingindustrien som pesten når de hører sånt? (Og hvorfor ikke feie for egen dørr først, og stoppe kapphundsoppdretterne i Sverige, før du forsøker å redde hundene i resten av verden? Litt vanskelig det, muligens?)

Så du har møtt en vanskelig showgreyhound, det er synd. Så lurer jeg på hvor mange av de 50 000 (konservativt anslått) kappløpningshunder som HVERT ÅR (HVERT ÅR!) er overflødige hos oppdretter eller på banen som finnes anvendelige til nye hjem? Hvor stor prosentdel av disse hundene KAN bo i vanlige hus etter å ha blitt evaluert av "adopiton groups" og hvor mange kan ikke fungere i pet homes? Hvor mange kommer noensinne FRAM til en "rescue gruppe", tror du?

Jeg synes det er horribelt at en hel industri og stor gruppe mennesker får fortsette å spy ut hunder i titusentalls hver eneste år uten noensinne å måtte bry seg om restavfallet sitt, tro hvor "rescue gruppene" hadde satt inn innsatsen sin hvis det var "venstrevarvere" som ble behandlet av sine ansvarlige på samme måte? De fikk vel bare dø i fred, så stygge som de er?

Til alle som funderer på å anskaffe seg en avdanka løpshund eller vil "redde" en valp fra en løpskennel legger jeg ut disse lenkene - fordi det synes å ta en stund før løpsagitatoren her orker å finne fram noen gode eksempler på vellykkede utplasseringer av disse hundene.

Jeg synes ALLE bør lese hva som står om å slippe disse hundene løse, f eks - og også gjerne fordype seg i den første lenkens utredninger om hvordan man kommer industrien til livs.

http://www.greyhounds.org/

http://greyhoundrescueofny.com/

http://www.lindasgreys.com/aboutgreys.html

http://www.2ndchancegreyhounds.org/safety.htm

Jeg tror så gjerne at du og dine likesinnede mener det godt og har hunders beste i tankene - dessverre har jeg ingen tro på virkemidlene dere velger, og mener dere gjør løpshundene og greyhoundrasen en GEDIGEN bjørnetjeneste ved å forsøke å løse "avfallsproblemet" for løpsfolket. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trist å lese - men ikke overraskende eller utypisk - at en som angivelig skal "like" greyhounds som hunder velger bort individer pga fordommer om deres utseende. Beauty is in the eye of the beholder, vet du, og har ingen relevans i en rasediskusjon, mener jeg.

Du säger ju själv att rastyperna är så olika att de egentligen inte borde vara samma ras. det finns många raser jag inte tycker om alls, av många olika anledningar, och om det då finns en likvärdig ras som i mina ögon är mycket vackrare så väljer jag den. Hurt är det att ha fördomar?

Du har ihvertfall fordommer så det rekker. Dessverre viser det seg at kappløpningsgreyhounds er plaget av en rekke sykdommer som forkorter levetiden deres mye, bl a benkreft (cancer). Dette vet man mye om i adoptionsgrupper i USA, bl a.

Det är mycket möjligt att det finns problem med hundarna i USA, men det är ingenting som är kännt hos de europeiska hundarna. Greyhound är en mycket frisk ras, utan några kända rasbundna sjukdomar.

Du har rett i at rasene er delt og har få fellesnevnere. Jeg kan ikke se at en hundesort som i snart 100 år er avlet fram for en ting, og en ting alene - å løpe fort (som regel i ring) på noen som helst måte ivaretar hunderasen greyhound, som har årtuseners historie som coursing-hunder. Du må gjerne elske "kapphunder" for meg - men å påstå at de er den "rette typen greyhound" er BS, med respekt å melde.

Var har jag sagt att kappisarna är "de rätta greyhoundsen"?

Jag har bara sagt att jag föredrar funktion före utseende baserat på vad som står i rasbeskrivningen.

Du beskriver alldeles fantastisk hovedgrunnene for at jeg forakter alt som har med hundekappløp å gjøre - legg gjerne til at produsentene av løpshunder i Irland får en formue av EU for å fortsette rovdriften, og at de ikke på noe vis, sett eller måte, har noe som helst ansvar for de dyrene de produserer. I stedet for å ta dem i busslaster til siviliserte land burde dere jobbe for å tvinge disse folka til å rydde opp i sin egen valpekasse. (Slik løpsfolket i Sverige er blitt tvunget til, om enn motvillig.)

At noen kan tro at denne typen produksjon av hunder vil gi veltilpassede, godt sosialiserte og fungerende familiehunder er for meg - fortsatt - en gåte.

Tro mig, jag föraktar kapplöpningsindustrin precis lika mycket som du. I det är vi eniga. jag föraktar dock till skillnad från dig inte HUNDARNA. Och jag har i en annan post förklarat hur grupperna på irland arbetar för att ändra levnadsvillkoren för hundarna.

Jeg synes også det er pinlig at kappløpningsfolket har så lite kritisk sans i forhold til egne oppdrettere, samtidig som alle andre selskapshundoppdrettere opplever stadig større "seriøsitets"krav og -oppmerksomhet. Hva er det med denne hjerteråe, pengegriske og dyrefiendtlige "sporten" som gjør at all evne til kritisk tenkning forsvinner som dugg for solen?

Jag har aldrig någonsin köpt en hund från en uppfödare. Jag tar hand om de hundar som finns istället för att betala dyra pengar till nån som spyr ut valpar till en redan mättad marknad.

Så idyllisk - og så merkelig at adoption-groups i England og USA ikke vil omplassere løpshunder til folk som ikke har egne, store innegjerdede hager. Du vet sikkert at det i Norge ikke er vanlig med offentlige, innegjerdede hundeparker, og antagelig fatter du da at det for majoriteten av Norges befolkning vil være vanskelig å gi en pensionert løpshund den muligheten den trenger til å løpe løs som ENHVER mynde (vinthund) krever og skal ha?

