Jump to content
Hundesonen.no
Guest

Basenji

Recommended Posts

Guest

En Basenji, hva er det ?

Det er en liten, korthåret, spisshundtype, omtrent på størrelse med en Fox Terrier (40-43 cm høy, 9,5-12 kg i vekt).

Den har vanligvis fargen rød og hvit, men også fargene trikolor, svart og brindle er tillatt. Alle skal ha hvitt på bryst, haletipp, og poter.

Den har blitt sammenlignet med en liten antilope, da den er liten, kvikk og raffinert. Den har også blitt beskrevet som mer katt enn hund fordi den har så mange av det typiske kattetrekkene ved seg slik som å bruke forpotene til å tørke seg i ansiktet, og å bruke forlabbene til å "slå" på leketøyet sitt.

Basenjien er den eneste hunden som jeg vet om som tørker seg rundt munnen etter å ha spist

- vanligvis vil denne handlingen innebære bruk av armlene på den beste stolen i huset!

Dens stående ører og krøllete hale indikerer at den tilhører spisshundgruppen, men de markerte rynkene i pannen - som gir det karakteristiske bekymrede uttrykket når Basenjien er oppmerksom - er noe som er spesielt for rasen.

I motsetning til andre spisshunder, som for det meste er av nordisk opprinnelse (f.eks. samojeden eller norsk elghund), har Basenjien en korthåret pels som er totalt luktfri, selv når den er våt.

Det er fem offisielle farger som er tatt inn i rasestandarden: rød og hvit, svart og hvit, rød/tan/hvit med røde "dråper" over øynene ("melon" pips) og rød maske - også kalt tricolor, rød/hvit/tan uten "melon" pips ("fula black"), og brindle (tigerstripet). Pelsen skal være kort, fin, tett og skinnende, og med klare markeringer mellom fargene. Fargene skal altså ikke "flyte" over i hverandre.

Dersom hunden blir våt eller møkkete vil den slikke seg selv ren og tørr, og den vil også gå så langt som å forsøke å slikke ren andre hunder og mennesker dersom de skulle være i samme kondisjon.

Baderommet er en fantastisk plass for en Basenji - der er det fuktige håndduker å tørke seg i ansiktet med, samt å rulle seg på, og våte mennesker som må slikkes tørr.

Derimot vil hunden din fort ombestemme seg dersom den tilbys et bad - bading er ikke mye populært hos en Basenji. Da Elspeth Ford bodde i Rhodesia (nå Zimbabwe) eide hun en Golden Retriever som het Bracken, men hun hadde også Basenjis. Retrievere, i motsetning til Basenjis, elsker vann. Bracken prøvde alltid å få tatt seg en god omgang med vannet fra hageslangen. Stakkars gutt, han lyktes aldri. Basenjiene startet med én gang å jage ham vekk fra hageslangen - de tillot ikke at han ble våt.

Fordi Basenjien opprinnelig kommer fra det varme Afrika, er den generelt sett ikke særlig begeistret for kulde, regn eller vann. Den mest attraktive plassen er en stol på en solfylt plass i huset, helst plassert slik at det som foregår utenfor kan følges med. Eller enda bedre; en stol plassert rett foran peisen - dette er basenjienes idé om lykksalighet. Disse hundene kan man stole på at man finner på den varmeste plassen i huset, de følger solstålene gjennom vinduene fra rom til rom. En Basenji tolererer snø, til og med vil de kunne finne på å leke seg med snøen for en kort stund. Men er været regntung, vindfull og kaldt så vil hunden være meget vanskelig å få med på eventyr utendørs.

Da Elspeth Ford kom tilbake til Skottland fra Rhodesia med sine Basenjis, klarte Tahzu, som var født i Afrika, å redusere sitt behov for å gå ut å "lette" seg til bare én gang pr dag om vinteren. Midt på dagen, etter at han var blitt foret, gikk han ut i to minutter, for så å komme inn i varmen igjen. Han sov ved siden av, eller oppe på radiatoren, helt til det igjen var tid for mat neste dag. De lange, mørke månedene ble passert meget komfortabelt på denne måten, men så snart han merket at våren, og med den noe varmere dager, igjen var på hell var Tahzu på farten i nabolaget. Han ble ofte observert på sine runder hos gårdene i området, mens han sjekket om noe interessant nytt hadde skjedd mens han lå i "vinterdvale".

Basenjien har to spesielle trekk ved seg: For det første er det slik at tispene normalt bare har løpetid én gang om året, vanligvis i vintermånedene. I Norge er nær sagt alle valpene født i desember eller januar. Det har likevel blitt, som en følge av domestiseringen, blitt mer vanlig med løping også i sommerhalvåret.