Adoptionsgrupper på Irland och i England placerar inte NÅGRA HUNDAR till någon som inte har en helt inhägnad trädegård. Inte ens en chihuahua. Det är nämnligen så att hundarna oftast lämnas ensamma i trädegården när ägarna går till jobbet (flertalet hundar bor i hundkoja i trädegården även när ägarna är hemma) och man har den regeln helt enkelt för att hunden inte ska rymma. De har samma regler för en greyhound eller lurcher som för en jackrusselterrier.

Som jag frågat tidigare, hur gör andra vinthundsägare i Norge? har alla sina hundar kopplade jämt? Eller bor alla i hus med stor trädegård? Är det BARA kappisarna som behöver få springa lösa?

Er det ikke merkelig da - at de som faktisk UTSETTER disse stakkars dyrene for denne forferdelige behandlingen uten å nøle fortsetter i år ut og år inn på samme vis? Er det noen som ser hvordan de har det så er det dem...

Faktiskt inte. Folk blundar för verkligheten, och många bryr sig helt enkelt inte. De vill inte veta, av bekvämlighet.

I höstas blev det stora tidningsrubriker när en greyhoundhane hittades övergiven på landet i Tipperary med båda öronen avskurna. Hundarna har ju tatueringar i öronen för identifiering, och utan tatueringarna kan ingen ägare spåras. Det var ett himla liv i några veckor, och sen glömdes det hela bort. I april hittades ytterligare en hund med avskurna öron och det blev några minre rubriker, och nu för några veckor sen var det en tik som fått öronen förstörda av något frätande men tidningarna orkade inte ens skriva en notis om det. Det har blivit vardagsmat och de är inte intresserade. Innebär det att man ska lämna hundarna åt sitt öde?

Og hva du IKKE overraskes over sier kanskje det meste om hvilke hunder du er vant med å omgås?

Jag är van att umgås med hundar av väldigt skiljda raser, stora som små, unga som gamla. Mest blandraser faktiskt. Otroligt trevliga hundar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp fordi også kappløpingsgreyene ER mynder, så forventer jeg faktisk mer myndete adferd av dem - enn å drive med bytteforsvar og knurring. For meg er liksom ikke dét en god mynde... derfor er jeg overrasket når en såpass ung hund gjør det. At andre raser gjør det, jepp, det forventes - men gode mynder er for meg selvsikre, trygge og uten så mye av den vakt, mistenksomhet og byttedrift (på ikke-bevegelige ting!) som er mer vanlig hos endel andre raser, som er avlet mer for vakt og vokting. Jeg mener... jeg ville ikke likt det i harehunder eller beagler heller; jakthunder skal være kule og avslappede og letthåndterlige rundt mennesker.

Kanske norska hundar är annorlunda än hundar från resten av världen, men jag vet nog ingen hundägare som skulle bli förvånad över att en valp testar gränser då och då. Speciellt inte en valp som haft det svårt. Men det innebär ju inte att det är ett rasproblem, utan ett problem hos just den individen, eller hur?

Skal det bli et godt hundehold, kommer stadig mer forskning frem til hvor UFATTELIG viktig valpetiden er.

http://www.manimal.no/Artikler/Atferdsprob...sialisering.pdf

... der konklusjonen er "det er en høyere andel av atferdsproblemer hos hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennel liknende miljøer".

Helt sant. Men trots det bevisas det dagligen att dessa kenneluppfödda hundarna kan bli perfekta familjehundar ändå, bara de får chansen.

Særlig når man bor bynært og tett, som mange hundeeiere i Norge gjør. Og på landet er det verre, i motsetning til Sverige så flyr det frittgående sau overalt i utmark her til lands - vi har lite inngjerdede sauehager, både som holder sauer INNE eller eventuelt som treningsområde for en hund. Folk som vet hva de går til, klarer det meste - men mitt inntrykk er at mange av dem som "faller for" triste historier, gjerne er godhjertede mennesker som vet litt mindre om hund, selv om de vil dem det beste. Kanskje ikke det beste utgangspunktet alltid, selv om viljen er god - så kreves det kunnskap, heller enn illusjoner om at "alle er snille på bunnen".

Som jag redan sagt är det knappast så att adoptionsgrupperna bara lämnar över en hund utan att vara säkra på att familjen som tar hand om hunden vet vad de ger sig in i. Det är ju hundens bästa som är det viktigaste. Om det nu är så otroligt svårt att hitta nånstans att ha sin vinthund lös i Norge så ställer jag mig frågande till varför det ens finns vinthundsuppfödare i erat land. Hur får ni valparna sålda?

Men klart det er flott å høre om "løvetannbarn", som det går bra med! Men jo lettere det blir å omplassere løpshunder, jo mer goodwill får industrien til å fortsette å produsere hunder - der bare en av ti kanskje blir god nok. At hundevenner engasjerer seg mest i dette "overskuddsproduktet", blir å begynne i feil ende - da vil det ALDRI ta slutt, og det finnes en grense.

Om hundarna inte tas om hand så avlivas de, och vad blir bättre av det? Det är INTE lätt att hitta hem till greyhounds på Irland, tvärtom. De ägare som vill att deras hundar ska få plats på rescues då de pensioneras kan få vänta i månader på en kennelplats. Vissa är villiga att vänta för hundens skull, andra bryr sig inte utan avlivar hunden istället. men för varje hund som får ett nytt liv så går det ett litet steg i rätt riktning. Hundarna blir plötsligt presenterade som familjehundar som är värda någonting utöver vad de kan tjäna på banan, och då blir det svårare att avyttra nästa hund "bara sådär".