For det andre kan Basenjien ikke å bjeffe, i hvert fall ikke slik som vi vanligvis mener med å bjeffe. Den kan prestere en kort, skarp lyd dersom den blir overrasket eller skremt. Den mest sannsynlige årsak til denne "bjeffeløshet" er det faktum at Basenjiens strupehode har en ventrikkel som er mer grunn sammenlignet med andre domestiserte hunder. Dette medfører begrensninger i bevegelsen av stemmebåndene, noe som reduserer evnen til å bjeffe.

Selv om den ikke kan bjeffe, er Basenjien langt fra stum.

Den har hele spekteret av alle de andre hundelydene: knurrer, snerrer, klynker. Den har også noen andre lyder som er helt unik for rasen. Det er en melodiøs jodling, som brukes som velkomst eller dersom hunden har dårlig samvittighet, og "fullblods" uling som indikerer at dyret er lei, ensom og forlatt. De fleste Basenjis er i stand til å føre en samtale med sine eiere, og de vil vanligvis få det siste ordet. I noen afrikanske stammer er de kjent som "snakkehunder" eller "heksehunder". Et rykte sier at dess flere basenjis en medisinmann eier, dess større blir hans kraft og helbredende evner.

Til tross for at den ikke kan bjeffe, er Basenjien en meget god vakthund. Dens utrolige hørsel og luktesans vil varsle den om fremmede lenge før de mer domestiserte hundene blir klar over noe som helst. Slik som alle spisshunder, er Basenjien veldig selvstendig og sta, og de har også en nysgjerrighet som aldri kan bli helt tilfredsstilt. Alt og alle må bli undersøkt og vurdert - ingenting blir tatt for gitt. Basenjiens reflekser er svært raske; Med et raskt hopp sideveies vekk fra en pinne som ligger på stien kan man unngå mulige slangebitt, og i nattens mørke mange farer - det siste besøket i hagen rett før leggetid blir tatt med stor forsiktighet. Hvem vet hvilke farer som lurer der ute i mørket ? Årvåkenhet og mistenksomhet utøves hele tiden, for hvordan skulle de vel ellers ha overlevd i så lang tid der ute i jungelen ?

Et annet rasetrekk som har overlevd domestiseringen er trangen til å lete opp mat, for så å kaste seg over den. Frukt, rå grønnsaker, ja til og med gulrøtter er blant det en Basenji kan spise med glede. De er kjent for å plukke seg erter, bønner og frukt direkte fra bushen. Ferskt gress og røtter er store favoritter om våren - jakt på røtter kan snu opp ned på selv den flotteste og mest velpleide plen, så en Basenji er kanskje ikke å anbefale til hageelskere.Skulle det bli en mulighet for å stjele mat, så gripes den med begjærlighet. Basenjien er en uforbederlig tyv. Slik den ser det er det bare den egen mage som er en trygg plass for oppbevaring av mat, ingenting blir noen gang gravet ned eller gjemt for fremtidig bruk.

Basenjis blir brukt til jakt i deres opprinnelsesland, og de har instinktet for jakt i seg. Er byttet lite nok, så vil de også ta livet av det. Man må derfor være forsiktig og ta sine forholdsregler når man lar sine hunder springe løse, og dette gjelder spesielt dersom det er sauer i nærheten. En hund på jakt er fullstendig blind og døv for alle dine kommandoer, uansett hvor lydig den normalt sett oppfører seg. Av en eller annen grunn så har Basenjien absolutt ingen respekt for trafikk, og mange har blitt overkjørt og drept.

Denne hunden er ikke en hund som vil appellere til alle: Dens ville, eller semi-domestiserte arv er ikke så langt unna - når man ser hen til antall generasjoner - de originale afrikanske importer.

Basenjien har et velfortjent rykte som ekspert på å ødelegge ting, spesielt når den er ung, og den er også en ekspert på å rømme. Så fort den har bestemt seg for at gresset på den andre siden av gjerdet er grønnere og mer spennende enn gresset i dens egen hage, vil den tilbringe all sin tid på å spekulere ut hvordan den klare å rømme - og det ville kreve over menneskelig intuisjon for å finne ut hva det er hans ambisjon egentlig er. En Basenji kan med letthet forsere gjerder som er opp til 1 ½ meter høy, og kjettinger har den funnet ut er perfekt å bruke som stige. Mangt et ekorn har blitt svært så overrasket når de har hatt Basenjis etter seg. Når en Basenji jager ekorn kan den i sin iver finne på å klatre halvveis opp i treet.

På et tidspunkt eide Elspeth Ford en tispe som kunne ha lært Houdini en ting eller to. Ved en anledning rømte hun fra hagen og - tydelig fornøyd med det hun opplevde der ute i den store verden - bestemte hun seg for å gjøre det til sin livsgjerning å gå "walkabout" minst én gang pr dag. Dersom hun trodde at eieren passet på, da satt hun som en liten engel i hagen, solte seg og slappet av - men så fort jeg snudde ryggen til sprang hun straks bort til det svakeste punktet i gjerdet (dette hadde hun selvfølgelig sjekket opp tidligere!), og dermed var hun borte. Da hun oppdaget at det var en Grand Danois med et lekent valpekull i nabohuset, ga eieren opp! Dessverre gikk hun én gang for mye over veien, og ble overkjørt av en bil.

Dersom du ønsker deg en lydig, krypende hund som er kan tilbringe dager alene i en kennel uten å klage, da er Basenji definitivt ikke en hund for deg. Den er en familiekjær hund, som over generasjoner har blitt vant til å leve fritt blant hyttene til stammene i Afrika; resultatet kan bli forferdelig dersom den blir fratatt menneskelig kontakt. Skulle du derimot ønske deg en lekende, ertende, selvstendig, intelligent og nysgjerrig følgesvenn som kan lure deg oftere enn den ikke kan det, og som alltid har et svar klart når du beklager deg over dens oppførsel, da er kanskje du og Basenji som skapt for hverandre. Det er ingen gylden middelvei med Basenji, enten så elsker du dem eller så avskyr du dem - så vær helt sikker på at du tilhører den første kategorien før du bestemmer deg for å dele ditt hjem med én for de neste ti til femten årene.

Originaltekst: E. Ford, "The Complete Basenji"

Share this post


Link to post
Share on other sites

Søt video, selvom jeg gjerne skulle sett individer med bedre rynker og ynde. Også savner jeg ekte yodeling, her har de bare med litt lyd-gjesping :rolleyes:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Finnes det noen oversikt over sånn cirka hvor mange basenjier som bor i Norge? Er så mange som stopper meg på tur og sier at de aldri har sett en sånn hund, og lurer på om den er sjelden :lol:

Ellers kan man si om basenjier at det er nesten umulig å bare ha èn! Det er veldig lett å bli hekta. Så jeg er allerede i gang med å lete etter en oppdretter jeg kan kjøpe nummer to av :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei, det finnes dessverre ingen oversikt over hvor mange basenjier som finnes i norge, da det kun føres import- og fødsels statistikk, og ikke eksport og døds statistikk.

Det kan dog sies at Basenjien ikke ligger blant topp 50 av antall nye registreringer pr. år.

De siste 5 årene har Basenjien ligget på et registreringstall på mellom 28 - 63 individer, så at det er en "vanlig" rase vil jeg iallefall ikke kalle den.

Ellers har du nok helt rett: Får man først en basenji er ikke nummer to langt etter :lol:

Koselig å høre at du trives med hunden din!

Han ser veldig søt ut! Det er bare å ta kontakt om det er noe du måtte lure på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nei, det finnes dessverre ingen oversikt over hvor mange basenjier som finnes i norge, da det kun føres import- og fødsels statistikk, og ikke eksport og døds statistikk.

Det kan dog sies at Basenjien ikke ligger blant topp 50 av antall nye registreringer pr. år.

De siste 5 årene har Basenjien ligget på et registreringstall på mellom 28 - 63 individer, så at det er en "vanlig" rase vil jeg iallefall ikke kalle den.

Hehe, det her har jeg også lurt litt på, faktisk, bare ikke kommet så langt som til å spørre. :)

Ellers har du nok helt rett: Får man først en basenji er ikke nummer to langt etter :)

Hmm, ja. Kan nok være mulig, det der! :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Så jeg er allerede i gang med å lete etter en oppdretter jeg kan kjøpe nummer to av :lol:

Finn en seriøs basenji-oppdretter da! Og en av de viktigste tingene der er om oppdretter fanconi-tester sine avlsdyr (i tillegg til øyetesting etc) - veldig viktig! Jeg sitter akkurat og fråder over årsberetningen fra basenjiklubben som ikke vil kreve fanconi-testing for anbefaling av kombinasjoner i avlsrådet men kun strip-test. Begrunnelsen er at Fanconi-testen er ikke "sikker" - at testen nå faktisk er langt bedre enn det man har hatt så langt, og det kommer ikke frem i årsberetningen i det hele tatt! SNERR!