Jag har lyckats omvända EN greyhoundägare till att säga ALDRIG MER RACING, och för mig är det otroligt mycket värt. Den ägaren var, liksom väldigt många andra på irland, en "utomstpende" ägare som visserligen ägde hunden men som hade den uppstallad hos en tränare och sällan såg hunden annat än på race meetings. När hunden vid 4 års ålder fick förslitningar i muskelfästena i ryggen och inte längre kunde tävla så ringde tränaren och frågade om ägaren själv ville ta hunden till veterinären för avlivning eller om det var ok att tränaren gjorde det. Ägaren blev helt chockad, för så långt hade han aldrig tänkt som till att han en dag skulle behöva ta ställning till en sånn sak. Hunden kunde efter många om och men räddas och har fått ett nytt hem, och ägaren vill aldrig mer ställas inför det beslutet med en ung hund, och har tagit avstånd från greyhound racing helt och hållet.

jeg har selv vært på hundeløp i Dublin, og det som folk flest ser fra tribunen er nøyaktig det samme som man ser på en trav- eller galoppbane; velstelte dyr som løper, og som blir tatt godt vare på etter løpene. Man ser IKKE skyggesidene, de er jo ikke DER - de er andre steder, der friske dyr slås ihjel fordi de ikke er raske nok, settes for tidlig i gang så det blir skader på dem, eller kastes bort. På hest får de slaktepris, det får man ikke på hund, som også krever langt mindre ressurser totalt.

Ingen av de irene jeg traff - trivelige, oppegående, "vanlige" folk, bekymret seg - de synes det var fint å se de pene hundene, men de var bare en unnskyldning for å spille om penger, noe som sitter DYPT i folk. Det er pengespillet som holder det hele i gang, og det er DER man burde ta opp kampen. Jepp, trist for hundene som lider idag - men får man stoppet det, ved krav om dyrevelferd som utgangspunkt for at man skal få drive med spill på hundeveddeløp videre, så vil man spare langt flere hunder totalt.

Ellers blir det som å kjøpe ut valper fra valpefabrikker - man er med på å holde det igang.

Vad har du själv för lösning på problemet? Att sticka huvudet i sanden och låtsas att problemet inte finns? Att låta alla dessa hundar dö, år ut och år in, tills "någon annan" tar itu med det?

Och att du som hundvän kan gå på hundkapplöpning finner jag förkastligt. Då bidrar du VERKLIGEN till djurplågeriet.

Du har ikke svart på et eneste punkt framsatt av hverken Akela - eller av meg. Tror du - eller noen andre "kappisfans" at møter med minstre i Irland vil virke mot en idustri som mottar store pengeoverføringer fra EU for å sikre sysselsetningen på landsbygda? Tror dere virkelig at "kappis"industrien blir svekket av at dere påstår at alle disse hundene er så vidunderlige og fantastiske og egentlig ikke bærer preg av sin oppvekst overhode? Hvordan ser den logikken ut? "Vel, du skjønner, denne hunden er et resultat av en kynisk, pengefiksert og rå utbytting av hunder, men den er så fantastisk og er mye mer fantastisk enn alle andre hunder på jordens overflate likevel?" - Ja, selvsagt vil alle sky racingindustrien som pesten når de hører sånt? (Og hvorfor ikke feie for egen dørr først, og stoppe kapphundsoppdretterne i Sverige, før du forsøker å redde hundene i resten av verden? Litt vanskelig det, muligens?)

Nöjd nu?

Jag kan ställa frågan till dig också, vad har du för förslag på hur vi ska få stopp på kapplöpningsindustrin i världen? Kanske det är en bra ide att föda upp utställningsgreyhounds istället, det hjälper säkert...eller?

JA faktum är att de flesta greyhounds blir, trots sin uppväxt i kennel, lugna, snälla och väluppfostrade familjehundar. Naturligtvis är det inte samma sak som att köpa en valp hos en kennel, det är det aldrig när man tar hand om en vuxen omplaceringshund, men det är väldigt sällan det blir några problem.

jag har vid ett flertal tillfällen varit i kontakt med svenska greyhoundägare som vill omplacera sina hundar, men de har varje gång tackat nej och sagt att de helst vill sköta det själva då de vill kontrollera var deras hundar hamnar. och det har jag ingenting emot.

Jag har även varit i kontakt med svenska kapp-förbundet och erbjudit min hjälp med omplaceringar, men de har även de tackat nej och sagt att det inte behövs. Alltså väljer jag att hjälpa de Irländska hundarna som ligger mig varmt om hjärtat då jag bott där i många år.

Så du har møtt en vanskelig showgreyhound, det er synd. Så lurer jeg på hvor mange av de 50 000 (konservativt anslått) kappløpningshunder som HVERT ÅR (HVERT ÅR!) er overflødige hos oppdretter eller på banen som finnes anvendelige til nye hjem? Hvor stor prosentdel av disse hundene KAN bo i vanlige hus etter å ha blitt evaluert av "adopiton groups" og hvor mange kan ikke fungere i pet homes? Hvor mange kommer noensinne FRAM til en "rescue gruppe", tror du?

LÅNGT ifrån alla får hjälp. På Irland beräknas att ungeför 4% av alla överflödiga greyhounds pensioneras som sällskapshundar, resten avlivas eller säljs vidare till Spanien och andra länder.

Av de ca 400 greyhounds jag har träffat genom ETT rescuecenter på Irland de senaste 2 åren har SAMTLIGA fått nya hem som sällskapshundar.

En hund var på gång att avlivas efter att ha attackerat andra hundar, men han fick istället ett hem i England hos en mycket kunnig familj som inte haft några som helst problem med honom.

En enda hund har fått avlivas när han bott i sitt hem i några månader eftersom han började vakta sin familj och bet flera utomstående som kom och hälsade på. Men det är enda exemplet på en aggressiv kappis jag har...

En del hundar har varit skygga och rädda, och är därför mer svårplacerade, men ger man dem bara den extra tiden det tar att hitta det perfekta hemmet åt varje individ så finns det någon där ute för var och en.