Skal du kjøpe valp så tro meg - du bør være veldig interessert i sannsynligheten for at valpen du kjøper ikke skal utvikle Fanconi. Fanconi er en aldeles forferdelig sykdom og er du glad i din lille basenji så vil den sykdommen rive ut hjertet ditt. Hvis oppdretter sier at avlsdyrene er strip-testet og det er bra nok, ikke godta det. Se på alderen på foreldredyrene - Fanconi kommer først snikende når basenjien er 4-5-6 år gammel, avlsdyr er jo gjerne yngre enn det så den der striptesten er bare tull for å evaluere om det er sannsynlighet for Fanconi i et valpekull. I tillegg har man ganske innfløkte studier av linjer etc og det kan aldri bli så bra som den testen som finnes pr idag - selv om den ikke er 100 % "sikker". Bruk av den gir gir en ihvertfall mange ganger mer sikkert resultat enn strip-testing og mer elelr mindre nitidige linjestudier som sannsynligvis ikke har fanget opp alle Fanconi-basenjier uansett..

Nå har man en test som angir sannsynligheten for en hund er bærer. Er det ene foreldredyret "probable carrier" (dvs den er sannsynlig bærer av Fanconi-genet/-genene) så må det andre foreldredyret være "probable clear" (eller noe sånt, ihvertfall "fri" på godt norsk..). Eller sagt på en annen måte - hvis minst en av foreldredyrene er "fri" så er det greit, det er usannsynlig (men ikke umulig, bare høyst usannsynlig - langt mer usannsynlig enn den der med at begge foreldre ikke har noen Fanconi-symptomer..) at slike kombinasjoner vil gi valper som senere får Fanconi.

OK, surrete dette her.. men viktig viktig viktig! Fanconi er simpelthen så skrekkelig at vi som er valpekjøpere må gjøre vårt for å redusere omfanget av den sykdommen - og det gjør vi ved å kreve at oppdrettere tester og ved å unngå å kjøpe valp av kombinasjoner hvor ingen av foreldredyrene er "fri" eller man ikke kjenner statusen på noen av dem.

Etter å ha sett de greiene i årsberetningen, så er jeg nemlig ganske sikker på at det faktisk er noen basenji-oppdrettere som synes den dna-baserte Fanconi-markør testen ikke er påkrevd, og antagelig derfor ikke tester.. unngå de oppdretterne!

Forresten - velkommen til doggis! Moro med flere basenji-eiere her!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er veldig interessert i å høre mer om hverdagslivet med en basenji, hvis noen har lyst til å fortelle. Jeg finner dem ufattelig fascinerende.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er også interessert i å vite mer om basenji. Det er en utroooolig vakker rase syns jeg, og de ser veldig intelligente ut..

Men hvordan er de å trene? Hvordan vil de fungere til feks agility? Er de veldig selvstendige og derfor vanskelig å ha løs på tur?

Hvordan går de overens med hunder fra andre raser?

Har ikke møtt så mange basenjier, kunne tenke meg å bli kjent med en basenji eller to for å finne ut om rasen er noe for meg :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er veldig interessert i å høre mer om hverdagslivet med en basenji, hvis noen har lyst til å fortelle. Jeg finner dem ufattelig fascinerende.

Jeg er også interessert i å vite mer om basenji. Det er en utroooolig vakker rase syns jeg, og de ser veldig intelligente ut..

Men hvordan er de å trene? Hvordan vil de fungere til feks agility? Er de veldig selvstendige og derfor vanskelig å ha løs på tur?

Hvordan går de overens med hunder fra andre raser?

Har ikke møtt så mange basenjier, kunne tenke meg å bli kjent med en basenji eller to for å finne ut om rasen er noe for meg :D

*melde seg frivillig til å presentere basenjien sin for dere*

Caligula, du bor jo i Oslo(i følge profilen din), det er ikke allverdens langt herfra, så kan jo gå an å møtes, og så kan jeg fortelle mer om åssen det er å ha Kee så langt. Hvordan det er å ha en voksen basenji vet jeg jo ikke enda, men har jo møtt noen, da. :P Evt kan vi prate på msn, så kan du spørre om det du vil.