Jag är dock personligen mycket noga med vilka hundar jag väljer ut för placering, då jag inte har egna kennlar utan måste ha hundarna hemma hos mig eller i jourhem tills de blir placerade. För tillfället har jag en skygg liten bordercolliekorsning här hemma som kommer behöva ett mycket speciellt hem, och jag kommer inte att släppa henne förrän det rätta hemmet är funnet.

Jeg synes det er horribelt at en hel industri og stor gruppe mennesker får fortsette å spy ut hunder i titusentalls hver eneste år uten noensinne å måtte bry seg om restavfallet sitt, tro hvor "rescue gruppene" hadde satt inn innsatsen sin hvis det var "venstrevarvere" som ble behandlet av sine ansvarlige på samme måte? De fikk vel bare dø i fred, så stygge som de er?

Det är ju knappast bara greyhounds som är utsatta på irland, utan hundar av ALLA raser och blandraser. Och jag hade arbetat lika hårt på att hitta hem till showgreyhounds om det skulle behövas. Däremot hade jag inte behållit någon showgreyhound själv. Likväl som jag aldrig skulle behålla en hund av någon annan ras som jag inte är förtjust i.

Til alle som funderer på å anskaffe seg en avdanka løpshund eller vil "redde" en valp fra en løpskennel legger jeg ut disse lenkene - fordi det synes å ta en stund før løpsagitatoren her orker å finne fram noen gode eksempler på vellykkede utplasseringer av disse hundene.

Jeg synes ALLE bør lese hva som står om å slippe disse hundene løse, f eks - og også gjerne fordype seg i den første lenkens utredninger om hvordan man kommer industrien til livs.

http://www.greyhounds.org/

http://greyhoundrescueofny.com/

http://www.lindasgreys.com/aboutgreys.html

http://www.2ndchancegreyhounds.org/safety.htm

Jeg tror så gjerne at du og dine likesinnede mener det godt og har hunders beste i tankene - dessverre har jeg ingen tro på virkemidlene dere velger, og mener dere gjør løpshundene og greyhoundrasen en GEDIGEN bjørnetjeneste ved å forsøke å løse "avfallsproblemet" for løpsfolket. Dessverre.

Som sagt, jag vill gärna ha exempel på hur DU skulle göra för att lösa problemen med kapplöpningsindistrin?

Exempel på lyckade omplaceringar av kapplöpningsgreyhounds:

Cupid kom till ett rescuecenter vid 2 1/2 års ålder, en social, pussig och glad liten tik som älskade allt och alla och som ständigt viftade på svansen. Hon kom till Sverige i april 2005 och bor hos en barnfamilj i Skåne som älskar henne över allt annat. Familjen bor i en villa med inhägnad trädegård, och åker då och då ut till en fårhage utanför stan tillsammans med mannens syster och hennes båda salukis så att hundarna får rasa av sig ordentligt.

Nomad kom till ett rescue som 1-åring med ett skadat ben. han fick efter många om och men ett hem i Norge hos en whippetuppfödare som la ner 12000 NOK på att få Nomads ben fixat. Han delar sitt hem med ett helt gäng whippar och flera barn, och är högt älskad och beundras av alla som träffar honom.

Maia kom till ett rescue som 3-åring, hon var i otroligt dåligt skick, mager som en sticka och full av stora öppna sår efter att ha sovit direkt på betonggolv. Hon kom till Sverige i juni 2005 och fick ett hem i Skåne hos en familj som föder upp västgötaspets och corgi. De skulle göra vad som helst för Maia som är hela familjens ögonsten, hon är fortfarande osäker på främlingar men oerhört kelig och go med sin familj. Familjen har hängnat in en 10000 kvadratmeter stor hage bakom huset för att Maia ska kunna springa lös där, och adopterade efter några månader ytterligare en greyhound så att Maia skulle ha en kompis att leka med.

Blue pensionerades efter en lång kapplöpningskarriär och kom till Sverige som 4-åring 2005. Han fick ett hem hos en barnfamilj i Skåne och de har bara positivt att säga om honom. Han bor i en lägenhet i stan tillsammans med en greyhoundtik och en katt och går lös på skogspromenader utan problem. han och den andra hunden är med familjen överallt på utflykter och äventyr, och de har inte haft minsta problem med honom.

Echo är en busig och galen 3-årig tik som lämnades till avlivning tillsammans med sin syster eftersom hon hellre ville leka än jaga nån dum mekanisk hare. Hon fick snabbt ett hem i Småland och det enda problemet ägaren haft med henne är att hon vill hoppa upp och pussas med alla människor hon träffar. Hennes husse promenerar en mil om dagen med henne, de har inhägnad trädegård och hon får springa av sig i en stor fårhage då och då.

Jessie är Echos syster som tvärt emot sin syster var osäker och rädd för okända människor. Hon fick ett hem i Norrland och bor tillsammans med en schäfer och en liten blandras hos ett medelålders barnlöst par. Hon stortrivs, springer lös och leker med de andra hundarna och fungerar utmärkt på alla sätt och vis.

Caoimhe lämnades till avlivning för att hon inte presterade enligt ägarens önskemål. Hon var 2 1/2 år gammal och väldigt social och glad. Caoimhe flyttade till Skåne och bor nu i samma hem som Maia, i en storfamilj med flera andra hundar, barn, barnbarn, katter, hästar och en minigris. Det enda problemet de haft med henne är att hon gärna jagar katterna då och då.

Katie lämnades in i en dog pound i Dublin för att avlivas efter att ha förlorat sitt första och enda lopp vid 2 1/2 års ålder. Hon var full av liggsår efter att ha sovit på betonggolv och väldigt mager. Hon räddades ur pounden och kom till ett rescue. Hon fick ett nytt hem hos en barnfamilj i Dalarna, och fungerar utmärkt på alla sätt och vis. Även Katie vill gärna jaga katter, men kan vara lös på skogspromenader eller i den inhägnade villaträdegården.