MetteOgBeatrix, jeg skal til Bergen en ukes tid nå fra neste helg til helgen etter, om du vil og vi får det til, så kan vi jo møtes der en plass? Kee blir med, nemlig. :P Og om du er int., så kan vi også prate på msn. Jeg elsker jo å snakke om hunden min, hvem gjør ikke det?! :P:P

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kan også nås på msn om noen er interessert :P

TonjeM: Takk for informasjon, men skummelt! Etter jeg fikk Tufani har jeg lest masse om mulige sykdommer han kan få. Først var det HD som holdt meg våken om natten, helt til jeg fant ut at det ikke er så sannsynlig at han får det. Så fikk jeg vondt i magen hver gang jeg leste ordet patellaluksasjon. Og nå er det altså fanconi jeg skal angste for. :P

Neste oppdretter skal sjekkes NØYE! (Gjorde ikke så mye research før jeg kjøpte Tufani, for det var bare meningen vi skulle låne han en periode for å finne om det var riktig rase for oss, og for å teste samboers allergi. Men endte såklart med å kjøpe han. Kunne jo ikke bare levere tilbake en så fin hund! Men kullet hans er godkjent av basenjiklubben, og jeg stoler mye på de jeg kjøpte han av.)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg kan også nås på msn om noen er interessert :P

TonjeM: Takk for informasjon, men skummelt! Etter jeg fikk Tufani har jeg lest masse om mulige sykdommer han kan få. Først var det HD som holdt meg våken om natten, helt til jeg fant ut at det ikke er så sannsynlig at han får det. Så fikk jeg vondt i magen hver gang jeg leste ordet patellaluksasjon. Og nå er det altså fanconi jeg skal angste for. :P

Neste oppdretter skal sjekkes NØYE! (Gjorde ikke så mye research før jeg kjøpte Tufani, for det var bare meningen vi skulle låne han en periode for å finne om det var riktig rase for oss, og for å teste samboers allergi. Men endte såklart med å kjøpe han. Kunne jo ikke bare levere tilbake en så fin hund! Men kullet hans er godkjent av basenjiklubben, og jeg stoler mye på de jeg kjøpte han av.)

Uff da.. mente overhodet ikke å gi deg noen dårlig samvittighet eller noe å bekymre deg om altså! Og selvfølgelig er man en ansvarsfull valpekjøper når man får hund fra et kull fra en parring som er anbefalt av avlsrådet (og hos meg får du ihvertfall ekstra stjerne i boka som får en hund til låns og velger å beholde han! Sånn skal det være - det er alltid best for en liten bisk å få være i et godt "for alltid hjem"!).

Som valpekjøper skal man kunne stole på avlrådet til rasen ens, og det er vel nettopp derfor jeg ble så ergerlig av det som stod i årsmeldingen til basenjiklubben.. at de kimser av en test som, hvis alle brukte den, dels ville på sikt medføre at Fanconi faktisk har håp om å bli luket ut av rasen - og som dels ville åpne for mer genetisk mangfold i basenjirasen siden det ikke ville være nødvendig å kutte så mye av avlsmaterialet som i prinsippet gjøres idag når det oppdages en hund med Fanconi. Og for oss som er valpekjøpere og som slets ikke har lyst å måtte bekymre oss mer enn nødvendig er testen bra selv om den ikke er 100 %. Den er dog langt bedre enn alternativet med strip-testing og slektsgranskning. Hvis du bekymrer deg mye så kan du jo bare teste bisken. Om han er "probable carrier" eller "probable normal", så vil du kunne puste lettet ut for da er det sannsynligvis helt greit. Og skulle han vise seg "probably affected", så kan du følge ekstra med.. jeg kan forøvrig anbefale sidene til den svenske basenjiklubben, der er det en del fine linker til mer info og Mia Löwbeer selv skriver en del om det (hun er en ganske så kjent basenji-dame og har en basenji som er testet til probably affected og skriver noen tanker rundt det).

Forøvrig skal du bare kose deg med din lille basenji - de er jo vanvittig fasinerende og veldig veldig morsomme hunder å ha (og tidvis litt vanskelige kanskje.. men det er jo smak og behag!) Min lille basenji feks fant ut at hun syntes det var litt vel vått å gå tur ute idag. Da hun kom hjem hadde hun jo fått sølete poter - og det er jo krise - da er det å styrte rett inn i senga, vippe opp sengetrekk og dyne - og tørke potene på lakenene! Flirer hver gang jeg.. selv om jeg må bytte sølete laken for det er så typisk basenji - det er ikke godt nok å tørke poter på håndklær eller tørke seg på sengetrekket (som jeg har der nettopp pga sølete bisker og at soverommet ikke har noen dør - vi bor i et rart lite hus..) neida - fint skal det være - laken er det eneste som duger! (ja, jeg tror man skal være "spesielt interessert" for å synes sånt er litt morsomt, men er man det, så byr små basenjier på et liv fyllt av absurde og morsomme ting!)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt kort om det med trening/læring og agility feks:

Når det gjelder basenjier, så driver man ikke og henter dette og hint fra ulike metoder og setter sammen etter eget forgodtbefinnende. Man trener 100 % positivt (glem alt som heter kravfaser, will to please etc) - klikkeraktige metoder simpelthen. Man skal være 100 % obs på en ting- basenjien skal aldri belønnes uten at den har gjort noe for det. Man skal imidlertid være veldig raus med "hvor mye som skal gjøres for å få belønning". Når det gjelder belønning - mat er en desidert vinner, glem ros og skryt og godord eller kos - sånt synes basenjier er helt verdiløst og de gjør kun ting som lønner seg - så ros og kos er som "monopol-penger" for dem. Noen få individer liker kanskje å leke og synes det er ok belønning, men det er egentlig sjeldent - så mat er tingen.