Divine kom in till ett rescuecenter i bedrövligt skick då hon var 3 år gammal, ett vandrande skelett med päls på. Men trots att hon var så mager så viftade hon på svansen och pussades med alla hon träffade. När hon lagt på sig i hull flyttade hon till en barnfamilj i Stockholm. De hade lite problem i början med att Divine vaktade sin mat (och det är kanske inte så underligt eftersom hon svultit så länge) men numera går allting toppen. Hon kan vara lös i en hundrastgård i närheten, samt ute på brukshundsklubben där de går kurs.

Nellie lämnades till en dogpound som ettåring och kom till Sverige en vecka senare. Hon delar familj med två andra greyhounds, bägge rescues från Irland, samt två katter. Hon är pigg, glad, framåt och lekfull, och får utlopp för sin energi i den stora inhägnade trädegården samt på lurecoursingträningar. Hon går även på hundsim en gång i månaden och är med sina ägare vart de än går.

Disney lämnades till rescue som 3-åring eftersom hon inte var snabb nog på banan. Hon fick ett nytt hem hos en barnfamilj i Norrland som även har en silken windhound och en äldre blandrashane. Det enda problem de haft med Disney var att hon till en början skrämde deras silken när de lekte lösa. Disney ville leka jaktlekar och "exploderade" i äkta kappis-stil, och då blev den mindre hunden (som alltid varit nervös och osäker) livrädd och sprang och gömde sig. men med tiden vande sig silken-tiken, och de är nu bästa vänner som håller ihop i vått och torrt.

Bellman är kullbror till Echo och Jessie och kom till Sverige några månader efter sina systrar. han flyttade hem till Echo och henes husse, och blev kvar där. Bellman är väldigt skygg och nervös bland okända människor och kan aldrig vara lös annat än i den egna trädegården eftersom et finns risk att han blir skrämd och sticker. I hemmet är han pigg och glad och kelig, älskar sin husse, leker med sin galna syster och kommer bra överens med katten.

Billy är en stor och ståtlig greyhoundgrabb på 4 år som pensionerades då han tröttnat på att springa på banan. Han fick ett hem i Stockholm och är duktigt bortskämd och älskad. Billy själv finner sig i äkta vinthundsstil i all uppmärksamheten, men tycker bäst om att ligga hemma på soffan och sova. Han har nu i dagarna fått en egen 90-säng i mattes sovrum så att han inte ska behöva stå ut med en vanlig biabädd av största storlek. Matte syr och stickar kläder till honom och han låter sig villigt kläs på, innan han går och lägger sig igen.

Nej...nu ska jag sova. Jag återkommer med fler hundar imorgon, och kan även posta bilder om det är tillåtet.

*Slått sammen grunnet dobbeltpostering* Mod.Yakine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig... jeg synes IKKE det er så umoralsk å gå på hundeveddeløp, jeg. Er jeg et grusomt dårlig menneske - eller er jeg en realist?

Jeg klarer, helt ærlig, ikke å se likheten mellom tyrefekting og hundeveddeløp - hundene pines ikke "aktivt", de gjør tross alt det de liker best, løpe, men det er behandlingen av de OVERFLØDIGE hundene som er å kritisere. At de behandles dårlig, heller enn humant og greit å raskt avlive dem. For er det vel ikke vondt å dø? Jeg mener, jeg er ikke vegetarianer heller, og jeg bruker skinnprodukter - og husdyr har det generelt ikke mye bedre, kanskje heller verre, enn løpshundene.

Så altså: Er det verre fordi det er HUNDER som dør? Er vi mer sentimentale fordi det er "menneskets beste venn", enn vi er når det dreier seg om andre typer dyr?

Jeg ser heller parallellen til hesteveddeløp. Der det også er STORE mengder med hester som skades, som slaktes altfor unge, eller som selges i hytt og pine. Ofte er skadene forårsaket av for tidlig bruk, feiltrening av hester som ikke er utvokst etc.

Skal man ta tak i dette, får man se alt under ett - fra industrielt husdyrhold til ENHVER kommersiell eller hobbymessig "utnytting" av dyr, og definere hva vi mennesker gjør for VÅR skyld - og hva som gjøres for DYRENES beste. Jeg mener... dyrevernsgrupper i Nederland prøvde å forby agility fordi det stresset hundene. Mens agilityutøvere vil si hundene elsker det. Myndene elsker å løpe - men NÅR blir det galt?

Så lenge det er lov med totospill på hest, ser jeg ingen stor forskjell på å spille på hund - annet enn det moralske, en form for artsrasisme. Et vanskelig spørsmål, men jeg ser ingen forskjell på en avdanket hest som går til slakt enn en greyhound. Jepp, de bør behandles humant to the end, men de er dyr, begge deler.

PS. Du svarte meg på to ting. Til det ene - gemytt; jeg ville vært SVÆRT betenkt, og det er da også eier. At du bagatelliserer det, er betenkelig. Til det andre - å slippe mynder; det er mange, særlig av de større, orientalske myndene som ikke får løpe løs nok, eller - faktisk - slippes på uansvarlig vis, der de løper fritt i skogen uten at eier klarer å ha kontroll. Løsningen har vært folk med egen hage, eller som bor i nærheten av inngjerdet område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du säger ju själv att rastyperna är så olika att de egentligen inte borde vara samma ras. det finns många raser jag inte tycker om alls, av många olika anledningar, och om det då finns en likvärdig ras som i mina ögon är mycket vackrare så väljer jag den. Hurt är det att ha fördomar?

Du har fordommer om greyhoundens helse og temperament, og du forkaster greyhounds og vil ikke ha dem i hus fordi de ser "klumpete og stygge ut" - så mye for hjertevarme og kjærlighet til dyr...

Jag har bara sagt att jag föredrar funktion före utseende baserat på vad som står i rasbeskrivningen.

Det er ingenting i greyhoundens rasebeskrivelses (standard) som tilsier at løpshunden har en mer korrekt konstruksjon enn vanlige greyhounds i forhold til sin opprinnelige funksjon. Hvilken del av greyhoundens rasestandard mener du er bedre ivaretatt hos løpshunder enn greyhounds? Dersom du er opptatt av rasens opprinnelige funksjon så burde du holde deg til coursing-greyhounds, de finnes de også.

Tro mig, jag föraktar kapplöpningsindustrin precis lika mycket som du. I det är vi eniga. jag föraktar dock till skillnad från dig inte HUNDARNA. Och jag har i en annan post förklarat hur grupperna på irland arbetar för att ändra levnadsvillkoren för hundarna.

Du tillegger meg meninger jeg hverken har eller gir uttrykk for. Hvor tar du det fra at jeg forakter løpshunder? Tatt i betraktning at løpsindustrien i Irland blomstrer, og produserer titusentalls valper hvert år så synes jeg ikke du eller rescuegruppene har gjort en særlig god jobb for å stoppe dem...

Jag har aldrig någonsin köpt en hund från en uppfödare. Jag tar hand om de hundar som finns istället för att betala dyra pengar till nån som spyr ut valpar till en redan mättad marknad.

Fantastiske argumenter! Tenk - du sparer penger på at industriell produksjon av løpshunder gir restavfall som du kan få gratis og dekke dine behov for å være hundeeier...

At du finner det opportunt å rakke ned på oppdrettere som er seriøse i sitt arbeid, som arbeider for rasenes bevaring og eksistens, som gir valpene gode oppvekstvilkår, leter etter flotte hjem til dem og bruker all sin fritid og alle sine ressurser for en hobby sier vel det meste om hva du står for, og hvordan du tenker.

Ifølge din logikk burde ALLE oppdrettere slutte å "spy ut valpar till en redan mättad marknad" - det finnes som du kanskje vet - en hund til enhver anledning løpende løse på gatene i Europas storbyer, det finnes forlatte og fortapte hunder av alle slag, størrelser og typer i rescue-kenneler over hele verden. Alle seriøse oppdrettere burde, ifølge din logikk, slutte å lage flere valper, det finnes jo mange nok fra før. :wallbash:

- Og selvsagt skal disse storprodusentene som du sier du ikke liker få lov å presse ut alle andre. Selvsagt skal alle som er glade i hundene sine, som er interessert i historien til rasen, som bryr seg om helse og temperament, som vil gi ALLE hundene de produserer gode hjem - selv dem som ikke kan vinne i venstrevarvs-konkurransen... - selvsagt skal de slutte å ha kull, slik at du og dine likesinnede kan skaffe nye hjem til alle disse GRATIS (hipphurra!) hundene som oppdretterne gir blaffen i.

Veldig intelligent uttenkt. Gratulerer.

Adoptionsgrupper på Irland och i England placerar inte NÅGRA HUNDAR till någon som inte har en helt inhägnad trädegård. Inte ens en chihuahua. Det är nämnligen så att hundarna oftast lämnas ensamma i trädegården när ägarna går till jobbet (flertalet hundar bor i hundkoja i trädegården även när ägarna är hemma) och man har den regeln helt enkelt för att hunden inte ska rymma. De har samma regler för en greyhound eller lurcher som för en jackrusselterrier.

Vel - jeg skulle likt å se den "rescue-gruppen" (kall det hva du vil!) som omplasserer chihuahua og løpshunder til et utendørsliv i hundehus - spør du meg så ville det vært mye mer dyrevennlig å avlive dem, i så fall... De rescue-gruppene jeg har vært i kontakt med omplasserer UTELUKKENDE greyhounds til innehunder i vanlige "pet homes"... Du er kanskje så snill å vise en link til en gruppe som omplasserer chihuahuaer til folk som skal ha dem ute hele døgnet? Takk.

Som jag frågat tidigare, hur gör andra vinthundsägare i Norge? har alla sina hundar kopplade jämt? Eller bor alla i hus med stor trädegård? Är det BARA kappisarna som behöver få springa lösa?

Faktiskt inte. Folk blundar för verkligheten, och många bryr sig helt enkelt inte. De vill inte veta, av bekvämlighet.

Hva er det folk ikke vil vite - at løpshunder som er trent fra valpekassen av til å jage filla har større og kraftigere jaktlyst (og dermed krever særlige forholdsregler) som andre mynder ikke trenger i samme grad?

I höstas blev det stora tidningsrubriker när en greyhoundhane hittades övergiven på landet i Tipperary med båda öronen avskurna. Hundarna har ju tatueringar i öronen för identifiering, och utan tatueringarna kan ingen ägare spåras. Det var ett himla liv i några veckor, och sen glömdes det hela bort. I april hittades ytterligare en hund med avskurna öron och det blev några minre rubriker, och nu för några veckor sen var det en tik som fått öronen förstörda av något frätande men tidningarna orkade inte ens skriva en notis om det. Det har blivit vardagsmat och de är inte intresserade. Innebär det att man ska lämna hundarna åt sitt öde?

Er det ikke du som påstår at rescue-gruppenes - og din - iherdige innsats for løpshunder har sørget for å gi deres fryktelige skjebner større oppmerksomhet og fått folk til å bry seg? Eller kan det være som jeg og Akela sier - at dere gjør mer skade enn gavn, kanskje?

Om det nu är så otroligt svårt att hitta nånstans att ha sin vinthund lös i Norge så ställer jag mig frågande till varför det ens finns vinthundsuppfödare i erat land. Hur får ni valparna sålda?

- Det bryr du deg vel fint lite om - tatt i betraktning at det ikke finnes noe løpsmiljø å snakke om her?