Kjører man positivt, så er basenjien vanvittig lettlært - den plukker opp ting så fort som fy - bare belønningen er bra nok. Man skal være forsiktig med variabel belønning - det er en vanskelig balansegang med basenjier - de er små lønnsomhetskalkulatorer! Repetisjoner blir imidlertid fort kjedelig så hvis du ikke øker belønningen så er det begrenset hvor mange repetisjoner man får ut av dem før de er lei (men vaffel kan man få ganske mye for altså..).

Basenjier kan bli veldig lydige - men kan ikke stoles på 100 %, kanskje ikke 90 % en gang. Derfor er de litt nervepirrende i feks agility (og ja - de er kjempeflinke i agility - har enorm kroppskontroll, er vanvittig hurtige, er fysisk veldig modige - vipper, stiger, tunnel etc - no problem). Det kan hende i en konkurransesetting at de synes det egentlig er morsommere å sjekke ut litt i omegn, fly på irriterende hunder de har sett e.l. fremfor å gjøre øvelser som de har gjort mye før og vet godt hva er (og kanskje det ikke er så mye belønning på veien heller..). Jeg kjenner flere basenji-eiere i USA som driver med agility, men det er kun for gøy og uten de store resultat-ambisjonene (og de har med egne basenjifangere til å stå utenfor banen..)

Jeg har min basenji mye løs - hun lyder bestandig innkalling unntatt når hun jager et eller annet bytte - dog bryter hun av jakten hvis hun kommer for langt unna oss og kommer tilbake. Hun går aldri langt fra oss, men det er ingen selvfølge - de kan godt gå langt ut - det er individ avhengig. Jeg våger ikke slippe min basenji i nærheten av vei feks, de blir lett påkjørt. Blir de skremt av noe kan de løpe noen km i panikk og det er ikke kult. Og jeg overholder båndtvangen 99.99999 % - jaktlysten er fantastisk (vi har jo brukt vår basenji til skogsfugl-jakt - hun er en kløpper til det. Videre har hun gått noen ettersøk etter skadeskutt elg, rådyktig til det også.. såfremt det ikke er for dårlig vær!)

Men det er veldig veldig morsomt å trene basenji - de er smarte og tenker dønn logisk, man kan få en del overraskelser på veien.. jeg har desverre ikke tid å legge ut om det - men som sagt, jeg tror ikke det finnes morsommere hund å trene!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bare et liite innspill ang basenji-trening, man behøver jo ikke akkurat å klikkertrene, man kan også bruke "lokking", selv om basenjien er enormt god på klikker om belønningen er bra nok, for de prøver ALT for å få tak i den godbiten! Det er jo med klikker jeg har lært Kee å gå ned i lekestilling på kommando, mens å danse har hun lært ved "lokking", å holde godbiten over snuten hennes. Så det kommer litt an på hva man er inne i selv, og hva man vil prøve, men ja, man må være 100% positiv hele tiden, det funker IKKE å true en basenji til noe! (Selv om, hvis noe gjør vondt, lar de være med det. Som å bite på katter som setter klørne i dem, det er ikke FULLT så morsomt da lenger.)

Men, å kjefte på en basenji hvis den stikker, og håpe den hører og kommer tilbake, kan man baaare glemme. Da er det å lokke så godt man kan, og gjøre det mest mulig spennende for basenjien å komme, og ikke minst at den har det DRITkult når den kommer til deg! For ellers vil den ALDRI komme neste gang, de lærer utrolig kjapt, både positivt og negativt. :)

Kee er superenkel å trene dersom jeg har en pølse i hånda. Hun har full kontakt over laaaang tid hvis hun veit jeg har en pølsebit. Om jeg ikke har noe som helst godt, kan jeg drite i å ha kontakt med henne i mer enn 5 sekunder av gangen. :D Så sant hun ikke er i lekehumør, da, da kan jeg belønne med lek. Hun er ikke redd for noe som helst, og tunnelen på agilitybanen som var satt opp som 'demo' på Dyrenes dag' var null problem, den gikk hun igjennom på eget initiativ, jeg bare tusla rundt der så hun fikk se. Så vi skal prøve agility når hun blir gammel nok, har man et kyllinglår i lomma kan jeg muligens tenke meg man kommer gjennom banen uten avstikkere -kanskje.