Vad har du själv för lösning på problemet? Att sticka huvudet i sanden och låtsas att problemet inte finns? Att låta alla dessa hundar dö, år ut och år in, tills "någon annan" tar itu med det?

Dessverre så skaper dere bare flere løpshunder og større lidelser for flere individer gjennom denne måten å agere på - den ENESTE måten å få slutt på hundeløpsindustrien på er å rette fokus på den måten de behandler hundene sine, på lidelsen, på produksjonsformen, på dyreplageriet, på slaktingen... Hvem gidder å sette en stopper for en hundeproduksjon som angivelig lager de flotteste "pets" i verden?

LÅNGT ifrån alla får hjälp. På Irland beräknas att ungeför 4% av alla överflödiga greyhounds pensioneras som sällskapshundar, resten avlivas eller säljs vidare till Spanien och andra länder.

My point EXACTELY! Dere hjelper en bitteliten dråpe i et endeløst hav - og selvsagt er det ingen problemer å finne 4% hyggelige hunder som kan egne seg for adopsjon i en hvilken som helst populasjon. Hva tror du om venstrevarvarna - om 96% gikk i "soporna" - så er det vel en bra chance for at resten skulle oppfylle dine krav både til utseende og beteende, eller? Faktum er bare så enkelt (se gjerne lenkene jeg har postet) at "show"greyhoundoppdrettere tar ansvar for 100% av sin egen produksjon normalt, men nå synes du og dine at de burde slutte med det, og gi plass til den brøkdelen av løpshundene som muligens kan fungere i vanlige hjem. Genialt!

Nöjd nu?

Jag kan ställa frågan till dig också, vad har du för förslag på hur vi ska få stopp på kapplöpningsindustrin i världen? Kanske det är en bra ide att föda upp utställningsgreyhounds istället, det hjälper säkert...eller?

JA faktum är att de flesta greyhounds blir, trots sin uppväxt i kennel, lugna, snälla och väluppfostrade familjehundar. Naturligtvis är det inte samma sak som att köpa en valp hos en kennel, det är det aldrig när man tar hand om en vuxen omplaceringshund, men det är väldigt sällan det blir några problem.

jag har vid ett flertal tillfällen varit i kontakt med svenska greyhoundägare som vill omplacera sina hundar, men de har varje gång tackat nej och sagt att de helst vill sköta det själva då de vill kontrollera var deras hundar hamnar. och det har jag ingenting emot.

Jag har även varit i kontakt med svenska kapp-förbundet och erbjudit min hjälp med omplaceringar, men de har även de tackat nej och sagt att det inte behövs. Alltså väljer jag att hjälpa de Irländska hundarna som ligger mig varmt om hjärtat då jag bott där i många år.

Som sagt - jeg synes alle andre skal slutte å produsere hunder i det store og hele slik at løpsindustrien og allverdens "puppy mills" skal få fritt spillerom. Jeg tror jeg forstår hvorfor du ikke får napp når du vil "hjelpe til å omplassere løpshunder i Sverige" - det var heller ikke mitt spørsmål - jeg lurer på hva du gjør for å hindre at totalisatorspill på hund i ditt hjemland starter opp igjen? Nada?

Og alle kan jo se hvor dypt ditt engasjement for greyhounds er:

Och jag kan säga direkt att trots att jag älskar vinthundar så skulle jag aldrig någonsin köpa nån utställningsgreyhound då de i mina ögon är rent ut sagt FULA. Klumpiga, stora och ser liksom "högdragna" ut. Och jag har aldrig förstått varför man ska avla på utseende istället för funktion. :rolleyes:Kappisarna är minst lika trevliga, och dessutom otroligt mycket vackrare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg må bare si at jeg syns theRedRose skriver utrolig mye som er veldig riktig. I Norge er det på full mote å gjøre arbeitshunder til bare familiehunder. Jeg syns det er utrolig trist... Men er nok ikke så mye å gjøre med det :D

Greit å ha litt fordommer :lol: du kan også bruke ordet: Holdninger. Alle kan jo ikke mene det samme? Isåfall hadde vi nok kjedet oss her på sonen hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg syns theRedRose skriver utrolig mye som er veldig riktig. I Norge er det på full mote å gjøre arbeitshunder til bare familiehunder. Jeg syns det er utrolig trist... Men er nok ikke så mye å gjøre med det :lol:

Hmmm, merkelig utsagn fra en som angivelig eier en Australian Sheperd som sikkert aldri har sett en sau i hvitøyet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Når vi snakker om utsagn... :P Sol`s Amazing Miss Vicky er testet på sau med full respons! :D Hun gjorde en god jobb og inponerte både mor og bonde. Selv om øktene ble lange uten mye pause ble hun aldri sliten. Hvis jeg er kvikk, da er hun kvikk. Idag har vi vært på konkuranse og jeg ble hvertfall veldig sliten. Men dyret skulle ut med frisbee`n med en gang vi kom hjem. Så jeg er stolt av dyret. Du kan jo kikke i stamtavle om du ønsker å se på linjer... Si ifra så sender jeg deg den over pm. Neste gang vi skal oppover skal jeg få tatt bilder så du kan få lov å se det med egne øyne om ni ønsker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om utsagn... :P Sol`s Amazing Miss Vicky er testet på sau med full respons! :P Hun gjorde en god jobb og inponerte både mor og bonde. Selv om øktene ble lange uten mye pause ble hun aldri sliten. Hvis jeg er kvikk, da er hun kvikk. Idag har vi vært på konkuranse og jeg ble hvertfall veldig sliten. Men dyret skulle ut med frisbee`n med en gang vi kom hjem. Så jeg er stolt av dyret. Du kan jo kikke i stamtavle om du ønsker å se på linjer... Si ifra så sender jeg deg den over pm. Neste gang vi skal oppover skal jeg få tatt bilder så du kan få lov å se det med egne øyne om ni ønsker :lol:

Gratulerer - det er jo supert :D. Det forhindrer likevel ikke at du har en sauehund til noe annet enn å gjete sau i det daglige? Jeg synes fortsatt det er merkelig at du skal (ut av det blå?) ha synspunkter på hvordan en spesifikk mynderase blir holdt og oppdrettet her i landet når du selv holder en gjeterhund til annet bruk.