Ellers så er basenjien en heeerlig hund, skikkelig kosegriser når de vil det selv, og utrolig varmesøkende. Søteste, godeste, rareste små hundene. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tonje; Du vet at søsteren til Amy (Bella) er agility champion? Hun har gjort det meget bra og har faktisk flere utmerkelser, men som dere skriver må det gjøres litt på basenjisens premisser, og hun har visst også gått på noen disker når det har vært fugler på banen. Å jage fugler er nemlig mye mer morsomt enn å hoppe hinder for godis. Her skal ting prioriteres!

Astrid (Nowisclee): Det er så moro å lese om hvordan du trener Kee. Jeg blir rent imponert hver gang jeg ser henne og se hvilke nye triks hun har lært. Det er tydelig at hun liker å jobbe etter dine treningsprinipper :icon_redface:

Lamituf: Hvorfor var du bekymret for patella luksasjon? Dette er ikke et vanlig problem for basenj. HD er også meget lite utbredt i alvorlig grad. Basenjien er generelt en veldig frisk rase. Du har mest sannsynlig en umåtelig frisk og fin valp, så ikke ta sorgene på forskudd. Når kullet er godkjent av norsk basenji klubb skal du jo også kunne være trygg på at foreldredyrene fyller de eksteriøre og helsemessige kravene som klubben setter.

Jeg har forøvrig skrevet en del om basenjier / sykdom her:

http://www.kingwanas.com/sykdommer.html

TonjeM har skrevet avsnittet om hypotherose på denne siden.

Skal dere forresten stille på spesialutstillingen til norsk basenji klubb? Hadde vært moro å treffe dere, jeg synes alltid det er gøy å treffe nye basenjier / eiere. Tufani ser virkelig fin ut. Pen pels/farge og teninger, og noen herlige rynker :blink: Har vært litt smålig forelsket i han siden jeg så de første valpbildene av han. (Når sant skal sies forelsker jeg meg vel i alle basenjivalper jeg ser, derav min samlemani :blink: . Heldigvis har jeg lært å begrense meg (tror jeg))

Share this post


Link to post
Share on other sites

Syns basenji høres ut som en morsom rase å trene, sikkert ganske annerledes enn min rottis på noen områder, kan jeg tenke meg.. Men samtidig vil ikke min rottis heller jobbe om det ikke ligger noe i det for henne. Hun vil heller aldri fungere bra med annet enn positive metoder, så der har de to rasene noe til felles. Samt jaktinstinktet da, som min rottis har mye av, noe jeg fikk bekreftet på FA forleden. Ellers, etter det jeg har lest, er de ganske ulike. Tror likevel jeg vil like basenjien ganske så godt!

Jeg håper jeg får anledning til å bli kjent med rasen... :icon_redface:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er stadig rundt på utstillinger om noen vil hilse på, og forøvrig er huset vårt alltid åpent for alle som er nysjerrige på rasen. :icon_redface:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er stadig rundt på utstillinger om noen vil hilse på, og forøvrig er huset vårt alltid åpent for alle som er nysjerrige på rasen. :icon_redface:

Det skal jeg huske på neste gang jeg er på utstilling. Forøvrig ingen planer nå.. Eller om jeg skulle befinne meg i nærheten av der dere bor.

Vet du forøvrig om noen basenji eiere i Bergen/stavanger? Mener å huske jeg traff en dame med en basenji i Stavanger..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den har vanligvis fargen rød og hvit, men også fargene trikolor, svart og brindle er tillatt. Alle skal ha hvitt på bryst, haletipp, og poter.

*klippa masse*

Det er fem offisielle farger som er tatt inn i rasestandarden: rød og hvit, svart og hvit, rød/tan/hvit med røde "dråper" over øynene ("melon" pips) og rød maske - også kalt tricolor, rød/hvit/tan uten "melon" pips ("fula black"), og brindle (tigerstripet).

Noen som har bilde?

Jeg liker også rasen veldig godt. Vet ikke om det er en rase for meg, men er litt nerd når det kommer til å lese om raser. Og Basenjien er veldig interresant, synes jeg. Er hemmelig forelska i rasen, og synes de sort/hvite er skikkelig nydelige! :icon_redface::blink:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det skal jeg huske på neste gang jeg er på utstilling. Forøvrig ingen planer nå.. Eller om jeg skulle befinne meg i nærheten av der dere bor.

Vet du forøvrig om noen basenji eiere i Bergen/stavanger? Mener å huske jeg traff en dame med en basenji i Stavanger..

Det er bare å si ifra om du ønsker å møtes / er i nærheten.

Det finnes flere Basenjier på vestlandet ja. Det finnes iallefall to oppdrettere i Haugesund (Hun ene har foreløpig hatt ett kull med basenji, hun andre planlegger ett).

Ellers finnes det noen Basenjier i Ålgård (ikke langt fra Sandnes).

Det finnes nok mange flere i området også, men de jeg har nevnt her er de jeg vet har hatt/ skal ha kull. De som bare har en basenji har jeg ikke "full oversikt" over.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Noen som har bilde?

Jeg liker også rasen veldig godt. Vet ikke om det er en rase for meg, men er litt nerd når det kommer til å lese om raser. Og Basenjien er veldig interresant, synes jeg. Er hemmelig forelska i rasen, og synes de sort/hvite er skikkelig nydelige! :blink::icon_redface:

Jeg henviser til hjemmesiden vår igjen, jeg :blink:

http://www.kingwanas.com/fargerognedarving.html

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er bare å si ifra om du ønsker å møtes / er i nærheten.

Det finnes flere Basenjier på vestlandet ja. Det finnes iallefall to oppdrettere i Haugesund (Hun ene har foreløpig hatt ett kull med basenji, hun andre planlegger ett).

Ellers finnes det noen Basenjier i Ålgård (ikke langt fra Sandnes).

Det finnes nok mange flere i området også, men de jeg har nevnt her er de jeg vet har hatt/ skal ha kull. De som bare har en basenji har jeg ikke "full oversikt" over.

Aha! Ja, vi flytter tilbake til Stavanger i sommer, så får se :icon_redface:

Skal si ifra om jeg er i nærheten ja. Spennende rase i alle fall! Er under vurdering sammen med noen andre raser til eventuell (veldig eventuell i følge sambo) hund nummer to :blink:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lamituf: Hvorfor var du bekymret for patella luksasjon? Dette er ikke et vanlig problem for basenj. HD er også meget lite utbredt i alvorlig grad. Basenjien er generelt en veldig frisk rase. Du har mest sannsynlig en umåtelig frisk og fin valp, så ikke ta sorgene på forskudd. Når kullet er godkjent av norsk basenji klubb skal du jo også kunne være trygg på at foreldredyrene fyller de eksteriøre og helsemessige kravene som klubben setter.

Jeg har forøvrig skrevet en del om basenjier / sykdom her:

http://www.kingwanas.com/sykdommer.html

TonjeM har skrevet avsnittet om hypotherose på denne siden.

Skal dere forresten stille på spesialutstillingen til norsk basenji klubb? Hadde vært moro å treffe dere, jeg synes alltid det er gøy å treffe nye basenjier / eiere. Tufani ser virkelig fin ut. Pen pels/farge og teninger, og noen herlige rynker :icon_redface: Har vært litt smålig forelsket i han siden jeg så de første valpbildene av han. (Når sant skal sies forelsker jeg meg vel i alle basenjivalper jeg ser, derav min samlemani :yawn: . Heldigvis har jeg lært å begrense meg (tror jeg))

Hehe, jeg blir bare bekymra fordi dette er den første hunden jeg har ansvar for alene, og jeg er bare litt hysterisk :blink: Redd for alt mulig skummelt som kan skje med han. Hadde en schäfer før som hadde omtrent "alt" av ekle sykdommer som en schäfer kan ha, og det var lite gøy. Men jeg tror nok Tuf er frisk og fin :blink:

Og takk takk! Og jeg vet, han er nyyydelig. Vi skal på spesialen, men er ikke sikkert vi kan stille, siden Tuf har kutta opp poten sin :lol: Veterinæren tror han skal være klar igjen om 14 dagers tid, men vi får se åssen form han er i den dagen. Jeg vil i hvertfall dit uansett, for å titte.

Det skal jeg huske på neste gang jeg er på utstilling. Forøvrig ingen planer nå.. Eller om jeg skulle befinne meg i nærheten av der dere bor.

Vet du forøvrig om noen basenji eiere i Bergen/stavanger? Mener å huske jeg traff en dame med en basenji i Stavanger..

Jeg bor i Stavanger! Og vet om i hvertfall èn til. Også er det flere rett rundt her...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.
    • Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle.  Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.  
    • Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig. 
    • Hvor (hvilken kennel) kommer han fra? 😊
    • Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert? 
  • Nylig opprettede emner

×