Til din orientering så er greyhounds brukt som løpshunder i mindre enn 100 år av sin flere tusen år lange historie (de første banene ble bygd i 1928...) - å påstå at denne rasen blir gjort til noe den ikke er fordi den slipper å løpe full spiker i en ring er med respekt å melde bare vås.

MVH/Lotta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja, men poenget er at jeg er enig i det at en skal se på hundens kapasitet og ytelse fremfor et vakkert utsende. Funksjonen er det som burde være første og viktigste prioritet.

edit: og hvorfor jeg ikke gjeter sau i det daglige er fordi jeg ikk ennå har fått drømmen oppfylt: å bo på gård med egne dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, men poenget er at jeg er enig i det at en skal se på hundens kapasitet og ytelse fremfor et vakkert utsende. Funksjonen er det som burde være første og viktigste prioritet.

edit: og hvorfor jeg ikke gjeter sau i det daglige er fordi jeg ikk ennå har fått drømmen oppfylt: å bo på gård med egne dyr.

Hva som er et vakkert utseende kan vi diskutere til krampa tar oss - enige blir vi ikke likevel. Som du kanskje har sett i denne tråden så er det theRedRose som har synspunkter om hva som er stygt, resp pent - og med det som kriterium velger hva som har livets rett.

Så du mener at man skal se på hundens kapasitet og ytelse for å vurdere funksjon? OK, sett Vicky på en løpsbane og få henne til å springe full spiker i 600 m. Er hun da funksjonell? Har hun livets rett? Nei, i forhold til de rendyrkede løpshundene så vil hun komme til kort - det samme vil antagelig de fleste greyhounds av vanlig modell - fordi greyhounds ALDRI har vært ment å løpe rundt og rundt i en ring (eller rett fram for den saks skyld.).

En greyhound er den ultimate jakthund skapt for hetsjakt. Den fanger og feller byttet selv, gjerne i samarbeid (!) med en annen greyhound. Å se hvor fort den klarer å springe i en runding sier fint lite om hvor smart den er, hvor framsynt den er, hvor godt den sammarbeider med en annen hund, hvor fleksibel nakken er, hvor sterke kjevene er, eller hvor strategisk den tenker. DET er egenskaper som er viktig for en coursinghund, og i den grad du eller theRedRose måtte mene at det er viktig å ivareta slike egenskaper så får dere arbeide for at det blir tillatt å teste greyhounds på levende vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har ikke mye kunnskaper om Greyhounds :lol: Men interessant å lese tråden selvsagt. Og jeg sier ikke at du tar feil i alt Lotta. Jeg er mye enig med deg. jeg bare understreker at funskjon kommer foran alt etter helse. Men slik vil det nok aldri bli i den type samfunn. Vicky er ikke 100% funksjonell i alt selvsagt. The Wonderdog finnes ikke. Rasene har forskjellige livsoppgaver. Jeg bare syns det er synd de ikke får gjøre det de virkelig er skapt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye kunnskaper om Greyhounds :lol: Men interessant å lese tråden selvsagt. Og jeg sier ikke at du tar feil i alt Lotta. Jeg er mye enig med deg. jeg bare understreker at funskjon kommer foran alt etter helse. Men slik vil det nok aldri bli i den type samfunn. Vicky er ikke 100% funksjonell i alt selvsagt. The Wonderdog finnes ikke. Rasene har forskjellige livsoppgaver. Jeg bare syns det er synd de ikke får gjøre det de virkelig er skapt for.

Og det er dette denne tråden har kommet til å handle om - etterhvert.

Den optimalt fungerende løpshund er en hund som (i alt vesentlig) løper ekstremt fort i en ring (iblant på rette strekk). Det er ikke sikkert at den hunden som løper fortest i en ring er en greyhound, eller at den ligner på en greyhound slik rasen ble beskrevet på 1880-tallet av folk som faktisk brukte den til coursing.

En som oppdretter løpshunder behøver ikke å ta noen andre hensyn enn at hunden i en kort periode av sitt liv skal kunne springe ubegripelig raskt. Det spiller ingen rolle om den har fullt bitt, ståører, ru pels eller 27 i IQ - den kan likevel være fantastisk "funksjonell" på banen. Er den da en god greyhound? Er den en god representant for en rase med tusenårige tradisjoner og en lang rekke lyriske beskrivelser av sitt utseende?

Den er sikkert en fantastisk løpshund, men noen god greyhound er den ikke. Så enkelt, så vanskelig.

De færreste hunder får gjøre det de "virkelig er skapt for - hvor mange av de norske belgerne eller aussier får gjete sau? Hvor mange amerikanske bulldoger får sloss med okser og andre hunder? Hvor mange labradorer får apportere ender? Hvor mange dachser får være med på revejakt? Hvor "synd" er det, mener du? Igjen - greyhounds har bare i en bitteliten flik av historien vært brukt som løpshunder på bane - det er ikke synd på dem om de får slippe, snarere tvert imot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er så sant det du sier. Absolutt. Og det er trist syns jeg...

Angående Greyhound syns jeg ikke det er bra med hunder som ikke har en optimal helse og sånne ting(som jeg ser på som en selvfølge).Men jeg syns man kunne samkjørt det på en eller annen måte. F.eks hvis dommere kunne like hunder med en kropp som er funksjonell for jobben. Det overdrives jo ofte enormt i utstillingsavlen - ikke bestandig, men ofte! Noen oppdrettere er veldig flinke til å avle funksjonelle. Men det er ikke veldig mange :lol: Men men, sånn er verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...